Straffbare handlinger – Bistandsadvokaten

Forståelse av seksuell vold og traume

19. november 2023 av advokatwulff

seksuelle overgrep, støtte, traumer, behandlere, seksuell vold, stigmatisering, sosial støtte, Carlos Cuevas, terapeut, barrierer, overgrepshjelp, seksuell viktimisering, psykisk helse, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, depresjon, angst, identitet, kulturell bakgrunn, maskulinitet, LGBTQ+ overgrep, rase, rasisme, sosialt miljø, manglende støtte, overgriper, nasjonale samtaler, sosiale medier, APA

Å støtte individer som har opplevd seksuelle overgrep er en kompleks oppgave. Seksuelle overgrep kan være en livsforandrende hendelse som knuser tilliten for overlevende og utløser kamper innenfor relasjoner. På grunn av stigmatiseringen rundt seksuelle overgrep, kan de som har opplevd det, ofte føle seg ute av stand til å søke sosial støtte på samme måte som overlevende av andre typer traumer.

Behandlere som jobber med personer som har blitt seksuelt overgrepet, må være oppmerksomme på disse effektene og ha en forståelse av seksuell vold og traumer. Det er mange barrierer for å søke hjelp for de som har blitt utsatt for overgrep, og det er avgjørende at de som tar steget, blir trodd og støttet. Carlos Cuevas, en klinisk psykolog og professor ved Northeastern University i Boston, påpeker at når noen kommer til en terapeuts kontor, har de allerede overvunnet mange hindringer for å dele en av de mest utfordrende opplevelsene i livet sitt.

Seksuell vold er underrapportert, og det er utfordrende å kvantifisere omfanget av seksuelle overgrep. Likevel er det klart at mange individer opplever seksuelle overgrep, og klinikere vil sannsynligvis behandle individer som har blitt utsatt for overgrep, selv om det ikke er hovedårsaken til behandlingen. Forskning har vist at offer for seksuell kriminalitet ofte har psykiske helsekonsekvenser, spesielt posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angst.

Det er viktig å anerkjenne at identitet og kulturell bakgrunn spiller en rolle i hvordan individer takler etter et seksuelt overgrep. Menn og gutter kan være mer motvillige til å avsløre seksuelt misbruk på grunn av stigma og tro rundt maskulinitet. LGBTQ+ individer kan også møte unikt stigma og mangel på sosial støtte for å takle et overgrep. Rase og rasisme kan også spille viktige roller i den type støtte folk som har blitt overgrepet mottar.

Sammenhengen rundt et seksuelt overgrep og offerets sosiale miljø er avgjørende. Behandlere må være forberedt på å hjelpe pasientene sine med å navigere i mange komplekse problemer, inkludert manglende støtte fra venner og familie, situasjoner der overgriperen forblir i personens liv, og nasjonale samtaler om overgrep og misbruk som finner sted på sosiale medier.

Kilde: APA

Hvordan håndtere følelser og rettigheter etter en voldtekt?

28. oktober 2023 av advokatwulff

voldtekt, ettervirkninger, psykologisk hjelp, juridisk bistand, Dixi Ressurssenter, Støttesenter mot Incest, PTSD, kognitiv atferdsterapi, medisinsk oppfølging, krisehjelp, anmeldelse, selvhjelp, skyldfølelse, angst, frykt, søvnforstyrrelser, flashbacks, mareritt, seksuelt overførbare infeksjoner, støttegrupper, helbredelse, aksept, kriseintervensjon, overgrepsmottak, rettigheter, rettsprosess, bistandsadvokat, profesjonell behandling, psykologisk behandling, forebygging

Etter den traumatiske opplevelsen av voldtekt, står mange overfor en rekke utfordringer som kan virke overveldende. Det er en tid preget av en kavalkade av følelser, fra sjokk og fornektelse til skyld og skam. Men det er også en tid for å søke hjelp, forståelse og veiledning.

I denne perioden kan det være nyttig å kjenne til de ulike psykologiske reaksjonene som kan oppstå. Umiddelbart etter overgrepet kan man oppleve en form for nummenhet, en beskyttelsesmekanisme som hjernen aktiverer for å håndtere den akutte situasjonen. Dette er en naturlig respons, men det kan også føre til at man undervurderer alvoret i det som har skjedd.

