Tolk i straffesaken: hva har du rett til?
Du skal ikke måtte velge mellom å bruke norsk du ikke behersker godt nok og å la et familiemedlem oversette en straffesak. Tolkeloven gjelder både domstolene og påtalemyndigheten. Når tolk …
ARTIKKEL
Utforsk kunnskapsbiblioteket
Kategori: <span>Rettsprosessen og domstolen</span>
Forberedelse til rettssak, forklaring, bevisføring, dom og rettsmidler.
ARTIKKEL
Når straffen ikke er fengsel
En dom kan slå fast at en alvorlig krenkelse har skjedd uten at reaksjonen blir ubetinget fengsel. For fornærmede kan det oppleves som om retten først sier «vi tror deg» …
ARTIKKEL
Strafferettslig utilregnelig – betyr det at han «går fri»?
En person kan ha begått en svært alvorlig handling og likevel ikke være strafferettslig ansvarlig dersom vilkårene for utilregnelighet er oppfylt. Det betyr ikke at retten mener handlingen var akseptabel …
ARTIKKEL
Ventetiden før rettssaken: fremdrift, informasjon og forberedelser
Tiltalen kan oppleves som et gjennombrudd: Påtalemyndigheten mener bevisene er sterke nok til å føre saken for retten. Så blir det stille. For mange fornærmede er tiden mellom tiltale og …
ARTIKKEL
Dommen blir offentlig
En dom er et offentlig dokument i en helt annen forstand enn politiforklaringen din. Men «offentlig» betyr ikke at alle dommer publiseres uredigert på Google eller Lovdata. Det finnes flere …
ARTIKKEL
Bytte bistandsadvokat: slik forbereder du et ryddig bytte
Du kan som utgangspunkt be om en annen bistandsadvokat når du ønsker det. Den tidligere advokaten trenger ikke samtykke. Det er retten som beslutter ny oppnevning, og et bytte må …
ARTIKKEL
Må jeg møte ham ansikt til ansikt i retten?
Mange fornærmede gruer seg mindre til å forklare seg enn til å sitte få meter fra den tiltalte. Norsk straffeprosess bygger på at tiltalte normalt er til stede, men retten …
ARTIKKEL
Hvem sitter i retten og bestemmer?
I en vanlig straffesak i tingretten er det ofte tre personer som dømmer: én fagdommer og to meddommere. De to meddommerne er ikke jurister som «bare lytter». De er fullverdige …
ARTIKKEL
Støttesenter for kriminalitetsutsatte – hva kan de hjelpe deg med?
Ikke all støtte i en straffesak trenger å komme fra advokaten. Støttesenter for kriminalitetsutsatte er et landsdekkende offentlig tilbud i politiet som kan gi informasjon, veiledning og støtte fra anmeldelsen …
ARTIKKEL
Hva skjer fra anmeldelse til dom?
En straffesak er ikke én sammenhengende prosess der «politiet bestemmer alt». Ansvar flytter seg mellom politiet, påtalemyndigheten og domstolene, og rollen din som fornærmet endrer seg underveis. Denne siden gir …
ARTIKKEL
Kan du være i rettssalen før du selv forklarer deg? Spørsmål og svar om strpl. § 93 c
Kan du være i rettssalen før du selv forklarer deg? Her får du konkrete svar på hva straffeprosessloven § 93 c betyr for fornærmedes rett til å være til stede …
ARTIKKEL
Når forklaringen din blir et bevis i retten
Når du forklarer deg i hovedforhandlingen, er det du sier ikke bare en del av saken – det er et bevis. Her forklarer vi hvordan retten vurderer fornærmedes forklaring, hva …
ARTIKKEL
Grove trusler etter straffeloven § 264: hva retten faktisk vurderer
Ikke alle trusler behandles likt i retten. Her forklarer vi hva som skal til for at en sak vurderes som grove trusler etter straffeloven § 264, hvilke forhold domstolen ser …
ARTIKKEL
§ 267 a i retten: Hva domstolene ser etter når krenkende seksuelle bilder er delt
Når en sak om deling av krenkende seksuelle bilder går til retten, er det ofte spørsmål om samtykke, identifisering, spredning og digitale spor som står sentralt. Her forklarer vi hva …
ARTIKKEL
Domstolens praksis ved bytte av bistandsadvokat – hensynet til fremdrift som avgjørende moment
Kort forklart: Domstolen imøtekommer som hovedregel begjæring om bytte av bistandsadvokat når fremdriften i saken ikke påvirkes. Spørsmålet vurderes konkret, men avgjøres i praksis ut fra om prosessen kan videreføres …
ARTIKKEL
HR-2025-2108-A: Avgrensningen av straffeloven § 266 når barn er vitne til vold i hjemmet
Høyesterett presiserer rekkevidden av «hensynsløs atferd» ved vold i nærvær av barn, og fastholder at slike omstendigheter som hovedregel hører hjemme i straffutmålingen – ikke som egen overtredelse av § …
ARTIKKEL
Bytte av bistandsadvokat: kan ny advokat gjøre alt – og hva må du selv gjøre?
