Skilsmisse på grunn av vold eller overgrep

Hjelp og bistand til de som begår vold

av
vold i nære relasjoner, forebygging av vold, APA, hjelpelinje, A Call for Change, voldelig atferd, partnervold, behandling av overgripere, forholdsferdigheter, traumatiske opplevelser, kontroll i forhold, reformere overgripere, kriminalisering av vold, intervensjoner, alternative metoder, Achieving Change Through Values-Based Behavior, ACTV, aksept, forpliktelsesterapi, endre voldelig atferd, kvinner og makt, effektive programmer, vold i forhold, misbruk, psykologer, psykiske helsefagfolk, utdanning, unge mennesker, ressurser, innovasjon

I Western Massachusetts har en hjelpelinje kalt «A Call for Change» blitt etablert for å hjelpe personer som oppfører seg voldelig mot sine partnere. Denne hjelpelinjen er unik fordi den er designet for at de som oppfører seg voldelig kan ringe inn anonymt og konfidensielt. Tradisjonelt har behandling for slike individer vært knyttet til strafferettsystemet eller pålagte sosiale tjenester. Forskning antyder at slike programmer ikke er særlig effektive. Imidlertid har «A Call for Change» opplevd en positiv respons, med en økning i antall anrop og tilbakemeldinger om at mange har prøvd nye, sikrere forholdsstrategier de har lært fra hjelpelinjen.

En annen tilnærming er å utvikle nye metoder for å behandle de som begår vold i nære relasjoner. Psykologer og andre psykiske helsefagfolk er optimistiske med tanke på at disse nye programmene, kombinert med bredere innsats for å utdanne unge mennesker om forholdsferdigheter, vil redusere gjentatt misbruk. Det er også en økende bevegelse for å utvikle programmer som tar hensyn til hvordan en persons egne traumatiske opplevelser kan føre dem til å søke kontroll i forhold.

Historisk sett har ideen om å reformere overgripere dukket opp på 1970-tallet, da vold i nære relasjoner ble kriminalisert. Til tross for mange programmer og intervensjoner, viser forskning at mange av disse programmene er minimalt effektive. Dette har ført til en søken etter alternative metoder og tilnærminger.

En av de nye tilnærmingene er «Achieving Change Through Values-Based Behavior (ACTV)», som er basert på aksept og forpliktelsesterapi. I motsetning til tidligere modeller fokuserer ACTV på å endre voldelig atferd snarere enn underliggende tanker om kvinner og makt. Forskning viser at denne metoden kan være mer effektiv enn tidligere modeller.

Samlet sett understreker artikkelen behovet for kontinuerlig forskning, innovasjon og ressurser for å utvikle effektive programmer og intervensjoner for å forebygge vold i nære relasjoner.

Kilde: APA

Vold i hverdagen: Mer enn slag og blåmerker

av
Vold i hverdagen: Mer enn slag og blåmerker - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, vefsn, nordland, norge

Begrepet vold kan være mer omfattende enn hva mange tror. Mens noen tenker på fysisk vold, som slag og voldtekt, kan den også skje i former som ikke etterlater synlige spor. Vold kan forekomme i økonomisk kontroll, manipulasjon, isolasjon, gjentakende nedsettende kommentarer, og et overdrevent behov for å kontrollere andres handlinger.

I tillegg kan vold skje i helt trivielle ting som de færreste av oss ville ha oppfattet som vold. Det er systematikken i en plagsom og trakasserende atferd som gjør det til vold. For mange kvinner er denne typen vold en realitet etter bruddet med en partner.

En av kvinnene som NRK har snakket med beskriver det like belastende at eksmannen sender henne bursdagsgaver via barna, som at han har holdt henne fast og truet henne. Dette viser hvordan selv små handlinger kan ha store konsekvenser for ofrene.

Vold kan også være svært manipulerende og kontrollerende. Noen partnere bruker systematisk psykologisk vold for å kontrollere sine partnere og sørge for at de ikke forlater forholdet. Dette kan inkludere økonomisk kontroll, isolasjon og trusler om vold eller å ta barna.

Noen kvinner som har blitt utsatt for vold etter bruddet har opplevd stalking, hacking av e-post og kontoer på sosiale medier, overdrevent mange meldinger, økonomisk belastning, innestenging i bil eller bolig, nekting av samvær med barna, drapstrusler og -forsøk, falske bekymringsmeldinger til barnevernet, søksmål, kidnappingstrusler og -forsøk, fysisk vold mot mor og barn, sosial svartmaling, personangrep, manipulering av både mor og barn, og uønsket oppmerksomhet.

Det kan være vanskelig for ofrene å forklare hva de går gjennom, og for mange kan det være vanskelig for omverdenen å forstå hva som skjer. Men det er viktig å huske at denne typen vold kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, både fysisk og psykisk.

Det er derfor viktig å øke kunnskapen om denne typen vold og hvordan man kan hjelpe ofrene. Dette inkluderer å tilby støtte og hjelp til ofrene, samt å oppfordre politiske myndigheter til å ta grep for å bekjempe vold i alle dens former. Vi må også arbeide for å endre holdninger og adferd som bidrar til at vold oppstår og fortsetter.

Skilsmisse når utsatt for vold eller overgrep

av
Skilsmisse når utsatt for vold eller overgrep bistandsadvokat advokat

Skilsmisse er aldri en enkel beslutning å ta, men det kan være nødvendig i tilfeller der den ene ektefellen har vært utsatt for alvorlig mishandling eller tvangsekteskap. Heldigvis gir ekteskapsloven §23 mulighet for å kreve skilsmisse ved dom i slike situasjoner.

