Forståelse av forskriften om tilrettelagte avhør: beskyttelse av barn og sårbare vitner

forskriften om tilrettelagte avhør: beskyttelse av barn og sårbare vitner, bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen sentrum, bistandsadvokater på helgeland

I lys av den økende erkjennelsen av behovet for spesielle hensyn til barn og særlig sårbare fornærmede og vitner i straffesaker, har norsk lov etablert klare retningslinjer for håndtering av slike situasjoner. I dette blogginnlegget vil vi gi en grundig forklaring på forskriften om tilrettelagte avhør, i et forsøk på å klargjøre dens virkeområde og formål.

§ 1. Virkeområde: Hva dekker forskriften?

Det første vi skal se på, er forskriftens virkeområde. Forskriften gjelder tilrettelagte avhør etter straffeprosessloven § 239. Men hva betyr dette i praksis?

Tilrettelagte avhør refererer til avhør av vitner i løpet av en etterforskning som blir videoopptatt. I denne sammenheng er et vitne noen som kan gi informasjon om en forbrytelse, inkludert den fornærmede. Hovedgrunnen til å ta opp avhør på video er at opptaket kan erstatte vitnets personlige forklaring under en hovedforhandling, som stipulert i straffeprosessloven § 298. Dette er en viktig hensyntagen til vitnets velbefinnende, spesielt når vitnet er et barn eller en særlig sårbar person.

§ 2. Formål: Hvorfor har vi tilrettelagte avhør?

Etter å ha forstått virkeområdet til forskriften, er det viktig å dykke dypere inn i dens formål. Forskriften er opprettet med et dobbelt formål.

Det første formålet er å sikre at etterforskningen og straffeforfølgningen i saker der vitnet er et barn eller en særlig sårbar voksen, gjennomføres på en måte som tar hensyn til vitnets sårbarhet. Det kan være traumatiserende for et barn eller en særlig sårbar person å måtte vitne i retten, og det er her tilrettelagte avhør kommer inn. Ved å tillate at vitnets forklaring tas opp på video, unngår man at vitnet må gjenoppleve traumatiske hendelser under en hovedforhandling.

Det andre formålet er å ivareta både vitnets og den siktedes rettssikkerhet. Selv om hensynet til vitnet er sentralt, kan ikke den siktedes rettigheter oversees. Videoopptakene sikrer at alle detaljer i vitnets forklaring blir bevart og kan gjenvises i retten. Dette opprettholder en balanse mellom beskyttelsen av vitnet og rettferdig rettslig behandling av den siktede.

For å oppsummere, forskriften om tilrettelagte avhør er et viktig skritt i retning av å ivareta barn og særlig sårbare vitners rettigheter og velvære i det norske rettssystemet. Ved å forstå forskriften kan vi bedre forstå hvordan loven fungerer for å beskytte de mest sårbare blant oss, samtidig som den sikrer en rettferdig rettsprosess for alle involverte parter.

Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?

Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?

§239d i straffeprosessloven om tilrettelagte avhør på statens barnehus sikrer at vitner som er barn blir tatt vare på under avhør. Det er viktig å påpeke at barn som er vitner i en straffesak kan være utsatt for traumatiske opplevelser, og det er derfor avgjørende at avhørene gjennomføres på en måte som er skånsom for barnet.

Loven fastslår at tilrettelagte avhør skal følges av vitnets bistandsadvokat og siktedes forsvarer, dersom siktede er varslet om avhøret og det ikke er til skade eller fare for vitnet eller etterforskningen. Videre kan tilrettelagte avhør følges av representanter fra barnehuset, barnevernstjenesten, vitnets verge, og andre som avhørsleder mener det er hensiktsmessig å ha med.

Det er også mulig for forsvarer, vitnets bistandsadvokat, politietterforsker og påtalejurist å fremme forslag om spørsmål til vitnet før eller under avhøret. Avhørsleder vil avgjøre om spørsmålene skal stilles, og forsvarers spørsmål skal tillates stilt, med mindre hensynet til vitnet klart taler mot det. Avhørsleder har også myndighet til å pålegge de tilstedeværende taushetsplikt om opplysninger som fremkommer i avhøret.

