Skilsmisse på grunn av vold eller overgrep

Hjelp og bistand til de som begår vold

av
vold i nære relasjoner, forebygging av vold, APA, hjelpelinje, A Call for Change, voldelig atferd, partnervold, behandling av overgripere, forholdsferdigheter, traumatiske opplevelser, kontroll i forhold, reformere overgripere, kriminalisering av vold, intervensjoner, alternative metoder, Achieving Change Through Values-Based Behavior, ACTV, aksept, forpliktelsesterapi, endre voldelig atferd, kvinner og makt, effektive programmer, vold i forhold, misbruk, psykologer, psykiske helsefagfolk, utdanning, unge mennesker, ressurser, innovasjon

I Western Massachusetts har en hjelpelinje kalt «A Call for Change» blitt etablert for å hjelpe personer som oppfører seg voldelig mot sine partnere. Denne hjelpelinjen er unik fordi den er designet for at de som oppfører seg voldelig kan ringe inn anonymt og konfidensielt. Tradisjonelt har behandling for slike individer vært knyttet til strafferettsystemet eller pålagte sosiale tjenester. Forskning antyder at slike programmer ikke er særlig effektive. Imidlertid har «A Call for Change» opplevd en positiv respons, med en økning i antall anrop og tilbakemeldinger om at mange har prøvd nye, sikrere forholdsstrategier de har lært fra hjelpelinjen.

En annen tilnærming er å utvikle nye metoder for å behandle de som begår vold i nære relasjoner. Psykologer og andre psykiske helsefagfolk er optimistiske med tanke på at disse nye programmene, kombinert med bredere innsats for å utdanne unge mennesker om forholdsferdigheter, vil redusere gjentatt misbruk. Det er også en økende bevegelse for å utvikle programmer som tar hensyn til hvordan en persons egne traumatiske opplevelser kan føre dem til å søke kontroll i forhold.

Historisk sett har ideen om å reformere overgripere dukket opp på 1970-tallet, da vold i nære relasjoner ble kriminalisert. Til tross for mange programmer og intervensjoner, viser forskning at mange av disse programmene er minimalt effektive. Dette har ført til en søken etter alternative metoder og tilnærminger.

En av de nye tilnærmingene er «Achieving Change Through Values-Based Behavior (ACTV)», som er basert på aksept og forpliktelsesterapi. I motsetning til tidligere modeller fokuserer ACTV på å endre voldelig atferd snarere enn underliggende tanker om kvinner og makt. Forskning viser at denne metoden kan være mer effektiv enn tidligere modeller.

Samlet sett understreker artikkelen behovet for kontinuerlig forskning, innovasjon og ressurser for å utvikle effektive programmer og intervensjoner for å forebygge vold i nære relasjoner.

Kilde: APA

Vold i hverdagen: Mer enn slag og blåmerker

av
Vold i hverdagen: Mer enn slag og blåmerker - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, vefsn, nordland, norge

Begrepet vold kan være mer omfattende enn hva mange tror. Mens noen tenker på fysisk vold, som slag og voldtekt, kan den også skje i former som ikke etterlater synlige spor. Vold kan forekomme i økonomisk kontroll, manipulasjon, isolasjon, gjentakende nedsettende kommentarer, og et overdrevent behov for å kontrollere andres handlinger.

I tillegg kan vold skje i helt trivielle ting som de færreste av oss ville ha oppfattet som vold. Det er systematikken i en plagsom og trakasserende atferd som gjør det til vold. For mange kvinner er denne typen vold en realitet etter bruddet med en partner.

En av kvinnene som NRK har snakket med beskriver det like belastende at eksmannen sender henne bursdagsgaver via barna, som at han har holdt henne fast og truet henne. Dette viser hvordan selv små handlinger kan ha store konsekvenser for ofrene.

Vold kan også være svært manipulerende og kontrollerende. Noen partnere bruker systematisk psykologisk vold for å kontrollere sine partnere og sørge for at de ikke forlater forholdet. Dette kan inkludere økonomisk kontroll, isolasjon og trusler om vold eller å ta barna.

Noen kvinner som har blitt utsatt for vold etter bruddet har opplevd stalking, hacking av e-post og kontoer på sosiale medier, overdrevent mange meldinger, økonomisk belastning, innestenging i bil eller bolig, nekting av samvær med barna, drapstrusler og -forsøk, falske bekymringsmeldinger til barnevernet, søksmål, kidnappingstrusler og -forsøk, fysisk vold mot mor og barn, sosial svartmaling, personangrep, manipulering av både mor og barn, og uønsket oppmerksomhet.

Det kan være vanskelig for ofrene å forklare hva de går gjennom, og for mange kan det være vanskelig for omverdenen å forstå hva som skjer. Men det er viktig å huske at denne typen vold kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, både fysisk og psykisk.

Det er derfor viktig å øke kunnskapen om denne typen vold og hvordan man kan hjelpe ofrene. Dette inkluderer å tilby støtte og hjelp til ofrene, samt å oppfordre politiske myndigheter til å ta grep for å bekjempe vold i alle dens former. Vi må også arbeide for å endre holdninger og adferd som bidrar til at vold oppstår og fortsetter.

Skilsmisse når utsatt for vold eller overgrep

av
Skilsmisse når utsatt for vold eller overgrep bistandsadvokat advokat

Skilsmisse er aldri en enkel beslutning å ta, men det kan være nødvendig i tilfeller der den ene ektefellen har vært utsatt for alvorlig mishandling eller tvangsekteskap. Heldigvis gir ekteskapsloven §23 mulighet for å kreve skilsmisse ved dom i slike situasjoner.

Ifølge loven kan en ektefelle kreve skilsmisse hvis den andre ektefellen med hensikt har forsøkt å drepe ham eller henne eller barna, eller forsettlig har utsatt dem for alvorlig mishandling. Dette kan være fysisk eller psykisk mishandling som fører til alvorlige skader eller sykdom, eller det kan være atferd som skaper en alvorlig frykt for slike handlinger. Det er viktig å merke seg at mishandlingen må ha vært med hensikt, det vil si at den andre ektefellen har handlet med vilje og bevissthet om konsekvensene av sine handlinger.

Det er også mulig å kreve skilsmisse hvis ekteskapet ble inngått under tvang. Dette kan skje hvis en ektefelle ble tvunget til å gifte seg mot sin vilje, eller hvis ekteskapet ble inngått under tvang på grunn av trusler eller press fra en annen person. Det er viktig å påpeke at tvangen må ha vært rettsstridig, og at den ektefellen som ble tvunget til å gifte seg ikke hadde noen reell valgmulighet.

Krav om skilsmisse etter §23 må fremmes innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om handlingen som gir grunnlag for skilsmisse, og senest to år etter at handlingen fant sted. Det betyr at det er viktig å reagere raskt hvis man ønsker å kreve skilsmisse på grunn av vold eller overgrep.

Det kan være vanskelig å ta beslutningen om å kreve skilsmisse ved dom på grunn av vold eller overgrep. Det er viktig å huske på at det finnes hjelp å få, og at man ikke er alene. Det er mange organisasjoner og offentlige instanser som kan hjelpe i slike situasjoner, og det er viktig å søke hjelp så tidlig som mulig.

Skilsmisse er aldri en enkel beslutning å ta, men i tilfeller der den ene ektefellen har vært utsatt for alvorlig mishandling eller tvangsekteskap, kan det være nødvendig for å beskytte seg selv og eventuelle barn. Heldigvis gir ekteskapsloven §23 mulighet for å kreve skilsmisse ved dom i slike situasjoner, og det er viktig å huske at det finnes hjelp å få.

