Ressurser for fornærmede

Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger

av
Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Krisesenteret er en livreddende ressurs for mange kvinner og barn som opplever vold og overgrep i hjemmet. På krisesenteret kan de få beskyttelse, rådgivning, støtte og omsorg i en vanskelig situasjon. Men hva skjer når barn må bo på krisesenter over lengre tid? Hvilke problemstillinger reiser det, og hva kan gjøres for å hjelpe disse barna?

Det å bo på krisesenter over lengre tid kan ha alvorlige konsekvenser for barnas utvikling og trivsel. Barn som opplever å være på flukt fra vold og overgrep kan ha økt risiko for psykiske problemer, som angst og depresjon. De kan også ha vansker med å etablere stabile relasjoner og oppleve følelsesmessig ustabilitet. Å bo på krisesenter kan også innebære å være på et sted som er preget av konstant forandring og usikkerhet, noe som kan føre til at barna opplever en høy grad av stress.

Krisesenteret vil gjøre sitt beste for å gi barna en trygg og stabil hverdag, men det kan være utfordrende å gi barna den nødvendige omsorgen og oppfølgingen over lengre tid. Krisesenteret har ofte begrenset plass og ressurser, og det kan være vanskelig å gi barna nok tid og oppmerksomhet når det er mange andre som også trenger hjelp.

En mulig løsning kan være å tilby familier som bor på krisesenter over lengre tid, en bolig utenfor krisesenteret. Dette kan gi familien en mulighet til å etablere en mer stabil hverdag og gi barna en mulighet til å bli mer trygge og stabile. En annen løsning kan være å gi barna tilgang til spesialisthjelp, som psykologisk støtte og terapi.

Det er også viktig å huske på at barn som bor på krisesenter har rettigheter. De har rett til å bli hørt, og deres meninger og ønsker må tas på alvor. Barnekonvensjonen pålegger staten å sikre at alle barn har tilgang til nødvendig omsorg og beskyttelse, og at deres beste interesser blir ivaretatt.

For å hjelpe barn som bor på krisesenter over lengre tid, må det tas en helhetlig tilnærming. Dette innebærer å tilby familien en trygg bolig og tilgang til spesialisthjelp, samtidig som barnas rettigheter og beste interesser blir ivaretatt. Det er viktig at samfunnet jobber for å forebygge vold og overgrep, slik at færre familier må oppleve å måtte bo på krisesenter. Men så lenge det er behov for krisesenter, må vi også jobbe for å sikre at barna får den hjelpen og støtten de trenger for å kunne leve et trygt og godt liv.

Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

av
bistandsadvokat overgrep Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

Det er flere psykiske diagnoser som kan være vanlige i etterkant av å ha opplevd overgrep. Noen av de vanligste inkluderer:

  1. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Dette er en tilstand som kan utvikles etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Symptomene kan inkludere flashbacks, mareritt, unngåelse av påminnelser om traumet, hyperreaktivitet og økt angst.
  2. Depresjon: Overgrep kan også føre til symptomer på depresjon, som tristhet, tap av interesse for aktiviteter, tap av energi, søvnproblemer og følelser av håpløshet.
  3. Angstlidelser: Personer som har opplevd overgrep kan også utvikle ulike angstlidelser, som for eksempel generalisert angstlidelse, panikklidelse eller sosial angstlidelse.
  4. Dissosiativ lidelse: Dette er en tilstand hvor personen kan oppleve en følelse av å være utenfor seg selv eller ikke å være tilstede i øyeblikket. Symptomer kan inkludere depersonalisering (en følelse av å være utenfor kroppen) og derealisasjon (en følelse av at omgivelsene ikke er virkelige).
  5. Borderline personlighetsforstyrrelse: Dette er en tilstand som kan inkludere intense humørsvingninger, impulsivitet, tomhetsfølelse og vanskeligheter med å etablere stabile relasjoner. Overgrep kan være en av flere faktorer som bidrar til utviklingen av denne lidelsen.

Det er viktig å merke seg at ikke alle personer som har opplevd overgrep, vil utvikle en psykisk lidelse. Det kan imidlertid være nyttig å søke hjelp fra en kvalifisert psykolog eller psykiater hvis man opplever symptomer som påvirker livskvaliteten.

Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO

av
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Landsforeningen mot seksuelle overgrep

Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) er en norsk organisasjon som har gjort en betydelig innsats for å beskytte rettighetene til overgrepsutsatte og styrke bevisstheten rundt dette alvorlige problemet. Organisasjonen ble grunnlagt i 2004 under navnet Blålys, Landsforeningen for seksuelt misbrukte, med en ambisiøs målsetting om å støtte overgrepsutsatte og bidra til etablering av behandlingstilbud for traumatiserte mennesker.

I løpet av årene har LMSO vokst og utviklet seg, og i 2013 byttet organisasjonen navn til Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) for å reflektere organisasjonens økende engasjement og betydning som en interesseorganisasjon. Som interesseorganisasjon arbeider LMSO for å påvirke beslutningstakere og lovgivere for å fremme politikk som beskytter overgrepsutsatte, og for å øke bevisstheten rundt problemet med seksuelle overgrep i samfunnet.

LMSO tilbyr også en rekke tjenester og støtte til overgrepsutsatte, inkludert rådgivning, juridisk hjelp og støttegrupper. Organisasjonen har en sterk tilstedeværelse på nettet og i sosiale medier, og har etablert seg som en viktig ressurs for alle som er rammet av seksuelle overgrep eller som ønsker å lære mer om problemet.

LMSO har gjort en betydelig innsats for å skape bevissthet rundt seksuelle overgrep og styrke rettighetene til overgrepsutsatte i Norge. Organisasjonen fortjener anerkjennelse for sitt arbeid og støtte fra samfunnet for å fortsette å utvikle og utvide tjenestene og ressursene den tilbyr. Hvis du eller noen du kjenner er berørt av seksuelle overgrep, kan du ta kontakt med LMSO for hjelp og støtte.

Anke i straffeprosessloven § 310 – Hva bør du vite?

av
Bistandsadvoakt Anke i straffeprosessloven § 310 – Hva bør du vite?

Anke er en viktig rettighet for enhver som har blitt dømt i en straffesak. Det gir muligheten til å få saken prøvd på nytt i en høyere rettsinstans og kan føre til at dommen blir omgjort eller redusert. Men det er viktig å være klar over at det er strenge frister som må overholdes for å kunne anke en dom.

Fristen for anke er to uker fra den dagen dommen ble avsagt. Dette gjelder både for den dømte og for påtalemyndigheten. For den dømte starter fristen fra det tidspunktet dommen blir forkynt for ham eller henne. Hvis den dømte ikke møter til forkynnelse, starter fristen fra det varslede tidspunktet for forkynnelsen.

Det er viktig å merke seg at det også er en frist på to uker for å be om ny behandling av krav som nevnt i § 3. Dette betyr at dersom den dømte ønsker å få en bestemt del av dommen behandlet på nytt, må dette angis innen fristen for anke.

Hvis en tjenestemann i påtalemyndigheten ikke var til stede under domsavsigelsen, starter fristen for påtalemyndigheten fra den dagen dommen er mottatt på kontoret. Fristen skal likevel senest utløpe fire uker etter at dommen er mottatt av den påtalemyndigheten som utførte aktoratet.

En viktig ting å huske på er at fristen for å levere støtteskriv til anken er to uker etter at anken er fremsatt. Dette gjelder både for den dømte og påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten eller retten kan forlenge fristen, men det er viktig å ikke vente for lenge med å levere støtteskriv.

Det er viktig å være klar over at det kan være vanskelig å få anket en dom etter at fristen har utløpt. Derfor er det viktig å kjenne til fristene og å handle raskt hvis man ønsker å anke en dom. Anke er en rettighet som skal sikre en rettferdig behandling av saken, og det er viktig å benytte seg av denne muligheten hvis man føler at det er nødvendig.

Politiets informasjonsplikt i strprl § 93e

av
Politiets informasjonsplikt til fornærmede og bistandsadvokat

Rettsikkerheten til en person som er involvert i en straffesak er en grunnleggende rettighet som ikke kan ignoreres. Derfor er det av stor betydning at det finnes klare lovbestemmelser som beskytter og sikrer rettighetene til både fornærmede og etterlatte.