Det er viktig å understreke at tilrettelagte avhør på statens barnehus er en av flere tiltak som er satt i verk for å ivareta barns rettigheter og behov i straffesaker. Dette er en avgjørende faktor for å kunne sikre at barn som er vitner i straffesaker får tilstrekkelig beskyttelse og omsorg, og at de kan bidra med informasjon uten å bli ytterligere traumatisert.

Gjennomføringen av tilrettelagte avhør på barnehuset

Gjennomføringen av tilrettelagte avhør på barnehuset - advokat

Tilrettelagte avhør er en viktig del av rettssystemet i Norge når det gjelder avhør av barn og særlig sårbare voksne. Ifølge straffeprosessloven § 239 skal tilrettelagte avhør gjennomføres etter anerkjente metoder for avhør av barn og sårbare voksne. Vitnet skal avhøres i et eget rom, og dersom det er nødvendig, kan en tolk eller person som skal ivareta vitnet, være til stede i avhørsrommet.

Hovedregelen er at tilrettelagte avhør skal gjennomføres på barnehuset, selv om dette ikke alltid ligger i nærheten av vitnets bosted. Dette skyldes at det anses som det beste alternativet for vitnet. Politiet kan likevel beslutte å gjennomføre avhøret et annet sted dersom det anses som klart til det beste for vitnet, men dette må være strengt vurdert og godkjent av barnehuset.

Gjennomføring av tilrettelagte avhør utenfor barnehuset krever et egnet sted som ivaretar både vitnets særlige behov, siktedes rettssikkerhet og bevisverdien av avhøret. Hovedregelen er at alle aktørene skal være fysisk til stede på barnehuset for å sikre bedre samhandling.

Avhørslederen må ivareta både vitnets og siktedes behov og rettigheter, og det må planlegges nøye hvem ellers som skal avhøres og i hvilken rekkefølge. Avhørslederen har ansvar for å sikre bevisverdien av de tilrettelagte avhørene og erstatter dermed dommeren når det gjelder å sikre sakens fulle opplysning.

Til slutt understreker retningslinjene at tilrettelagte avhør er spesielt viktige i saker om seksuallovbrudd mot barn og saker om vold. Det er derfor avgjørende å planlegge nøye og gjennomføre avhørene på en måte som ivaretar både vitnets og siktedes behov og rettigheter.

Samrådsmøte før tilrettelagt avhør på barnehuset

menneskehandel, straffeloven, grov menneskehandel, offerbeskyttelse, norsk lovverk, avvergingsplikt, barneomsorgsattest, straffeloven § 258, utnyttelse, tvang, vold, ofrenes rettigheter, barn i menneskehandel, juridisk beskyttelse, politiregisterloven, Norge og menneskehandel, juridisk rådgivning, offerets alder, økonomisk gevinst, strafferamme, lovbryter, rettssikkerhet, juridisk veiledning, beskyttelse av barn, straffansvar, rettslig forpliktelse, avverge kriminalitet, rettslig beskyttelse, juridisk perspektiv. Bistandsadvokat Oslo, Bistandsadvokat Bergen, Bistandsadvokat Stavanger, Bistandsadvokat Tromsø, Bistandsadvokat Drammen, Bistandsadvokat Fredrikstad, Bistandsadvokat Kristiansand, Bistandsadvokat Ålesund, Bistandsadvokat Tønsberg, Bistandsadvokat Sandnes, Bistandsadvokat Skien, Bistandsadvokat Bodø, Bistandsadvokat Molde, Bistandsadvokat Larvik, Bistandsadvokat Arendal, Bistandsadvokat Hamar, Bistandsadvokat Halden, Bistandsadvokat Lillehammer, Bistandsadvokat Harstad, Bistandsadvokat Haugesund, Bistandsadvokat Moss, Bistandsadvokat Porsgrunn, Bistandsadvokat Sarpsborg, Bistandsadvokat Gjøvik, Bistandsadvokat Mo i Rana, Bistandsadvokat Kongsberg, Bistandsadvokat Horten, Bistandsadvokat Sandefjord, Bistandsadvokat Jessheim, Bistandsadvokat Elverum, Bistandsadvokat Namsos, Bistandsadvokat Alta, Bistandsadvokat Vadsø, Bistandsadvokat Kirkenes, Bistandsadvokat Steinkjer, Bistandsadvokat Levanger, Bistandsadvokat Askim, Bistandsadvokat Grimstad, Bistandsadvokat Narvik, Bistandsadvokat Svolvær, Bistandsadvokat Kongsvinger, Bistandsadvokat Drøbak, Bistandsadvokat Førde, Bistandsadvokat Egersund, Bistandsadvokat Flekkefjord, Bistandsadvokat Holmestrand, Bistandsadvokat Langesund, Bistandsadvokat Mandal, Bistandsadvokat Mysen, Bistandsadvokat Notodden, Bistandsadvokat Odda, Bistandsadvokat Orkanger, Bistandsadvokat Otta, Bistandsadvokat Risør, Bistandsadvokat Rjukan, Bistandsadvokat Sandvika, Bistandsadvokat Ski, Bistandsadvokat Sogndal, Bistandsadvokat Stathelle, Bistandsadvokat Stjørdalshalsen, Bistandsadvokat Verdalsøra.