Ifølge loven kan en ektefelle kreve skilsmisse hvis den andre ektefellen med hensikt har forsøkt å drepe ham eller henne eller barna, eller forsettlig har utsatt dem for alvorlig mishandling. Dette kan være fysisk eller psykisk mishandling som fører til alvorlige skader eller sykdom, eller det kan være atferd som skaper en alvorlig frykt for slike handlinger. Det er viktig å merke seg at mishandlingen må ha vært med hensikt, det vil si at den andre ektefellen har handlet med vilje og bevissthet om konsekvensene av sine handlinger.

Det er også mulig å kreve skilsmisse hvis ekteskapet ble inngått under tvang. Dette kan skje hvis en ektefelle ble tvunget til å gifte seg mot sin vilje, eller hvis ekteskapet ble inngått under tvang på grunn av trusler eller press fra en annen person. Det er viktig å påpeke at tvangen må ha vært rettsstridig, og at den ektefellen som ble tvunget til å gifte seg ikke hadde noen reell valgmulighet.

Krav om skilsmisse etter §23 må fremmes innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om handlingen som gir grunnlag for skilsmisse, og senest to år etter at handlingen fant sted. Det betyr at det er viktig å reagere raskt hvis man ønsker å kreve skilsmisse på grunn av vold eller overgrep.

Det kan være vanskelig å ta beslutningen om å kreve skilsmisse ved dom på grunn av vold eller overgrep. Det er viktig å huske på at det finnes hjelp å få, og at man ikke er alene. Det er mange organisasjoner og offentlige instanser som kan hjelpe i slike situasjoner, og det er viktig å søke hjelp så tidlig som mulig.

Skilsmisse er aldri en enkel beslutning å ta, men i tilfeller der den ene ektefellen har vært utsatt for alvorlig mishandling eller tvangsekteskap, kan det være nødvendig for å beskytte seg selv og eventuelle barn. Heldigvis gir ekteskapsloven §23 mulighet for å kreve skilsmisse ved dom i slike situasjoner, og det er viktig å huske at det finnes hjelp å få.

Hvordan påvirker graviditet og morskap interaksjonen i partnervold?

av
strafferammer for voldtekt, alvorlige forbrytelser, voldtektsofre, økt anmeldelsestilbøyelighet, seksuelle overgrep, politiets prioritering, skam og skyld, kjønnsfordeling, voldtektssaker, lovgivningens utvikling, samfunnets holdninger, økt bevissthet, åpenhet og forståelse, rettferdighet, voldtektens konsekvenser, seksuallovbrudd, Høyesteretts praksis, normalstraffenivå, mørketall for voldtekt, voldtekt til samleie, redusert livskvalitet, voldtektsanmeldelser, kvinners rettigheter, menn som siktede, forebygging av voldtekt, lovens forarbeider, voldtektsofferstøtte, krenkelse av integritet, voldtektssiktedes alder, statistikk over voldtekt, samfunnets bevissthet, bekjempelse av seksuelle overgrep

Intim-partner vold (IPV) er et alvorlig samfunnsproblem som kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, spesielt for kvinner som er gravide eller har barn. Forskning har vist at mødre som opplever IPV, ofte lider av lengre varighet av fysisk, psykologisk og seksuell vold sammenlignet med kvinner som ikke har barn. I tillegg kan volden øke i omfang og faregrad når kvinnen er gravid.

En studie utført av Solveig Karin Bø Vatnar og Stål Bjørkly undersøkte virkningen av morskap og graviditet på interaksjonelle aspekter ved IPV blant kvinner som søker hjelp. Studien avdekket at å ha barn øker risikoen for lengre varighet av IPV, uavhengig av varigheten av partnerskapet. I tillegg viser studien at varigheten av fysisk og psykologisk IPV er den eneste variabelen som øker sannsynligheten for å oppleve vold under graviditet.

Forskerne konkluderer også med at kombinasjoner av hovedkategorier av IPV under graviditet er forskjellige fra når kvinnen ikke er gravid. Mens alle fysiske IPV-variabler var signifikant lavere under graviditet, var kun mortal fare signifikant lavere i hovedkategorien seksuell vold.

Funnene i studien gir viktige innblikk i hvordan morskap og graviditet kan påvirke IPV. Selv om det er behov for ytterligere forskning på feltet, indikerer studien at kvinner som opplever IPV og som er gravide eller har barn, kan ha spesielle behov og bør få økt støtte og hjelp.

Det er viktig å forstå at IPV ikke bare påvirker offeret, men kan også ha langsiktige konsekvenser for barna som er vitne til volden. Derfor er det avgjørende at vi fortsetter å øke bevisstheten om IPV og at vi fortsetter å arbeide for å forebygge og bekjempe denne formen for vold.

Referanse:

Does It Make Any Difference if She Is a Mother?: An Interactional Perspective on Intimate Partner Violence With a Focus on Motherhood and Pregnancy – Solveig Karin Bø Vatnar, Stål Bjørkly, 2010 (sagepub.com)

Vold og overgrep i Norge – en dyster virkelighet

av
vold og overgrep, omfangsstudie, nasjonal undersøkelse, Norge, voksne, telefonintervju, kvinner, menn, nære relasjoner, seksuell vold, alvorlig vold, forebygging, håndtering, barndom, voldsutsatte, hjelp og støtte, forskningsprogram, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, delfinansiering

Den nylig publiserte rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen gir oss et dystert bilde av virkeligheten. I løpet av perioden juni 2021 til juni 2022 ble 4299 personer intervjuet om sine erfaringer med vold og overgrep, og funnene er alarmerende.

Rapporten viser at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold, mens menn er mer utsatt for fysisk vold. Det er bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke, og at flere av deltakerne i denne studien rapporterer om alvorlig vold, sammenliknet med deltakerne i den forrige omfangsundersøkelsen.

Det er også verdt å merke seg at politi og rettsvesen var bare kjent med en liten andel av volden, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. Dette viser at det er behov for bedre samarbeid mellom ulike sektorer, og at det må satses mer på å hjelpe de utsatte.