Når sjokket begynner å legge seg, kan andre følelser som angst, frykt og søvnforstyrrelser tre frem. Det er ikke uvanlig å oppleve mareritt eller flashbacks. Noen kan også utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD), en tilstand som krever profesjonell behandling.

Selvbebreidelser er også en vanlig reaksjon. Tanker som “hva om jeg hadde gjort noe annerledes?” eller “det er min feil” kan være ødeleggende. Det er viktig å forstå at ingen er skyldig i å bli utsatt for et seksuelt overgrep. Skylden ligger alltid hos overgriperen.

For å navigere i denne komplekse følelsesmessige labyrinten, er det viktig å søke profesjonell hjelp. Psykologisk behandling kan være en viktig ressurs for å bearbeide traumet. Kognitiv atferdsterapi har vist seg å være effektiv for mange, og det finnes også spesifikke behandlingsprogrammer rettet mot seksuelle overgrepsofre.

Medisinsk oppfølging er også viktig, både for å behandle eventuelle fysiske skader og for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner. Det er også mulig å få krisehjelp og støtte fra ulike organisasjoner som NOK Nordland, Dixi Ressurssenter og Støttesenter mot Incest.

Juridisk bistand kan også være nødvendig, spesielt hvis man vurderer å anmelde forholdet. En bistandsadvokat kan gi råd og veiledning gjennom den juridiske prosessen.

Det er en lang vei å gå, men det er også en vei mot helbredelse og aksept. Det første skrittet er å søke hjelp og støtte, for ingen skal måtte gå denne veien alene.

De Anmeldte: Historikk og Risiko for Tilbakefall – En Analyse

26. oktober 2023 av advokatwulff

internasjonalt arbeid, ofrenes rettigheter, straffeprosessen, rettslig bindende, erklæringer, anbefalinger, retningslinjer, ensartet rettslig utvikling, medlemsstatene, folkerettslig sedvanerett, rettsanvendelsen, FNs verdenserklæring, menneskerettigheter, FN-konvensjoner, politiske instrumenter, rettslige implikasjoner, rettferdig behandling, likebehandling, harmonisering av praksis, normer og prinsipper, rettslige standarder, rettsinstanser, tolkning av rettigheter, nasjonal rett, rettslig forpliktelse, gradvis utvikling

I denne bloggposten skal jeg se nærmere på informasjon som ligger i politiets registre angående de unge anmeldte. Informasjonen kan være relevant i forebyggende arbeid mot voldtekter begått av unge individer.

Risikovurdering

Når man vurderer risikoen for tilbakefall hos unge som tidligere har begått seksuallovbrudd, er det flere faktorer å ta i betraktning. Det er i undersøkelsen valgt ut syv variabler som ofte er sentrale i forskningen på dette området. Disse variablene kan gi innsikt i den anmeldtes straffesakshistorikk, deres egne opplevelser av vold eller seksuallovbrudd, og tidspunktet for deres første lovbrudd.

Det er viktig å påpeke at en fullstendig risikovurdering bør være mer omfattende enn det som presenteres her, og skal vanligvis gjennomføres av kompetent personell som har mulighet til å innhente ytterligere relevant informasjon.

Variablene og deres resultater

Her presenteres de syv variablene som er undersøkt:

Antall anmeldte registrert med minst én ytterligere fornærmet i seksuallovbruddssak: 20% (44 anmeldte)
Anmeldte registrert med varierte typer seksuallovbrudd: 7% (16 anmeldte)
Anmeldte registrert som utsatt for seksuallovbrudd: 6% (13 anmeldte)
Anmeldte registrert som utsatt for eller vitne til vold fra omsorgsperson: 8% (19 anmeldte)
Anmeldte registrert med mer enn én ikke-seksuell lovbruddstype: 24% (55 anmeldte)
Anmeldte registrert med lovbrudd før fylte 16 år: 60% (136 anmeldte)
Anmeldte omhandlet i mer enn tre PO-meldinger: 40% (91 anmeldte)

Analyse og diskusjon av funnene

Antall fornærmede er en viktig faktor i vurderingen av risiko for tilbakefall. Undersøkelsene fant at 20% av de anmeldte var registrert med minst én ytterligere fornærmet. Dette er et klart tegn på at det er nødvendig med tiltak for å hindre gjentagelse av overgrep.