Avhør av barn kan være en traumatisk opplevelse, og derfor er det viktig å sørge for at avhøret skjer på en trygg og forsvarlig måte. Formøte før tilrettelagte avhør på barnehusene er regulert gjennom forskriftens § 7, som fastsetter at det skal gjennomføres et samrådsmøte før hvert avhør.

Formålet med samrådsmøtet er å gi avhørslederen et bedre beslutningsgrunnlag for gjennomføringen av avhøret. Møtet vil også være et forum for informasjonsutveksling, der man kan drøfte praktiske spørsmål og ta hensyn til vitnets spesielle behov.

På samrådsmøtet vil en ansatt fra barnehuset delta, og vitnets verge, vitnets bistandsadvokat og barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal gis anledning til å delta med mindre sterke grunner taler mot det. Samrådsmøtet kan gjennomføres som telefon- eller videokonferanse.

Det er viktig å ta hensyn til vitnets eventuelle behov for tolk i situasjoner hvor vitnet ikke behersker språket eller har nedsatte kommunikasjonsevner. Tolken bør benyttes i slike situasjoner, og vitnets behov for tolk bør drøftes på samrådsmøtet. Det er også viktig å benytte tolk i øverste tilgjengelige kvalifikasjonskategori når det er behov for tolk.

Det er verdt å merke seg at et tilrettelagt avhør kan gjennomføres uten at det har vært et samrådsmøte, dersom avhørslederen etter å ha konferert med barnehuset mener at samrådsmøte ikke vil gi et bedre grunnlag for å avgjøre hvordan avhøret bør gjennomføres og hvordan vitnet skal tas vare på før, under og etter avhøret, eller at det av hensyn til vitnet vil være bedre at avhøret blir tatt umiddelbart.

Samrådsmøtet er altså et viktig verktøy for å sikre at avhører ved tilrettelagte avhør på barnehusene skjer på en forsvarlig og trygg måte. Det gir avhørslederen et bedre beslutningsgrunnlag og er et forum for informasjonsutveksling. Det er også viktig å ta hensyn til vitnets spesielle behov og eventuelle behov for tolk, og benytte tolk i øverste tilgjengelige kvalifikasjonskategori når det er behov for tolk.