En av disse lovbestemmelsene, som finnes i straffeprosessloven, fastslår at politiet skal informere fornærmede eller etterlatte om deres rettigheter i saken ved første avhør. Dette er en svært viktig bestemmelse, da det sikrer at alle involverte parter i en straffesak er klar over sine rettigheter, og kan på denne måten beskytte seg selv og sin interesser.

Retten til å bli informert om sine rettigheter i saken er spesielt viktig for fornærmede og etterlatte som kan være svært sårbare i en straffesak. De kan føle seg overveldet av situasjonen og manglende kunnskap om rettigheter kan føre til at de ikke får tilstrekkelig beskyttelse av loven.

I tillegg til dette, skal politiet og påtalemyndigheten holde de involverte oppdatert om sakens utvikling og fremdrift, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre grunner gjør det utilrådelig. Denne informasjonen er viktig for at de involverte skal kunne forstå hva som skjer i saken og være forberedt på hva som kommer videre.

Det er også viktig å merke seg at andre fornærmede i saken skal informeres etter behov. Dette betyr at dersom det er flere fornærmede i saken, skal de også ha muligheten til å få informasjon om sakens utvikling og fremdrift, og om sine rettigheter i saken.

I sum bidrar denne lovbestemmelsen til å sikre at alle involverte parter i en straffesak er klar over sine rettigheter og at de blir ivaretatt på en best mulig måte. Ved å sørge for at de involverte har tilstrekkelig kunnskap om sine rettigheter og hva som skjer i saken, kan de involverte føle seg tryggere og mer involvert i prosessen. Dette kan også bidra til at rettsprosessen blir mer rettferdig og grundig, noe som er avgjørende for at rettssystemet skal fungere på en rettferdig og pålitelig måte.

NOK Nordland

av
hjelp når opplevd overgrep NOK

Overgrep kan være en av de mest traumatiske opplevelsene en person kan gå gjennom. Det kan være vanskelig å finne veien ut av følelsene av skyld, skam og sorg som ofte følger med. Det er viktig å huske at man ikke er alene, og at det finnes støtte og hjelp å få. En av de beste måtene å finne denne hjelpen på, er å kontakte stiftelsen NOK nordland.

NOK.-senteret er en organisasjon som tilbyr gratis og lavterskel hjelp til alle som har opplevd seksuelle overgrep og deres pårørende. De tilbyr også veiledning og undervisning til skoleklasser, lærere, helsepersonell og andre fagpersoner som trenger kunnskap om seksuelle overgrep. Dette hjelpetilbudet kan være svært verdifullt for personer som har opplevd overgrep, da det kan bidra til å finne en måte å leve med det som har skjedd.

Det er viktig å merke seg at alle brukere av NOK-senteret skal møtes med respekt og likeverd. De ønsker å være tilgjengelige for alle som har behov for hjelp, og de tilbyr tilrettelegging, tolk og andre tilpassede tilbud. Du kan også være anonym når du kontakter dem, og de har taushetsplikt.

Det finnes mange gode grunner til å kontakte NOK-senteret hvis du har opplevd seksuelle overgrep. For det første kan de tilby faglig kompetent hjelp og støtte, noe som kan være avgjørende for å bearbeide det som har hendt og rydde opp i det som er vanskelig. For det andre kan de tilby et trygt og konfidensielt miljø, der du kan føle deg sett og hørt. Dette kan være spesielt viktig hvis du har slitt med å finne noen å snakke med om det som har skjedd.

Hvis du trenger mer informasjon om NOK-senteret, kan du besøke nettsiden deres eller kontakte dem via telefon eller e-post. De tilbyr også flerspråklig informasjon om vold og seksuelle overgrep på dinutvei.no. Det er aldri for sent å søke hjelp, og NOK-senteret kan være en god start på veien mot helbredelse og gjenoppretting etter seksuelle overgrep.

Telefon
75 17 30 50

E-post
post@noknordland.no

Fornærmede og etterlattes rett til bistandsadvokat

av
Fornærmede og etterlattes rett til bistandsadvokat

Det å være involvert i en straffbar handling kan være en traumatisk opplevelse for alle parter involvert. Som fornærmede eller etterlatt kan det være utfordrende å navigere seg gjennom det juridiske systemet alene, og det er her en bistandsadvokat kan være til stor hjelp. En bistandsadvokat er en advokat som er oppnevnt av retten for å representere og bistå fornærmede eller etterlatte i en straffesak.

