Forberedelse til hovedforhandling: Kontakt med aktor

Forberedelse til hovedforhandling: Kontakt med aktor bistandsadvokater

Når man som fornærmet eller etterlatt skal møte i en hovedforhandling, kan det være naturlig å ønske en samtale med aktor på forhånd. Dette kan skyldes behov for å få oversikt over hva som vil skje i retten, hvilke spørsmål som vil bli stilt og lignende. Det kan også være et ønske om å kunne gi en personlig fremstilling av saken eller å bli sett som mer enn bare et saksnummer.

Mange har imidlertid opplevd at slike ønsker om kontakt med aktor har blitt avvist, da det hevdes å stride mot aktors objektivitetsplikt. Dette kan være frustrerende for de som ønsker å ha en samtale med aktor før hovedforhandlingen.

En undersøkelse viser at for de fleste vil ikke behovet for en samtale med aktor tilfredsstilles på samme måte om man får snakke med en annen person i påtalemyndigheten. Dette skyldes blant annet at man ønsker personlig kontakt med den som oppfattes å skulle representere en, og at det kan være belastende å måtte utlevere sin personlige historie gjentatte ganger til forskjellige mennesker.

Likevel finnes det eksempler på personer som har hatt gode erfaringer med å ha en samtale med aktor på forhånd.

Det er viktig å huske at det er opp til hver enkelt aktor å avgjøre om han eller hun ønsker å ha en samtale med fornærmede eller etterlatte før hovedforhandlingen. Dette kan avhenge av flere faktorer, som hvor omfattende saken er og hvor tett hovedforhandlingen ligger i tid. Aktor vil uansett ha en objektivitetsplikt og må sørge for å ivareta sakens interesser på en nøytral måte.

For de som ikke får mulighet til å ha en samtale med aktor på forhånd, kan det være nyttig å ha kontakt med fornærmede- eller bistandsadvokat. Disse advokatene kan gi informasjon om hva som vil skje i retten og hva som forventes av fornærmede eller etterlatte under hovedforhandlingen.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

De forskjellige henleggelseskodene

De forskjellige henleggelseskodene

Påtalemyndigheten er ansvarlig for å etterforske og straffeforfølge lovbrudd i samfunnet. Etter at en etterforskning er gjennomført, kan påtalemyndigheten beslutte å henlegge saken, det vil si å avslutte den uten å bringe saken for retten. Når en sak henlegges, brukes det ulike koder for å beskrive grunnen til henleggelsen. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på de forskjellige henleggelseskodene som brukes av påtalemyndigheten og hva de betyr.

  1. Henleggelse på grunn av bevisets stilling (§ 224)

Dette er den mest vanlige henleggelseskoden som brukes av påtalemyndigheten. Når en sak henlegges på grunn av bevisets stilling, betyr det at det ikke er tilstrekkelig bevis til å ta saken til retten. Påtalemyndigheten har ikke nok bevis for å bevise at tiltalte er skyldig, og derfor velger de å henlegge saken.

  1. Henleggelse på grunn av utilstrekkelig etterforskning (§ 225)

Når en sak henlegges på grunn av utilstrekkelig etterforskning, betyr det at politiet ikke har gjennomført en tilstrekkelig etterforskning av saken. Påtalemyndigheten kan ikke ta saken til retten fordi de ikke har nok informasjon om saken, og derfor velger de å henlegge saken inntil videre.

  1. Henleggelse på grunn av gjerningspersonens død (§ 226)

Hvis en person som har begått en kriminell handling dør før saken kommer til retten, kan påtalemyndigheten velge å henlegge saken. Dette skjer fordi det ikke er mulig å straffe noen som allerede er død.

  1. Henleggelse på grunn av manglende straffbarhet (§ 227)

Når en sak henlegges på grunn av manglende straffbarhet, betyr det at handlingen som er begått ikke er straffbar. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis en person ikke er klar over at handlingen de utførte var ulovlig, eller hvis det ikke finnes noen lov som dekker handlingen.

  1. Henleggelse på grunn av bevisets stilling til tross for skjellig grunn til mistanke (§ 228)

Dette er en sjelden henleggelseskoden som brukes når det er en skjellig grunn til mistanke, men påtalemyndigheten likevel ikke har nok bevis til å ta saken til retten. I dette tilfellet kan saken henlegges, men påtalemyndigheten kan også gjenoppta saken senere hvis det dukker opp nye bevis.

I Norge er det klare regler for hvordan etterforskning og straffeforfølgning skal gjennomføres, og henleggelseskodene er en viktig del av disse reglene. Disse kodene bidrar til å sikre at etterforskningen og straffeforf