Politiet

Hvordan anmelde eller klage på politiet?

av
Hvordan anmelde eller klage på politiet? bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Informasjonen nedenfor vil hjelpe deg å forstå hva som kreves for å anmelde eller klage på politiet og hva som skjer etterpå.

En anmeldelse til Spesialenheten omhandler en hendelse som du mener er straffbar. Hvis noe er straffbart, må det rammes av en straffebestemmelse i straffeloven. Du kan for eksempel anmelde politiet for tjenestefeil, brudd på taushetsplikt, eller bruk av makt. Det er viktig å merke seg at det også er straffbart å bevisst rette en uriktig anklage mot noen, også mot ansatte i politiet. En klage på den andre siden gjelder hvis du mener at politiet har gjort en feil uten å bryte loven. Dersom du mener at politiet kunne ha opptrådt bedre eller du er misfornøyd med behandlingen din, er en klage den rette måten å melde fra om hendelsen.

Når du har bestemt deg for å anmelde eller klage på politiet, er det neste steget å kontakte riktig instans. Spesialenheten er en egen myndighet som etterforsker og avgjør straffesaker mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Hvis hendelsen du vil rapportere tilhører politiets arbeid, kan du sende anmeldelsen til Spesialenheten. Hvis du vil sende en klage, kan du sende den til politimesteren i det politidistriktet hendelsen skjedde. Hvis din henvendelse blir vurdert som en klage, vil du bli bedt om å sende den til politiet i stedet.

Når Spesialenheten mottar en anmeldelse, vil den vurdere om hendelsen er en anmeldelse eller en klage. Hvis Spesialenheten vurderer hendelsen som en anmeldelse, vil du få beskjed om at anmeldelsen er mottatt. Dersom anmeldelsen din ikke er under Spesialenhetens ansvarsområde, vil du bli bedt om å sende den til politiet i stedet.

For å levere en anmeldelse, kan du gjøre det skriftlig på e-post eller brev, eller du kan forklare hendelsen i avhør. Hvis du sender en anmeldelse, må du inkludere ditt fulle navn og fødselsdato, kontaktinformasjon som postadresse, e-postadresse og telefonnummer, og navn og/eller tjenestenummer på den eller de personene du ønsker å anmelde. Det er også viktig at du gir en kortfattet beskrivelse av hendelsen og eventuelle vitner eller bevis som kan hjelpe med etterforskningen.

Når Spesialenheten mottar anmeldelsen din, vil den starte etterforskningen. Etterforskningen kan ta tid, avhengig av hvor komplisert saken er. Hvis etterforskningen fører til at det blir tatt ut siktelse, vil saken bli oversendt til påtalemyndigheten.

Adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak

av
Bistandsadvokat i Mosjøen sentrum - Adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak

Straffeprosessloven § 242 regulerer adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak. Bestemmelsen fastslår at mistenkte, hans forsvarer, fornærmede, etterlatte i lovbestemt rekkefølge og bistandsadvokaten kan få innsyn i dokumentene, med mindre det kan skade eller fare for etterforskingens øyemed eller tredjeperson.

Det kan også nektes innsyn i dokumenter som inneholder opplysninger om eller fra bruk av tvangsmidler som nevnt i ulike paragrafer i loven, eller bruk av båndlegging etter politiloven § 17 h tredje ledd, dersom innsyn kan skade etterforskningen av andre saker. Offentlig forsvarer har imidlertid alltid rett til å få innsyn i dokumenter som er fremlagt i rettsmøte, med unntak av rettsmøter som holdes for å avsi kjennelse etter fjerde ledd.

Hvis mistenkte nektes innsyn, kan imidlertid forsvareren likevel få innsyn, men da har han en plikt til å bevare taushet om opplysningene han får innsyn i.

Hvis det er begjært anonym vitneførsel, kan verken mistenkte eller fornærmede få innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Hvis retten avslår begjæringen, gjelder reglene om innsyn likevel bare hvis påtalemyndigheten fører vitnet under full identitet. Forsvareren kan anke et avslag om innsyn på den siktedes vegne.

Hvis adgang til dokumentene nektes, kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse av retten.

