Seksuelle overgrep

Når vet jeg om jeg har blitt voldtatt?

av
voldtekt, seksuelle overgrep, samtykke, bevisstløshet, straffeloven, bistandsadvokat, politianmeldelse, juridisk definisjon, overgrepsmottak, SMISO, DIXI, fastlege, kroppsspråk, rettigheter, anmeldelse, juridisk rådgivning, seksuell omgang, uforpliktende bistand, gratis bistand, veiledning, hjelpelinjer, overgrepssaker, rettsprosess, rettssystem, offerets perspektiv, juridiske aspekter, psykologiske effekter, etiske retningslinjer, taushetsplikt, rettferdighet

Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å merke seg at samtykke kan trekkes tilbake når som helst, og hvis det skjer, må den andre parten respektere dette.

En annen viktig faktor er evnen til å gi samtykke. Hvis en person er bevisstløs, sover eller på annen måte er ute av stand til å motsette seg seksuell aktivitet, kan vedkommende ikke gi samtykke. I slike tilfeller vil enhver seksuell handling være et overgrep og kan politianmeldes.

Det er også viktig å merke seg at «nei» ikke alltid blir uttrykt verbalt. Det kan også formidles gjennom kroppsspråk, som å skyve den andre personen vekk eller trekke seg unna. Disse signalene må den andre parten være oppmerksom på og ta hensyn til.

Juridisk sett er voldtekt i Norge definert i Straffeloven § 291. Det inkluderer enhver form for seksuell omgang som skjer uten samtykke. Det er også viktig å merke seg at du har rett til tre timer uforpliktende og gratis bistand fra en bistandsadvokat før du bestemmer deg for å anmelde et seksuelt overgrep til politiet.

Hvis du er usikker på om du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, er det flere instanser du kan kontakte for hjelp og veiledning. Dette inkluderer fastlegen din, overgrepsmottak, senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), DIXI Ressurssenter mot voldtekt, og politiet.

Kilder:

Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen

av
Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen - advokat Christian Wulff HAnsen

Seksuelle overgrep er en av de mest ødeleggende og skadelige formene for vold som en person kan oppleve. Ofte kan overgrepene føre til en rekke langvarige fysiske og psykologiske effekter som kan ha en betydelig innvirkning på en persons livskvalitet. Blant disse kan nevnes depresjon, angst, PTSD, søvnproblemer, lav selvfølelse, selvskading og selvmordstanker. Men hva skjer når ofrene for disse overgrepene selv blir overgripere? Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og selv bli en overgriper?

Selv om temaet kan virke tabu og vanskelig å snakke om, er det viktig å huske på at det finnes en stor mengde forskning som ser på denne problemstillingen. Mens noen studier tyder på at det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, viser andre studier at denne sammenhengen ikke er like tydelig.

En studie publisert i Journal of Interpersonal Violence i 2017 undersøkte sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere seksuell vold mot andre. Studien fant at selv om det var en sammenheng mellom å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og å begå seksuelle overgrep mot andre senere i livet, var denne sammenhengen langt fra universell. Forskerne fant at bare en mindre andel av de som hadde opplevd seksuelle overgrep i barndommen, faktisk ble overgripere senere i livet.

En annen studie publisert i tidsskriftet Child Abuse & Neglect i 2019 undersøkte også sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere risiko for å begå seksuelle overgrep. Forskerne fant at selv om det var en økt risiko for å begå seksuelle overgrep blant de som hadde opplevd overgrep som barn, var denne sammenhengen sterkest for de som også hadde opplevd andre former for mishandling eller omsorgssvikt i barndommen.

Disse studiene indikerer at selv om det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, er denne sammenhengen langt fra universell eller enkel. Forskningen tyder på at det er en rekke faktorer som kan påvirke denne sammenhengen, inkludert tidligere traumer, eksponering for vold og andre former for omsorgssvikt.