Hvordan påvirker graviditet og morskap interaksjonen i partnervold?

av
strafferammer for voldtekt, alvorlige forbrytelser, voldtektsofre, økt anmeldelsestilbøyelighet, seksuelle overgrep, politiets prioritering, skam og skyld, kjønnsfordeling, voldtektssaker, lovgivningens utvikling, samfunnets holdninger, økt bevissthet, åpenhet og forståelse, rettferdighet, voldtektens konsekvenser, seksuallovbrudd, Høyesteretts praksis, normalstraffenivå, mørketall for voldtekt, voldtekt til samleie, redusert livskvalitet, voldtektsanmeldelser, kvinners rettigheter, menn som siktede, forebygging av voldtekt, lovens forarbeider, voldtektsofferstøtte, krenkelse av integritet, voldtektssiktedes alder, statistikk over voldtekt, samfunnets bevissthet, bekjempelse av seksuelle overgrep

Intim-partner vold (IPV) er et alvorlig samfunnsproblem som kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, spesielt for kvinner som er gravide eller har barn. Forskning har vist at mødre som opplever IPV, ofte lider av lengre varighet av fysisk, psykologisk og seksuell vold sammenlignet med kvinner som ikke har barn. I tillegg kan volden øke i omfang og faregrad når kvinnen er gravid.

En studie utført av Solveig Karin Bø Vatnar og Stål Bjørkly undersøkte virkningen av morskap og graviditet på interaksjonelle aspekter ved IPV blant kvinner som søker hjelp. Studien avdekket at å ha barn øker risikoen for lengre varighet av IPV, uavhengig av varigheten av partnerskapet. I tillegg viser studien at varigheten av fysisk og psykologisk IPV er den eneste variabelen som øker sannsynligheten for å oppleve vold under graviditet.

Forskerne konkluderer også med at kombinasjoner av hovedkategorier av IPV under graviditet er forskjellige fra når kvinnen ikke er gravid. Mens alle fysiske IPV-variabler var signifikant lavere under graviditet, var kun mortal fare signifikant lavere i hovedkategorien seksuell vold.

Funnene i studien gir viktige innblikk i hvordan morskap og graviditet kan påvirke IPV. Selv om det er behov for ytterligere forskning på feltet, indikerer studien at kvinner som opplever IPV og som er gravide eller har barn, kan ha spesielle behov og bør få økt støtte og hjelp.

Det er viktig å forstå at IPV ikke bare påvirker offeret, men kan også ha langsiktige konsekvenser for barna som er vitne til volden. Derfor er det avgjørende at vi fortsetter å øke bevisstheten om IPV og at vi fortsetter å arbeide for å forebygge og bekjempe denne formen for vold.

Referanse:

Does It Make Any Difference if She Is a Mother?: An Interactional Perspective on Intimate Partner Violence With a Focus on Motherhood and Pregnancy – Solveig Karin Bø Vatnar, Stål Bjørkly, 2010 (sagepub.com)

Vold og overgrep i Norge – en dyster virkelighet

av
vold og overgrep, omfangsstudie, nasjonal undersøkelse, Norge, voksne, telefonintervju, kvinner, menn, nære relasjoner, seksuell vold, alvorlig vold, forebygging, håndtering, barndom, voldsutsatte, hjelp og støtte, forskningsprogram, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, delfinansiering

Den nylig publiserte rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen gir oss et dystert bilde av virkeligheten. I løpet av perioden juni 2021 til juni 2022 ble 4299 personer intervjuet om sine erfaringer med vold og overgrep, og funnene er alarmerende.

Rapporten viser at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold, mens menn er mer utsatt for fysisk vold. Det er bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke, og at flere av deltakerne i denne studien rapporterer om alvorlig vold, sammenliknet med deltakerne i den forrige omfangsundersøkelsen.

Det er også verdt å merke seg at politi og rettsvesen var bare kjent med en liten andel av volden, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. Dette viser at det er behov for bedre samarbeid mellom ulike sektorer, og at det må satses mer på å hjelpe de utsatte.

Rapporten peker på viktige satsingsområder når det gjelder forebygging og håndtering av vold og overgrep i Norge. Det er viktig å forebygge vold fra tidlig alder, fordi den ser ut til å ramme en betydelig andel av befolkningen allerede i barndommen. Forebygging må skje på flere nivå, og voldsutsatte må få tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant.

Vi som samfunn har et ansvar for å ta dette problemet på alvor og jobbe aktivt for å redusere omfanget av vold og overgrep. Det er viktig at vi lytter til de som har blitt utsatt for vold og overgrep, og at vi gir dem den hjelpen og støtten de trenger. Bare på den måten kan vi skape et tryggere samfunn for alle.

Beskyttelsesfaktorer for vold i nære relasjoner

av
Beskyttelsesfaktorer for vold i nære relasjoner, Hvordan beskytte deg mot vold i nære relasjoner, Sosiale bånd og beskyttelse mot vold, Selvbevissthet og selvtillit som beskyttelse mot vold, Utdanning og bevissthet om vold i nære relasjoner, Økonomisk uavhengighet som beskyttelse mot vold, Tilgang til støttetjenester for ofre for vold i nære relasjoner, Advarselsignaler for vold i nære relasjoner, Å gjenkjenne vold i nære relasjoner, Tegn på en usunn relasjon, Hva du skal gjøre hvis du blir utsatt for vold i nære relasjoner, Hjelp for ofre for vold i nære relasjoner, Hva som forårsaker vold i nære relasjoner, Hvorfor det er viktig å snakke om vold i nære relasjoner, Hvordan vold i nære relasjoner påvirker ofre og overgripere, De psykologiske konsekvensene av vold i nære relasjoner, Langsiktige virkninger av vold i nære relasjoner, Hjelp til overgripere for å stoppe vold i nære relasjoner, Forebygging av vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem som påvirker millioner av mennesker over hele verden. Det kan være både fysisk og psykisk og kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene og deres familier. Det er viktig å forstå at vold ikke er akseptabelt under noen omstendigheter, og det er mulig å ta skritt for å beskytte seg mot det.

Her er noen av de viktigste beskyttelsesfaktorene for vold i nære relasjoner:

  1. Sterke sosiale bånd: Forskning viser at personer som har sterke sosiale bånd og støttespillere i livet, er mindre sannsynlig å bli utsatt for vold i nære relasjoner. Dette kan være venner, familie, kollegaer eller andre personer som er en del av ens sosiale nettverk.
  2. Økt selvbevissthet og selvtillit: En sterk følelse av selvbevissthet og selvtillit kan bidra til å beskytte en person mot vold. Dette inkluderer å ha en klar forståelse av ens egne verdier og grenser, og være i stand til å kommunisere disse effektivt til ens partner.
  3. Utdanning og bevissthet: Utdanning og bevissthet om vold i nære relasjoner kan hjelpe en person med å gjenkjenne tidlige advarselsignaler og ta skritt for å beskytte seg selv og sine kjære. Dette kan inkludere å delta i programmer og kurs om emnet, eller å søke hjelp fra profesjonelle.
  4. Økonomisk uavhengighet: Økonomisk uavhengighet kan være en viktig beskyttelsesfaktor for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer å ha en stabil jobb eller inntekt, og være i stand til å ta viktige beslutninger om ens eget liv og fremtid.
  5. Tilgang til støttetjenester: Tilgang til støttetjenester som krisesentre, hjelpegrupper og helsetjenester kan hjelpe en person med å få hjelp og støtte når de trenger det mest. Det er viktig å være klar over at det finnes mange ressurser og tjenester tilgjengelig for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Det er viktig å huske at vold i nære relasjoner ikke er offerets skyld, og at ingen fortjener å bli utsatt for det. Hvis du eller noen du kjenner er utsatt for vold i nære relasjoner, er det viktig å søke hjelp og støtte så snart som mulig. Dette kan inkludere å kontakte lokale myndigheter, krisesentre eller hjelpeorganisasjoner som jobber med å støtte ofre for vold i nære relasjoner.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

