Forståelse av forskriften om tilrettelagte avhør: beskyttelse av barn og sårbare vitner

forskriften om tilrettelagte avhør: beskyttelse av barn og sårbare vitner, bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen sentrum, bistandsadvokater på helgeland

I lys av den økende erkjennelsen av behovet for spesielle hensyn til barn og særlig sårbare fornærmede og vitner i straffesaker, har norsk lov etablert klare retningslinjer for håndtering av slike situasjoner. I dette blogginnlegget vil vi gi en grundig forklaring på forskriften om tilrettelagte avhør, i et forsøk på å klargjøre dens virkeområde og formål.

§ 1. Virkeområde: Hva dekker forskriften?

Det første vi skal se på, er forskriftens virkeområde. Forskriften gjelder tilrettelagte avhør etter straffeprosessloven § 239. Men hva betyr dette i praksis?

Tilrettelagte avhør refererer til avhør av vitner i løpet av en etterforskning som blir videoopptatt. I denne sammenheng er et vitne noen som kan gi informasjon om en forbrytelse, inkludert den fornærmede. Hovedgrunnen til å ta opp avhør på video er at opptaket kan erstatte vitnets personlige forklaring under en hovedforhandling, som stipulert i straffeprosessloven § 298. Dette er en viktig hensyntagen til vitnets velbefinnende, spesielt når vitnet er et barn eller en særlig sårbar person.

§ 2. Formål: Hvorfor har vi tilrettelagte avhør?

Etter å ha forstått virkeområdet til forskriften, er det viktig å dykke dypere inn i dens formål. Forskriften er opprettet med et dobbelt formål.

Det første formålet er å sikre at etterforskningen og straffeforfølgningen i saker der vitnet er et barn eller en særlig sårbar voksen, gjennomføres på en måte som tar hensyn til vitnets sårbarhet. Det kan være traumatiserende for et barn eller en særlig sårbar person å måtte vitne i retten, og det er her tilrettelagte avhør kommer inn. Ved å tillate at vitnets forklaring tas opp på video, unngår man at vitnet må gjenoppleve traumatiske hendelser under en hovedforhandling.

Det andre formålet er å ivareta både vitnets og den siktedes rettssikkerhet. Selv om hensynet til vitnet er sentralt, kan ikke den siktedes rettigheter oversees. Videoopptakene sikrer at alle detaljer i vitnets forklaring blir bevart og kan gjenvises i retten. Dette opprettholder en balanse mellom beskyttelsen av vitnet og rettferdig rettslig behandling av den siktede.

For å oppsummere, forskriften om tilrettelagte avhør er et viktig skritt i retning av å ivareta barn og særlig sårbare vitners rettigheter og velvære i det norske rettssystemet. Ved å forstå forskriften kan vi bedre forstå hvordan loven fungerer for å beskytte de mest sårbare blant oss, samtidig som den sikrer en rettferdig rettsprosess for alle involverte parter.

Utskrift av avhør tatt på barnehuset

bistandsadvokat Utskrift av avhør tatt på barnehuset

Etter et tilrettelagt avhør på barnehusene er det viktig å dokumentere avhøret på en forsvarlig måte. Forskrift om tilrettelagte avhør av barn i straffesaker § 14 regulerer dette, og fastslår at det skal tas utskrift av hele avhøret dersom vitnet forteller om straffbare forhold eller det er grunn til å tro at noe straffbart har skjedd. Det kan imidlertid være tilfeller der det kun tas utskrift av deler av avhøret eller et sammendrag kombinert med utskrift av særlig viktige uttalelser, dersom dette anses ubetenkelig av avhørslederen.

Riksadvokaten understreker i sitt rundskriv om utskrift og sammendrag at valget mellom fullstendig dialogutskrift, delvis dialogutskrift eller sammendrag i kombinasjon med utskrift av særlig viktige uttalelser, bør være basert på hvilke utsagn/dialoger som ventelig vil danne grunnlag for tiltale eller henleggelse, og hva retten eventuelt antas å ville ha behov for. Det er derfor viktig at avhørslederen har god kunnskap om de aktuelle straffebudene og kan kvalitetssikre sammendraget.

Det er viktig å påpeke at dersom et gjennomført avhør avkrefter en mistanke eller det av andre grunner ser ut til at saken vil bli henlagt, skal det ikke tas utskrift av avhøret. I slike tilfeller skal det skrives en kort oppsummering fra avhøret.

Tilrettelagte avhør utgjør regelmessig sentrale bevis i saken, og sammendraget vil derfor være viktig i det videre arbeidet med saken, både internt i påtalemyndigheten og i retten. Det er derfor avgjørende at avhørslederen tar ansvar for å sikre en forsvarlig dokumentasjon av avhøret, i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer.

Protokoll fra tilrettelagte avhør på barnehusene

bistandsadvokat - Protokoll fra tilrettelagte avhør på barnehusene

Protokollen fra tilrettelagte avhør på barnehusene er en viktig dokumentasjon som skal sikre at avhørene blir gjennomført på en lovlig og forsvarlig måte. Avhørslederen har ansvar for å sørge for at det føres en protokoll fra alle avhør, og denne skal inneholde en rekke opplysninger som er nødvendige for å sikre at avhøret blir gjennomført på en god måte.

Blant annet skal protokollen inneholde informasjon om tid og sted for avhøret, hvilket vitne som avhøres, og navnet på alle som deltar på avhøret. Dersom avhøret ikke er tatt på barnehus, skal grunnen til dette også oppgis. Protokollen skal også inneholde opplysninger om samrådsmøter, formøter og ettermøter som har blitt avholdt i forbindelse med avhøret, og hvem som deltok og hva som ble diskutert.

Videre skal protokollen inneholde informasjon om fristen for å ta avhøret og om denne fristen er blitt overholdt. Dersom fristen er blitt forlenget, skal grunnen til forlengelsen også oppgis. Protokollen skal også inneholde opplysninger om dette er det første eller et supplerende avhør.