Barnehusets rolle

tvangsekteskap, beskyttelse, ofre, straffeloven, Norge, individuelle rettigheter, tradisjon, kultur, makt, kontroll, familiens ære, psykologisk påvirkning, fysisk skade, rettigheter, represalier, sosial utstøting, vold, trusler, unge jenter, kvinner, sårbar posisjon, ressurser, utdanning, helsetjenester, psykologisk støtte, holdningsendring, opplysningskampanjer, samfunnsledere, ansvarlighet, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Å avhøre barn og unge er en krevende oppgave som krever spesialisert kompetanse og omsorgsfull behandling. Det er her barnehusene kommer inn i bildet. Barnehusene er spesialiserte senter som tilbyr en trygg og omsorgsfull arena for tilrettelagte avhør av barn og unge som har vært utsatt for vold, overgrep eller andre traumatiske hendelser.

En avhører ved barnehusene skal ha spesialutdanning i avhør av barn og ungdom og kompetanse i kreativ avhørsteknikk. Dette sikrer at avhøret blir gjennomført på en måte som ikke skader barnets mentale helse og som gir en nøyaktig beskrivelse av det som har skjedd.

Barnehusene er utstyrt med teknologisk avansert utstyr som gir mulighet for videooverføring. Dette gjør det mulig for ansatte fra barnehuset å følge avhøret på en trygg avstand og bidra med faglig kompetanse og støtte til både avhører og vitne.

Det er viktig å merke seg at avhør på barnehusene ikke er obligatorisk, og at avhørslederen kan avgjøre om ansatte fra barnehuset skal være til stede ved avhøret på andre steder. Men dersom avhøret tas på et barnehus, skal ansatte ved barnehuset møte og ivareta vitnet når det kommer til barnehuset og delta i samrådsmøter, formøter og ettermøter.

Barnehusets ansatte har også barnefaglig kompetanse og kompetanse om psykisk utviklingshemmede og andre med funksjonsnedsettelse. Dette er viktig for å kunne gi et godt tilpasset tilbud til ulike typer vitner.

I tillegg skal barnehusets ansatte bidra til å gi vitner som avhøres på barnehuset god oppfølging og behandling. Dette innebærer blant annet å gi informasjon om hva som vil skje før, under og etter avhøret, og å tilby nødvendig psykisk støtte og oppfølging etter avhøret.

Barnehusene spiller en viktig rolle i å sikre at barn og unge som har vært utsatt for vold, overgrep eller andre traumatiske hendelser, får den omsorgen og behandlingen de trenger. Barnehusets ansatte, inkludert avhøreren, bidrar til å gjøre avhørene så skånsomme og nøyaktige som mulig, og gir vitnene en verdig behandling gjennom hele prosessen.

Avhørsleder ved tilrettelagte avhør

Avhørsleder ved tilrettelagte avhør - advokat

Avhørslederen ved tilrettelagte avhør på barnehusene har en viktig rolle og et stort ansvar. I henhold til straffeprosessloven §3 skal avhørslederen være en påtalejurist med utvidet påtalekompetanse og ha bestått Politihøgskolens spesialutdanning i å lede et tilrettelagt avhør. Avhørslederen har ansvar for å planlegge og forberede avhøret, og for å utføre nødvendig etterarbeid.

Blant oppgavene som avhørslederen skal utføre, er å undersøke om vitnet har en verge som kan bistå og melde fra til Fylkesmannen hvis vitnet ikke har en slik verge, og å sikre at vitnet får oppnevnt bistandsadvokat og siktede får oppnevnt forsvarer. Avhørslederen skal også beslutte hvem som skal kunne følge avhøret, fastsette tidspunkt for avhør og sørge for innkalling, og sikre vitnet forsvarlig følge.

Avhørslederen har også ansvar for å avholde samrådsmøte, formøte og ettermøte etter henholdsvis §7, §8 og §12, sørge for at det føres logg fra saksbehandlingen forut for og etter avhøret, sørge for at det føres protokoll etter §13 fra avhøret, og sørge for at det tas utskrift, eventuelt skrives sammendrag av avhøret etter §14 første ledd eller skrives oppsummering etter §14 andre ledd.