Hvis det er flere mistenkte i en sak, gjelder retten til å gjøre seg kjent med dokumenter kun for den enkelte mistenkte og hans forsvarer, og ikke dokumenter som bare gjelder andre mistenktes forhold.

Mistenkte har også rett til å gjøre seg kjent med dokumenter fra andre saker, i den utstrekning de er av betydning for avgjørelsen av skyld- eller straffespørsmålet i mistenktes sak.

Til slutt fastslår § 242 at den som har fremmet et sivilt krav i saken, også skal få adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, i den utstrekning det er nødvendig for at han skal kunne ivareta sine interesser i saken, og såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller tredjeperson.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Refresh

Hva vil skje når man møter på politistasjonen for å anmelde en voldtekt?

av
bistandsadvokat Hva vil skje når man møter på politistasjonen for å anmelde en voldtekt?

Det å anmelde en voldtekt kan være en svært tøff og vanskelig opplevelse for offeret. Det er derfor viktig at man er godt forberedt på hva som vil skje når man møter på politistasjonen for å anmelde. Her er noen konkrete tips til hva som skjer ved oppmøte og hva man kan gjøre for å få hjelp:

  1. Ta med deg en støtteperson: Det kan være godt å ha noen med seg når man møter på politistasjonen for å anmelde. Det kan være en venn, et familiemedlem eller en støttekontakt. Denne personen kan gi deg støtte og hjelp underveis i prosessen.
  2. Vær forberedt på å gi en detaljert forklaring: Det er viktig å være så detaljert som mulig når man skal gi sin forklaring om hva som har skjedd. Dette kan være svært tøft og krevende, men det vil hjelpe politiet med å få et bilde av hva som har skjedd og hvem gjerningspersonen er.
  3. Be om å få en bistandsadvokat: Som nevnt tidligere har man krav på å få en bistandsadvokat når man anmelder en voldtekt. Bistandsadvokaten vil være en støtteperson og hjelpe deg gjennom hele prosessen, fra anmeldelsen til en eventuell rettssak.
  4. Ha tålmodighet: Prosessen med å anmelde en voldtekt kan ta tid, og det er viktig å ha tålmodighet. Politiet vil jobbe med saken, men det kan ta tid før man får resultater.
  5. Ta vare på deg selv: Det å anmelde en voldtekt kan være en svært tøff og emosjonell opplevelse. Det er derfor viktig å ta vare på seg selv og søke hjelp hvis man trenger det. Det finnes ulike støtte- og hjelpetilbud som man kan ta kontakt med, for eksempel krisesentre og psykologer.

Å anmelde en voldtekt er en viktig prosess som kan bidra til at gjerningspersonen blir stilt til ansvar for sine handlinger. Det er viktig å vite hva som skjer ved oppmøte og å ha støtte rundt seg gjennom hele prosessen. Husk også på å ta vare på deg selv og søke hjelp hvis du trenger det.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Refresh

Politiets innbyggerundersøkelse 2022: Hva sier resultatene?

av
Politiets innbyggerundersøkelse 2022

Politiets årlige innbyggerundersøkelse er en viktig kartlegging av innbyggernes oppfatninger av politiet i Norge. Resultatene fra undersøkelsen kan brukes til å evaluere politiets arbeid og vurdere områder hvor forbedringer er nødvendige. I 2022 ble undersøkelsen gjennomført på nettet, i stedet for over telefon som tidligere år. Dette har gjort det enklere og mer effektivt å samle inn data, men det betyr også at resultatene fra 2022 ikke kan sammenlignes direkte med tidligere års undersøkelser.

Datainnsamlingen for Politiets innbyggerundersøkelse 2022 ble gjennomført i perioden 23. november 2022 til 2. januar 2023, og totalt 27 619 personer svarte på undersøkelsen. Selv om dette antallet kanskje kan virke lavt i forhold til de 139 400 personene som ble invitert, så er resultatene likevel representative for den norske befolkningens fordeling på kjønn, alder, utdannelse og politidistrikt.

Resultatene fra undersøkelsen viser at over halvparten av innbyggerne i Norge har tillit til politiet. 58 prosent av respondentene svarte at de har «ganske høy» eller «svært høy» tillit til politiet. Dette er en økning fra fjorårets undersøkelse, hvor 55 prosent av respondentene svarte det samme.