Det er også viktig at protokollen inneholder informasjon om vitner som ikke har vitne- og forklaringsplikt og at disse har blitt informert om dette. Dersom siktede er varslet, skal dette også oppgis i protokollen, samt om siktede har fått oppnevnt forsvarer. Dersom forsvareren har reist spørsmål eller innsigelser, skal dette også oppgis, samt begrunnelsen for eventuelle avslag.

Til slutt skal protokollen inneholde informasjon om avhøret er tatt opp på video- eller lydopptak og om opptaket ble stoppet under avhøret. Etter avhøret skal protokollen gjennomgås og undertegnes av avhørsleder, forsvarer og bistandsadvokat.

Etter avhøret skal protokollen også suppleres med informasjon om eventuell siktelse, om siktede og forsvareren har fått gjøre seg kjent med dokumentene i saken, og om siktede har fått forkynt at det er adgang til å begjære supplerende avhør av vitnet. Dersom siktede har begjært supplerende avhør, skal dette også oppgis i protokollen, samt eventuell begrunnelse for avslag. Protokollen skal også inneholde informasjon om det er besluttet å gjennomføre supplerende avhør.

Protokollen fra tilrettelagte avhør er med andre ord en omfattende og viktig dokumentasjon som sikrer at avhør blir gjennomført på en forsvarlig og lovlig måte. Den gir også en oversikt over hva som har blitt gjort i forbindelse med avhøret og hva som eventuelt må gjøres videre i saken.

Ettermøte på barnehuset etter et tilrettelagt avhør

Ettermøte på barnehuset etter et tilrettelagt avhør - bistandsadvokat

Etter at et tilrettelagt avhør er gjennomført på barnehuset, er det viktig å følge opp vitnet på en forsvarlig måte. Dette er formålet med ettermøtet, som er beskrevet i forskriftens §12.

Ettermøtet skal gjennomføres umiddelbart etter avhøret, og en ansatt fra barnehuset skal delta på møtet. Vitnets verge, bistandsadvokat og barneverntjeneste eller omsorgstjeneste skal også gis mulighet til å delta, med mindre det foreligger sterke grunner mot det.

I møtet skal man drøfte om det er behov for videre oppfølging av vitnet, og hvem som skal ha ansvaret for dette. Barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal også diskutere når og hvordan de skal samtale med vitnet om saken.

Dersom vitnet har en funksjonsnedsettelse, må man også drøfte vitnets funksjonsnivå for å avklare om det er behov for tilrettelagt avhør ved en eventuell hovedforhandling.

Avhørslederen skal også klargjøre rekkevidden av taushetsplikten som er pålagt etter straffeprosessloven § 239d femte ledd.

Ettermøtet skal finne sted der det tilrettelagte avhøret ble gjennomført. Hvis en eller flere av deltakerne har fulgt avhøret via videooverføring fra et annet sted, kan ettermøtet holdes som telefon- eller videokonferanse.

Det kan imidlertid være unødvendig å gjennomføre ettermøtet dersom forholdene som skal tas opp allerede er avklart. I så fall kan avhørslederen, etter å ha konferert med barnehuset, velge å utelate ettermøtet.

Formålet med ettermøtet er å sørge for at vitnet blir ivaretatt og fulgt opp på en forsvarlig måte etter avhøret. Oppfølgingen avhenger av hva slags tiltak politi- og påtalemyndighet og barnevernet beslutter, og begge instanser må være forberedt og kunne redegjøre for virkemidler som synes aktuelle. Det er viktig å ta vare på vitnets rettigheter og behov, og å sikre at vitnet føler seg trygg og ivaretatt gjennom hele prosessen.

Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres?

Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres? - advokat

Å bli avhørt på et barnehus kan være en skremmende opplevelse for et barn. Derfor er det viktig at avhøreren tar hensyn til barnets alder, utviklings- og funksjonsnivå, og tilpasser informasjonen deretter.

Avhøreren skal gi barnet informasjon om avhørssituasjonen, for eksempel hvem som vil være til stede under avhøret og hvor de befinner seg. Det kan også informeres om at avhøret vil bli tatt opp på video, og hvem som vil ha tilgang til opptaket i ettertid. Det er også viktig å informere barnet om hva opptaket skal benyttes til.

For å redusere stress og angst hos barnet, er det viktig at informasjonen formidles på en klar og forståelig måte. Avhøreren bør unngå å bruke vanskelige ord og setninger som barnet ikke vil forstå. Hvis barnet har spesielle behov eller språkvansker, kan tolk eller spesielt tilpassede hjelpemidler benyttes for å kommunisere på en best mulig måte.

Gjennom tilrettelagte avhør på barnehusene, kan barnets rettigheter ivaretas på en god måte. Informasjon om avhørssituasjonen er en viktig del av dette, og avhøreren har en stor oppgave i å tilpasse informasjonen til barnets individuelle behov. På denne måten kan barnet føle seg tryggere og mer komfortabel under avhøret, og informasjonen kan bidra til å øke kvaliteten på avhøret.

Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?

Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?

§239d i straffeprosessloven om tilrettelagte avhør på statens barnehus sikrer at vitner som er barn blir tatt vare på under avhør. Det er viktig å påpeke at barn som er vitner i en straffesak kan være utsatt for traumatiske opplevelser, og det er derfor avgjørende at avhørene gjennomføres på en måte som er skånsom for barnet.

Loven fastslår at tilrettelagte avhør skal følges av vitnets bistandsadvokat og siktedes forsvarer, dersom siktede er varslet om avhøret og det ikke er til skade eller fare for vitnet eller etterforskningen. Videre kan tilrettelagte avhør følges av representanter fra barnehuset, barnevernstjenesten, vitnets verge, og andre som avhørsleder mener det er hensiktsmessig å ha med.

Det er også mulig for forsvarer, vitnets bistandsadvokat, politietterforsker og påtalejurist å fremme forslag om spørsmål til vitnet før eller under avhøret. Avhørsleder vil avgjøre om spørsmålene skal stilles, og forsvarers spørsmål skal tillates stilt, med mindre hensynet til vitnet klart taler mot det. Avhørsleder har også myndighet til å pålegge de tilstedeværende taushetsplikt om opplysninger som fremkommer i avhøret.