Selv om det ikke stilles krav om at avhørslederen er påtaleansvarlig på saken, vil fristene som er satt for gjennomføringen av avhør og supplerende avhør normalt kreve at avhørslederen også er påtaleansvarlig. Dette skyldes blant annet at avgjørelsen om det skal tas ut siktelse, jf. straffeprosessloven §239b tredje ledd, kan tas raskere dersom påtaleansvarlig selv har fulgt avhøret.

Avhørslederen har også et særskilt ansvar for å sikre at mistenktes rett til en rettferdig rettergang blir ivaretatt, blant annet rettighetene etter straffeprosessloven §239b, §239c og §239d. Samtidig skal avhørslederen ivareta hensynet til vitnets beste.

Inntil spesialutdanningen i ledelse av tilrettelagt avhør er på plass ved Politihøgskolen, skal avhørslederen ha en viss erfaring med dommeravhør og anses som egnet av sine foresatte. Det understrekes også at påtalemyndighetens generelle objektivitetsplikt gjelder i tilfeller hvor det tilrettelagte avhøret følges av forsvarer.

Avhører på barnehusene

Klagerett for fornærmede, Bistandsadvokatens rettigheter, Påtalemyndighetens vedtak, Klageprosessen i straffesaker, Klage på henleggelse, Klage på påtaleunnlatelse, Klage på forelegg, Klage på tiltalebeslutning, Klage på overføring til konfliktrådet, Klage på nektelse av krav i straffesaken, Riksadvokatens vedtak, Klageinteresse i straffesaker, Klage fra forvaltningsorgan, Klage på siktelsens innhold, Klagefrist og fremgangsmåte, Klage på pådømmelse etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klage på vedtak som innleder strafforfølgning, Frist for å klage på vedtak, Underretning om klager, Omgjøring av vedtak, Klagerett for siktede, Klage på unnlatelse av påtale, Klage på frafallelse av forfølgning, Klage på vedtakets rettssaksgyldighet, Rett til juridisk rådgivning ved klage, Klage på forvaltningsorganets avgjørelse, Klage på siktelsens innhold etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klagefrist og underretning om klager, Juridiske begrensninger ved klagerett.

Tilrettelagte avhør på barnehusene er en viktig del av politiets arbeid med å avdekke og etterforske vold og overgrep mot barn og sårbare voksne. Sentralt i dette arbeidet står avhøreren, den som har ansvaret for å gjennomføre avhørene på en måte som ivaretar både vitnets rettigheter og etterforskingens behov.

Ifølge § 4 i Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) skal avhøreren ha bestått Politihøgskolens spesialutdanning i avhør av barn og ungdom. Dette er en viktig kvalifikasjon som sikrer at avhøreren har nødvendig kompetanse og kunnskap om hvordan man avhører barn og ungdom på en måte som er tilpasset deres alder, utviklingsnivå og erfaringer.

Samtidig kan det være situasjoner der det ikke er mulig å bruke en avhører med slik spesialutdanning, for eksempel hvis det er fare for forsinkelse eller andre praktiske utfordringer. I slike tilfeller kan avhøret likevel tas av en politietterforsker uten spesialutdanning, så lenge avhøreren har kompetanse i kreativ avhørsteknikk.

Det er også viktig å merke seg at avhør av førskolebarn og særlig sårbare voksne krever ekstra kompetanse og tilpasning. Derfor bør disse avhørene så vidt mulig tas av en avhører med spesialutdanning i avhør av førskolebarn og særlig sårbare voksne.

Supplerende avhør er også en viktig del av etterforskingsprosessen, og det er derfor anbefalt at samme avhører som tok det første avhøret også tar de supplerende avhørene. Dette sikrer kontinuitet og konsistens i avhørene, og bidrar til å styrke bevisgrunnlaget i saken.

I tillegg til spesialutdanning og kompetanse i kreativ avhørsteknikk, krever arbeidet som avhører også en høy grad av empati, lydhørhet og faglig skjønn. Avhøreren må være i stand til å møte vitnet på en respektfull og tillitsfull måte, samtidig som vedkommende må ha evnen til å stille de rette spørsmålene og tolke vitnets svar på en korrekt måte.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Når skal det tas utskrift av et tilrettelagt avhør?