av
Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies

Oppvekst med vold kan føre til voldsutøvelse som voksen: Forskning viser sammenhengen

av
oppvekstvold og voksen vold, sammenheng mellom oppvekstvold og voldsutøvelse, barndomstraumer og vold, oppvekstvold og psykisk helse, vold i oppveksten og aggressiv atferd, barndomstraumer og vold i nære relasjoner, sammenhengen mellom barndomstraumer og partnervold, effekten av oppvekstvold på voksenlivet, sammenheng mellom oppvekstvold og impulsivitet, barndomstraumer og konflikthåndtering, traumatiske oppvekstopplevelser og voldsatferd, oppvekstvold og emosjonelle problemer, barndomstraumer og personlighetsforstyrrelser, oppvekstvold og aggressivitet, traumer i barndommen og voldelig atferd, vold i oppveksten og sosial tilpasning, sammenhengen mellom oppvekstvold og utvikling av sosiale ferdigheter, barndomstraumer og impulsivitet, oppvekstvold og relasjonsproblemer

Selv om det ikke finnes en direkte årsakssammenheng mellom å oppleve vold som barn og å bli voldsutøver som voksen, er det en sterk korrelasjon mellom disse to faktorene. Flere forskningsstudier har dokumentert denne sammenhengen.

En studie fra 2010 publisert i tidsskriftet «Aggressive Behavior» konkluderte med at personer som hadde blitt utsatt for vold i barndommen hadde økt risiko for å utøve vold mot sin partner som voksen. Studien viste også at risikoen økte jo hyppigere og alvorligere volden var, og at risikoen var større for menn enn kvinner.

En annen studie fra 2015 publisert i tidsskriftet «Child Abuse & Neglect» fant en klar sammenheng mellom opplevd vold i barndommen og utøvelse av vold som voksen. Studien viste også at denne sammenhengen var spesielt sterk hos personer som hadde opplevd vold fra foreldrene sine.

En tredje studie fra 2018 publisert i «Journal of Interpersonal Violence» undersøkte sammenhengen mellom opplevd vold i oppveksten og utøvelse av vold blant unge voksne. Studien fant at opplevd vold i barndommen var en signifikant prediktor for utøvelse av vold blant unge voksne.

Det er viktig å understreke at ikke alle som opplever vold i oppveksten blir voldsutøvere som voksne, og at det finnes flere faktorer som spiller inn på om en person vil utøve vold eller ikke. Likevel er det en sterk sammenheng mellom opplevd vold i oppveksten og risikoen for å utøve vold som voksen.

Kilder:

  • Whitfield CL, Anda RF, Dube SR, Felitti VJ. Violent Childhood Experiences and the Risk of Intimate Partner Violence in Adults: Assessment in a Large Health Maintenance Organization. Aggressive Behavior. 2010;36(5):281-290.
  • Widom CS, Czaja SJ, Dutton MA. Childhood Victimization and Lifetime Revictimization. Child Abuse & Neglect. 2015;48:132-141.
  • Culyba AJ, Ginsburg KR, Fein JA, Branas CC, Richmond TS. Association Between Childhood and Adolescent Experiences of Trauma and Delinquency Profiles in an Urban Young Adult Population. Journal of Interpersonal Violence. 2018;33(1):126-151.
Hva gjør jeg hvis jeg opplever vold hjemme og har barn?, Hvordan påvirkes barn av å se vold hjemme?, Hva kan jeg gjøre for å beskytte barna mine fra vold i hjemmet?, Hvordan vet jeg om jeg lever med vold?, Hvordan søker jeg hjelp for vold i hjemmet?, Hvorfor er det skadelig for barn å være vitne til vold?, Hvilke typer vold finnes i familien?, Hvordan påvirker psykisk vold barn?, Er det farlig for barn å se vold hjemme?, Hvor kan jeg få hjelp mot vold i familien?, Kan barn bli traumatisert av å se vold?, Hva sier loven om barn som vitne til vold?, Hvem kan jeg snakke med om vold i hjemmet?, Hvordan anmelde vold i hjemmet?, Hva er konsekvensene av vold mot foreldre?, Hvordan kan jeg vite om jeg utsettes for psykisk vold?, Er det mulig å få støtte til å forlate et voldelig forhold?, Hvor kan jeg finne et krisesenter for meg og barna mine?, Hvordan påvirker vold barnets psykiske helse?, Hva er de vanligste tegnene på vold i hjemmet?, Hvorfor føler jeg skyld etter å ha opplevd vold?, Hva kan jeg gjøre for å få trygghet for meg og barna?, Hvem kan jeg stole på hvis jeg vil snakke om volden jeg opplever?, Hva skjer hvis jeg anmelder vold i familien?, Hvordan takler barn vold hjemme?, Kan jeg få hjelp selv om jeg er usikker på om det er vold?, Hvordan påvirker fysisk vold barn?, Hvilke hjelpetjenester finnes for voldsutsatte familier?, Hvordan fungerer et krisesenter?, Hvorfor er det vanskelig å innrømme at jeg utsettes for vold?, Hvordan kan vold påvirke hele familien?, Kan jeg få støtte til bolig hvis jeg forlater et voldelig hjem?, Hva gjør jeg hvis partneren min er voldelig?, Hvordan forstår jeg om volden jeg opplever er farlig?, Hva er emosjonell vold?, Hvordan kan jeg støtte barna mine etter å ha forlatt et voldelig hjem?, Hva skjer med barn som opplever vold på sikt?, Er psykisk vold straffbart?, Hvem kan hjelpe meg med å håndtere vold i hjemmet?, Hva er forskjellen på psykisk og fysisk vold?, Hvordan kan vold påvirke min og barnas fremtid?, Hvordan kan jeg forklare vold til barna mine?, Kan jeg få økonomisk støtte hvis jeg flykter fra vold?, Hva er de juridiske rettighetene mine ved vold i hjemmet?, Hvorfor er det så vanskelig å forlate et voldelig forhold?, Kan barn få hjelp uten at jeg søker hjelp?, Hva er familievernkontorets rolle ved vold?, Hva kan jeg forvente av støtte fra krisesenteret?, Hvilke tiltak kan beskytte barn mot vold?, Hva er tegnene på et voldelig forhold?, Kan jeg få hjelp anonymt for vold i hjemmet?, Hva er psykisk helse etter vold?, Hvordan kan jeg bygge opp livet igjen etter vold?
Hva du bør vite hvis du lever med vold og har barn
Vold i hjemmet er et tema mange helst vil unngå å snakke om, men virkeligheten er at mange lever med...
Hva er mine rettigheter som voldsutsatt med oppholdstillatelse i Norge?, kan jeg få opphold på humanitært grunnlag hvis jeg forlater et voldelig forhold?, hvordan kan jeg dokumentere vold i Norge?, hvordan gir jeg en politiforklaring som voldsutsatt innvandrer?, får jeg hjelp fra advokat som voldsutsatt med oppholdstillatelse?, er advokatbistand gratis for voldsutsatte i Norge?, kan jeg miste oppholdstillatelsen hvis jeg forlater en voldelig ektefelle?, vil jeg bli deportert hvis jeg forlater et voldelig forhold?, hva er humanitært grunnlag for opphold i Norge?, hvordan fungerer barnevernet for voldsutsatte innvandrere?, tar barnevernet barna mine hvis jeg forlater en voldelig partner?, kan jeg søke om beskyttelse fra politiet etter samlivsbrudd?, hvordan kan politiet hjelpe meg ut av et voldelig forhold?, hvilke bevis trenger jeg for å få opphold på humanitært grunnlag?, hva betyr familiegjenforening og vold for oppholdstillatelse?, finnes det krisesentre for innvandrere i voldelige forhold i Norge?, hvordan får jeg juridisk hjelp i en voldssak som innvandrer?, hvilke støttetjenester er tilgjengelige for voldsutsatte innvandrere i Norge?, hvordan fungerer opphold på humanitært grunnlag?, kan jeg søke om beskyttelsestiltak etter et samlivsbrudd?, er det trygt å anmelde vold i hjemmet?, vil politiet beskytte meg etter at jeg forlater en voldelig partner?, hva skjer med min oppholdstillatelse etter et voldelig forhold?, kan jeg få fri rettshjelp for min oppholdssak?, hvor kan jeg finne hjelp som voldsutsatt innvandrer i Norge?, hvilke rettigheter har jeg som voldsutsatt immigrant i Norge?, kan jeg miste opphold på grunn av samlivsbrudd?, hva er en politiforklaring i en voldssak?, hvordan søker jeg opphold etter å ha opplevd vold?, hvem kan hjelpe meg hvis jeg vil forlate en voldelig ektefelle?, er det trygt for mine barn hvis jeg bryter ut av et voldelig forhold?, hvordan dokumenterer jeg vold for å sikre opphold?, vil jeg bli deportert etter en vold
Bryt ut av voldelige forhold – Dine rettigheter som voldsutsatt med oppholdstillatelse i Norge
Har du kommet til Norge gjennom familiegjenforening og opplever vold i hjemmet? Det er en vanskelig og...
Hvordan anmelder man en partner for overgrep?, Hva gjør man hvis kjæresten har begått overgrep?, Hvilke følelser er vanlig etter overgrep i parforhold?, Hvordan påvirker kognitiv dissonans valget om å anmelde?, Hva er kognitiv dissonans ved overgrep?, Hvordan håndtere skyld og skam etter overgrep?, Hva kan hindre anmeldelse av partnerovergrep?, Hvilken hjelp finnes for overgrepsofre i forhold?, Kan man fortsatt elske noen som har utført overgrep?, Hva gjør man når man frykter represalier etter anmeldelse?, Hvordan påvirker frykt for ikke å bli trodd beslutningen om å anmelde?, Hvorfor føler mange skyld etter overgrep i forhold?, Hvilken rolle spiller lojalitet i beslutningen om anmeldelse?, Hvorfor er det vanskelig å anmelde en partner for overgrep?, Hvilke konsekvenser kan anmeldelse av overgrep ha?, Hvordan håndtere frykt for økonomisk usikkerhet etter overgrep?, Hvordan påvirker sosial isolasjon muligheten til å søke hjelp?, Hvordan påvirkes selvbildet etter overgrep fra en partner?, Hvordan kan overgrep påvirke barn i hjemmet?, Hvordan kan kulturelle normer hindre anmeldelse av overgrep?, Hva kan man gjøre når man føler seg isolert etter overgrep?, Hvordan påvirker overgrep selvfølelsen i et forhold?, Hva er vanlig å føle etter seksuelle overgrep i forhold?, Hvordan kan man finne støtte etter partnerovergrep?, Hvordan kan man bearbeide traumer etter overgrep fra ektefelle?, Hvor finner man juridisk hjelp for overgrep i forhold?, Hvordan fungerer rettssystemet ved anmeldelse av partner?, Hva gjør man når man er usikker på anmeldelse?, Hvem kan man snakke med om overgrep i forhold?, Hvor vanlig er det å oppleve skam etter partnerovergrep?, Hva betyr kognitiv dissonans etter overgrep?, Hvorfor kan skyldfølelse oppstå etter overgrep?, Hvordan påvirker traumer beslutningsevnen etter overgrep?, Hva bør man vite før man anmelder en partner for overgrep?, Hvor kan man få psykologisk hjelp etter overgrep i forhold?, Hvordan finne støtte i venner etter overgrep?, Hvorfor kan kjærlighet hindre anmeldelse av overgrep?, Hva betyr kontroll og makt i et overgrepsforhold?, Hvordan håndtere lojalitet etter overgrep?, Hva gjør man når man er redd for å bli dømt for å anmelde?, Hvordan kan sosial støtte hjelpe ofre for partnerovergrep?, Hvorfor kan det være vanskelig å forlate et overgrepsforhold?, Hva er tegn på psykisk skade etter overgrep fra partner?, Hva er vanlige reaksjoner etter overgrep fra samboer?, Hvordan påvirker overgrep identiteten i et forhold?, Hvordan håndtere depresjon etter partnerovergrep?, Hvorfor kan barn påvirke beslutningen om å anmelde?, Hva betyr det å søke rettferdighet etter partnerovergrep?, Hvordan starte en helbredelsesprosess etter overgrep?, Hvordan kan stigma påvirke anmeldelser av overgrep?,
Når kjærlighet og overgrep møtes: De indre kampene ved å anmelde en nær partner
Å vurdere å anmelde en samboer, ektefelle eller kjæreste for seksuelle overgrep er en dypt kompleks prosess...