Det er viktig å understreke at tilrettelagte avhør på statens barnehus er en av flere tiltak som er satt i verk for å ivareta barns rettigheter og behov i straffesaker. Dette er en avgjørende faktor for å kunne sikre at barn som er vitner i straffesaker får tilstrekkelig beskyttelse og omsorg, og at de kan bidra med informasjon uten å bli ytterligere traumatisert.

Gjennomføringen av tilrettelagte avhør på barnehuset

Gjennomføringen av tilrettelagte avhør på barnehuset - advokat

Tilrettelagte avhør er en viktig del av rettssystemet i Norge når det gjelder avhør av barn og særlig sårbare voksne. Ifølge straffeprosessloven § 239 skal tilrettelagte avhør gjennomføres etter anerkjente metoder for avhør av barn og sårbare voksne. Vitnet skal avhøres i et eget rom, og dersom det er nødvendig, kan en tolk eller person som skal ivareta vitnet, være til stede i avhørsrommet.

Hovedregelen er at tilrettelagte avhør skal gjennomføres på barnehuset, selv om dette ikke alltid ligger i nærheten av vitnets bosted. Dette skyldes at det anses som det beste alternativet for vitnet. Politiet kan likevel beslutte å gjennomføre avhøret et annet sted dersom det anses som klart til det beste for vitnet, men dette må være strengt vurdert og godkjent av barnehuset.

Gjennomføring av tilrettelagte avhør utenfor barnehuset krever et egnet sted som ivaretar både vitnets særlige behov, siktedes rettssikkerhet og bevisverdien av avhøret. Hovedregelen er at alle aktørene skal være fysisk til stede på barnehuset for å sikre bedre samhandling.

Avhørslederen må ivareta både vitnets og siktedes behov og rettigheter, og det må planlegges nøye hvem ellers som skal avhøres og i hvilken rekkefølge. Avhørslederen har ansvar for å sikre bevisverdien av de tilrettelagte avhørene og erstatter dermed dommeren når det gjelder å sikre sakens fulle opplysning.

Til slutt understreker retningslinjene at tilrettelagte avhør er spesielt viktige i saker om seksuallovbrudd mot barn og saker om vold. Det er derfor avgjørende å planlegge nøye og gjennomføre avhørene på en måte som ivaretar både vitnets og siktedes behov og rettigheter.

Formøte ved avhør av barn på barnehuset

Advokat - Formøte ved avhør av barn på barnehuset

Tilrettelagte avhør på barnehusene er en viktig del av arbeidet med å avdekke og etterforske kriminalitet mot barn. I denne sammenhengen spiller avhørslederen en avgjørende rolle for å sikre at avhørene blir gjennomført på en profesjonell og trygg måte for vitnet. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på § 8 i forskriften om tilrettelagte avhør, som omhandler formøtet før avhøret.

Formøtet er et viktig element i forberedelsene til et tilrettelagt avhør. Forskriften pålegger avhørslederen å sørge for at det gjennomføres et formøte før hvert avhør. Dette gir alle aktørene muligheten til å bli kjent med hverandre, og det gir avhørslederen muligheten til å drøfte praktiske spørsmål og eventuelle utfordringer med de som skal følge avhøret.

Formøtet skal gjennomføres på det stedet der avhøret skal tas. Dette gir alle aktørene en mulighet til å bli kjent med rommet og utstyret som skal brukes under avhøret. Dersom noen av aktørene skal følge avhøret via videooverføring, kan formøtet gjennomføres som en telefon- eller videokonferanse. Dette kan være hensiktsmessig i tilfeller der det er lang reisevei eller andre praktiske hindringer som gjør det vanskelig å være til stede fysisk.

Selv om formøtet er en viktig del av forberedelsene til et tilrettelagt avhør, kan avhørslederen likevel velge å gjennomføre avhøret uten formøte dersom det er nødvendig. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom avhørslederen etter å ha konferert med barnehuset, mener at formøtet ikke vil gi et bedre grunnlag for å avgjøre hvordan avhøret bør gjennomføres eller at det av hensyn til vitnet vil være bedre at avhøret blir tatt umiddelbart. Det er likevel viktig å understreke at formøtet er en viktig del av forberedelsene, og at det normalt sett vil være ønskelig å gjennomføre dette før avhøret.

For å sikre at tilrettelagte avhør blir gjennomført på en god måte, er det viktig at avhørslederen har god kjennskap til forskriftene som gjelder for tilrettelagte avhør. Dette inkluderer forskriftene om samrådsmøter og formøter, som begge er viktige elementer i forberedelsene til et tilrettelagt avhør. Med riktig forberedelse og god kjennskap til forskriftene, kan avhørslederen bidra til å sikre at tilrettelagte avhør blir gjennomført på en trygg og profesjonell måte.