Men hva skjer når det kommer til rettighetene til fornærmede eller etterlatte med bistandsadvokat? Ifølge §107a i straffeprosessloven er fornærmede med bistandsadvokat ansett som fornærmede i saker der det er oppnevnt bistandsadvokat etter §107a første ledd eller tredje ledd. Dette betyr at de har rettigheter og muligheter for å påvirke utfallet av saken og å bli hørt i retten.

Når noen dør som følge av en straffbar handling, regnes i henhold til loven etterlatte som ektefelle eller samboer, barn og foreldre. Rettighetene til disse etterlatte er gitt i lovbestemt rekkefølge, først tilkommer rettighetene den avdødes ektefelle eller samboer, deretter barn, og til sist foreldre. Dersom den avdøde var under 18 år, skal rettighetene alltid først tilkomme den som hadde foreldreansvar.

I tilfeller der det er oppnevnt bistandsadvokat etter §107a andre eller tredje ledd, er disse etterlatte også ansett som etterlatte med bistandsadvokat. Dette betyr at de har rettigheter og muligheter for å bli hørt i retten og påvirke utfallet av saken.

Det er viktig å påpeke at lovens regler om fornærmede eller etterlatte gjelder tilsvarende for andre som har fått oppnevnt bistandsadvokat i medhold av §107a tredje ledd. Det er derfor viktig å sørge for at alle involverte har lik tilgang til rettigheter og muligheter for å bli hørt og påvirke saken.

Å ha en bistandsadvokat kan være avgjørende for fornærmede eller etterlatte i en straffesak, og det er viktig å huske at rettigheter og muligheter gjelder for alle parter involvert i en straffbar handling. Samtidig er det også viktig å ha kunnskap om hva som gjelder i den aktuelle saken, og å søke hjelp og veiledning fra en advokat om nødvendig.

Slik kan vi støtte barn som har opplevd vold og overgrep

av
Slik kan vi støtte barn som har opplevd vold og overgrep - bistandsadvokat christian wulff hansen

Barn som har opplevd vold og overgrep trenger støtte og hjelp for å komme seg gjennom traumatiske opplevelser og fortsette å utvikle seg på en sunn måte. Dessverre er det mange barn som ikke får den hjelpen de trenger, og som sliter med å takle følgene av vold og overgrep. I dette innlegget vil vi gå gjennom noen måter vi kan støtte barn som har opplevd vold og overgrep på.

  1. Tro på barnet: Det kan være vanskelig for barn som har opplevd vold og overgrep å snakke om det som har skjedd, og de kan føle seg usikre på om noen vil tro på dem. Det er derfor viktig å vise barnet at du tror på dem og tar det de sier på alvor. Lytt til barnet og gi dem en trygg og støttende atmosfære der de kan føle seg hørt og respektert.
  2. Søk profesjonell: hjelp Barn som har opplevd vold og overgrep trenger ofte profesjonell hjelp for å takle traumatiske opplevelser og bearbeide følelser. Det kan være nyttig å søke hjelp fra en psykolog eller terapeut som har erfaring med å jobbe med barn som har opplevd vold og overgrep.
  3. Skap trygge rutiner: Barn som har opplevd vold og overgrep kan føle seg usikre og engstelige, og det kan hjelpe å skape trygge rutiner i hverdagen. Sørg for at barnet har faste måltider og leggetider, og at det er en trygg og forutsigbar struktur i hverdagen.
  4. Gi barnet kontroll: Barn som har opplevd vold og overgrep kan føle at de har mistet kontroll over livet sitt. Gi barnet kontroll der det er mulig, for eksempel ved å la dem ta valg om hva de vil spise til middag eller hvilken aktivitet de vil gjøre på fritiden.
  5. Vær tålmodig: Å bearbeide traumatiske opplevelser tar tid, og det er viktig å være tålmodig med barnet og gi dem den tiden de trenger for å komme seg gjennom det som har skjedd. Det kan være nyttig å lære seg teknikker for å takle stress og angst, som pusteøvelser og avspenningsteknikker.

