Tolk i straffesaken: hva har du rett til?
Du skal ikke måtte velge mellom å bruke norsk du ikke behersker godt nok og å la et familiemedlem oversette en straffesak. Tolkeloven gjelder både domstolene og påtalemyndigheten. Når tolk …
ARTIKKEL
Utforsk kunnskapsbiblioteket
Kategori: <span>Støtte, helse og hverdagen</span>
Hjelpeapparat, helse, arbeid, familie og praktiske behov gjennom saken.
ARTIKKEL
«Noen puttet noe i drinken min» – drugging, prøver og bevis
Hvis du våkner med hukommelsestap, uventet sterk beruselse eller mistanke om at noen tilsatte et stoff i drinken din, er tid viktig. Ulike stoffer kan påvises i ulikt tidsrom, og …
ARTIKKEL
Rus og hukommelse i straffesaken: slik forklarer du det du husker
Du var beruset. Kanskje han også var det. Kanskje du har hull i hukommelsen. Kanskje du bruker rusmidler oftere enn du ønsker å fortelle politiet. Ingen av delene gjør deg …
ARTIKKEL
Strafferettslig utilregnelig – betyr det at han «går fri»?
En person kan ha begått en svært alvorlig handling og likevel ikke være strafferettslig ansvarlig dersom vilkårene for utilregnelighet er oppfylt. Det betyr ikke at retten mener handlingen var akseptabel …
ARTIKKEL
Vold mot gravide – når volden rammer både deg og svangerskapet
Graviditet gjør ikke vold mindre alvorlig – tvert imot kan både den gravide og fosteret være særlig sårbare. Vold kan være fysisk, psykisk, seksuell eller kontrollerende, og den kan også …
ARTIKKEL
Psykisk vold: kontroll, frykt, bevis og straffbarhet
Psykisk vold vurderes gjennom konkrete handlinger og mønstre: hva som ble sagt eller gjort, hvor lenge det varte, hva som skjedde når den utsatte sa nei, og hvordan friheten ble …
ARTIKKEL
Vold og overgrep på jobb eller studiested: varsling og tilrettelegging
Hvis vold, seksuell trakassering eller et overgrep skjer på jobb, i praksis, på studiet, julebordet eller en digital arena knyttet til arbeidsplassen eller lærestedet, kan to systemer starte samtidig. Politiet …
ARTIKKEL
Hvordan støtte noen som har vært utsatt for vold eller overgrep?
Partner, søster, venn, forelder eller voksen datter: Når noen forteller deg om vold eller overgrep, kan du få et sterkt behov for å gjøre alt på én gang. Anmelde. Konfrontere. …
ARTIKKEL
Behandling etter vold og overgrep: slik finner du hjelp
Etter vold eller overgrep kan du vite at du trenger hjelp, men likevel være usikker på hvor du skal begynne: fastlege, DPS, overgrepsmottak, kommune eller privat psykolog? Og når noen …
ARTIKKEL
Støttesenter for kriminalitetsutsatte – hva kan de hjelpe deg med?