Samrådsmøte før tilrettelagt avhør på barnehuset

menneskehandel, straffeloven, grov menneskehandel, offerbeskyttelse, norsk lovverk, avvergingsplikt, barneomsorgsattest, straffeloven § 258, utnyttelse, tvang, vold, ofrenes rettigheter, barn i menneskehandel, juridisk beskyttelse, politiregisterloven, Norge og menneskehandel, juridisk rådgivning, offerets alder, økonomisk gevinst, strafferamme, lovbryter, rettssikkerhet, juridisk veiledning, beskyttelse av barn, straffansvar, rettslig forpliktelse, avverge kriminalitet, rettslig beskyttelse, juridisk perspektiv. Bistandsadvokat Oslo, Bistandsadvokat Bergen, Bistandsadvokat Stavanger, Bistandsadvokat Tromsø, Bistandsadvokat Drammen, Bistandsadvokat Fredrikstad, Bistandsadvokat Kristiansand, Bistandsadvokat Ålesund, Bistandsadvokat Tønsberg, Bistandsadvokat Sandnes, Bistandsadvokat Skien, Bistandsadvokat Bodø, Bistandsadvokat Molde, Bistandsadvokat Larvik, Bistandsadvokat Arendal, Bistandsadvokat Hamar, Bistandsadvokat Halden, Bistandsadvokat Lillehammer, Bistandsadvokat Harstad, Bistandsadvokat Haugesund, Bistandsadvokat Moss, Bistandsadvokat Porsgrunn, Bistandsadvokat Sarpsborg, Bistandsadvokat Gjøvik, Bistandsadvokat Mo i Rana, Bistandsadvokat Kongsberg, Bistandsadvokat Horten, Bistandsadvokat Sandefjord, Bistandsadvokat Jessheim, Bistandsadvokat Elverum, Bistandsadvokat Namsos, Bistandsadvokat Alta, Bistandsadvokat Vadsø, Bistandsadvokat Kirkenes, Bistandsadvokat Steinkjer, Bistandsadvokat Levanger, Bistandsadvokat Askim, Bistandsadvokat Grimstad, Bistandsadvokat Narvik, Bistandsadvokat Svolvær, Bistandsadvokat Kongsvinger, Bistandsadvokat Drøbak, Bistandsadvokat Førde, Bistandsadvokat Egersund, Bistandsadvokat Flekkefjord, Bistandsadvokat Holmestrand, Bistandsadvokat Langesund, Bistandsadvokat Mandal, Bistandsadvokat Mysen, Bistandsadvokat Notodden, Bistandsadvokat Odda, Bistandsadvokat Orkanger, Bistandsadvokat Otta, Bistandsadvokat Risør, Bistandsadvokat Rjukan, Bistandsadvokat Sandvika, Bistandsadvokat Ski, Bistandsadvokat Sogndal, Bistandsadvokat Stathelle, Bistandsadvokat Stjørdalshalsen, Bistandsadvokat Verdalsøra.

Avhør av barn kan være en traumatisk opplevelse, og derfor er det viktig å sørge for at avhøret skjer på en trygg og forsvarlig måte. Formøte før tilrettelagte avhør på barnehusene er regulert gjennom forskriftens § 7, som fastsetter at det skal gjennomføres et samrådsmøte før hvert avhør.

Formålet med samrådsmøtet er å gi avhørslederen et bedre beslutningsgrunnlag for gjennomføringen av avhøret. Møtet vil også være et forum for informasjonsutveksling, der man kan drøfte praktiske spørsmål og ta hensyn til vitnets spesielle behov.

På samrådsmøtet vil en ansatt fra barnehuset delta, og vitnets verge, vitnets bistandsadvokat og barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal gis anledning til å delta med mindre sterke grunner taler mot det. Samrådsmøtet kan gjennomføres som telefon- eller videokonferanse.

Det er viktig å ta hensyn til vitnets eventuelle behov for tolk i situasjoner hvor vitnet ikke behersker språket eller har nedsatte kommunikasjonsevner. Tolken bør benyttes i slike situasjoner, og vitnets behov for tolk bør drøftes på samrådsmøtet. Det er også viktig å benytte tolk i øverste tilgjengelige kvalifikasjonskategori når det er behov for tolk.

Det er verdt å merke seg at et tilrettelagt avhør kan gjennomføres uten at det har vært et samrådsmøte, dersom avhørslederen etter å ha konferert med barnehuset mener at samrådsmøte ikke vil gi et bedre grunnlag for å avgjøre hvordan avhøret bør gjennomføres og hvordan vitnet skal tas vare på før, under og etter avhøret, eller at det av hensyn til vitnet vil være bedre at avhøret blir tatt umiddelbart.

Samrådsmøtet er altså et viktig verktøy for å sikre at avhører ved tilrettelagte avhør på barnehusene skjer på en forsvarlig og trygg måte. Det gir avhørslederen et bedre beslutningsgrunnlag og er et forum for informasjonsutveksling. Det er også viktig å ta hensyn til vitnets spesielle behov og eventuelle behov for tolk, og benytte tolk i øverste tilgjengelige kvalifikasjonskategori når det er behov for tolk.

Barnehusets rolle

tvangsekteskap, beskyttelse, ofre, straffeloven, Norge, individuelle rettigheter, tradisjon, kultur, makt, kontroll, familiens ære, psykologisk påvirkning, fysisk skade, rettigheter, represalier, sosial utstøting, vold, trusler, unge jenter, kvinner, sårbar posisjon, ressurser, utdanning, helsetjenester, psykologisk støtte, holdningsendring, opplysningskampanjer, samfunnsledere, ansvarlighet, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Å avhøre barn og unge er en krevende oppgave som krever spesialisert kompetanse og omsorgsfull behandling. Det er her barnehusene kommer inn i bildet. Barnehusene er spesialiserte senter som tilbyr en trygg og omsorgsfull arena for tilrettelagte avhør av barn og unge som har vært utsatt for vold, overgrep eller andre traumatiske hendelser.

En avhører ved barnehusene skal ha spesialutdanning i avhør av barn og ungdom og kompetanse i kreativ avhørsteknikk. Dette sikrer at avhøret blir gjennomført på en måte som ikke skader barnets mentale helse og som gir en nøyaktig beskrivelse av det som har skjedd.

Barnehusene er utstyrt med teknologisk avansert utstyr som gir mulighet for videooverføring. Dette gjør det mulig for ansatte fra barnehuset å følge avhøret på en trygg avstand og bidra med faglig kompetanse og støtte til både avhører og vitne.

Det er viktig å merke seg at avhør på barnehusene ikke er obligatorisk, og at avhørslederen kan avgjøre om ansatte fra barnehuset skal være til stede ved avhøret på andre steder. Men dersom avhøret tas på et barnehus, skal ansatte ved barnehuset møte og ivareta vitnet når det kommer til barnehuset og delta i samrådsmøter, formøter og ettermøter.

Barnehusets ansatte har også barnefaglig kompetanse og kompetanse om psykisk utviklingshemmede og andre med funksjonsnedsettelse. Dette er viktig for å kunne gi et godt tilpasset tilbud til ulike typer vitner.