Rapporten peker på viktige satsingsområder når det gjelder forebygging og håndtering av vold og overgrep i Norge. Det er viktig å forebygge vold fra tidlig alder, fordi den ser ut til å ramme en betydelig andel av befolkningen allerede i barndommen. Forebygging må skje på flere nivå, og voldsutsatte må få tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant.

Vi som samfunn har et ansvar for å ta dette problemet på alvor og jobbe aktivt for å redusere omfanget av vold og overgrep. Det er viktig at vi lytter til de som har blitt utsatt for vold og overgrep, og at vi gir dem den hjelpen og støtten de trenger. Bare på den måten kan vi skape et tryggere samfunn for alle.

Beskyttelsesfaktorer for vold i nære relasjoner

av
Beskyttelsesfaktorer for vold i nære relasjoner, Hvordan beskytte deg mot vold i nære relasjoner, Sosiale bånd og beskyttelse mot vold, Selvbevissthet og selvtillit som beskyttelse mot vold, Utdanning og bevissthet om vold i nære relasjoner, Økonomisk uavhengighet som beskyttelse mot vold, Tilgang til støttetjenester for ofre for vold i nære relasjoner, Advarselsignaler for vold i nære relasjoner, Å gjenkjenne vold i nære relasjoner, Tegn på en usunn relasjon, Hva du skal gjøre hvis du blir utsatt for vold i nære relasjoner, Hjelp for ofre for vold i nære relasjoner, Hva som forårsaker vold i nære relasjoner, Hvorfor det er viktig å snakke om vold i nære relasjoner, Hvordan vold i nære relasjoner påvirker ofre og overgripere, De psykologiske konsekvensene av vold i nære relasjoner, Langsiktige virkninger av vold i nære relasjoner, Hjelp til overgripere for å stoppe vold i nære relasjoner, Forebygging av vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem som påvirker millioner av mennesker over hele verden. Det kan være både fysisk og psykisk og kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene og deres familier. Det er viktig å forstå at vold ikke er akseptabelt under noen omstendigheter, og det er mulig å ta skritt for å beskytte seg mot det.

Her er noen av de viktigste beskyttelsesfaktorene for vold i nære relasjoner:

  1. Sterke sosiale bånd: Forskning viser at personer som har sterke sosiale bånd og støttespillere i livet, er mindre sannsynlig å bli utsatt for vold i nære relasjoner. Dette kan være venner, familie, kollegaer eller andre personer som er en del av ens sosiale nettverk.
  2. Økt selvbevissthet og selvtillit: En sterk følelse av selvbevissthet og selvtillit kan bidra til å beskytte en person mot vold. Dette inkluderer å ha en klar forståelse av ens egne verdier og grenser, og være i stand til å kommunisere disse effektivt til ens partner.
  3. Utdanning og bevissthet: Utdanning og bevissthet om vold i nære relasjoner kan hjelpe en person med å gjenkjenne tidlige advarselsignaler og ta skritt for å beskytte seg selv og sine kjære. Dette kan inkludere å delta i programmer og kurs om emnet, eller å søke hjelp fra profesjonelle.
  4. Økonomisk uavhengighet: Økonomisk uavhengighet kan være en viktig beskyttelsesfaktor for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer å ha en stabil jobb eller inntekt, og være i stand til å ta viktige beslutninger om ens eget liv og fremtid.
  5. Tilgang til støttetjenester: Tilgang til støttetjenester som krisesentre, hjelpegrupper og helsetjenester kan hjelpe en person med å få hjelp og støtte når de trenger det mest. Det er viktig å være klar over at det finnes mange ressurser og tjenester tilgjengelig for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Det er viktig å huske at vold i nære relasjoner ikke er offerets skyld, og at ingen fortjener å bli utsatt for det. Hvis du eller noen du kjenner er utsatt for vold i nære relasjoner, er det viktig å søke hjelp og støtte så snart som mulig. Dette kan inkludere å kontakte lokale myndigheter, krisesentre eller hjelpeorganisasjoner som jobber med å støtte ofre for vold i nære relasjoner.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

av
Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies

Oppvekst med vold kan føre til voldsutøvelse som voksen: Forskning viser sammenhengen

av
oppvekstvold og voksen vold, sammenheng mellom oppvekstvold og voldsutøvelse, barndomstraumer og vold, oppvekstvold og psykisk helse, vold i oppveksten og aggressiv atferd, barndomstraumer og vold i nære relasjoner, sammenhengen mellom barndomstraumer og partnervold, effekten av oppvekstvold på voksenlivet, sammenheng mellom oppvekstvold og impulsivitet, barndomstraumer og konflikthåndtering, traumatiske oppvekstopplevelser og voldsatferd, oppvekstvold og emosjonelle problemer, barndomstraumer og personlighetsforstyrrelser, oppvekstvold og aggressivitet, traumer i barndommen og voldelig atferd, vold i oppveksten og sosial tilpasning, sammenhengen mellom oppvekstvold og utvikling av sosiale ferdigheter, barndomstraumer og impulsivitet, oppvekstvold og relasjonsproblemer

Selv om det ikke finnes en direkte årsakssammenheng mellom å oppleve vold som barn og å bli voldsutøver som voksen, er det en sterk korrelasjon mellom disse to faktorene. Flere forskningsstudier har dokumentert denne sammenhengen.

En studie fra 2010 publisert i tidsskriftet «Aggressive Behavior» konkluderte med at personer som hadde blitt utsatt for vold i barndommen hadde økt risiko for å utøve vold mot sin partner som voksen. Studien viste også at risikoen økte jo hyppigere og alvorligere volden var, og at risikoen var større for menn enn kvinner.