Når skal det tas utskrift av et tilrettelagt avhør? bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen

Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner har som formål å sikre at avhør av barn og andre særlig sårbare personer blir gjennomført på en skånsom og forsvarlig måte. En viktig del av denne forskriften er kravet om utskrift av avhør.

I saker der vitnet forteller om straffbare forhold eller det er grunn til å tro at noe straffbart har skjedd, skal det tas utskrift av hele avhøret i form av en dialogutskrift. Dette betyr at alt som blir sagt under avhøret skal skrives ned og lagres som dokumentasjon i saken. Det kan være viktig for senere bevisførsel og for å sikre at vitnene blir behandlet på en forsvarlig måte.

Det kan imidlertid være situasjoner der det ikke er hensiktsmessig å ta utskrift av hele avhøret. Avhørsleder kan da beslutte at det bare skal tas utskrift av deler av avhøret eller at det skrives et sammendrag kombinert med utskrift av særlig viktige uttalelser. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det er spesielle hensyn som tilsier at man må begrense informasjonen som blir dokumentert.

Det er avhørsleder som har ansvaret for å beslutte om det skal tas utskrift av hele avhøret eller ikke. Utskriften eller sammendraget skal foreligge så snart som mulig etter avhøret og avhørslederen skal lese gjennom og godkjenne sammendraget før det lagres som dokumentasjon i saken.

Det er viktig å merke seg at dersom et avhør avkrefter en mistanke eller det av andre grunner ser ut til at saken vil bli henlagt, skal det ikke tas utskrift av avhøret. I stedet skal det skrives en kort oppsummering fra avhøret.

Kravet om utskrift av avhør er viktig for å sikre at avhør av barn og andre særlig sårbare personer blir gjennomført på en forsvarlig måte og at dokumentasjonen i saken er grundig og nøyaktig. Ved å følge forskriften kan man bidra til å sikre en rettferdig rettssak og at vitner og fornærmede blir ivaretatt på en best mulig måte.

Gjennomføringen av tilrettelagte avhør

Gjennomføringen av tilrettelagte avhør - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen

Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner gir klare retningslinjer for hvordan tilrettelagte avhør skal gjennomføres. Dette gjelder spesielt når det gjelder avhør av barn og andre personer som kan ha spesielle behov eller som er sårbare på grunn av en traumatisk opplevelse.

En av de viktige bestemmelsene i forskriften er § 9 som handler om gjennomføringen av tilrettelagte avhør. Her påpekes det at avhøret skal gjennomføres etter anerkjente metoder for avhør av barn og særlig sårbare voksne. Dette innebærer at avhørslederen må ha spesialkompetanse og opplæring i slike avhør, og at avhøret må gjennomføres på en måte som tar hensyn til vitnets spesielle behov.

Et annet viktig moment er at vitnet skal avhøres i et eget rom. Dette bidrar til å skape en trygg og behagelig atmosfære for vitnet, samtidig som det reduserer sjansen for forstyrrelser og avbrytelser under avhøret. Hvis det er behov for en tolk eller andre personer som skal ivareta vitnet, kan disse oppholde seg i avhørsrommet etter avhørslederens beslutning.

En annen bestemmelse i § 9 er at andre som kan følge avhøret etter straffeprosessloven § 239d, skal følge avhøret via videooverføring i et annet rom på avhørsstedet. Dette er for å beskytte vitnet mot unødvendig eksponering og for å skape en trygg og behagelig atmosfære. Det er også mulig å lede avhøret fra et annet sted enn barnehuset, dersom avhørslederen finner det ubetenkelig etter å ha konferert med avhører og barnehuset.

Det er viktig å merke seg at forskriften legger stor vekt på å beskytte vitnet og sørge for at avhøret skjer på en måte som tar hensyn til vitnets spesielle behov. Dette kan være avgjørende for å sikre at vitnet gir en korrekt og pålitelig forklaring, samtidig som det kan bidra til å redusere belastningen på vitnet og dets familie.