I tillegg skal barnehusets ansatte bidra til å gi vitner som avhøres på barnehuset god oppfølging og behandling. Dette innebærer blant annet å gi informasjon om hva som vil skje før, under og etter avhøret, og å tilby nødvendig psykisk støtte og oppfølging etter avhøret.

Barnehusene spiller en viktig rolle i å sikre at barn og unge som har vært utsatt for vold, overgrep eller andre traumatiske hendelser, får den omsorgen og behandlingen de trenger. Barnehusets ansatte, inkludert avhøreren, bidrar til å gjøre avhørene så skånsomme og nøyaktige som mulig, og gir vitnene en verdig behandling gjennom hele prosessen.

Avhørsleder ved tilrettelagte avhør

Avhørsleder ved tilrettelagte avhør - advokat

Avhørslederen ved tilrettelagte avhør på barnehusene har en viktig rolle og et stort ansvar. I henhold til straffeprosessloven §3 skal avhørslederen være en påtalejurist med utvidet påtalekompetanse og ha bestått Politihøgskolens spesialutdanning i å lede et tilrettelagt avhør. Avhørslederen har ansvar for å planlegge og forberede avhøret, og for å utføre nødvendig etterarbeid.

Blant oppgavene som avhørslederen skal utføre, er å undersøke om vitnet har en verge som kan bistå og melde fra til Fylkesmannen hvis vitnet ikke har en slik verge, og å sikre at vitnet får oppnevnt bistandsadvokat og siktede får oppnevnt forsvarer. Avhørslederen skal også beslutte hvem som skal kunne følge avhøret, fastsette tidspunkt for avhør og sørge for innkalling, og sikre vitnet forsvarlig følge.

Avhørslederen har også ansvar for å avholde samrådsmøte, formøte og ettermøte etter henholdsvis §7, §8 og §12, sørge for at det føres logg fra saksbehandlingen forut for og etter avhøret, sørge for at det føres protokoll etter §13 fra avhøret, og sørge for at det tas utskrift, eventuelt skrives sammendrag av avhøret etter §14 første ledd eller skrives oppsummering etter §14 andre ledd.

Selv om det ikke stilles krav om at avhørslederen er påtaleansvarlig på saken, vil fristene som er satt for gjennomføringen av avhør og supplerende avhør normalt kreve at avhørslederen også er påtaleansvarlig. Dette skyldes blant annet at avgjørelsen om det skal tas ut siktelse, jf. straffeprosessloven §239b tredje ledd, kan tas raskere dersom påtaleansvarlig selv har fulgt avhøret.

Avhørslederen har også et særskilt ansvar for å sikre at mistenktes rett til en rettferdig rettergang blir ivaretatt, blant annet rettighetene etter straffeprosessloven §239b, §239c og §239d. Samtidig skal avhørslederen ivareta hensynet til vitnets beste.

Inntil spesialutdanningen i ledelse av tilrettelagt avhør er på plass ved Politihøgskolen, skal avhørslederen ha en viss erfaring med dommeravhør og anses som egnet av sine foresatte. Det understrekes også at påtalemyndighetens generelle objektivitetsplikt gjelder i tilfeller hvor det tilrettelagte avhøret følges av forsvarer.

Avhører på barnehusene

Klagerett for fornærmede, Bistandsadvokatens rettigheter, Påtalemyndighetens vedtak, Klageprosessen i straffesaker, Klage på henleggelse, Klage på påtaleunnlatelse, Klage på forelegg, Klage på tiltalebeslutning, Klage på overføring til konfliktrådet, Klage på nektelse av krav i straffesaken, Riksadvokatens vedtak, Klageinteresse i straffesaker, Klage fra forvaltningsorgan, Klage på siktelsens innhold, Klagefrist og fremgangsmåte, Klage på pådømmelse etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klage på vedtak som innleder strafforfølgning, Frist for å klage på vedtak, Underretning om klager, Omgjøring av vedtak, Klagerett for siktede, Klage på unnlatelse av påtale, Klage på frafallelse av forfølgning, Klage på vedtakets rettssaksgyldighet, Rett til juridisk rådgivning ved klage, Klage på forvaltningsorganets avgjørelse, Klage på siktelsens innhold etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klagefrist og underretning om klager, Juridiske begrensninger ved klagerett.

Tilrettelagte avhør på barnehusene er en viktig del av politiets arbeid med å avdekke og etterforske vold og overgrep mot barn og sårbare voksne. Sentralt i dette arbeidet står avhøreren, den som har ansvaret for å gjennomføre avhørene på en måte som ivaretar både vitnets rettigheter og etterforskingens behov.

Ifølge § 4 i Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) skal avhøreren ha bestått Politihøgskolens spesialutdanning i avhør av barn og ungdom. Dette er en viktig kvalifikasjon som sikrer at avhøreren har nødvendig kompetanse og kunnskap om hvordan man avhører barn og ungdom på en måte som er tilpasset deres alder, utviklingsnivå og erfaringer.

Samtidig kan det være situasjoner der det ikke er mulig å bruke en avhører med slik spesialutdanning, for eksempel hvis det er fare for forsinkelse eller andre praktiske utfordringer. I slike tilfeller kan avhøret likevel tas av en politietterforsker uten spesialutdanning, så lenge avhøreren har kompetanse i kreativ avhørsteknikk.

Det er også viktig å merke seg at avhør av førskolebarn og særlig sårbare voksne krever ekstra kompetanse og tilpasning. Derfor bør disse avhørene så vidt mulig tas av en avhører med spesialutdanning i avhør av førskolebarn og særlig sårbare voksne.

Supplerende avhør er også en viktig del av etterforskingsprosessen, og det er derfor anbefalt at samme avhører som tok det første avhøret også tar de supplerende avhørene. Dette sikrer kontinuitet og konsistens i avhørene, og bidrar til å styrke bevisgrunnlaget i saken.