En annen studie fra 2015 publisert i tidsskriftet «Child Abuse & Neglect» fant en klar sammenheng mellom opplevd vold i barndommen og utøvelse av vold som voksen. Studien viste også at denne sammenhengen var spesielt sterk hos personer som hadde opplevd vold fra foreldrene sine.

En tredje studie fra 2018 publisert i «Journal of Interpersonal Violence» undersøkte sammenhengen mellom opplevd vold i oppveksten og utøvelse av vold blant unge voksne. Studien fant at opplevd vold i barndommen var en signifikant prediktor for utøvelse av vold blant unge voksne.

Det er viktig å understreke at ikke alle som opplever vold i oppveksten blir voldsutøvere som voksne, og at det finnes flere faktorer som spiller inn på om en person vil utøve vold eller ikke. Likevel er det en sterk sammenheng mellom opplevd vold i oppveksten og risikoen for å utøve vold som voksen.

Kilder:

  • Whitfield CL, Anda RF, Dube SR, Felitti VJ. Violent Childhood Experiences and the Risk of Intimate Partner Violence in Adults: Assessment in a Large Health Maintenance Organization. Aggressive Behavior. 2010;36(5):281-290.
  • Widom CS, Czaja SJ, Dutton MA. Childhood Victimization and Lifetime Revictimization. Child Abuse & Neglect. 2015;48:132-141.
  • Culyba AJ, Ginsburg KR, Fein JA, Branas CC, Richmond TS. Association Between Childhood and Adolescent Experiences of Trauma and Delinquency Profiles in an Urban Young Adult Population. Journal of Interpersonal Violence. 2018;33(1):126-151.
Hva kreves for gyldig informert samtykke ved overgrepsmottak?, hvordan vurderes samtykkekompetanse i akutt fase?, hva innebærer modulert samtykke i praksis?, kan pasienten si ja til somatikk og nei til rettsmedisinsk undersøkelse?, må fotodokumentasjon ha eget samtykke?, kan biologiske prøver tas og lagres uten utlevering til politiet?, når kan opplysninger utleveres til politiet?, har politiet rett til å være til stede uten samtykke?, hvordan dokumenteres samtykke presist i journal?, kan samtykke trekkes tilbake og hva blir virkningen?, hva er hovedregelen i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1?, hvordan håndteres mindreårige under og over 16 år?, hvilken vekt har barns mening fra 12 år?, når kan taushetsplikten vike for opplysningsplikt?, hvordan påvirker akutt fare samtykkevurderingen?, hvilke tidsvinduer gjelder for sporsikring?, hva skiller klinisk og rettsmedisinsk formål?, hvordan ivaretas rettssikkerhet ved modulert samtykke?, hvilke krav gjelder for fotolagring og tilgang?, hvordan unngås press i samtykkeprosessen?
Informert samtykke ved overgrepsmottak: hovedregelen, modulene og grensene mot tvang
All helsehjelp ved overgrepsmottak krever gyldig, informert samtykke fra pasienten. Innlegget forklarer...
Hva er forskjellen mellom kvinnemishandling og vold i nære relasjoner?, Hvorfor foretrekker mange kvinner begrepet vold i nære relasjoner?, Hvordan påvirker språkbruken kvinners vilje til å søke hjelp?, Hvilken juridisk betydning har begrepet vold i nære relasjoner?, Hva innebærer straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner?, Hvordan skiller man mellom konflikt og straffbar vold?, Hvorfor gir kvinnemishandling-assosiasjoner til grov vold?, Hvordan favner begrepet vold i nære relasjoner psykisk vold?, På hvilken måte inkluderer begrepet eldre som utsatt gruppe?, Hvordan rammer vold i nære relasjoner etniske minoriteter?, Hva betyr kjønnsnøytraliteten for rettsanvendelsen?, Hvordan kan begrepsendringen styrke rettssikkerheten?, Hvilke utfordringer skaper et bredt voldsbegrep?, Hvordan kan personer med funksjonsnedsettelse rammes av vold i nære relasjoner?, Hvorfor ble begrepet vold i nære relasjoner en døråpner?, Hvilken rolle spiller språk i rettens forståelse av vold?, Hvordan kan urfolk rammes av vold i nære relasjoner?, Hvordan påvirker begrepsendringen offentlig debatt om vold?, Hva er konsekvensene av å utvide voldsbegrepet?, Hvordan skaper begrepet vold i nære relasjoner lavere terskel for å fortelle?
Fra «kvinnemishandling» til «vold i nære relasjoner»: språkets betydning for rett og samfunn
Begrepsendringens funksjon Overgangen fra «kvinnemishandling» til «vold i nære relasjoner» åpnet for...
Hva innebærer retten til øyeblikkelig hjelp ved overgrepsmottak?, Hvordan sikres døgnåpen tilgjengelighet uten henvisning?, Hvilke krav stilles til faktisk tilgjengelighet og responstid?, Hvordan påvirker geografi og transport retten til rask hjelp?, Kan jeg få helsehjelp og sporsikring uten politianmeldelse?, Hva betyr en funksjonell tolkning av tilgjengelighet i praksis?, Hvilke plikter følger av helsepersonelloven § 7 i overgrepssaker?, Hvilke krav gjelder for kompetanse natt og helg?, Hvordan organiseres bakvakt og ambulerende team?, Hvilken rolle har legevakt i akuttløpet?, Hvilke rutiner bør sikre rask sporsikring?, Er tilbudet ved overgrepsmottak gratis for fornærmede?, Hvordan skal informasjon og samtykke gis i akuttfasen?, Hvilke målbare tider bør virksomheten dokumentere?, Hvordan påvirker ventetid beviskvaliteten?, Hva kjennetegner forsvarlig logistikk til overgrepsmottak?, Kan henvisningskrav begrense retten til hjelp?, Hvilke journalføringskrav gjelder i akuttfasen?, Hvordan balanseres bevisvern og helsehjelp?, Hva er rettslige konsekvenser av manglende tilgjengelighet?
Øyeblikkelig hjelp ved overgrepsmottak: rettskrav, faktisk tilgjengelighet og funksjonell tolkning
Overgrepsmottak skal være døgnåpne, uten henvisning og reelt tilgjengelige for fornærmede. Innlegget...
Hva innebærer taushetsplikten for en bistandsadvokat?, Når kan bistandsadvokaten dele opplysninger med politiet?, Hvilket innhold må et gyldig samtykke fra fornærmede ha?, Hvilke lovhjemlede unntak kan bryte advokatens taushet?, Hvordan praktiseres «minste nødvendige»-prinsippet ved deling?, Kan bistandsadvokaten dele helseopplysninger til støtteapparat?, Hvordan dokumenteres lovlig informasjonsdeling i en straffesak?, Hvilket ansvar har advokaten for medarbeideres taushet?, Hvordan håndteres taushet ved tilrettelagte avhør og barnehus?, Hva er forholdet mellom bevisforbud og advokatens taushetsplikt?, Når er modulær autorisasjon hensiktsmessig?, Hvilke opplysninger kan deles uten klientens samtykke?, Hvordan skal advokaten informere klienten om konsekvenser av deling?, Hva gjelder ved advokatbytte og utlevering av saksdokumenter?, Kan politiet kreve opplysninger fra bistandsadvokaten?, Hvordan avgrenses samtykke i tid og omfang?, Er mottakeren bundet av egen taushetsplikt et vurderingstema?, Hvordan unngås indirekte identifisering i e-post og kalendere?, Hvilke krav stilles til databehandlere og skyløsninger?, Hvordan balanseres klientens fortrolighet mot sakens opplysning?
Taushetsplikt og informasjonsdeling hos bistandsadvokaten
Rammer og formål Beskytter klientens fortrolighet og rettssikkerhet Avgrenser advokatens adgang til å...