Varierte typer seksuallovbrudd ble funnet hos 7% av de anmeldte. Variasjon i atferden kan være et tegn på eskalering, og det er derfor viktig med tiltak rettet mot disse individene.

Det å være utsatt for seksuallovbrudd kan være en risikofaktor, og undersøkelsene fant at 6% av de anmeldte var registrert som utsatt for seksuallovbrudd. Selv om det er en liten prosentandel, er det en viktig faktor å ta hensyn til i forebyggende arbeid.

Det er viktig å huske at det er mange variabler og faktorer som spiller inn på risikoen for tilbakefall til nye seksuallovbrudd. Denne analysen gir en bedre forståelse av noen av dem, men det er alltid behov for en mer omfattende vurdering av hvert enkelt individ.

Kilde: mindrearige-anmeldt-for-voldtekt-i-2016_web.pdf (politiet.no)

Når vet jeg om jeg har blitt voldtatt?

21. oktober 2023 av advokatwulff

voldtekt, seksuelle overgrep, samtykke, bevisstløshet, straffeloven, bistandsadvokat, politianmeldelse, juridisk definisjon, overgrepsmottak, SMISO, DIXI, fastlege, kroppsspråk, rettigheter, anmeldelse, juridisk rådgivning, seksuell omgang, uforpliktende bistand, gratis bistand, veiledning, hjelpelinjer, overgrepssaker, rettsprosess, rettssystem, offerets perspektiv, juridiske aspekter, psykologiske effekter, etiske retningslinjer, taushetsplikt, rettferdighet

Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å merke seg at samtykke kan trekkes tilbake når som helst, og hvis det skjer, må den andre parten respektere dette.

En annen viktig faktor er evnen til å gi samtykke. Hvis en person er bevisstløs, sover eller på annen måte er ute av stand til å motsette seg seksuell aktivitet, kan vedkommende ikke gi samtykke. I slike tilfeller vil enhver seksuell handling være et overgrep og kan politianmeldes.

Det er også viktig å merke seg at “nei” ikke alltid blir uttrykt verbalt. Det kan også formidles gjennom kroppsspråk, som å skyve den andre personen vekk eller trekke seg unna. Disse signalene må den andre parten være oppmerksom på og ta hensyn til.

Juridisk sett er voldtekt i Norge definert i Straffeloven § 291. Det inkluderer enhver form for seksuell omgang som skjer uten samtykke. Det er også viktig å merke seg at du har rett til tre timer uforpliktende og gratis bistand fra en bistandsadvokat før du bestemmer deg for å anmelde et seksuelt overgrep til politiet.

Hvis du er usikker på om du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, er det flere instanser du kan kontakte for hjelp og veiledning. Dette inkluderer fastlegen din, overgrepsmottak, senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), DIXI Ressurssenter mot voldtekt, og politiet.

Kilder:

Analyse av kategorier av voldtektsanmeldelser involverende mindreårige

28. september 2023 av advokatwulff

Bekjentskapsvoldtekter (33 %) Festrelaterte voldtekter (20 %) Relasjonsvoldtekter (15 %) Voldtekt i familieforhold (15 %) Sårbarhetsvoldtekter (6 %) Annet (5 %) Internettrelaterte voldtekter (5 %) Overfallsvoldtekter (1%)

En detaljert analyse av anmeldte voldtektssaker hvor gjerningspersonen er under 18 år gir et innsiktsfullt bilde av alvorlige utfordringer i samfunnet. For dette formålet har vi delt disse sakene inn i åtte kategorier, for å undersøke hver av dem nøye.

Oversikt over Kategoriene

Et utvalg på 225 saker fra 2016 er blitt analysert og fordelt på følgende åtte kategorier:

Bekjentskapsvoldtekter (33 %)
Festrelaterte voldtekter (20 %)
Relasjonsvoldtekter (15 %)
Voldtekt i familieforhold (15 %)
Sårbarhetsvoldtekter (6 %)
Annet (5 %)
Internettrelaterte voldtekter (5 %)
Overfallsvoldtekter (1%)

Analyse av Kategoriene

Bekjentskapsvoldtekter

Denne kategorien er den mest fremtredende i utvalget, med en tredjedel av tilfellene. Det involverer tilfeller hvor gjerningspersonen har en tidligere bekjentskap med offeret, men de har ikke hatt et romantisk forhold. Relasjonene varierer fra langvarige vennskap til perifere bekjentskaper.