Hva er adressesperre?, Hvordan fungerer adressesperre i Norge?, Hvilken lov regulerer adressesperre?, Hva er folkeregisterloven?, Hvem kan få adressesperre?, Hva er Beskyttelsesinstruksen?, Hvordan beskytter Beskyttelsesinstruksen personopplysninger?, Hvilken rolle har politiet i adressesperre?, Kan adressesperre oppheves?, Hvem bestemmer om man får adressesperre?, Hvilken myndighet har politiet ved adressesperre?, Hva innebærer personopplysningsloven?, Hvordan påvirker GDPR adressesperre?, Hva sier GDPR om personvern?, Hvordan behandles personopplysninger i Norge?, Hva er kravene for å få adressesperre?, Hvordan fungerer offentlighetsloven ved adressesperre?, Er adressesperre et enkeltvedtak?, Hvordan beskytter forvaltningsloven personopplysninger?, Hva er reglene for offentlig innsyn ved adressesperre?, Hvordan kan man sikre konfidensialitet med adressesperre?, Hvem er ansvarlig for adressesperre i folkeregisteret?, Hva er kravene for sikkerhet ved adressesperre?, Hvordan sikres sensitive opplysninger ved adressesperre?, Hvordan fungerer adressesperre i folkeregisteret?, Er adressesperre permanent?, Kan man klage på vedtak om adressesperre?, Hva er formålet med Beskyttelsesinstruksen?, Hvordan reguleres offentlig innsyn i personopplysninger?, Hvordan beskytter GDPR sensitive opplysninger?, Hvilke tiltak kreves ved adressesperre?, Kan private aktører se adressesperre?, Hva er forskjellen mellom offentlighetsloven og Beskyttelsesinstruksen?, Hvorfor er adressesperre viktig?, Hva er enhetsregisterets rolle i adressesperre?, Hvordan søke om adressesperre?, Hvilke rettigheter har man ved adressesperre?, Hva innebærer offentlighetsloven for personvern?, Hva skjer hvis adressesperre brytes?, Hvem kan se informasjon om personer med adressesperre?, Hva er unntakene i personopplysningsloven?, Hvordan behandles gradert informasjon?, Hvilke lover gjelder for beskyttelse av personopplysninger?, Hva er taushetsplikten ved adressesperre?, Hvordan sikrer GDPR vedvarende konfidensialitet?, Hvilke risikoer finnes uten adressesperre?, Hvilke begrensninger gjelder ved adressesperre?, Hvor lenge varer adressesperre?, Hva innebærer konfidensialitet i personopplysninger?, Hvordan påvirker personvernforordningen norske regler?,
Behandling av opplysninger om personer med adressesperre – En oversikt over relevant lovverk
Å sikre personvernet for personer med adressesperre krever en grundig forståelse av flere viktige lover...
Hva er vold i nære relasjoner, Hvilke typer vold finnes, Hva er fysisk vold, Hva kjennetegner psykisk vold, Hva er seksuell vold, Hva menes med latent vold, Hva er negativ sosial kontroll, Hva innebærer tvangsekteskap, Hva er kjønnslemlestelse, Hva er omsorgssvikt, Hva er materiell vold, Hvordan gjenkjenner man økonomisk vold, Hva er oppdragervold, Hva er strukturell vold, Hvordan påvirker digital vold, Hva er tegn på vold i hjemmet, Hvordan søker man hjelp for vold i nære relasjoner, Hva er vold i parforhold, Hvordan påvirker vold mental helse, Hva er emosjonell vold, Hvordan kan man støtte en voldsutsatt, Hva sier loven om vold i hjemmet, Hvordan stoppe negativ sosial kontroll, Hva gjør man ved økonomisk vold, Hvor finner man hjelp for overgrep, Hvordan håndtere seksuelle overgrep, Hvordan påvirker vold barn, Hva er konsekvensene av latent vold, Hva er faretegn på kontroll i forhold, Hvilke typer vold er mest vanlig, Hvordan unngå tvangsekteskap, Hva er straffen for kjønnslemlestelse, Hva gjør man ved omsorgssvikt, Hvordan kan materiell vold skade, Hvordan forebygge strukturell vold, Hva er forskjellen på fysisk og psykisk vold, Hvordan beskytte seg mot digital vold, Hvordan påvirker vold parforhold, Hva gjør vold med selvbildet, Hva er voldens konsekvenser, Hvordan gjenkjenne latent vold, Hvor vanlig er vold i familien, Hva kan trigge fysisk vold, Hvordan er vold i oppdragelse skadelig, Hva er psykisk mishandling, Hva er signaler på vold i relasjoner, Hvordan definere økonomisk vold, Hva gjør man ved overgrep i hjemmet, Hva er emosjonelle overgrep, Hva betyr strukturell vold, Hvem kan hjelpe med vold i familien.
Forskjellige typer vold
Vold kan ta mange former, og det å forstå disse kan være avgjørende for å gjenkjenne tegn på overgrep,...
Hvordan kan fastlegen hjelpe ved vold?, Hvem kan snakke med fastlegen om overgrep?, Hva gjør fastlegen ved vold i hjemmet?, Er fastlegen taushetsbelagt om vold?, Hvordan få støtte ved overgrep fra fastlegen?, Hvem kan fastlegen henvise ved vold?, Kan fastlegen hjelpe pårørende til voldsofre?, Hva kan fastlegen gjøre for voldsofre?, Hvilken hjelp gir fastlegen ved overgrep?, Hvordan tar jeg opp vold med fastlegen?, Kan fastlegen henvise til krisesenter?, Hva innebærer fastlegens taushetsplikt ved vold?, Hvordan kan fastlegen støtte voldsofre?, Kan fastlegen hjelpe hvis jeg er redd for tvangsgifte?, Hvordan gir fastlegen psykisk støtte ved vold?, Kan jeg få tolk hos fastlegen ved vold?, Er det trygt å snakke om vold med fastlegen?, Hvilken rolle har fastlegen ved vold?, Hvordan kan fastlegen hjelpe meg ut av vold?, Kan fastlegen hjelpe ved psykisk vold?, Hvordan får jeg henvisning til spesialist ved vold?, Hva koster det å snakke med fastlegen om vold?, Hvilken type vold kan fastlegen hjelpe med?, Er fastlegen taushetsbelagt om overgrep?, Hvordan hjelpe en venn som opplever vold via fastlegen?, Kan fastlegen gi råd om familievern ved vold?, Når bør jeg snakke med fastlegen om vold?, Hvem kan gi støtte ved overgrep?, Hvordan hjelper fastlegen ved vold og overgrep?, Kan fastlegen hjelpe hvis jeg frykter vold?, Hva gjør jeg hvis jeg er redd for vold?, Kan jeg snakke med fastlegen om barndomstraumer?, Hva gjør fastlegen ved mistanke om vold?, Hvilken støtte gir fastlegen ved vold i parforhold?, Hvordan får jeg krisehjelp hos fastlegen?, Kan fastlegen gi informasjon om krisesentre?, Hva er fastlegens ansvar ved vold?, Kan fastlegen hjelpe ved vold i nære relasjoner?, Hvilken støtte gir fastlegen ved seksuelle overgrep?, Er fastlegen riktig kontakt ved vold i hjemmet?, Kan fastlegen hjelpe ved tvangsekteskap?, Kan fastlegen hjelpe med traumer fra overgrep?, Hvordan kan jeg ta opp overgrep med fastlegen?, Hvor finner jeg støtte for vold i nære relasjoner?, Hva er fastlegens rolle i psykisk helse ved vold?, Kan fastlegen hjelpe med rusproblemer knyttet til vold?, Hvem kan få krisehjelp fra fastlegen?, Hva gjør fastlegen ved fysisk vold?, Hvilke andre instanser kan fastlegen anbefale?, Hvordan få hjelp fra fastlegen ved vold?, Kan jeg få gratis hjelp for vold hos fastlegen?, Hva er fastlegeordningen og vold?
Snakk med fastlegen om vold og overgrep: Din vei til hjelp og støtte
Vold og overgrep er temaer som for mange kan føles for vanskelige å snakke om. Enten det dreier seg om...
Hva er politiets vakthold ved fare for vold, Hvordan kan politiet beskytte meg mot trusler, Når tilbyr politiet vakthold, Hva innebærer politivakthold, Hvordan får jeg politivakt, Kan politiet følge meg til og fra arbeid, Hva er 24-timers vakthold, Hvordan vurderer politiet trusselnivå, Hva er mine rettigheter ved trusler, Hvordan rapporterer jeg trusler til politiet, Hvilke bevis trenger jeg for å få vakthold, Hvordan unngå kontakt med den tiltalte, Hva gjør jeg hvis jeg er vitne i en rettssak, Kan politiet patruljere rundt hjemmet mitt, Hvordan beskytter politiet fornærmede i en rettssak, Hva sier Justisdepartementets rundskriv G–66/97, Hva sier Politidirektoratets rundskriv 2002/005, Hvordan fungerer politiets beskyttelsestiltak, Hva kan jeg gjøre for å øke min sikkerhet, Hvem kan få politivakthold, Hva er prosessen for å få vakthold, Hvor lenge kan jeg få vakthold fra politiet, Hva er kriteriene for politibeskyttelse, Kan politiet beskytte meg mot overgrep, Hvordan håndterer politiet alvorlige trusler, Hva betyr økt politipatruljering, Hvordan kan jeg samle bevis på trusler, Hva gjør politiet etter en trusselvurdering, Kan jeg få fast politivakt, Hvordan kan politiet hjelpe i truende situasjoner, Hva er politiets mandat til å beskytte meg, Hvordan unngår jeg kontakt med tiltaltes nettverk, Hva er trusselvurdering, Hvordan utarbeider politiet en beskyttelsesplan, Hva er mine rettigheter som fornærmet, Kan politiet følge meg til skolen, Hvordan fungerer vakthold på arbeidsplassen, Hva betyr det å være under politibeskyttelse, Hvordan kan jeg søke hjelp fra politiet, Hva gjør jeg hvis jeg føler meg truet, Hvordan håndterer politiet overgrep, Hva er retningslinjene for politivakthold, Kan jeg få hjelp uten å anmelde, Hva er politiets rolle i vitnebeskyttelse, Hvordan beskytter politiet mot vold, Hva innebærer personlig sikkerhetstiltak, Hva er forebyggende tiltak mot vold, Kan politiet overvåke trusselpersoner, Hvordan håndterer politiet truende situasjoner, Hva kan jeg forvente av politiets beskyttelse