Hva er bildebasert misbruk i norsk rett?, Hvilke handlinger rammes av straffeloven § 267 a?, Når er § 267 b aktuell?, Hvordan vernes privatlivets fred etter § 267?, Når anvendes § 311 ved deling av bilder?, Hva innebærer retten til eget bilde?, Kan trusler om publisering være straffbare?, Hvilke bevis bør sikres i slike saker?, Hvordan kreves oppreisning for ikke-økonomisk skade?, Hvilke økonomiske tap kan erstattes?, Når kan midlertidig forføyning begjæres?, Hvordan få rask nedtaking hos plattform?, Hvilket ansvar kan medvirkere få?, Hvordan vurderes barnets beste ved slik atferd?, Kan bildedeling påvirke samvær og bosted?, Hva er forskjellen mellom privat deling og offentliggjøring?, Hvordan fastslås samtykke til deling?, Hvilke beviskrav gjelder i straffesak og sivilt krav?, Finnes det parallelt vern etter åndsverkloven?, Hvordan forebygges gjentakelse i familiesaker?
Bildebasert misbruk i norsk rett: deling og trusler om deling av intime opptak uten samtykke
Strafferettslig ramme og avgrensning Særregler om deling av krenkende bilder m.m. (§§ 267 a–b) Samspillet...
dekkes ny bistandsadvokat av det offentlige, kan jeg velge bistandsadvokat selv, hvordan bytter jeg bistandsadvokat, når kan retten nekte bytte, hva er forskjellen på oppnevning og privat engasjement, dekkes reiseutgifter til ønsket advokat, hvilke hensyn vurderer retten ved bytte, gjelder salærforskriften ved bytte, må jeg betale selv ved privat advokat, hvordan dokumenterer jeg behovet for bytte, påvirker bytte beramming og frister, kan jeg bytte sent i prosessen, hva innebærer straffeprosessloven kapittel 9 a, kan retten begrense kostnader ved bytte, når opphører offentlig dekning, hvordan velger jeg ny advokat på kort varsel, må jeg følge politiets forslag til advokat, hvordan sikres innlesning uten forsinkelse, kan interessekonflikt gi grunnlag for bytte, hvilke krav stilles til en oppnevningsbegjæring
Bytte av bistandsadvokat: beholder du dekningen – og hvor langt rekker fritt advokatvalg?
Hva som dekkes – og på hvilket rettsgrunnlag Oppnevnt bistandsadvokat er finansiert av det offentlige,...
barn som ser vold bli regnet som fornærmet?, hva betyr HR-2025-2108-A for barns rettsvern?, hvordan tolker Høyesterett straffeloven §266?, når kan hensynsløs atferd ramme vitner til vold?, hvorfor ble §266 ikke brukt i denne saken?, hvordan vurderer retten barns nærvær ved vold?, kan vitne til vold kreve oppreisning?, hva betyr §77 bokstav l i praksis?, hvordan brukes hensynsløs atferd i nære relasjoner?, hva er forskjellen på §266 og §282?, hvordan ivaretas barns rettigheter ved vold i hjemmet?, hvorfor ble anken forkastet i HR-2025-2108-A?, hvordan håndteres vitnebelastning i straffutmåling?, når blir barns tilstedeværelse straffeskjerpende?, kan vold i barns nærvær gi egen straff?, hva sier Høyesterett om psykisk belastning som vitne?, hvordan påvirker legalitetsprinsippet tolkningen av §266?, hvorfor regnes ikke vitner som fornærmet i slike saker?, hvordan avgrenser Høyesterett §266s anvendelsesområde?, hva betyr dommen HR-2025-2108-A for fremtidige voldssaker?
HR-2025-2108-A: Avgrensningen av straffeloven § 266 når barn er vitne til vold i hjemmet
Høyesterett presiserer rekkevidden av «hensynsløs atferd» ved vold i nærvær av barn, og fastholder at...
Hva skjer når bistandsadvokat og fornærmet er uenige om strategi?, Hvordan påvirker strategiuenighet samarbeidet i en straffesak?, Hvorfor bytter fornærmede bistandsadvokat ved uenighet?, Hva betyr rolleforståelse i forholdet mellom advokat og fornærmet?, Hvordan håndteres uenighet om anmeldelse og bevisføring?, Hva er advokatens rolle i kommunikasjon med politiet?, Hvordan skal bistandsadvokaten forholde seg til medier?, Hvorfor skaper gjenopprettende prosesser konflikt i bistandsrollen?, Hva sier forskningen om fornærmedes tilfredshet i straffesaker?, Hvordan kan advokaten forklare strategi uten å miste tillit?, Hva innebærer faglig uavhengighet for bistandsadvokaten?, Hvordan kan forventningsstyring forebygge misforståelser?, Hva kjennetegner god rolleforståelse i bistandsarbeid?, Hvordan påvirker advokatens strategi fornærmedes trygghet?, Hvorfor oppstår misforståelser i samarbeid med politiet?, Hvordan kan uenighet om mediehåndtering skade saken?, Hva er advokatens plikt ved strategiske uenigheter?, Hvordan påvirker kommunikasjon tilliten mellom partene?, Når bør fornærmede vurdere å bytte advokat ved uenighet?, Hvordan kan advokaten gjenopprette tillit etter strategi-konflikt
Strategiuenighet og rolleforståelse mellom fornærmet og bistandsadvokat
Kort forklart: Når bistandsadvokat og fornærmet ikke deler oppfatning om strategi, tempo eller kommunikasjon,...
Hva er sammenhengen mellom sexting og kjærestevold?, Hvor stor er risikoen for digital vold blant ungdom som sext­er?, Hvilke former for vold er mest utbredt i forhold til sexting?, Er sexting en årsak til kjærestevold eller bare en indikator?, Hvordan opplever jenter og gutter sexting ulikt?, Hvor mange norske ungdommer rapporterer kjærestevold?, Hva menes med digital vold i ungdomsrelasjoner?, Hvordan ble studien om sexting og kjærestevold gjennomført?, Hvor mange ungdommer sext­er i Norge?, Hva viser STIR-prosjektet om sexting?, Hvordan henger psykisk vold sammen med sexting?, Hvorfor er kjønnsforskjeller viktige i forståelsen av sexting og vold?, Hva sier forskningen om seksuell tvang og sexting?, Kan sexting brukes som risikomarkør i barnevernssaker?, Hvilken betydning har sexting for rettslige vurderinger?, Hvordan påvirker definisjoner av sexting forskningsresultater?, Hva er forskjellen på digital vold og tradisjonell vold i forhold?, Hvordan kan foreldre og fagpersoner snakke om sexting med ungdom?, Hvorfor er sammenhengen mellom sexting og vold ikke årsak–virkning?, Hvordan bør forebygging av kjærestevold ta hensyn til sexting?
«Sexting» og kjærestevold: hva den dokumenterte sammenhengen faktisk sier
Funnene i tall – og hva de betyr Økt forekomst av digital, fysisk, psykologisk og seksualisert vold hos...
hva skjer i fornærmedes første avhør hos politiet, hvilke rettigheter har jeg som fornærmet i avhør, kan jeg ha med bistandsadvokat i første avhør, kan jeg selv velge bistandsadvokat, må jeg bruke politiets foreslåtte bistandsadvokat, hvordan foregår tilrettelegging i avhør, har jeg rett til tolk i avhør, kan jeg be om pauser under politiavhør, hvordan dokumenteres politiavhør av fornærmede, hva innebærer barnehusavhør for fornærmede, hvilke plikter har politiet overfor fornærmede, hva kan bistandsadvokat gjøre i avhør, kan jeg bytte bistandsadvokat senere i saken, hvordan fremmes erstatningskrav som fornærmet, kan bistandsadvokaten stille spørsmål i retten, hvordan sikres min trygghet under avhør, har jeg rett til informasjon om etterforskningen, hvordan forbereder jeg meg til politiavhør, kan jeg engasjere privat advokat som fornærmet, hva gjør jeg hvis jeg ikke er fornøyd med oppnevnt bistandsadvokat
Fornærmedes første avhør: hva du kan forvente – og hvordan du bruker rettighetene dine
Rammene for avhøret Hva som skjer før, under og etter første avhør hos politiet. Hvilke rettigheter du...