Festrelaterte voldtekter

En femtedel av anmeldelsene er relatert til seksuelle overgrep under festlige anledninger, med mange unge jenter som blir ekstra sårbare under deres første erfaringer med alkohol.

Voldtekt i familieforhold

Takket være utvidelsen av voldtektslovgivningen har vi identifisert en kategori som omfatter voldtekt som finner sted innenfor familiens rammer. Omtrent 15% av tilfellene faller inn under denne kategorien, med 64% av dem som involverer overgrep mot søsken, halvsøsken eller stesøsken.

Relasjonsvoldtekter

Også denne kategorien utgjør 15% av tilfellene, og innebærer situasjoner hvor gjerningspersonen og offeret er eller har vært i et kjæresteforhold. Mange offer rapporterer om press eller manipulasjon til seksuell aktivitet de ikke var forberedt på.

Sårbarhetsvoldtekter

I denne kategorien er 6% av tilfellene der det fremkommer at offeret befant seg i en spesielt sårbar situasjon, som en funksjonshemning eller ustabil livssituasjon.

Overfallsvoldtekter

Bare to av sakene i utvalget er kategorisert som overfallsvoldtekter, noe som er betydelig lavere enn det vi ser i Kripos’ voldtektsrapporter, hvor andelen var 9% i 2015.

Internettrelaterte voldtekter

5% av sakene i utvalget er kategorisert som internettrelaterte voldtekter. Dette inkluderer både saker der voldtekten skjedde ved første fysiske møte etter kontaktetablering på internett, samt tilfeller hvor voldtekten ble begått over internett.

Kilde: mindrearige-anmeldt-for-voldtekt-i-2016_web.pdf (politiet.no)

Psykologfaglige følger av vold fra lærere på skolen: Hvordan det påvirker barnet

18. september 2023 av advokatwulff

Vold på skolen er en alvorlig problemstilling som kan ha dyptgående konsekvenser for barnets trivsel og utvikling. Når volden kommer fra en autoritetsfigur som en lærer, kan det få spesielt alvorlige psykologiske følger. Dette blogginnlegget vil utforske de psykologfaglige konsekvensene av vold fra lærere på skolen og hvordan det kan påvirke barnet på ulike områder.

Tap av tillit og trygghet: En av de mest åpenbare konsekvensene av vold fra lærere er tapet av tillit og trygghet hos barnet. Lærere er ment å være en beskyttende og støttende autoritet i skolemiljøet. Når de misbruker sin makt og bruker vold, blir tilliten til læreren og skolemiljøet fundamentalt brutt. Barnet kan føle seg utrygt, engstelig og mistroisk overfor andre autoritetsfigurer og læringsmiljøet generelt.

Emosjonelle og psykiske traumer: Vold fra lærere kan føre til emosjonelle og psykiske traumer hos barnet. Det kan oppstå symptomer som angst, depresjon, mareritt, søvnproblemer og flashbacks. Barnet kan oppleve lav selvfølelse og føle seg hjelpeløst og verdiløst. De psykiske traumene kan ha langvarige effekter og påvirke barnets trivsel og fungering i både skole- og sosiale settinger.

Skolemotivasjon og akademiske prestasjoner: Vold fra lærere kan også påvirke barnets skolemotivasjon og akademiske prestasjoner. Barnet kan oppleve en nedgang i motivasjonen til å lære og prestere på skolen. De kan utvikle negativ holdning til skolearbeidet og oppleve vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet. Dette kan føre til fallende karakterer og svekket akademisk utvikling.

Sosialt samspill og relasjoner: Barn som utsettes for vold fra lærere kan oppleve utfordringer i sitt sosiale samspill og relasjoner med jevnaldrende. De kan ha vansker med å stole på andre, oppleve økt aggresjon eller tilbaketrekning fra sosiale aktiviteter. Det kan være vanskelig å etablere sunne og trygge relasjoner, og barnet kan oppleve seg isolert og ensomt.