Vakthold ved fare for vold: Hvordan politiet kan beskytte deg
Å bli utsatt for alvorlige trusler, vold eller overgrep er en situasjon ingen skal måtte håndtere alene....
Hva skal jeg gjøre hvis politiet har tatt mobiltelefonen min?, Hvorfor har jeg ikke blitt innkalt til avhør?, Hvordan fungerer politiets etterforskning?, Hva betyr objektivitetsplikt i politiet?, Hva er mine rettigheter som mistenkt?, Hvordan kan en advokat hjelpe meg under en etterforskning?, Hvor lang tid tar det før politiet kontakter meg?, Hva innebærer et besøksforbud?, Bør jeg kontakte politiet for oppdatering på saken?, Hvordan håndtere anklager fra politiet?, Hva betyr det at politiet beslaglegger eiendeler?, Hvordan foregår en politietterforskning?, Kan jeg be om tilbakelevering av min mobiltelefon?, Hva skjer etter en politianmeldelse?, Hvordan kan jeg forberede meg på et avhør?, Er det normalt at politiet tar lang tid før avhør?, Skal jeg kontakte en advokat med en gang?, Hva bør jeg unngå å gjøre under en etterforskning?, Kan jeg få vite hva jeg er mistenkt for?, Hva skjer hvis jeg bryter et besøksforbud?, Hvordan kan jeg bevise min uskyld?, Hvilke rettigheter har jeg under et avhør?, Kan politiet avhøre meg uten advokat til stede?, Hva er konsekvensene av en politietterforskning?, Hvordan påvirker en anmeldelse mitt rulleblad?, Kan jeg få erstatning hvis jeg er uskyldig?, Hva gjør jeg hvis politiet ikke følger opp saken?, Hvordan beskytter jeg mine rettigheter under etterforskning?, Kan jeg nekte å gi fra meg eiendeler til politiet?, Hvordan klager jeg på politiets behandling?, Hva betyr det å være mistenkt i en sak?, Hvordan håndtere stresset ved en politietterforskning?, Bør jeg snakke med media om saken?, Hva er mine rettigheter ved beslag av eiendeler?, Hvordan kan jeg samarbeide med politiet?, Hva skjer hvis anklagene er falske?, Kan jeg saksøke noen for falske anklager?, Hvordan får jeg tilbake mine eiendeler fra politiet?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg ikke stoler på politiet?, Hvordan finner jeg en god advokat?, Hva er prosessen etter at en sak er anmeldt?, Kan jeg få innsyn i etterforskningsdokumentene?, Hvordan påvirker etterforskningen mitt privatliv?, Hva er forskjellen mellom mistenkt og siktet?, Hva betyr det å bli frikjent?, Hvordan kan jeg rense mitt navn?, Hva er politiets rolle under etterforskning?, Hvordan foregår rettsprosessen etter etterforskning?, Hva er mine plikter under en politietterforskning?, Hvordan beskytte meg selv juridisk?
Når du blir involvert i en politietterforskning
Å bli gjenstand for en politietterforskning kan være en stressende og forvirrende opplevelse. Når politiet...
hvorfor anmelder ikke menn voldtekt, hvordan påvirker skam mannlige voldtektsofre, kan menn bli utsatt for seksuelle overgrep, hva hindrer menn i å anmelde voldtekt, hvorfor føler menn skam etter overgrep, hvordan påvirker voldtekt menns selvbilde, hva er stereotypier om menn og seksuelle overgrep, hvorfor blir menn ikke trodd når de anmelder voldtekt, hvilke utfordringer møter menn som voldtektsofre, kan menn utvikle PTSD etter voldtekt, hvorfor er det vanskelig for menn å snakke om voldtekt, hvordan kan samfunnet støtte mannlige voldtektsofre, hvorfor føler menn skyld etter seksuelle overgrep, hva gjør man som mann etter å ha opplevd voldtekt, finnes det støtte for menn utsatt for overgrep, hvorfor opplever menn stigma etter voldtekt, hvordan påvirker voldtekt menns maskulinitet, hvilke psykologiske reaksjoner kan menn få etter overgrep, hvordan overkommer menn stigma etter voldtekt, hvorfor er det sosialt stigma rundt menn som voldtektsofre, hva er mytene om voldtekt mot menn, hvordan påvirker overgrep menns identitet, kan menn få depresjon etter voldtekt, hva er typiske traumer for menn etter seksuelle overgrep, finnes det terapi for mannlige voldtektsofre, hvordan kan menn få hjelp etter overgrep, hvorfor føler menn seg alene etter voldtekt, hva gjør det vanskelig for menn å anmelde voldtekt, kan menn også oppleve skam etter voldtekt, hvordan påvirker skam menn som opplever voldtekt, hvorfor søker ikke menn hjelp etter overgrep, hva er psykologiske konsekvenser for menn etter voldtekt, finnes det rådgivning for voldtektsofre menn, hvordan påvirker voldtekt mannlige ofres selvbilde, hva er forskjellen på voldtektstraumer for menn og kvinner, kan menn også få støtte etter voldtekt, hvilke ressurser finnes for mannlige voldtektsofre, hvordan takler menn traumer etter overgrep, hvorfor er det færre støttetilbud for menn utsatt for voldtekt, hvordan kan samfunnet endre syn på mannlige voldtektsofre, hvorfor blir mannlige ofre for overgrep ofte møtt med tvil, hva er de største utfordringene for menn som har opplevd voldtekt, hva kan menn gjøre etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep, hvordan håndterer menn skam etter voldtekt, kan menn også bli traumatisert av voldtekt, hvorfor snakker ikke flere menn om overgrep, hva er konsekvensene av seksuelle overgrep mot menn, hvordan kan man redusere stigma rundt menn og voldtekt, hvilke rettigheter har mannlige voldtektsofre, hvordan kan familie støtte menn som har opplevd voldtekt
Den indre kampen menn møter etter seksuelle overgrep
Den indre kampen en mann kan oppleve når han vurderer å anmelde en voldtekt, er preget av komplekse lag...
Hvordan anmelder jeg trusler til politiet?, Hva gjør jeg hvis jeg har blitt utsatt for vold?, Kan jeg ta med en tillitsperson når jeg kontakter politiet?, Hvordan fungerer et avhør hos politiet?, Hva er et besøksforbud?, Hvordan ber jeg om besøksforbud mot noen?, Hva skjer hvis noen bryter et besøksforbud?, Hvordan etterforsker politiet trusler og vold?, Kan skolen hjelpe meg hvis jeg føler meg utrygg?, Hva er skolens ansvar for elevenes trygghet?, Hvordan kan jeg føle meg tryggere på skolen?, Bør jeg snakke med læreren om trusler jeg har mottatt?, Hva er konfliktrådet?, Hvordan fungerer megling i konfliktrådet?, Bør jeg samtykke til megling i konfliktrådet?, Hvem kan jeg snakke med om hvordan jeg har det?, Hva gjør jeg hvis personen som truet meg går på samme skole?, Hvordan kan skolen forhindre at jeg møter personen som truet meg?, Hva er mine rettigheter som elev når det gjelder sikkerhet?, Kan jeg få støtte fra en helsesykepleier på skolen?, Hvordan rapporterer jeg trusler anonymt?, Hva skjer etter at jeg har anmeldt noen til politiet?, Hvor lang tid tar en politietterforskning av trusler?, Kan jeg anmelde trusler på nett?, Hva gjør jeg hvis jeg føler meg utrygg hjemme?, Hvilken hjelp kan jeg få hvis jeg har blitt angrepet?, Hva er straffen for å bryte et besøksforbud?, Kan jeg få erstatning etter vold eller trusler?, Hvordan forbereder jeg meg til et avhør hos politiet?, Er det mulig å trekke en anmeldelse senere?, Hva betyr det å ha en tillitsperson?, Kan en venn være min tillitsperson hos politiet?, Hva er forskjellen på et besøksforbud og en kontaktforbud?, Hvordan påvirker et besøksforbud hverdagen til den det gjelder?, Hva gjør jeg hvis politiet ikke tar meg på alvor?, Kan jeg klage hvis jeg er misfornøyd med politiets arbeid?, Hva er mine rettigheter under en politietterforskning?, Hvordan kan jeg dokumentere trusler jeg har mottatt?, Er det mulig å få midlertidig beskyttelse fra politiet?, Hva bør jeg tenke på før jeg anmelder noen?, Kan jeg få juridisk hjelp i en slik situasjon?, Hvordan kan jeg støtte en venn som har blitt truet eller angrepet?, Hva er tegnene på at jeg bør søke profesjonell hjelp etter en traumatisk hendelse?, Hvordan påvirker det meg å gå til konfliktrådet?, Kan jeg nekte å møte personen som truet meg i konfliktrådet?, Hva gjør jeg hvis truslene fortsetter etter anmeldelsen?, Hvordan sikrer jeg min egen trygghet mens saken pågår?, Er det vanlig å føle seg redd etter å ha opplevd trusler eller vold?, Hvordan kan jeg bidra til et tryggere skolemiljø?, Hva er prosessen for å få en voldsalarm?
Hva gjør unge hvis de vil anmelde trusler eller vold til politiet?
Å oppleve trusler eller vold er en alvorlig situasjon som ingen skal måtte stå alene i. Hvis du vurderer...