Intimterrorisme og vedvarende vold: En farlig realitet i mange parforhold

av
vold i nære relasjoner - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen på Helgeland

Kvinner mest utsatt, men kan også skje med menn: En undersøkelse om partnervold i Norge

Det er en trist realitet at både kvinner og menn i Norge er utsatt for vold fra en partner. Ifølge ferske tall fra FHI har 16 prosent av både menn og kvinner opplevd fysisk vold fra en partner. Men når det gjelder alvorlig partnervold, er tallene betydelig høyere for kvinner enn for menn, med henholdsvis 11 prosent og 3 prosent.

Det er viktig å huske at alvorlighetsgraden av vold kategoriseres ut fra både skadepotensialet i volden, samt hyppighet, intensitet og varighet. I tillegg har 5 prosent av kvinner blitt voldtatt av en partner, og 36 prosent av både menn og kvinner har vært utsatt for kontrollerende atferd.

Selv om det ikke finnes nøyaktige tall på hvor mange i Norge som lever i vold etter samlivsbrudd, kan en studie fra OUS gi en indikasjon. Studien viser at det ikke er store forskjeller mellom de som lever i parforhold og de som er separert eller skilt når det gjelder vold og voldens egenskaper.

Forskning viser at risikoen for vedvarende vold er betydelig i relasjoner der det er felles barn, fordi man tvinges til å forholde seg til hverandre i samarbeid om barna. Det er også i relasjoner hvor det har foregått såkalt intimterrorisme at volden gjerne vedvarer.