Langsiktige konsekvenser: De psykologiske følgene av vold fra lærere kan ha langsiktige konsekvenser for barnets mentale helse og livskvalitet. Barnet kan slite med å bygge sunne relasjoner, opprettholde god selvfølelse og oppnå faglige mål. De kan også utvikle psykiske lidelser som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller generell angstlidelse (GAD) som kan påvirke dem gjennom hele livet. Disse langvarige konsekvensene kan påvirke deres evne til å fungere i arbeidslivet, opprettholde stabile relasjoner og oppleve generell livstilfredshet.

Behov for terapeutisk støtte: Et barn som har blitt utsatt for vold fra en lærer, trenger adekvat terapeutisk støtte for å håndtere de psykologiske følgene. Profesjonell hjelp fra psykologer, terapeuter eller rådgivere kan være avgjørende for barnets helingsprosess. Gjennom terapi kan barnet få hjelp til å bearbeide traumene, bygge opp igjen tilliten til autoritetsfigurer og utvikle mestringsevner for å håndtere sine følelser og reaksjoner.

Foreldre- og skoleengasjement: Foreldrenes og skolens engasjement spiller en viktig rolle i å støtte barnet som har opplevd vold fra en lærer. Foreldre bør være oppmerksomme på endringer i barnets atferd og følelsesmessige tilstand, og søke hjelp når det er nødvendig. Skolen bør implementere strengere retningslinjer for læreres adferd og etablere tydelige mekanismer for rapportering og håndtering av voldsepisoder. Et tett samarbeid mellom foreldre og skole kan bidra til å sikre at barnet får den nødvendige støtten og at lignende hendelser unngås i fremtiden.

Vold i hverdagen: Mer enn slag og blåmerker

28. august 2023 av advokatwulff

Begrepet vold kan være mer omfattende enn hva mange tror. Mens noen tenker på fysisk vold, som slag og voldtekt, kan den også skje i former som ikke etterlater synlige spor. Vold kan forekomme i økonomisk kontroll, manipulasjon, isolasjon, gjentakende nedsettende kommentarer, og et overdrevent behov for å kontrollere andres handlinger.

I tillegg kan vold skje i helt trivielle ting som de færreste av oss ville ha oppfattet som vold. Det er systematikken i en plagsom og trakasserende atferd som gjør det til vold. For mange kvinner er denne typen vold en realitet etter bruddet med en partner.

En av kvinnene som NRK har snakket med beskriver det like belastende at eksmannen sender henne bursdagsgaver via barna, som at han har holdt henne fast og truet henne. Dette viser hvordan selv små handlinger kan ha store konsekvenser for ofrene.

Vold kan også være svært manipulerende og kontrollerende. Noen partnere bruker systematisk psykologisk vold for å kontrollere sine partnere og sørge for at de ikke forlater forholdet. Dette kan inkludere økonomisk kontroll, isolasjon og trusler om vold eller å ta barna.

Noen kvinner som har blitt utsatt for vold etter bruddet har opplevd stalking, hacking av e-post og kontoer på sosiale medier, overdrevent mange meldinger, økonomisk belastning, innestenging i bil eller bolig, nekting av samvær med barna, drapstrusler og -forsøk, falske bekymringsmeldinger til barnevernet, søksmål, kidnappingstrusler og -forsøk, fysisk vold mot mor og barn, sosial svartmaling, personangrep, manipulering av både mor og barn, og uønsket oppmerksomhet.

Det kan være vanskelig for ofrene å forklare hva de går gjennom, og for mange kan det være vanskelig for omverdenen å forstå hva som skjer. Men det er viktig å huske at denne typen vold kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, både fysisk og psykisk.

Det er derfor viktig å øke kunnskapen om denne typen vold og hvordan man kan hjelpe ofrene. Dette inkluderer å tilby støtte og hjelp til ofrene, samt å oppfordre politiske myndigheter til å ta grep for å bekjempe vold i alle dens former. Vi må også arbeide for å endre holdninger og adferd som bidrar til at vold oppstår og fortsetter.