Intimterrorisme og vedvarende vold: En farlig realitet i mange parforhold

av
vold i nære relasjoner - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen på Helgeland

Kvinner mest utsatt, men kan også skje med menn: En undersøkelse om partnervold i Norge

Det er en trist realitet at både kvinner og menn i Norge er utsatt for vold fra en partner. Ifølge ferske tall fra FHI har 16 prosent av både menn og kvinner opplevd fysisk vold fra en partner. Men når det gjelder alvorlig partnervold, er tallene betydelig høyere for kvinner enn for menn, med henholdsvis 11 prosent og 3 prosent.

Det er viktig å huske at alvorlighetsgraden av vold kategoriseres ut fra både skadepotensialet i volden, samt hyppighet, intensitet og varighet. I tillegg har 5 prosent av kvinner blitt voldtatt av en partner, og 36 prosent av både menn og kvinner har vært utsatt for kontrollerende atferd.

Selv om det ikke finnes nøyaktige tall på hvor mange i Norge som lever i vold etter samlivsbrudd, kan en studie fra OUS gi en indikasjon. Studien viser at det ikke er store forskjeller mellom de som lever i parforhold og de som er separert eller skilt når det gjelder vold og voldens egenskaper.

Forskning viser at risikoen for vedvarende vold er betydelig i relasjoner der det er felles barn, fordi man tvinges til å forholde seg til hverandre i samarbeid om barna. Det er også i relasjoner hvor det har foregått såkalt intimterrorisme at volden gjerne vedvarer.

Intimterrorisme er en gjentakende og systematisk partnervold over tid. Det kan forstås som en metode for voldsutøveren å utøve vedvarende kontroll over partneren sin, og kan bestå av både fysisk, psykisk, verbal, seksuell, økonomisk og materiell vold.

Intimterrorisme står i motsetning til episodisk vold, som er situasjonsbetinget og ofte oppstår i forbindelse med konflikter i parforholdet, og som ofte betegnes som enkelthendelser.

Det er viktig å merke seg at flest kvinner utsettes for intimterrorisme, og derfor er det flest kvinner som utsettes for vold etter et brudd, selv om det også kan skje med menn.

Vold fra en partner er en alvorlig sak, og det er viktig at både kvinner og menn har tilgang til hjelp og støtte. Det er avgjørende at vi som samfunn arbeider for å redusere forekomsten av partnervold og styrker støtteapparatet for dem som er utsatt for vold.

Årsakene bak voldsproblemer – forståelse og bevissthet om voldens opprinnelse

av
voldsproblemer, årsaker bak vold, personlige følelser og vold, kjønnsroller og vold, normalisering av vold, vold i oppveksten, traumatiske barndomserfaringer, utrygghet og vold, redsel og vold, vold i nære relasjoner, familievold, voldsutøvere, voldsofre, bevissthet om vold, voldens opprinnelse, psykologisk vold, fysisk vold, materiell vold, seksualisert vold, latent vold, voldshandlinger, voldsforebygging, behandling av voldsutøvere, konflikthåndtering, terapi, kommunikasjon, emosjonell intelligens, selvregulering, følelsesmessig stabilitet, oppvekstmiljø, barndomstraumer, terapeutisk støtte, traumebehandling, forståelse av voldsatferd, vold og mental helse

Voldens årsaker er komplekse og sammensatte. Det er viktig å forstå årsakene for å kunne bekjempe vold på en effektiv måte. En av årsakene kan være at vold er en personlig måte å takle vanskelige følelser på. Vold kan være en måte å skjule følelsen av litenhet, skam eller utilstrekkelighet på, ved å fremstå som stor og sterk. Dette er en måte å kontrollere situasjonen på, men det fører til skade og smerte for de som blir utsatt for volden.

Vold kan også være knyttet til kjønnsroller og et undertrykkende kvinnesyn. Dersom utøveren av vold tenker at det er hans rett og plikt som mann og familieoverhode å kontrollere og bestemme over sin partner, vil det kunne bidra til at vold forekommer og vedvarer. Dette fører til undertrykkelse av kvinner og ødelegger for likestilling og frihet for alle mennesker uansett kjønn.

Traumatiske barndomserfaringer knyttet til vold er også en faktor som kan føre til voldsutøvelse i voksen alder. Barn som opplever vold i oppveksten kan utvikle traumer og posttraumatisk stresslidelse som påvirker dem resten av livet. Dette kan føre til at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Det er derfor viktig å gi barn som opplever vold i oppveksten, den hjelpen de trenger for å bearbeide traumene og unngå å bli voldsutøvere i voksen alder.

Vold kan også oppleves som en «normaltilstand» i enkelte kulturer eller familier. Dersom vold alltid har vært en del av livet og livserfaringene, vil det kunne føre til at volden oppleves som en akseptabel måte å løse konflikter på. Det er derfor viktig å arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold som en akseptabel løsning på problemer.