Selv om forskningen kan gi noen svar på spørsmålet om sammenhengen mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper, er det viktig å huske på at alle individer er forskjellige. Det er derfor viktig at alle som har opplevd overgrep, blir møtt med støtte og omsorg, uavhengig av hva forskningen sier.

Referanser:

Loh, C., & Gidycz, C. A. (2017). Child sexual abuse, psychological distress, and perpetration of contact sexual violence among college men. Journal of Interpersonal Violence, 32(5), 645-665.

Sigurvinsdottir, R., & Ullman, S. E. (2019). Childhood sexual abuse and subsequent sexual violence perpetration: A review of the empirical research literature. Child Abuse & Neglect, 96, 104099.

Jennings, A. M., & O’keefe, M. (2019). The relationship between childhood sexual abuse and adult sexual victimization and assault: A meta-analytic review. Aggression and Violent Behavior, 45, 37-50.

Jozkowski, K. N., & Peterson, Z. D. (2013). College men’s sexual aggression: The role of self-esteem, pornography consumption, and attitudes toward women. Journal of Interpersonal Violence, 28(4), 825-843.

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

av
De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være «nummen» eller «fjern». PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

  • American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual

Vold og overgrep i Norge – en dyster virkelighet

av
vold og overgrep, omfangsstudie, nasjonal undersøkelse, Norge, voksne, telefonintervju, kvinner, menn, nære relasjoner, seksuell vold, alvorlig vold, forebygging, håndtering, barndom, voldsutsatte, hjelp og støtte, forskningsprogram, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, delfinansiering

Den nylig publiserte rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen gir oss et dystert bilde av virkeligheten. I løpet av perioden juni 2021 til juni 2022 ble 4299 personer intervjuet om sine erfaringer med vold og overgrep, og funnene er alarmerende.

Rapporten viser at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold, mens menn er mer utsatt for fysisk vold. Det er bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke, og at flere av deltakerne i denne studien rapporterer om alvorlig vold, sammenliknet med deltakerne i den forrige omfangsundersøkelsen.

Det er også verdt å merke seg at politi og rettsvesen var bare kjent med en liten andel av volden, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. Dette viser at det er behov for bedre samarbeid mellom ulike sektorer, og at det må satses mer på å hjelpe de utsatte.

Rapporten peker på viktige satsingsområder når det gjelder forebygging og håndtering av vold og overgrep i Norge. Det er viktig å forebygge vold fra tidlig alder, fordi den ser ut til å ramme en betydelig andel av befolkningen allerede i barndommen. Forebygging må skje på flere nivå, og voldsutsatte må få tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant.

Vi som samfunn har et ansvar for å ta dette problemet på alvor og jobbe aktivt for å redusere omfanget av vold og overgrep. Det er viktig at vi lytter til de som har blitt utsatt for vold og overgrep, og at vi gir dem den hjelpen og støtten de trenger. Bare på den måten kan vi skape et tryggere samfunn for alle.

Slik kan vi støtte barn som har opplevd vold og overgrep

av
Slik kan vi støtte barn som har opplevd vold og overgrep - bistandsadvokat christian wulff hansen

Barn som har opplevd vold og overgrep trenger støtte og hjelp for å komme seg gjennom traumatiske opplevelser og fortsette å utvikle seg på en sunn måte. Dessverre er det mange barn som ikke får den hjelpen de trenger, og som sliter med å takle følgene av vold og overgrep. I dette innlegget vil vi gå gjennom noen måter vi kan støtte barn som har opplevd vold og overgrep på.