Psykologfaglige følger av å ha opplevd et ran

10. august 2023 av advokatwulff

Å oppleve et ran er en traumatisk hendelse som kan ha dype psykologiske konsekvenser for den som blir rammet. Det kan påvirke en persons følelsesmessige, mentale og fysiske velvære i betydelig grad.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD):
En av de vanligste psykologiske følgene av å ha opplevd et ran er utviklingen av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Personer som har opplevd et ran kan oppleve gjentatte, uønskede og intense minner eller flashbacks om hendelsen. De kan også oppleve vedvarende følelse av frykt, angst, irritabilitet og søvnforstyrrelser. PTSD kan være svært utfordrende å håndtere uten profesjonell hjelp.

Økt angst og redsel:
Et ran kan føre til en vedvarende økning i angstnivået hos den som har opplevd det. Personen kan utvikle en generell følelse av usikkerhet, mistillit og redsel for å bli utsatt for lignende hendelser igjen. Dette kan påvirke ens evne til å føle seg trygg og trygt utforske omgivelsene, og det kan også påvirke ens mellommenneskelige relasjoner.

Depresjon og nedstemthet:
Et ran kan også utløse depresjon og nedstemthet hos den som har opplevd det. Tap av eiendeler, følelse av sårbarhet og brudd på ens trygghetsfølelse kan føre til en nedgang i humør, tap av interesse for tidligere gleder og mangel på motivasjon. Depresjon kan påvirke ens generelle fungering og livskvalitet, og det er viktig å søke støtte og behandling for å håndtere disse følelsene.

Tap av tillit og sosial tilbaketrekning:
Etter å ha opplevd et ran kan en person oppleve en betydelig reduksjon i tillit til andre mennesker og omgivelsene generelt. Denne mistilliten kan føre til en tendens til å tilbaketrekke seg sosialt og unngå situasjoner som kan minne om hendelsen. Dette kan påvirke ens sosiale relasjoner og evne til å engasjere seg i sosiale aktiviteter.

Selvfølelse og identitetsproblemer:
Et ran kan også føre til utfordringer knyttet til selvfølelse og identitet. Personen kan oppleve tap av kontroll over eget liv, og det kan oppstå tvil om egen verdi og styrke. Et ran kan ryste ens grunnleggende tro på seg selv og ens evne til å takle utfordringer. Det kan være viktig å arbeide med å gjenoppbygge en positiv selvfølelse og identitet gjennom terapi og støttende relasjoner.

Søvnproblemer og mareritt:
Et ran kan forstyrre søvnmønstre og føre til hyppige mareritt og søvnproblemer. Personen kan oppleve vanskeligheter med å sovne, oppleve urolig søvn og våkne opp i panikk. Søvnproblemer kan ytterligere forsterke følelsene av utmattelse og svekke ens evne til å håndtere daglige utfordringer.

Hyperopphisselse og skvettenhet:
Etter å ha opplevd et ran kan personen være hyperopphisset og konstant skvetten. Selv små stimuli eller plutselige lyder kan utløse en intens fryktreaksjon eller panikkanfall. Denne overfølsomheten kan påvirke ens daglige fungering og gjøre det vanskelig å føle seg trygg i ulike situasjoner.

Konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer:
Traumet fra et ran kan også påvirke kognitive funksjoner som konsentrasjon og hukommelse. Personen kan oppleve vanskeligheter med å fokusere, holde tankene sammenhengende og huske informasjon. Dette kan påvirke arbeidsevnen, studieprestasjoner og daglige oppgaver.

Emosjonell nummenhet og tap av glede:
Noen som har opplevd et ran kan oppleve emosjonell nummenhet, der de har vanskeligheter med å føle glede eller andre positive følelser. Hendelsen kan påvirke ens evne til å oppleve lykke, glede og tilfredshet i livet generelt. Dette kan resultere i en følelse av tomhet og tap av interesse for tidligere gledesfylte aktiviteter.

Mistrivsel på jobb eller skole:
Et ran kan også påvirke ens fungering på jobb eller skole. Redusert konsentrasjon, økt angst og følelsesmessige utfordringer kan resultere i nedsatt arbeids- eller studieprestasjon. Det kan være vanskelig å opprettholde produktivitet og engasjement når man bærer på traumets ettervirkninger.