Ikke all støtte i en straffesak trenger å komme fra advokaten. Støttesenter for kriminalitetsutsatte er et landsdekkende offentlig tilbud i politiet som kan gi informasjon, veiledning og støtte fra anmeldelsen …
ARTIKKEL
Helsejournal i straffesaken: samtykke, innsyn og personvern
Helsejournalen kan inneholde det mest private du har fortalt noen: psykiske reaksjoner, tidligere traumer, rus, seksualitet, familieforhold og ting som ikke har noe med straffesaken å gjøre. At journalen kan …
ARTIKKEL
Adressesperre i Folkeregisteret: konsekvenser og tilleggstiltak utenfor straffesporet
Hva fortrolig og strengt fortrolig adresse faktisk betyr for hvem som ser adressen, og hvilke praktiske tilleggstiltak som kan redusere eksponering utenfor politisporet. Adressesperre regulerer synlighet av adresseopplysninger i Folkeregisteret. …
ARTIKKEL
Bistandsadvokat og fornærmede: når svikt i kommunikasjon og relasjon utløser bytte
Kort forklart: Fornærmede skifter bistandsadvokat når kommunikasjonen svikter. Manglende tilgjengelighet, sen respons og uforutsigbar oppfølging svekker tilliten og gjør det rasjonelt å bytte for å sikre kontinuitet, forutsigbarhet og reell …
ARTIKKEL
Informert samtykke ved overgrepsmottak: hovedregelen, modulene og grensene mot tvang
All helsehjelp ved overgrepsmottak krever gyldig, informert samtykke fra pasienten. Innlegget forklarer hva samtykket må omfatte, hvordan det deles opp per modul, og hvorfor tydelig modulering beskytter autonomi og rettssikkerhet. …
ARTIKKEL
Taushetsplikt og informasjonsdeling hos bistandsadvokaten
Arkivrevisjon 6. oktober 2026Denne siden er strukturert og kildeplassert i kunnskapsbiblioteket under «Taushetsplikt og personvern». Rammer og formål Beskytter klientens fortrolighet og rettssikkerhet Avgrenser advokatens adgang til å dele opplysninger …
ARTIKKEL
«Callous Lovers» og «Frightening Victims»: emosjonelle motsetninger i unge voksnes erfaringer med seksuelle overgrep i parforhold
Dette innlegget bygger utelukkende på en fagfellevurdert artikkel i Nordic Journal of Criminology, publisert i 2023 av Anja Emilie Kruse, Hannah Helseth og Sibel Korkmaz. Studien analyserer 27 dybdeintervjuer med …
ARTIKKEL
Når kjæresterelasjoner blir voldelige
Når kjæresterelasjoner blir voldelige, skjer det sjelden over natten. Dynamikken glir ofte fra varme og intens nærhet til subtil devaluering, isolasjon og kontroll, før den etter hvert ledsages av psykisk …
ARTIKKEL
Nettmobbing og koordinert trakassering («pile-on») i norsk rett
Strafferettslig ramme og terskler Hensynsløs atferd og trusler ved vedvarende sjikane Hatefulle ytringer når utsagn rammer vernede grupper Oppreisning ved krenkelse og økonomiske følger Koordinert nettmobbing beskriver en målrettet og …
ARTIKKEL
Deepfakes og manipulert lyd/bilde i norsk rett: fra krenkelser til beviskontroll
Strafferettslig plassering og sivile følger Bruk ved ærekrenkelse, trusler, bedrageri og dokumentfalsk Samspill med personvern og retten til eget bilde Konsekvenser i prosess: bevisføring, bevisavskjæring og autentisitetskrav Deepfakes og manipulert …
ARTIKKEL
Hvordan avverge – konkrete valg når risikoen er reell
Vurdering og første grep Skiller mellom akutt fare og situasjoner som tåler kort avklaring Samarbeider med den utsatte der det er mulig Velger tiltak som faktisk reduserer risiko Avverging handler …
ARTIKKEL
Første møte med bistandsadvokat: rammer, forventninger og praktiske avklaringer
Førstemøtet handler om presisjon. Bistandsadvokaten etablerer rammen for oppdraget, klargjør hva som er juridisk mulig, og setter en arbeidsform som tåler prosessen videre. Det som sies, registreres og avtales her, …
ARTIKKEL
Sinnemestring i hverdagen
Sinne er en følelse som oppstår raskt, og som kan ta styringen over både ord og handlinger. Kroppen reagerer med økt puls, blodtrykket stiger, og musklene spenner seg. Følelsen kan …
ARTIKKEL
Krisesenterloven – Trygghet er kommunens ansvar
Krisesenterlova berører rett og ansvar. Loven, med det lange navnet «lov om kommunale krisesentertilbod», ble vedtatt i 2009. Nummer 19. juni. ID NL/lov/2009-06-19-44. Den skulle rette opp ulikheter: før den …
ARTIKKEL
Traumeinformert bistand i straffesaker: når mangel på trygghet og forutsigbarhet driver fornærmede til advokatbytte
Kort forklart: Fornærmede vurderer advokatbytte når bistanden ikke er traumeinformert. Fravær av forutsigbarhet, valgmuligheter og opplevelse av kontroll svekker trygghet og relasjon i straffesaken. Traumeinformert praksis i bistandsrollen er ikke …
ARTIKKEL
Krisesenterlova § 2 – Kravet til krisesentertilbudet
Krisesenterlova § 2 plasserer ansvaret hos kommunen. Det fremgår at personer utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner, og som har behov for rådgiving eller midlertidig botilbud, skal ha tilgang …