Barn som har opplevd vold og overgrep trenger støtte og hjelp for å kunne bearbeide traumatiske opplevelser og fortsette å utvikle seg på en sunn måte. Ved å vise barnet at du tror på dem, søke profesjonell hjelp, skape trygge rutiner, gi barnet kontroll og være tålmodig, kan du gi barnet den støtten de trenger for å komme seg gjennom en vanskelig tid.

Ønsker du kontakt med Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du bruke dette skjemaet:

Refresh

Krisesenterloven § 2 – Krav til krisesentertilbudet

av
bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - Helgeland

Krisesenterloven § 2 fastslår at kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som kan benyttes av personer som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller midlertidig opphold. Dette tilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Tilbudet skal omfatte et krisesenter eller et tilsvarende, gratis, helårs, døgnåpent, trygt og midlertidig botilbud, samt et gratis dagtilbud, en døgnåpen telefonrådgivning, og oppfølging i reetableringsfasen.

Kravet til kommunen om å sørge for god kvalitet på tilbudet inkluderer også at de ansatte skal ha kompetanse til å ta vare på de særskilte behovene til brukerne. Det er også krav om at botilbudet for kvinner og menn skal være fysisk skilt.

Krisesenterloven § 2 fastsetter at kommunene skal ha beredskap for personer som utsettes for vold i nære relasjoner, både i akutte kriseløsninger og i oppfølgingsfasen. Med «vold» menes alle former for vold eller trusler om vold, skremmende oppførsel, andre hensynsløse handlinger eller andre påtvungne begrensninger i en persons liv. Med «nære relasjoner» menes relasjoner som nevnt i straffeloven § 219 og andre nære relasjoner der de involverte har hatt gjensidige plikter eller har vært avhengige av hverandre.

Krisesenterloven § 2 fastsetter dermed rettighetene til personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og det pålegger kommunene et ansvar for å sørge for et trygt og effektivt krisesentertilbud som møter deres behov. Det er viktig å sikre at dette krisesentertilbudet oppfyller kravene fastsatt i loven for å sikre rettighetene til de mest sårbare i samfunnet.

Utøvelsen av rettigheter som tilkommer fornærmede og etterlatte som er mindreårige eller som er fratatt den rettslige handleevnen

av
Utøvelsen av rettigheter som tilkommer fornærmede og etterlatte som er mindreårige eller som er fratatt den rettslige handleevnen

§93g i straffeprosessloven tar for seg utøvelsen av rettigheter som tilkommer fornærmede og etterlatte som er mindreårige eller som er fratatt den rettslige handleevnen. Bestemmelsen slår fast at slike rettigheter skal utøves av vergen til den mindreårige eller den fratatte, med mindre noe annet følger av lov.

Dersom vergene er uenige om utøvelsen av rettighetene, skal det oppnevnes en setteverge for å avklare og avgjøre spørsmålet. Dette sikrer en riktig og helhetlig ivaretakelse av den mindreåriges eller den fratattes rettigheter.

Det er viktig å påpeke at dersom en mindreårig fornærmet eller etterlatt har fylt 15 år, har vedkommende selv rett til å utøve rettighetene som tilkommer dem i saken. Dette gjelder så lenge den mindreårige ikke befinner seg i en tilstand som beskrevet i vergemålsloven §20.

§93g slår også fast at rettighetene som nevnt i første ledd utøves av vergen når den mindreårige eller den fratatte er fullt ut fratatt den rettslige handleevnen. Dette gjelder også dersom den mindreårige eller den fratatte kun er delvis fratatt den rettslige handleevnen, men fratakelsen av handleevnen omfatter utøvelsen av prosessuelle rettigheter.

Dette betyr at vergen til den mindreårige eller den fratatte har et stort ansvar i å ivareta og utøve rettighetene som tilkommer den mindreårige eller den fratatte på en riktig og forsvarlig måte. Vergen må derfor være oppmerksom på både den mindreåriges eller den fratattes behov og ønsker, samtidig som de må sørge for at rettighetene utøves på en måte som er til det beste for den mindreårige eller den fratatte.