Utfordringer i nære relasjoner:
Traumet fra et ran kan også påvirke nære relasjoner. Personer som har opplevd et ran kan ha vanskeligheter med å åpne seg, stole på andre og opprettholde intimitet. De kan bli mer tilbaketrukket eller overbeskyttende og oppleve vanskeligheter med å etablere og opprettholde sunne og nærende relasjoner.

Behandling og veien mot helbredelse:
Det er viktig å erkjenne at psykologiske følger etter et ran er reelle og kan påvirke en persons livskvalitet. Heldigvis finnes det behandlingsmetoder og støtte som kan hjelpe enkeltpersoner med å håndtere traumets ettervirkninger og starte veien mot helbredelse.

Referanser:

American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (5th ed.). Arlington, VA: American Psychiatric Publishing. (For informasjon om posttraumatisk stresslidelse (PTSD))

Stein, M. B., & Ursano, R. J. (2008). Understanding and Treating Post-Traumatic Stress Disorder: A Clinician’s Guide. Washington, DC: American Psychiatric Publishing. (For informasjon om psykologiske følger av å oppleve ran og PTSD)

Brewin, C. R., Andrews, B., & Valentine, J. D. (2000). Meta-analysis of risk factors for posttraumatic stress disorder in trauma-exposed adults. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 68(5), 748-766. doi:10.1037/0022-006X.68.5.748. (For forskning og analyser knyttet til risikofaktorer og psykologiske følger av traumatiske hendelser)

Fem viktige beskyttelsesfaktorer for å bekjempe vold på skolen

3. august 20233. august 2023 av advokatwulff

menneskehandel, straffeloven § 257, tvangsarbeid, prostitusjon, juridisk ramme, krigstjeneste, organfjerning, utnyttelse, vold, trusler, sårbar situasjon, utilbørlig atferd, medvirkning, erstatningsrettslig, skadeserstatningsloven, mindreårige beskyttelse, økonomisk kompensasjon, strafferettslige sanksjoner, juridisk håndtering, lovgiver, straff, erstatning, juridisk definisjon, rettssystem, norsk lov, juridisk perspektiv, straffesanksjoner, rettslig beskyttelse, lovbryter, juridisk forståelse, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Vold på skolen er en alvorlig utfordring som kan ha langvarige konsekvenser for elever, lærere og skolemiljøet som helhet. For å skape et trygt og inkluderende skolemiljø er det viktig å implementere beskyttelsesfaktorer som kan forebygge og bekjempe voldsepisoder. Dette blogginnlegget vil presentere fem sentrale beskyttelsesfaktorer som kan bidra til å redusere vold og skape en tryggere skolehverdag.

Positivt skolemiljø og klima:
Et positivt skolemiljø og et inkluderende klima er avgjørende for å motvirke vold på skolen. Skolen bør legge vekt på verdier som respekt, toleranse og empati, og skape et miljø der alle elever føler seg trygge og velkomne. Dette kan oppnås gjennom tydelige holdninger og praksis som fremmer samarbeid, inkludering og konfliktløsning.
Effektive antimobbetiltak:
Mobbetilfeller kan ofte være en katalysator for voldsepisoder på skolen. Derfor er det viktig å implementere effektive antimobbetiltak som kan forebygge og håndtere mobbing. Dette inkluderer tiltak som skaper bevissthet om mobbing, opplæring av lærere og elever i konflikthåndtering, og etablering av kanaler for rapportering og oppfølging av mobbetilfeller.
Styrket sosial og emosjonell kompetanse:
Å utvikle sosial og emosjonell kompetanse hos elever er en viktig beskyttelsesfaktor mot vold. Gjennom opplæring og trening i sosiale ferdigheter, empati, selvkontroll og problemløsning, kan elever lære å håndtere konflikter på en konstruktiv måte. Dette bidrar til å redusere sjansen for at konflikter eskalerer til voldelige handlinger.
Aktiv foreldreinvolvering:
Foreldre spiller en sentral rolle i å skape et trygt skolemiljø. Aktiv foreldreinvolvering kan bidra til å styrke kommunikasjonen mellom skole og hjem, identifisere tidlige advarselssignaler om vold eller mobbing, og samarbeide om løsninger og forebyggende tiltak. Foreldremøter, workshops og samarbeidsprosjekter kan være nyttige verktøy for å fremme foreldreengasjement.
Effektiv konfliktløsning og håndheving av regler:
En klar og konsekvent håndheving av skolens regler er viktig for å forebygge vold på skolen. Skolen bør ha tydelige retningslinjer for konfliktløsning og håndheving av regler, og disse bør kommuniseres klart til både elever og ansatte. Det er også viktig å sørge for at det er et system for å håndtere konflikter og overtredelser, og at eventuelle sanksjoner er rettferdige og proporsjonale. Ved å opprettholde en trygg og ordnet skolekultur, kan man forebygge og begrense voldsepisoder.