I tillegg til spesialutdanning og kompetanse i kreativ avhørsteknikk, krever arbeidet som avhører også en høy grad av empati, lydhørhet og faglig skjønn. Avhøreren må være i stand til å møte vitnet på en respektfull og tillitsfull måte, samtidig som vedkommende må ha evnen til å stille de rette spørsmålene og tolke vitnets svar på en korrekt måte.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Hvor mange barn har opplevd vold fra en voksen i hjemmet?

bistandsadvokat, rettssaker, fornærmede, straffesaker, rettigheter, lovforskrifter, juridisk hjelp, støtte, utvidelser, lovendringer, unntaksbestemmelse, styrking, rettsprosess, interesser, behov, tilgjengelighet, rettferdig, likeverdig, ivaretakelse, helhetlig, fleksibilitet, rettslig bistand, straffeloven, seksualforbrytelser, rettssystem

1 av 5 barn har opplevd vold fra en voksen i hjemmet, og dette er en skremmende statistikk som viser at mange barn ikke er trygge i sitt eget hjem. Det er spesielt bekymringsfullt at 5% av barna har opplevd alvorlig fysisk vold, som å bli sparket eller banket opp av en voksen i hjemmet.

Det er viktig å være oppmerksom på at vold ikke bare er begrenset til fysisk vold, men kan også inkludere psykisk vold. 20% av barna har opplevd psykisk vold fra sine foreldre, som kan være like skadelig som fysisk vold.

Det er også viktig å være klar over at barn som opplever vold hjemme, ofte opplever ulike typer vold samtidig. Dette kan føre til at barna lever i en konstant tilstand av frykt og usikkerhet.

Det er bekymringsfullt at mange barn som opplever vold, ikke tør å si ifra eller ikke vet hvordan de skal få hjelp. Som samfunn er det vår plikt å sikre at alle barn er trygge og beskyttet mot vold. Det er ikke lov for voksne å slå, sparke, lugge, true eller skremme barn.

Hvis du eller noen du kjenner har opplevd vold, er det viktig å vite at det finnes steder å få hjelp. Det er aldri for sent å ta kontakt med en av samtaletilbudene som er tilgjengelige, og det kan være den første skrittet mot å få hjelp og beskyttelse.

Tallene i innlegget er hentet fra Redd Barna

straffeprosessloven, borgerlige krav, skadelidende, påtalemyndighet, klagerett, lovregulering, strafferett, rettssikkerhet, henleggelse, foreldreansvar, skadeserstatning, ektefelles krav, rettferdig behandling, rettssystemet, borgerlige rettigheter, klageadgang, juridisk beslutning, straffeforfølgning, rettslig vern, prosessuell rettferdighet, strafferettslig regulering, påtaleunnlatelse, saksbehandling, rettslig praksis, lovgivning, juridisk rettssikkerhet, sivilprosess, rettslige rammer, straffbare handlinger, rettighetsbeskyttelse
Borgerlige krav som oppstår som følge av straffbare handlinger
Borgerlige krav som oppstår som følge av straffbare handlinger er underlagt en nøye regulering i strafferetten....
Read More
Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum,
Hvilken støtte gir bistandsadvokaten til fornærmede?
Bistandsadvokaten er en nøktern og profesjonell støttespiller for ofre for kriminalitet, og deres rolle...
Read More
Hva er familievold, Hvordan fungerer bistandsadvokatordningen i saker om familievold, Hva er rettighetene til ofre for vold i nære relasjoner, Hva innebærer juridisk bistand i familievoldssaker, Hvordan anmelder man familievold, Hvilken straff risikerer man for familievold, Hva kjennetegner grov familievold, Hva er foreldelsesfristen for familievold, Hva omfatter begrepet psykisk vold, Hvordan håndteres juridiske aspekter ved familievold, Hva er rollen til rettssystemet i saker om familievold, Hvordan ivaretas ofre for familievold, Hva er vanlige voldshendelser i familievoldssaker, Hvilke rettigheter har man i en rettssak om familievold, Hva sier rettspraksis om familievold, Hvordan sikres rettssikkerheten for voldsofre, Hvilken erstatning kan voldsofre få, Hva er kjennetegnene på grove voldshandlinger, Hvordan påvirker vold i samlivet barn, Hva er konsekvensene av vold mot barn, Hva sier loven om foreldre som utøver vold, Hvordan beskyttes voldsofre i rettssystemet, Hva er strafferammen for familievold, Hvordan håndterer politiet saker om familievold, Hvordan behandler domstolen familievoldssaker, Hva er viktig å vite om lovbestemmelser ved familievold, Hvilke rettigheter har man som offer for familievold, Hvordan fungerer bistandsadvokatens rolle i familievoldssaker, Hvordan søker man erstatning for familievold, Hva er viktig å vite om grove voldshandlinger i familievoldssaker, Hva er vold i nære relasjoner, Hva er strafferammen for familievold, Hvordan ivaretas rettighetene til voldsofre i familievoldssaker, Hvordan kan man beskytte seg mot familievold, Hvordan kan man søke om bistandsadvokat i saker om familievold, Hva gjør rettssystemet for å bekjempe familievold, Hva sier loven om rettighetene til voldsofre, Hvordan kan man få hjelp som offer for familievold, Hvordan kan man bidra til å forebygge familievold.
Bistandsadvokatordningen når noen er utsatt for vold i nære relasjoner / familievold
Temaet familievold er av stor betydning i rettssystemet, og det er avgjørende å forstå de juridiske aspektene...
Read More

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Når skal det tas utskrift av et tilrettelagt avhør?

Når skal det tas utskrift av et tilrettelagt avhør? bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen

Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner har som formål å sikre at avhør av barn og andre særlig sårbare personer blir gjennomført på en skånsom og forsvarlig måte. En viktig del av denne forskriften er kravet om utskrift av avhør.

I saker der vitnet forteller om straffbare forhold eller det er grunn til å tro at noe straffbart har skjedd, skal det tas utskrift av hele avhøret i form av en dialogutskrift. Dette betyr at alt som blir sagt under avhøret skal skrives ned og lagres som dokumentasjon i saken. Det kan være viktig for senere bevisførsel og for å sikre at vitnene blir behandlet på en forsvarlig måte.