Undersøkelsen viser også at innbyggerne i Norge har en positiv oppfatning av politiets arbeid og tjenester. 86 prosent av respondentene svarer at de er «svært fornøyd» eller «ganske fornøyd» med politiets arbeid for å forebygge kriminalitet, og 83 prosent er fornøyd med politiets håndtering av nødsituasjoner.

Samtidig viser undersøkelsen også områder hvor politiet kan forbedre seg. Kun 47 prosent av respondentene er fornøyd med politiets arbeid for å forebygge trafikkulykker, og bare 38 prosent av respondentene mener at politiet er flinke til å følge opp saker de har vært involvert i.

Politiets innbyggerundersøkelse 2022 gir et nyttig innblikk i hvordan innbyggerne i Norge oppfatter politiet og deres arbeid. Selv om det er gledelig å se at tilliten til politiet øker, er det også tydelig at det er rom for forbedringer. Ved å bruke resultatene fra undersøkelsen til å evaluere og forbedre politiets arbeid, kan vi skape et tryggere og mer rettferdig samfunn for alle.

De forskjellige henleggelseskodene

av
De forskjellige henleggelseskodene

Påtalemyndigheten er ansvarlig for å etterforske og straffeforfølge lovbrudd i samfunnet. Etter at en etterforskning er gjennomført, kan påtalemyndigheten beslutte å henlegge saken, det vil si å avslutte den uten å bringe saken for retten. Når en sak henlegges, brukes det ulike koder for å beskrive grunnen til henleggelsen. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på de forskjellige henleggelseskodene som brukes av påtalemyndigheten og hva de betyr.

  1. Henleggelse på grunn av bevisets stilling (§ 224)

Dette er den mest vanlige henleggelseskoden som brukes av påtalemyndigheten. Når en sak henlegges på grunn av bevisets stilling, betyr det at det ikke er tilstrekkelig bevis til å ta saken til retten. Påtalemyndigheten har ikke nok bevis for å bevise at tiltalte er skyldig, og derfor velger de å henlegge saken.

  1. Henleggelse på grunn av utilstrekkelig etterforskning (§ 225)

Når en sak henlegges på grunn av utilstrekkelig etterforskning, betyr det at politiet ikke har gjennomført en tilstrekkelig etterforskning av saken. Påtalemyndigheten kan ikke ta saken til retten fordi de ikke har nok informasjon om saken, og derfor velger de å henlegge saken inntil videre.

  1. Henleggelse på grunn av gjerningspersonens død (§ 226)

Hvis en person som har begått en kriminell handling dør før saken kommer til retten, kan påtalemyndigheten velge å henlegge saken. Dette skjer fordi det ikke er mulig å straffe noen som allerede er død.

  1. Henleggelse på grunn av manglende straffbarhet (§ 227)

Når en sak henlegges på grunn av manglende straffbarhet, betyr det at handlingen som er begått ikke er straffbar. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis en person ikke er klar over at handlingen de utførte var ulovlig, eller hvis det ikke finnes noen lov som dekker handlingen.

  1. Henleggelse på grunn av bevisets stilling til tross for skjellig grunn til mistanke (§ 228)

Dette er en sjelden henleggelseskoden som brukes når det er en skjellig grunn til mistanke, men påtalemyndigheten likevel ikke har nok bevis til å ta saken til retten. I dette tilfellet kan saken henlegges, men påtalemyndigheten kan også gjenoppta saken senere hvis det dukker opp nye bevis.

I Norge er det klare regler for hvordan etterforskning og straffeforfølgning skal gjennomføres, og henleggelseskodene er en viktig del av disse reglene. Disse kodene bidrar til å sikre at etterforskningen og straffeforf

Politiets informasjonsplikt i strprl § 93e

av
Politiets informasjonsplikt til fornærmede og bistandsadvokat

Rettsikkerheten til en person som er involvert i en straffesak er en grunnleggende rettighet som ikke kan ignoreres. Derfor er det av stor betydning at det finnes klare lovbestemmelser som beskytter og sikrer rettighetene til både fornærmede og etterlatte.