Intimterrorisme er en gjentakende og systematisk partnervold over tid. Det kan forstås som en metode for voldsutøveren å utøve vedvarende kontroll over partneren sin, og kan bestå av både fysisk, psykisk, verbal, seksuell, økonomisk og materiell vold.

Intimterrorisme står i motsetning til episodisk vold, som er situasjonsbetinget og ofte oppstår i forbindelse med konflikter i parforholdet, og som ofte betegnes som enkelthendelser.

Det er viktig å merke seg at flest kvinner utsettes for intimterrorisme, og derfor er det flest kvinner som utsettes for vold etter et brudd, selv om det også kan skje med menn.

Vold fra en partner er en alvorlig sak, og det er viktig at både kvinner og menn har tilgang til hjelp og støtte. Det er avgjørende at vi som samfunn arbeider for å redusere forekomsten av partnervold og styrker støtteapparatet for dem som er utsatt for vold.

Årsakene bak voldsproblemer – forståelse og bevissthet om voldens opprinnelse

av
voldsproblemer, årsaker bak vold, personlige følelser og vold, kjønnsroller og vold, normalisering av vold, vold i oppveksten, traumatiske barndomserfaringer, utrygghet og vold, redsel og vold, vold i nære relasjoner, familievold, voldsutøvere, voldsofre, bevissthet om vold, voldens opprinnelse, psykologisk vold, fysisk vold, materiell vold, seksualisert vold, latent vold, voldshandlinger, voldsforebygging, behandling av voldsutøvere, konflikthåndtering, terapi, kommunikasjon, emosjonell intelligens, selvregulering, følelsesmessig stabilitet, oppvekstmiljø, barndomstraumer, terapeutisk støtte, traumebehandling, forståelse av voldsatferd, vold og mental helse

Voldens årsaker er komplekse og sammensatte. Det er viktig å forstå årsakene for å kunne bekjempe vold på en effektiv måte. En av årsakene kan være at vold er en personlig måte å takle vanskelige følelser på. Vold kan være en måte å skjule følelsen av litenhet, skam eller utilstrekkelighet på, ved å fremstå som stor og sterk. Dette er en måte å kontrollere situasjonen på, men det fører til skade og smerte for de som blir utsatt for volden.

Vold kan også være knyttet til kjønnsroller og et undertrykkende kvinnesyn. Dersom utøveren av vold tenker at det er hans rett og plikt som mann og familieoverhode å kontrollere og bestemme over sin partner, vil det kunne bidra til at vold forekommer og vedvarer. Dette fører til undertrykkelse av kvinner og ødelegger for likestilling og frihet for alle mennesker uansett kjønn.

Traumatiske barndomserfaringer knyttet til vold er også en faktor som kan føre til voldsutøvelse i voksen alder. Barn som opplever vold i oppveksten kan utvikle traumer og posttraumatisk stresslidelse som påvirker dem resten av livet. Dette kan føre til at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Det er derfor viktig å gi barn som opplever vold i oppveksten, den hjelpen de trenger for å bearbeide traumene og unngå å bli voldsutøvere i voksen alder.

Vold kan også oppleves som en «normaltilstand» i enkelte kulturer eller familier. Dersom vold alltid har vært en del av livet og livserfaringene, vil det kunne føre til at volden oppleves som en akseptabel måte å løse konflikter på. Det er derfor viktig å arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold som en akseptabel løsning på problemer.

For å bekjempe vold er det viktig å forstå årsakene til vold og arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold. Det er også viktig å gi hjelp og støtte til de som har opplevd vold, både for å bearbeide traumene og for å forebygge at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Vold skal ikke aksepteres som en løsning på problemer, og vi må jobbe sammen for å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.
Anmeldelse
13 november 2025
Informert samtykke ved overgrepsmottak: hovedregelen, modulene og grensene mot tvang
All helsehjelp ved overgrepsmottak krever gyldig, informert samtykke fra pasienten. Innlegget forklarer...
Les
Bistandsadvokat
10 november 2025
Fra «kvinnemishandling» til «vold i nære relasjoner»: språkets betydning for rett og samfunn
Begrepsendringens funksjon Overgangen fra «kvinnemishandling» til «vold i nære relasjoner» åpnet for...
Les
Bistandsadvokat
06 november 2025
Øyeblikkelig hjelp ved overgrepsmottak: rettskrav, faktisk tilgjengelighet og funksjonell tolkning
Overgrepsmottak skal være døgnåpne, uten henvisning og reelt tilgjengelige for fornærmede. Innlegget...
Les
Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen sentrum
03 november 2025
Taushetsplikt og informasjonsdeling hos bistandsadvokaten
Rammer og formål Beskytter klientens fortrolighet og rettssikkerhet Avgrenser advokatens adgang til å...
Les
Anmeldelse
03 november 2025
Bildebasert misbruk i norsk rett: deling og trusler om deling av intime opptak uten samtykke
Strafferettslig ramme og avgrensning Særregler om deling av krenkende bilder m.m. (§§ 267 a–b) Samspillet...
Les
Bistandsadvokat
30 oktober 2025
Bytte av bistandsadvokat: beholder du dekningen – og hvor langt rekker fritt advokatvalg?
Hva som dekkes – og på hvilket rettsgrunnlag Oppnevnt bistandsadvokat er finansiert av det offentlige,...
Les
Bistandsadvokat
29 oktober 2025
HR-2025-2108-A: Avgrensningen av straffeloven § 266 når barn er vitne til vold i hjemmet
Høyesterett presiserer rekkevidden av «hensynsløs atferd» ved vold i nærvær av barn, og fastholder at...
Les
Bistandsadvokat
28 oktober 2025
Strategiuenighet og rolleforståelse mellom fornærmet og bistandsadvokat
Kort forklart: Når bistandsadvokat og fornærmet ikke deler oppfatning om strategi, tempo eller kommunikasjon,...
Les
Bistandsadvokat
27 oktober 2025
«Sexting» og kjærestevold: hva den dokumenterte sammenhengen faktisk sier
Funnene i tall – og hva de betyr Økt forekomst av digital, fysisk, psykologisk og seksualisert vold hos...
Les
Bistandsadvokat
23 oktober 2025
Fornærmedes første avhør: hva du kan forvente – og hvordan du bruker rettighetene dine
Rammene for avhøret Hva som skjer før, under og etter første avhør hos politiet. Hvilke rettigheter du...
Les