  1. Tro på barnet: Det kan være vanskelig for barn som har opplevd vold og overgrep å snakke om det som har skjedd, og de kan føle seg usikre på om noen vil tro på dem. Det er derfor viktig å vise barnet at du tror på dem og tar det de sier på alvor. Lytt til barnet og gi dem en trygg og støttende atmosfære der de kan føle seg hørt og respektert.
  2. Søk profesjonell: hjelp Barn som har opplevd vold og overgrep trenger ofte profesjonell hjelp for å takle traumatiske opplevelser og bearbeide følelser. Det kan være nyttig å søke hjelp fra en psykolog eller terapeut som har erfaring med å jobbe med barn som har opplevd vold og overgrep.
  3. Skap trygge rutiner: Barn som har opplevd vold og overgrep kan føle seg usikre og engstelige, og det kan hjelpe å skape trygge rutiner i hverdagen. Sørg for at barnet har faste måltider og leggetider, og at det er en trygg og forutsigbar struktur i hverdagen.
  4. Gi barnet kontroll: Barn som har opplevd vold og overgrep kan føle at de har mistet kontroll over livet sitt. Gi barnet kontroll der det er mulig, for eksempel ved å la dem ta valg om hva de vil spise til middag eller hvilken aktivitet de vil gjøre på fritiden.
  5. Vær tålmodig: Å bearbeide traumatiske opplevelser tar tid, og det er viktig å være tålmodig med barnet og gi dem den tiden de trenger for å komme seg gjennom det som har skjedd. Det kan være nyttig å lære seg teknikker for å takle stress og angst, som pusteøvelser og avspenningsteknikker.

Barn som har opplevd vold og overgrep trenger støtte og hjelp for å kunne bearbeide traumatiske opplevelser og fortsette å utvikle seg på en sunn måte. Ved å vise barnet at du tror på dem, søke profesjonell hjelp, skape trygge rutiner, gi barnet kontroll og være tålmodig, kan du gi barnet den støtten de trenger for å komme seg gjennom en vanskelig tid.

Ønsker du kontakt med Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du bruke dette skjemaet:

Refresh

Aldri helt ferdig: Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

av
Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

Temaet om vold i nære relasjoner og manglende hjelp til de voldsutsatte er dessverre altfor vanlig og aktuelt. For de som opplever vold i hjemmet, er det en stor utfordring å finne hjelp og støtte fra ulike instanser som politi, helsevesen, rettsvesen og barnevern. Dessverre er det ikke alltid lett å vite hvor man skal få hjelp, og det kan være vanskelig å bli trodd og få den hjelpen man trenger.

Mange kvinner som har opplevd vold forteller at møtet med hjelpeapparatet bare har blitt en ekstra belastning, og at de føler seg som kasteballer mellom ulike instanser. Det kan være utmattende å måtte springe mellom ulike instanser og fortelle hva som har blitt sagt her og der.

Det er også vanlig for voldsutsatte å føle seg misforstått og mistrodd når de ber om hjelp. Dette er en situasjon som er vanskelig å forestille seg for de som ikke har opplevd vold, men det er dessverre en realitet for mange.

Regjeringen har lovet å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner og har satt i gang arbeidet med en opptrappingsplan. Målet er å styrke samarbeidet mellom alle relevante instanser og sørge for at vold og overgrep får nødvendig prioritet i hele straffesakskjeden. Planen skal også behandle spørsmål om samvær og ordninger knyttet til dette.

Dette er en viktig og nødvendig innsats, men for de som opplever vold, er tiden en avgjørende faktor. Mange kvinner blir syke etter å ha opplevd både fysisk og psykisk vold over flere år. De trenger hjelp og støtte umiddelbart, og det er viktig at hjelpeapparatet er tilgjengelig når de trenger det.

Regjeringen styrker kampen mot vold og overgrep mot barn og ungdom

av
voldtektstyper, ulike kontekster, voldtektssituasjoner, festrelaterte voldtekter, bekjentskapsvoldtekter, relasjonsvoldtekter, sårbarhetsvoldtekter, overfallsvoldtekter, familievoldtekter, voldtekt over internett, voldtektsanmeldelser, forebyggende innsats, anmeldelsestilbøyelighet, sosiale medier og voldtekt, partnervoldtekt, voldtektsforebygging, voldtektshendelser, voldtektsindikasjoner, voldtektsmønstre, anmeldelsesmønster, voldtekt og samfunn, voldtektstrender, rettslige tiltak, voldtektsproblematikk, kategorisering av voldtekt, voldtektsanalyse, forebygging av voldtekter, voldtektsstatistikk, voldtektsrisiko, voldtektskontekster, voldtektsforekomst

Vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom er en av de mest alvorlige menneskerettighetsbruddene som kan skje. Det rammer ikke bare ofrene, men også samfunnet som helhet. Heldigvis har regjeringen satt i gang omfattende tiltak i denne regjeringsperioden for å bekjempe vold og overgrep og støtte- og behandlingstilbudet til voldsutsatte er også styrket.