Samtidig understreker bestemmelsen at rettighetene som tilkommer fornærmede og etterlatte, også skal ivaretas på en måte som er i tråd med loven og som ivaretar hensynet til sakens utvikling og fremdrift. Dette balanserer hensynet til den mindreårige eller den fratatte med hensynet til en effektiv og forsvarlig prosess.

I sum kan vi si at §93g i straffeprosessloven er en viktig bestemmelse som sikrer at rettighetene til mindreårige og fratatte fornærmede og etterlatte blir ivaretatt på en helhetlig og forsvarlig måte. Vergen til den mindreårige eller den fratatte har et stort ansvar i å utøve rettighetene på en riktig måte, samtidig som hensynet til sakens utvikling og fremdrift må ivaretas.

kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren

av
kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren - bistandsadvokater på helgeland

Krisesenterloven § 3 fastslår at kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren. Dette innebærer at tilbudet skal legges til rette på en måte som tar hensyn til brukerens individuelle behov og situasjon.

For barn som oppholder seg på krisesentre, skal kommunene også sørge for å tilrettelegge på en måte som tar hensyn til barnas spesielle behov. Barn skal få oppfylt rettighetene de har etter annet regelverk, og kommunene skal samarbeide med barnets omsorgsperson for å sikre at tiltakene som settes i verk er tilpasset barnets alder og personlighet.

Kommunene skal også sørge for at brukere av krisesentrene får tilgang til kvalifisert tolk hvis det er nødvendig for at de skal kunne dra nytte av tilbudet. Dette gjelder ikke bare språklige forskjeller, men også andre utfordringer som for eksempel hørselshemming.

Det er viktig å merke seg at kommunene har en plikt til å tilpasse tilbudet så langt det er praktisk mulig. Det betyr at kommunene har en viss skjønnsfrihet når det gjelder å vurdere kravene til individuell tilpasning i hvert enkelt tilfelle.

Krisesenterloven § 3 gir dermed viktige rettigheter og beskyttelse til sårbare grupper som benytter seg av krisesentrene. Det er viktig at kommunene tar denne loven på alvor og sørger for at krisesentrene tilbyr en trygg og tilpasset tjeneste for alle som trenger det.

Eksterne ressurser:

  1. Krisesentersekretariatet: https://www.krisesenter.com/ Krisesentersekretariatet er en landsdekkende organisasjon som jobber for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner. På deres nettside kan du finne mer informasjon om krisesentre og Krisesenterloven.
  2. Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-44 Lovdata er en nettportal som gir tilgang til norske lover og forskrifter. På deres nettside kan du lese Krisesenterloven og dens forskrifter i sin helhet.

Fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre rett til godtgjøring så lenge de er til stede under hovedforhandlingen

av
Fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre rett til godtgjøring så lenge de er til stede under hovedforhandlingen
Fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre rett til godtgjøring så lenge de er til stede under hovedforhandlingen

I straffesaker er det viktig å ivareta ikke bare den tiltaltes rettigheter, men også ofrenes og pårørendes rettigheter. Dette er noe som er nedfelt i straffeprosessloven, og en av bestemmelsene som sikrer dette er § 93 f.

Ifølge denne bestemmelsen har fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre rett til godtgjøring så lenge de er til stede under hovedforhandlingen. Dette er en viktig rettighet som sikrer at ofrene og pårørende kan føle seg ivaretatt og respektert gjennom hele rettsprosessen.

Det kan være en stor påkjenning å delta i en straffesak, spesielt for ofrene og pårørende. Derfor er det viktig at de føler at deres tilstedeværelse og bidrag blir verdsatt og anerkjent. Godtgjøringen som er nevnt i § 93 f er en måte å vise dette på.

Bestemmelsen er også en del av en større sammenheng, der man ønsker å sikre at alle parter får den støtten og hjelpen de trenger gjennom hele rettsprosessen. Dette inkluderer for eksempel tilbud om bistand fra rettshjelpsordningen, og tilgang til psykolog eller annen støtte ved behov.

Det er viktig å understreke at godtgjøringen som nevnt i § 93 f ikke er noen erstatning for den lidelsen og smerten som ofrene og pårørende kan ha opplevd. Men det er likevel en måte å vise at samfunnet bryr seg om dem, og at deres deltakelse i rettsprosessen blir ansett som verdifull.