En av disse lovbestemmelsene, som finnes i straffeprosessloven, fastslår at politiet skal informere fornærmede eller etterlatte om deres rettigheter i saken ved første avhør. Dette er en svært viktig bestemmelse, da det sikrer at alle involverte parter i en straffesak er klar over sine rettigheter, og kan på denne måten beskytte seg selv og sin interesser.

Retten til å bli informert om sine rettigheter i saken er spesielt viktig for fornærmede og etterlatte som kan være svært sårbare i en straffesak. De kan føle seg overveldet av situasjonen og manglende kunnskap om rettigheter kan føre til at de ikke får tilstrekkelig beskyttelse av loven.

I tillegg til dette, skal politiet og påtalemyndigheten holde de involverte oppdatert om sakens utvikling og fremdrift, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre grunner gjør det utilrådelig. Denne informasjonen er viktig for at de involverte skal kunne forstå hva som skjer i saken og være forberedt på hva som kommer videre.

Det er også viktig å merke seg at andre fornærmede i saken skal informeres etter behov. Dette betyr at dersom det er flere fornærmede i saken, skal de også ha muligheten til å få informasjon om sakens utvikling og fremdrift, og om sine rettigheter i saken.

I sum bidrar denne lovbestemmelsen til å sikre at alle involverte parter i en straffesak er klar over sine rettigheter og at de blir ivaretatt på en best mulig måte. Ved å sørge for at de involverte har tilstrekkelig kunnskap om sine rettigheter og hva som skjer i saken, kan de involverte føle seg tryggere og mer involvert i prosessen. Dette kan også bidra til at rettsprosessen blir mer rettferdig og grundig, noe som er avgjørende for at rettssystemet skal fungere på en rettferdig og pålitelig måte.

Hvordan er trinnene i påtalemyndigheten?

av
Hvordan er trinnene i påtalemyndigheten? bistandsadvokat
Hvordan er trinnene i påtalemyndigheten? bistandsadvokat

I Norge er påtalemyndigheten delt inn i flere nivåer og har flere forskjellige roller. De viktigste rollene i påtalemyndigheten i Norge inkluderer:

  1. Riksadvokaten: Riksadvokaten er den øverste lederen i påtalemyndigheten i Norge. Riksadvokaten er også ansvarlig for å overvåke og koordinere påtalemyndighetens arbeid i hele landet.
  2. Statsadvokater: Statsadvokatene er ansatt av Riksadvokaten og arbeider ved de større påtalemyndighetene rundt om i landet. De arbeider med mer alvorlige kriminalitets- og straffesaker og leder etterforskning og rettsforfølgning av slike saker.
  3. Politijurister: Politijurister er også ansatt i politiet og arbeider med kriminalitetssaker på samme måte som påtalejuristene, men de har også ansvar for å gi juridisk rådgivning til politiet under etterforskningen.

Samlet sett jobber alle disse forskjellige rollene i påtalemyndigheten sammen for å sikre at kriminelle lovbrudd blir etterforsket og rettsforfulgt på en rettferdig og effektiv måte.

Hvem oppnevner bistandsadvokat?

av
Hvem oppnevner bistandsadvokat

Det er domstolene som oppnevner bistandsadvokaten. Dette følger av straffeprosessloven § 107b hvor det i andre ledd første punkt står at «Bistandsadvokat oppnevnes av retten.» Dersom det er viktig for saken med en raskere oppnevning kan også politiet innkalle en advokat som bistandsadvokat. Det følger av straffeprosessloven § 107b 3. ledd at

«Dersom det vil kunne skade etterforskingen å vente på rettens oppnevning eller det skal tas tilrettelagt avhør etter § 239, kan politiet tilkalle advokat for fornærmede eller etterlatte. Den tilkalte advokat får samme stilling som en advokat oppnevnt av retten.»

Det er viktig å merke seg at selv om politiet kan tilkalle en advokat som bistandsadvokat i visse tilfeller, er det likevel domstolen som skal oppnevne en fast bistandsadvokat for saken. Dette skyldes at det er domstolen som har den nødvendige oversikten over saken og kan vurdere hvilken advokat som vil være best egnet som bistandsadvokat.

Når domstolen skal oppnevne en bistandsadvokat, vil de normalt sett velge en advokat som har erfaring med saker av samme karakter som den aktuelle saken. Dette kan for eksempel være saker som gjelder voldtekt, overgrep eller andre alvorlige forbrytelser.