Det kan imidlertid være situasjoner der det ikke er hensiktsmessig å ta utskrift av hele avhøret. Avhørsleder kan da beslutte at det bare skal tas utskrift av deler av avhøret eller at det skrives et sammendrag kombinert med utskrift av særlig viktige uttalelser. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det er spesielle hensyn som tilsier at man må begrense informasjonen som blir dokumentert.

Det er avhørsleder som har ansvaret for å beslutte om det skal tas utskrift av hele avhøret eller ikke. Utskriften eller sammendraget skal foreligge så snart som mulig etter avhøret og avhørslederen skal lese gjennom og godkjenne sammendraget før det lagres som dokumentasjon i saken.

Det er viktig å merke seg at dersom et avhør avkrefter en mistanke eller det av andre grunner ser ut til at saken vil bli henlagt, skal det ikke tas utskrift av avhøret. I stedet skal det skrives en kort oppsummering fra avhøret.

Kravet om utskrift av avhør er viktig for å sikre at avhør av barn og andre særlig sårbare personer blir gjennomført på en forsvarlig måte og at dokumentasjonen i saken er grundig og nøyaktig. Ved å følge forskriften kan man bidra til å sikre en rettferdig rettssak og at vitner og fornærmede blir ivaretatt på en best mulig måte.

Gjennomføringen av tilrettelagte avhør

Gjennomføringen av tilrettelagte avhør - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen

Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner gir klare retningslinjer for hvordan tilrettelagte avhør skal gjennomføres. Dette gjelder spesielt når det gjelder avhør av barn og andre personer som kan ha spesielle behov eller som er sårbare på grunn av en traumatisk opplevelse.

En av de viktige bestemmelsene i forskriften er § 9 som handler om gjennomføringen av tilrettelagte avhør. Her påpekes det at avhøret skal gjennomføres etter anerkjente metoder for avhør av barn og særlig sårbare voksne. Dette innebærer at avhørslederen må ha spesialkompetanse og opplæring i slike avhør, og at avhøret må gjennomføres på en måte som tar hensyn til vitnets spesielle behov.

Et annet viktig moment er at vitnet skal avhøres i et eget rom. Dette bidrar til å skape en trygg og behagelig atmosfære for vitnet, samtidig som det reduserer sjansen for forstyrrelser og avbrytelser under avhøret. Hvis det er behov for en tolk eller andre personer som skal ivareta vitnet, kan disse oppholde seg i avhørsrommet etter avhørslederens beslutning.

En annen bestemmelse i § 9 er at andre som kan følge avhøret etter straffeprosessloven § 239d, skal følge avhøret via videooverføring i et annet rom på avhørsstedet. Dette er for å beskytte vitnet mot unødvendig eksponering og for å skape en trygg og behagelig atmosfære. Det er også mulig å lede avhøret fra et annet sted enn barnehuset, dersom avhørslederen finner det ubetenkelig etter å ha konferert med avhører og barnehuset.

Det er viktig å merke seg at forskriften legger stor vekt på å beskytte vitnet og sørge for at avhøret skjer på en måte som tar hensyn til vitnets spesielle behov. Dette kan være avgjørende for å sikre at vitnet gir en korrekt og pålitelig forklaring, samtidig som det kan bidra til å redusere belastningen på vitnet og dets familie.

Beskyttelse av barn i voldelige hjem

beskyttelse av barn i voldelige hjem, vold i hjemmet, barn i voldelige hjem, hjelp til barn i voldelige hjem, psykologiske konsekvenser av vold, barnevern, voldskrisehjelpstjeneste, støtte til barn i voldelige hjem, ensomhet, redsel, usikkerhet, terapi for barn, lære mestringsstrategier, midlertidig opphold, tilfluktssted for ofre for vold, plan for beskyttelse av barn, nødnummer, nødsekk, ansvar for beskyttelse av barn, håndtere psykologiske konsekvenser av vold

Barn som vokser opp i voldelige hjem kan lide av alvorlige fysiske og psykologiske konsekvenser. Det er derfor viktig å sikre at barna blir beskyttet og tatt vare på når de lever i voldelige hjem.

Først og fremst må voksne som er vitne til eller opplever vold i hjemmet, søke hjelp og støtte fra relevante myndigheter og organisasjoner. De kan kontakte barnevernet, politiet eller en voldskrisehjelpstjeneste for å få hjelp og rådgivning om hvordan de kan beskytte barna i hjemmet.

Det er også viktig å gi barna en forklaring på hva som skjer, og å gi dem støtte og omsorg. Barn som lever i voldelige hjem kan føle seg ensomme, redde og usikre. Det kan hjelpe å snakke med dem om hva som skjer, og å gi dem støtte og oppmuntring.

Barn som lever i voldelige hjem bør også få hjelp til å håndtere de psykologiske konsekvensene av volden. De kan trenge terapi eller rådgivning for å bearbeide traumer og lære mestringsstrategier.

Hvis det ikke er trygt for barna å bli i hjemmet, bør alternativer vurderes. Dette kan inkludere midlertidig opphold hos familiemedlemmer eller venner, eller midlertidig opphold på et tilfluktssted for ofre for vold i nære relasjoner. Barnevernet kan også være involvert i å finne en trygg plass for barna å bo.

Det er også viktig å ha en plan for hvordan man kan beskytte barna i tilfelle volden eskalerer. Dette kan inkludere å ha et nødnummer klart til å ringe, ha en plan for å flykte eller gjemme seg, og ha en nødsekk med nødvendige forsyninger.

Det er viktig å huske at beskyttelse av barn i voldelige hjem er et alvorlig ansvar. Voksne som er vitne til eller opplever vold i hjemmet, må ta ansvar for å beskytte barna og søke hjelp og støtte fra relevante myndigheter og organisasjoner. Det er også viktig å gi barna støtte og omsorg, og å hjelpe dem med å håndtere de psykologiske konsekvensene av volden.

Hva er SSA?

SSA

Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) – SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Les mer om Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos Betanien Sykehus

En annen ressurs på området er brosjyren “Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd”

fra Helse Sør-Øst. Brosjyren gir en oversikt over behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom som viser problematisk eller skadelig seksuell atferd. Det er viktig å være oppmerksom på denne typen atferd, da det kan ha alvorlige konsekvenser for både offer og gjerningsperson.