Som samfunn er det vår plikt å ivareta alle parter i en straffesak på best mulig måte. § 93 f er en viktig bestemmelse som bidrar til å oppfylle denne plikten, og som sikrer at ofrene og pårørende blir behandlet med den respekten og verdigheten de fortjener.

Stiftelser og organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre og gi dem støtte i vanskelige situasjoner.

av
Stiftelser og organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre og gi dem støtte i vanskelige situasjoner. bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen

I Norge finnes det en rekke stiftelser og organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre og gi dem støtte i vanskelige situasjoner. Her er en liste over noen av disse stiftelsene, sammen med en kort beskrivelse av deres arbeid og en link til deres nettsted:

  1. Stine Sofies Stiftelse – Stiftelsen ble opprettet etter drapet på Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen i 2000. Stiftelsens mål er å jobbe for et samfunn uten vold mot barn. De tilbyr støtte og hjelp til familier som har opplevd vold og overgrep. Nettside: https://www.stinesofiesstiftelse.no/
  2. DIXI – ressurssenter for voldtatte – DIXI er en stiftelse som arbeider for å hjelpe kvinner som har blitt utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep. De tilbyr blant annet rådgivning, juridisk hjelp og krisesenter. Nettside: https://www.dixi.no/
  3. Landsforeningen for voldsofre – LFV er en organisasjon som arbeider for å hjelpe voldsofre og deres pårørende. De tilbyr blant annet støttegrupper, rådgivning og juridisk hjelp. Nettside: https://www.voldsoffer.no/
  4. Krisesentersekretariatet – Krisesentersekretariatet arbeider for å styrke og utvikle krisesentrene i Norge. De tilbyr blant annet kompetanseheving, nettverksbygging og samarbeid med andre organisasjoner. Nettside: https://www.krisesenter.no/
  5. Alternativ til Vold – ATV arbeider for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. De tilbyr blant annet kurs og behandling for voldsutøvere, rådgivning og hjelp til ofre og deres pårørende. Nettside: https://atv-stiftelsen.no/
  6. Rosa Kompetanse – Rosa Kompetanse arbeider for å forebygge og bekjempe vold og trakassering i LHBTIQ+ miljøer. De tilbyr blant annet opplæring og rådgivning til organisasjoner og offentlige instanser. Nettside: https://www.rosakompetanse.no/
  7. Støttesenter mot incest Oslo – Støttesenteret er et lavterskeltilbud for voksne som har opplevd incest eller seksuelle overgrep i barndommen. De tilbyr blant annet samtaleterapi og gruppeterapi. Nettside: https://www.incestsenteret.no/
  8. NORCE – Norce er en forskningsstiftelse som arbeider for å fremme kunnskap om vold og overgrep. De utfører blant annet forskning, undervisning og formidling av kunnskap. Nettside: https://www.norce.no/

Statens innkrevingssentral (SI) og Kontoret for voldsoffererstatning

av
Statens innkrevingssentral (SI) og Kontoret for voldsoffererstatning- bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen sentrum

Statens innkrevingssentral (SI) har som oppgave å kreve inn utestående krav på vegne av det offentlige. Dette inkluderer også erstatning som er tilkjent fornærmede i en straffesak. I visse tilfeller kan det være aktuelt å benytte SI som et alternativ til Kontoret for voldsoffererstatning.

Når en fornærmet i en straffesak tilkjennes erstatning av domstolen, kan vedkommende selv velge om de ønsker å kreve inn erstatningen gjennom SI eller Kontoret for voldsoffererstatning. Dersom den fornærmede velger SI, vil SI kreve inn erstatningen fra den skyldige parten eller fra dennes forsikringsselskap. Hvis skyldneren ikke har mulighet til å betale kravet, kan SI i visse tilfeller også kreve inn pengene fra vedkommendes arbeidsgiver.

Det er viktig å være klar over at dersom SI krever inn erstatningen på vegne av fornærmede, vil det være en begrensning på hvor mye penger som kan kreves inn. SI kan kun kreve inn erstatning for de økonomiske tapene som er dokumentert og godkjent av domstolen, og ikke for andre tap eller skader som ikke er dokumentert i forbindelse med straffesaken.