I 2016 la regjeringen frem Prop 12 S (2016-2017) – opptrappingsplan mot vold og overgrep. Planen synliggjør hovedutfordringer knyttet til vold og overgrep, særlig mot barn, og foreslår tiltak og strategier for å møte disse utfordringene. Samlet sett utgjør planen en tverrdepartemental satsing på om lag en halv milliard kroner i 2017.

Bedre forebygging:

Opptrappingsplanen tar for seg hvordan vold og overgrep skal forebygges bedre. Det gjelder både innsats rettet mot befolkningen generelt, og tiltak rettet mot personer eller grupper som lever under en kjent økt risiko for å bli utsatt for vold. Her er kunnskap avgjørende. Det trengs økt kompetanse i alle sektorer og tjenester for å sikre at volden blir oppdaget og stoppet. Planen viser til offentlige virksomheters særskilte ansvar for å bekjempe vold og overgrep og for å etablere gode samarbeidsstrukturer på tvers av tjenester og sektorer.

Styrking av hjelpe- og behandlingstilbudet:

Opptrappingsplanen legger opp til en styrking av hjelpe- og behandlingstilbudet til voldsutsatte for å sikre at voldsutsatte får individuelt tilpasset oppfølging og behandling. Voldsutøvere og overgripere skal også få hjelp slik at nye overgrep kan forebygges.

Styrket rettssikkerhet og prioritert etterforskning

Planen understreker at rettsikkerheten skal sikres i saker om vold i nære relasjoner og vold mot barn. Etterforskning av saker om vold og overgrep skal prioriteres, kapasiteten skal styrkes og kvaliteten skal økes.

I tillegg til Prop 12 S, la regjeringen i 2014 frem Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017), En god barndom varer livet ut. Planen hadde som mål å øke kunnskapen om vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, forebygge slike overgrep og sikre at barn og unge som har blitt utsatt for overgrep, får nødvendig hjelp og støtte.

Regjeringen har også gjennomført en rekke andre tiltak for å bekjempe vold og overgrep mot barn og ungdom. Blant annet ble det i 2017 opprettet et eget barnehus i hvert politidistrikt i Norge. Barnehusene er spesialtilpassede lokaler der barn som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, kan få nødvendig undersøkelse og oppfølging av fagpersoner.

I tillegg har regjeringen økt bevilgningene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for å styrke arbeidet med å forebygge og bekjempe vold og overgrep. Bufdir har blant annet etablert en nasjonal koordineringsenhet for tverretatlig samarbeid mot vold og overgrep.

Regjeringen har også innført en ny straffelovparagraf som gjør det straffbart å kjøpe sex av personer under 18 år. Dette er et viktig tiltak for å beskytte barn og ungdom mot seksuell utnytting og menneskehandel.

I tillegg har regjeringen styrket rettighetene til barn som er utsatt for vold og overgrep gjennom endringer i barnevernloven og straffeprosessloven. Det er nå en plikt for alle som jobber med barn å melde fra til barnevernet hvis de har mistanke om at et barn blir utsatt for vold eller overgrep.

Regjeringen har også satt i gang en nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2019-2022). Planen skal styrke arbeidet med å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, og skal blant annet bidra til bedre samarbeid mellom ulike tjenester og økt kunnskap om vold og overgrep.

Alt i alt viser dette at regjeringen tar bekjempelse av vold og overgrep mot barn og ungdom på alvor, og jobber aktivt for å forebygge og bekjempe dette alvorlige samfunnsproblemet.