Hvem tar initiativet – og hva som faktisk må gjøres Ny bistandsadvokat kan utforme og sende byttebegjæringen, men enkelte trinn krever ditt samtykke. Retten beslutter oppnevning; politiet og påtalemyndigheten må …
ARTIKKEL
Etiske rammer for å påta seg bistandsadvokatoppdrag
I norsk rett er rollen som bistandsadvokat regulert både gjennom straffeprosessloven og gjennom advokatstandens egne etiske regler. Disse rammene er ikke bare tekniske bestemmelser om oppnevning, men uttrykk for et …
ARTIKKEL
Oppreisning ved forsøk etter straffeloven § 299: Ankeutvalgets avklaring i HR-2025-1760-U
Oppreisning ved forsøk – rettslig hovedpunkt Adgang til oppreisning når forsøket gjelder handlinger som svarer til seksuell omgang, og skyldkravet relaterer seg til alder under 16 år Begrunnelsesmangel i lagmannsretten …
ARTIKKEL
HR-2025-1237-A: Frysreaksjon, «ute av stand»-vilkåret og kravene til domsgrunner
Rettens avgrensning av «ute av stand»-vilkåret Terskelen for § 291 bokstav b presiseres Frysreaksjon vurderes på linje med søvn og beruselse Mangelfulle domsgrunner fører til opphevelse Lagmannsretten domfelte for voldtekt …
ARTIKKEL
Lanzarote-konvensjonen: norske forpliktelser og internasjonale virkemidler
Lanzarote-konvensjonen ble vedtatt av Europarådet 25. oktober 2007 i Lanzarote på Kanariøyene, og trådte i kraft internasjonalt 1. juli 2010. Norge undertegnet konvensjonen samme år, men først i 2018 ble …
ARTIKKEL
Rettsbok etter straffeprosessloven § 18: innhold, notoritet og digitale spor
I straffesaker er rettsboken det faste sporet som viser hva som faktisk skjedde i rettsmøtet. Den er ikke pynt; den er grunnlaget for notoritet og etterprøvbarhet. Straffeprosessloven plasserer reglene om …
ARTIKKEL
Når bistandsadvokaten er taus
Noen blir oppnevnt bistandsadvokat uten å ha bedt om en bestemt person. Det skjer fordi retten oppnevner raskt, og fordi etterforskningen ikke skal stanse mens formaliteter avklares. Ordningen er praktisk. …
ARTIKKEL
Bistandsadvokatens rammer og mandat
Rollen er tydelig angitt i straffeprosessloven. Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes og etterlattes rettigheter under etterforskningen og i retten. Mandatet er prosessuelt forankret, ikke politisk eller terapeutisk. Formålet er å sikre …
ARTIKKEL
Rammer for prosedyre, replikk og duplikk i straffesaker
I en straffesak er prosedyren den avsluttende delen av hovedforhandlingen der partenes representanter sammenfatter sine standpunkter og argumenterer for det resultat de mener retten bør komme til. Prosedyren er ikke …