Samtidig kan det være situasjoner der Kontoret for voldsoffererstatning er et bedre alternativ for fornærmede. Dersom det er usikkert om skyldneren vil kunne betale erstatningen, eller hvis skyldneren er ukjent eller ikke kan identifiseres, kan det være vanskelig eller umulig for SI å kreve inn pengene. I slike tilfeller kan det være bedre for fornærmede å søke erstatning gjennom Kontoret for voldsoffererstatning.

Selv om både SI og Kontoret for voldsoffererstatning jobber med å kreve inn erstatning på vegne av fornærmede, er det begrenset samhandling mellom de to organisasjonene.

Ekstern link til Kontoret for voldsoffererstatning: https://www.voldsoffererstatning.no/

Ekstern link til SI og avdeling for innkreving av erstatning: https://www.sismo.no/innkrevingsavdelingen/

Hva er SSA?

av
SSA

Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) – SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Les mer om Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos Betanien Sykehus

En annen ressurs på området er brosjyren «Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd»

fra Helse Sør-Øst. Brosjyren gir en oversikt over behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom som viser problematisk eller skadelig seksuell atferd. Det er viktig å være oppmerksom på denne typen atferd, da det kan ha alvorlige konsekvenser for både offer og gjerningsperson.

SSA kan omfatte alt fra å eksponere seg selv til å ha seksuell kontakt med en annen person uten samtykke. Dette kan skje mellom jevnaldrende eller mellom barn og voksne. Det er viktig å huske på at barn og ungdom som utøver SSA også kan være ofre for seksuelle overgrep eller ha opplevd andre former for traumer.

Behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom med problematisk eller skadelig seksuell atferd kan variere fra terapi og samtaler til ulike former for gruppeterapi og døgnbehandling. Mange av behandlingstilbudene har fokus på å lære barn og ungdom om grenser, respekt og samtykke, samt å utvikle deres sosiale ferdigheter og evne til å håndtere utfordrende situasjoner på en trygg og konstruktiv måte.

Som voksen er det viktig å ta ansvar for å beskytte barn og ungdom mot seksuell utnyttelse, samtidig som man er oppmerksom på tegnene på problematisk og skadelig seksuell atferd. Det er også viktig å være støttende og hjelpsom for de som trenger behandling og støtte for å endre sin atferd. Jo tidligere man kan intervenere og tilby riktig hjelp, desto bedre er sjansen for å forebygge alvorlige konsekvenser og sikre at alle barn og ungdom har en trygg oppvekst.

Dixi ressurssenter

av
dixi ressurssenter

Dixi ressurssenter er en organisasjon som har som hovedmål å hjelpe personer som har opplevd seksuelle overgrep. Det er en tøff og smertefull opplevelse å oppleve slike hendelser, og det er derfor viktig å ha noen å snakke med om dette. Dixi ressurssenter tilbyr et lavterskeltilbud til alle som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller kjenner noen som har opplevd dette.

Det kan være vanskelig å ta det første steget og søke hjelp, men Dixi ressurssenter har erfarne fagpersoner som kan hjelpe deg. Det er viktig å merke seg at Dixi ikke driver med behandling, men tilbyr hjelp til selvhjelp. Det betyr at de kan gi deg verktøyene du trenger for å komme deg videre, men at du selv må være aktiv i prosessen.

Dixi ressurssenter består av erfarne fagpersoner som har bred erfaring innenfor dette feltet. De har kompetanse til å hjelpe deg med å takle de utfordringene som følger med seksuelle overgrep, og de vil være tilgjengelige for å gi deg støtte og råd når du trenger det.

Dixi ressurssenter har også et nettverk av samarbeidspartnere som de kan henvise deg videre til hvis du har behov for det. De kan også gi deg informasjon om andre hjelpetilbud som finnes i ditt nærområde.

Hvis du ønsker å komme i kontakt med Dixi ressurssenter, kan du gå til deres hjemmeside www.dixi.no. Der vil du finne mer informasjon om hva de kan tilby og hvordan du kan komme i kontakt med dem. Det kan være vanskelig å ta det første steget, men husk at du ikke er alene. Dixi ressurssenter er der for å hjelpe deg.