SSA kan omfatte alt fra å eksponere seg selv til å ha seksuell kontakt med en annen person uten samtykke. Dette kan skje mellom jevnaldrende eller mellom barn og voksne. Det er viktig å huske på at barn og ungdom som utøver SSA også kan være ofre for seksuelle overgrep eller ha opplevd andre former for traumer.

Behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom med problematisk eller skadelig seksuell atferd kan variere fra terapi og samtaler til ulike former for gruppeterapi og døgnbehandling. Mange av behandlingstilbudene har fokus på å lære barn og ungdom om grenser, respekt og samtykke, samt å utvikle deres sosiale ferdigheter og evne til å håndtere utfordrende situasjoner på en trygg og konstruktiv måte.

Som voksen er det viktig å ta ansvar for å beskytte barn og ungdom mot seksuell utnyttelse, samtidig som man er oppmerksom på tegnene på problematisk og skadelig seksuell atferd. Det er også viktig å være støttende og hjelpsom for de som trenger behandling og støtte for å endre sin atferd. Jo tidligere man kan intervenere og tilby riktig hjelp, desto bedre er sjansen for å forebygge alvorlige konsekvenser og sikre at alle barn og ungdom har en trygg oppvekst.

Hvem følger barna til avhør på barnehuset?

følge verge barnehuset

Det er som regel mor eller far som følger barna, men noen ganger er mor, far eller begge mistenkt eller har en slik rolle at det oppnevnes setteverge. Det er likevel ikke settevergen som følger barna til avhør. Det e som regel en person de kjenner og har tillit til som f.eks en lærer. Barn har også bistandsadvokat ved slike avhør, men bistandsadvokaten har ikke en rolle i tilknytning til det praktiske med å besørge barnets oppmøte på barnehuset.

Trenger du bistandsadvokat? Ring 751 75 800

Det er viktig å påpeke at valg av person som følger barnet til avhør på barnehuset er en svært viktig avgjørelse. Det er avgjørende at barnet føler seg trygg og ivaretatt under hele prosessen, og at personen som følger barnet til avhør har god kjennskap til barnets behov og følelser.

Ofte vil barnets foreldre eller foresatte være de mest naturlige personene til å følge barnet til avhør, men i tilfeller der foreldrene er mistenkt eller har en rolle i saken, vil det bli oppnevnt en setteverge. Settevergen vil da ha ansvar for å ivareta barnets interesser og følge barnet til avhør på barnehuset.

Selv om settevergen har ansvar for å ivareta barnets interesser, er det ikke alltid at det er settevergen som følger barnet til avhør. Dette vil ofte være en person som barnet kjenner og har tillit til, som for eksempel en lærer eller en annen voksenperson i barnets liv.

Det er også viktig å understreke at barnet har rett til å ha med seg en bistandsadvokat under avhøret på barnehuset. Bistandsadvokaten vil kunne gi råd og veiledning til barnet, og sørge for at barnets rettigheter blir ivaretatt i saken. Det er likevel ikke bistandsadvokatens oppgave å besørge barnets oppmøte på barnehuset eller å følge barnet til avhøret.

Dersom du eller noen du kjenner har vært utsatt for en straffbar handling og ønsker å få bistand fra en bistandsadvokat, kan du ringe Bistandsadvokatens kontor på telefonnummer 751 75 800 for mer informasjon og veiledning.

Samrådsmøte før tilrettelagt avhør

samrådsmøte barnehus

I Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) fremgår det av § 7 hvordan et samrådsmøte fungerer i forbindelse med et tilrettelagt avhør:

§ 7.Samrådsmøte

Avhørslederen har ansvar for at det før hvert avhør gjennomføres et samrådsmøte.

En ansatt fra barnehuset skal delta på samrådsmøter. Vitnets verge, vitnets bistandsadvokat og barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal gis anledning til å delta på samrådsmøte med mindre sterke grunner taler mot det.

Samrådsmøtet kan gjennomføres som telefon- eller videokonferanse.

Et tilrettelagt avhør kan gjennomføres uten at det har vært et samrådsmøte, dersom avhørslederen, etter å ha konferert med barnehuset, mener samrådsmøte ikke vil gi et bedre grunnlag for å avgjøre hvordan avhøret bør gjennomføres og hvordan vitnet skal tas vare på før, under og etter avhøret eller at det av hensyn til vitnet vil være bedre at avhøret blir tatt umiddelbart.

Samrådsmøtet er en viktig del av tilrettelagte avhør, spesielt når det gjelder barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner. Hensikten med samrådsmøtet er å sikre at avhøret blir tilrettelagt på en best mulig måte for å ta hensyn til vitnets behov og for å oppnå et best mulig resultat av avhøret. Under samrådsmøtet vil avhørslederen og de involverte partene diskutere hva som vil være den beste tilnærmingen for å sikre at vitnet blir tatt godt vare på før, under og etter avhøret.

Det er viktig at samrådsmøtet gjennomføres på en forsvarlig måte og at de involverte partene har mulighet til å gi innspill og komme med forslag til hvordan avhøret bør gjennomføres. Dersom det av hensyn til vitnet vil være bedre at avhøret blir tatt umiddelbart, kan avhørslederen ta beslutningen om å gjennomføre avhøret uten å vente på samrådsmøtet.

Hvor er det barnehus?

hvor er det barnehus

Statens barnehus kan du finne i følgende byer:

  • Bergen
  • Bodø
  • Hamar
  • Kristiansand
  • Moss
  • Oslo
  • Sandefjord
  • Stavanger
  • Trondheim
  • Tromsø
  • Ålesund

og Mosjøen. Barnehuset i Mosjøen står ikke opplistet på nettsidene til Statens barnehus da barnehuset i Mosjøen er underlagt barnehuset i Bodø. Det er de ansatte ved barnehuset i Bodø sammen med ansatte i politiet i Mosjøen som driver barnehuset i Mosjøen.