Voldsutsatte mødre: Likestilt foreldreskap og kjønnet vold

av
frihetsberøvelse , Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

En artikkel fra Voldsprogrammet ved NKVTS gir innsikt i utfordringene som voldsutsatte mødre står overfor når det gjelder likestilt foreldreskap og kjønnet vold i parforhold. Intervjuer med 16 mødre avdekket en skremmende virkelighet hvor reproduktiv og seksuell vold var en del av deres erfaringer.

Halvparten av kvinnene hadde vært utsatt for vold i forbindelse med graviditet og fødsel. Reproduktiv vold, som press om abort, og seksuell vold, som voldtekt som førte til graviditet, var noen av de forferdelige opplevelsene disse kvinnene måtte håndtere. I tillegg ble noen av kvinnene også utsatt for fysisk vold under graviditeten og omsorgssvikt under barsel.

Mødrene som deltok i studien, levde i konstant redsel og frykt for barnefarens voldelige oppførsel. Barnefaren hadde ofte en autoritær foreldrestil og viste liten interesse for barna. Noen ganger ble barna også utsatt for vold fra barnefaren. En mor fortalte om hvordan barnefaren tok livet av katten deres som straff for å ha tatt opp hans manglende interesse for barnet.

For å beskytte seg og barna sine brøt noen av mødrene ut av voldelige forhold. Tidligere forskning har imidlertid vist at dette øker risikoen for vold og drap. Flere av mødrene i studien følte seg mer truet etter å ha brutt ut av forholdet. Dette var spesielt vanskelig fordi barnefaren fortsatt hadde kontakt med dem på grunn av felles barn.

Likestilt foreldreskap kan være en utfordring for voldsutsatte mødre. De må balansere sin egen sikkerhet og beskyttelse av barna med samarbeid og kommunikasjon med barnefaren. Mange av disse mødrene føler seg maktesløse og utrygge, og det kan ha alvorlige konsekvenser for deres mentale og fysiske helse.

Det er viktig at samfunnet tar dette alvorlig og gir støtte og hjelp til voldsutsatte mødre. Det bør opprettes flere ressurser for å hjelpe disse kvinnene med å håndtere vold i forholdet og samarbeid med barnefaren når det gjelder likestilt foreldreskap. Vi må også øke bevisstheten rundt vold i nære relasjoner og arbeide for å forebygge det. Ingen kvinne skal måtte leve i konstant frykt og redsel for seg selv og sine barn.

Beskyttelse av barn i voldelige hjem

av
beskyttelse av barn i voldelige hjem, vold i hjemmet, barn i voldelige hjem, hjelp til barn i voldelige hjem, psykologiske konsekvenser av vold, barnevern, voldskrisehjelpstjeneste, støtte til barn i voldelige hjem, ensomhet, redsel, usikkerhet, terapi for barn, lære mestringsstrategier, midlertidig opphold, tilfluktssted for ofre for vold, plan for beskyttelse av barn, nødnummer, nødsekk, ansvar for beskyttelse av barn, håndtere psykologiske konsekvenser av vold

Barn som vokser opp i voldelige hjem kan lide av alvorlige fysiske og psykologiske konsekvenser. Det er derfor viktig å sikre at barna blir beskyttet og tatt vare på når de lever i voldelige hjem.

Først og fremst må voksne som er vitne til eller opplever vold i hjemmet, søke hjelp og støtte fra relevante myndigheter og organisasjoner. De kan kontakte barnevernet, politiet eller en voldskrisehjelpstjeneste for å få hjelp og rådgivning om hvordan de kan beskytte barna i hjemmet.

Det er også viktig å gi barna en forklaring på hva som skjer, og å gi dem støtte og omsorg. Barn som lever i voldelige hjem kan føle seg ensomme, redde og usikre. Det kan hjelpe å snakke med dem om hva som skjer, og å gi dem støtte og oppmuntring.

Barn som lever i voldelige hjem bør også få hjelp til å håndtere de psykologiske konsekvensene av volden. De kan trenge terapi eller rådgivning for å bearbeide traumer og lære mestringsstrategier.

Hvis det ikke er trygt for barna å bli i hjemmet, bør alternativer vurderes. Dette kan inkludere midlertidig opphold hos familiemedlemmer eller venner, eller midlertidig opphold på et tilfluktssted for ofre for vold i nære relasjoner. Barnevernet kan også være involvert i å finne en trygg plass for barna å bo.

Det er også viktig å ha en plan for hvordan man kan beskytte barna i tilfelle volden eskalerer. Dette kan inkludere å ha et nødnummer klart til å ringe, ha en plan for å flykte eller gjemme seg, og ha en nødsekk med nødvendige forsyninger.

Det er viktig å huske at beskyttelse av barn i voldelige hjem er et alvorlig ansvar. Voksne som er vitne til eller opplever vold i hjemmet, må ta ansvar for å beskytte barna og søke hjelp og støtte fra relevante myndigheter og organisasjoner. Det er også viktig å gi barna støtte og omsorg, og å hjelpe dem med å håndtere de psykologiske konsekvensene av volden.