For å bekjempe vold er det viktig å forstå årsakene til vold og arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold. Det er også viktig å gi hjelp og støtte til de som har opplevd vold, både for å bearbeide traumene og for å forebygge at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Vold skal ikke aksepteres som en løsning på problemer, og vi må jobbe sammen for å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.
Bistandsadvokat
29 januar 2025
Hva du bør vite hvis du lever med vold og har barn
Vold i hjemmet er et tema mange helst vil unngå å snakke om, men virkeligheten er at mange lever med...
Les
Bistandsadvokat
22 januar 2025
Bryt ut av voldelige forhold – Dine rettigheter som voldsutsatt med oppholdstillatelse i Norge
Har du kommet til Norge gjennom familiegjenforening og opplever vold i hjemmet? Det er en vanskelig og...
Les
Bistandsadvokat
15 januar 2025
Når kjærlighet og overgrep møtes: De indre kampene ved å anmelde en nær partner
Å vurdere å anmelde en samboer, ektefelle eller kjæreste for seksuelle overgrep er en dypt kompleks prosess...
Les
Bistandsadvokat
08 januar 2025
Behandling av opplysninger om personer med adressesperre – En oversikt over relevant lovverk
Å sikre personvernet for personer med adressesperre krever en grundig forståelse av flere viktige lover...
Les
Bistandsadvokat
01 januar 2025
Forskjellige typer vold
Vold kan ta mange former, og det å forstå disse kan være avgjørende for å gjenkjenne tegn på overgrep,...
Les
Bistandsadvokat
25 desember 2024
Snakk med fastlegen om vold og overgrep: Din vei til hjelp og støtte
Vold og overgrep er temaer som for mange kan føles for vanskelige å snakke om. Enten det dreier seg om...
Les
Bistandsadvokat
20 desember 2024
Vakthold ved fare for vold: Hvordan politiet kan beskytte deg
Å bli utsatt for alvorlige trusler, vold eller overgrep er en situasjon ingen skal måtte håndtere alene....
Les
Bistandsadvokat
17 desember 2024
Når du blir involvert i en politietterforskning
Å bli gjenstand for en politietterforskning kan være en stressende og forvirrende opplevelse. Når politiet...
Les
Bistandsadvokat
13 desember 2024
Den indre kampen menn møter etter seksuelle overgrep
Den indre kampen en mann kan oppleve når han vurderer å anmelde en voldtekt, er preget av komplekse lag...
Les
Bistandsadvokat
10 desember 2024
Hva gjør unge hvis de vil anmelde trusler eller vold til politiet?
Å oppleve trusler eller vold er en alvorlig situasjon som ingen skal måtte stå alene i. Hvis du vurderer...
Les

Voldsutsatte mødre: Likestilt foreldreskap og kjønnet vold

av
frihetsberøvelse , Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

En artikkel fra Voldsprogrammet ved NKVTS gir innsikt i utfordringene som voldsutsatte mødre står overfor når det gjelder likestilt foreldreskap og kjønnet vold i parforhold. Intervjuer med 16 mødre avdekket en skremmende virkelighet hvor reproduktiv og seksuell vold var en del av deres erfaringer.

Halvparten av kvinnene hadde vært utsatt for vold i forbindelse med graviditet og fødsel. Reproduktiv vold, som press om abort, og seksuell vold, som voldtekt som førte til graviditet, var noen av de forferdelige opplevelsene disse kvinnene måtte håndtere. I tillegg ble noen av kvinnene også utsatt for fysisk vold under graviditeten og omsorgssvikt under barsel.

Mødrene som deltok i studien, levde i konstant redsel og frykt for barnefarens voldelige oppførsel. Barnefaren hadde ofte en autoritær foreldrestil og viste liten interesse for barna. Noen ganger ble barna også utsatt for vold fra barnefaren. En mor fortalte om hvordan barnefaren tok livet av katten deres som straff for å ha tatt opp hans manglende interesse for barnet.

For å beskytte seg og barna sine brøt noen av mødrene ut av voldelige forhold. Tidligere forskning har imidlertid vist at dette øker risikoen for vold og drap. Flere av mødrene i studien følte seg mer truet etter å ha brutt ut av forholdet. Dette var spesielt vanskelig fordi barnefaren fortsatt hadde kontakt med dem på grunn av felles barn.

Likestilt foreldreskap kan være en utfordring for voldsutsatte mødre. De må balansere sin egen sikkerhet og beskyttelse av barna med samarbeid og kommunikasjon med barnefaren. Mange av disse mødrene føler seg maktesløse og utrygge, og det kan ha alvorlige konsekvenser for deres mentale og fysiske helse.

Det er viktig at samfunnet tar dette alvorlig og gir støtte og hjelp til voldsutsatte mødre. Det bør opprettes flere ressurser for å hjelpe disse kvinnene med å håndtere vold i forholdet og samarbeid med barnefaren når det gjelder likestilt foreldreskap. Vi må også øke bevisstheten rundt vold i nære relasjoner og arbeide for å forebygge det. Ingen kvinne skal måtte leve i konstant frykt og redsel for seg selv og sine barn.

Beskyttelse av barn i voldelige hjem

av
beskyttelse av barn i voldelige hjem, vold i hjemmet, barn i voldelige hjem, hjelp til barn i voldelige hjem, psykologiske konsekvenser av vold, barnevern, voldskrisehjelpstjeneste, støtte til barn i voldelige hjem, ensomhet, redsel, usikkerhet, terapi for barn, lære mestringsstrategier, midlertidig opphold, tilfluktssted for ofre for vold, plan for beskyttelse av barn, nødnummer, nødsekk, ansvar for beskyttelse av barn, håndtere psykologiske konsekvenser av vold

Barn som vokser opp i voldelige hjem kan lide av alvorlige fysiske og psykologiske konsekvenser. Det er derfor viktig å sikre at barna blir beskyttet og tatt vare på når de lever i voldelige hjem.

Først og fremst må voksne som er vitne til eller opplever vold i hjemmet, søke hjelp og støtte fra relevante myndigheter og organisasjoner. De kan kontakte barnevernet, politiet eller en voldskrisehjelpstjeneste for å få hjelp og rådgivning om hvordan de kan beskytte barna i hjemmet.

Det er også viktig å gi barna en forklaring på hva som skjer, og å gi dem støtte og omsorg. Barn som lever i voldelige hjem kan føle seg ensomme, redde og usikre. Det kan hjelpe å snakke med dem om hva som skjer, og å gi dem støtte og oppmuntring.

Barn som lever i voldelige hjem bør også få hjelp til å håndtere de psykologiske konsekvensene av volden. De kan trenge terapi eller rådgivning for å bearbeide traumer og lære mestringsstrategier.

Hvis det ikke er trygt for barna å bli i hjemmet, bør alternativer vurderes. Dette kan inkludere midlertidig opphold hos familiemedlemmer eller venner, eller midlertidig opphold på et tilfluktssted for ofre for vold i nære relasjoner. Barnevernet kan også være involvert i å finne en trygg plass for barna å bo.

Det er også viktig å ha en plan for hvordan man kan beskytte barna i tilfelle volden eskalerer. Dette kan inkludere å ha et nødnummer klart til å ringe, ha en plan for å flykte eller gjemme seg, og ha en nødsekk med nødvendige forsyninger.

Det er viktig å huske at beskyttelse av barn i voldelige hjem er et alvorlig ansvar. Voksne som er vitne til eller opplever vold i hjemmet, må ta ansvar for å beskytte barna og søke hjelp og støtte fra relevante myndigheter og organisasjoner. Det er også viktig å gi barna støtte og omsorg, og å hjelpe dem med å håndtere de psykologiske konsekvensene av volden.