Det er viktig at bistandsadvokaten har en god relasjon med klienten og at de kan kommunisere godt sammen. Det kan også være en fordel hvis bistandsadvokaten har kjennskap til eventuelle traumer klienten har blitt påført som følge av hendelsen.

Bistandsadvokaten vil ha som oppgave å ivareta klientens interesser gjennom hele straffesaken, fra politiets etterforskning til domsavsigelse. Det er viktig at bistandsadvokaten er tilgjengelig for klienten og gir god informasjon om prosessen. Bistandsadvokaten skal også sørge for at klienten blir hørt og at deres interesser blir tatt hensyn til i saken.

I saker som gjelder voldtekt eller andre overgrep mot barn, vil bistandsadvokaten også ha en spesiell rolle i å ivareta barnets interesser. Dette kan for eksempel innebære å sørge for at avhør av barnet blir gjort på en skånsom og hensynsfull måte.

Hvilket omfang har taushetsplikten til politi- og påtalemyndighet?

av
politiets taushetsplikt

Omfanget av politi- og påtalemyndighetens taushetsplikt er nedfelt i politiregisterloven § 23.

§ 23.Omfanget av taushetsplikten

Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om

1.noens personlige forhold, eller
2.tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.

Taushetsplikten gjelder også for opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskningen i den enkelte sak, hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets operative virksomhet og organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig. Begrensningene i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Opplysninger som nevnt i paragrafen her kan heller ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse.

For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Taushetsplikten til politi- og påtalemyndigheten er svært omfattende og gjelder alt som ansatte får kjennskap til i forbindelse med tjenesten eller arbeidet. Taushetsplikten gjelder for personlige forhold og tekniske innretninger og fremgangsmåter som er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Opplysninger som er nødvendig å holde hemmelig av hensyn til etterforskning i den enkelte sak, spanings- og etterretningsvirksomheten eller politiets operative virksomhet og organiseringen av denne, er også omfattet av taushetsplikten. Begrensninger i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet, og opplysninger som nevnt i paragrafen kan ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse. For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Bekreftelse på anmeldt forhold

av
Bekreftelse på anmeldt forhold

Når et forhold er anmeldt og fornærmede har bistandsadvokat vil bistandsadvokaten få en bekreftelse på anmeldt forhold fra politiet hvor det fremgår hva som er forholdets art (dette er ofte ikke dekkende) og det fremkommer hvem som er etterforsker og påtaleansvarlig hos politiet. Videre vil gjerningsdatoen fremgå. Navnet å den som er fornærmet eller navnet på den som er siktet eller mistenkt kommer ikke frem av brevet. Bare politiets interne saksnummer fremgår.

Det er viktig å merke seg at bekreftelsen fra politiet til bistandsadvokaten kun er en del av saksbehandlingen, og at det kan være flere trinn som må gjennomføres før saken er ferdigbehandlet. Bistandsadvokaten vil derfor jobbe tett sammen med politiet og andre involverte parter for å sikre at den fornærmedes interesser blir ivaretatt gjennom hele prosessen.

Bekreftelsen fra politiet vil være et viktig dokument for bistandsadvokaten, da det gir en oversikt over hva som er anmeldt og gir en pekepinn på hvilken retning etterforskningen vil ta. Bistandsadvokaten vil også kunne bruke bekreftelsen som grunnlag for å ta kontakt med politiet og eventuelt be om mer informasjon eller opplysninger om saken.

Det er viktig å merke seg at selv om navnet på den fornærmede eller den mistenkte ikke kommer frem av brevet fra politiet, så vil bistandsadvokaten likevel ha tilgang til denne informasjonen gjennom andre kanaler. Bistandsadvokaten vil også kunne ta kontakt med fornærmede og gi råd og veiledning gjennom hele prosessen.

Det er også verdt å merke seg at bekreftelsen fra politiet kun er en del av saksbehandlingen, og at det kan være mange andre trinn som må gjennomføres før saken er ferdigbehandlet. Bistandsadvokaten vil derfor jobbe tett sammen med politiet og andre involverte parter for å sikre at den fornærmedes interesser blir ivaretatt gjennom hele prosessen.