Hold deg trygg på fester: Slik beskytter du deg mot partydop og overgrep

27. juli 2023 av advokatwulff

Partydop, eller såkalte “date rape drugs”, er en alvorlig og økende bekymring på fester og sosiale arrangementer over hele verden. Disse stoffene brukes ofte av overgripere for å lamme offeret og gjøre dem sårbare for seksuelle overgrep. Selv om det er vanskelig å vite nøyaktig hvor utbredt bruken av disse stoffene er, er det viktig å være bevisst på dem og ta forholdsregler for å unngå å bli utsatt for dem.

Statistikker viser at de mest brukte partydopene i voldtektssaker er GHB, Rohypnol og ketamin. Disse stoffene kan være vanskelige å oppdage, da de ofte smaker eller lukter som vanlige drikker, og kan bli blandet inn i drinker uten at personen merker det. Derfor er det viktig å være oppmerksom og ta noen enkle forholdsregler når du er på en fest eller sosialt arrangement. Her er fem tips som kan hjelpe deg å unngå å bli utsatt for partydop:

Hold alltid øye med drinken din: Det er viktig å alltid holde et øye med drinken din og aldri la den være uten tilsyn. Hvis du skal forlate den for en stund, bør du enten be noen du stoler på om å se etter den, eller bestille en ny en når du kommer tilbake.
Ikke drikk fra en åpen eller delt flaske eller kopp: Hvis du ikke er sikker på hvor drikken din kommer fra, bør du unngå å drikke den. Drikk heller fra en egen flaske eller kopp som du kan holde kontroll på.
Vær forsiktig med å ta imot drinker fra fremmede: Hvis noen tilbyr deg en drink, bør du være forsiktig med å ta imot den, spesielt hvis du ikke kjenner personen godt. Det er bedre å være på den sikre siden og bestille din egen drink.
Vær oppmerksom på dine egne grenser: Det er viktig å være oppmerksom på hvor mye alkohol du drikker og å kjenne dine egne grenser. Jo mer du drikker, desto mer sårbar blir du for overgrep.
Reis med venner eller i en gruppe: Det er alltid tryggere å reise med venner eller i en gruppe enn å gå alene. Hvis du planlegger å drikke, bør du også sørge for at noen i gruppen holder seg edru og kan se etter deg.

Å ta disse enkle forholdsreglene kan hjelpe deg å unngå å bli utsatt for partydop og andre farlige situasjoner på fester og sosiale arrangementer. Husk alltid at din egen sikkerhet bør være øverst på prioriteringslisten, og hvis du mistenker at noe er galt, bør du alltid søke hjelp og støtte fra venner eller autorisert personell.

Her er tre eksterne lenker som beskriver hvordan de mest brukte partydopene virker på kroppen:

Er tvangsekteskap lovlig i Norge?

2. august 202320. juli 2023 av advokatwulff

Tvangsekteskap er en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter og er en praksis som må bekjempes i alle samfunn. I Norge er det ulovlig å tvinge noen inn i et ekteskap, og det er viktig å bevisstgjøre samfunnet om dette problemet.

Tvangsekteskap er et globalt problem som berører millioner av mennesker over hele verden. Ifølge FNs befolkningsfond er det anslått at minst 12 millioner jenter og kvinner blir tvangsgiftet hvert år. Dette tilsvarer rundt 33 000 jenter som blir tvangsgiftet hver eneste dag. Det er også viktig å påpeke at dette ikke bare rammer jenter og kvinner, men også gutter og menn.

Mange som blir tvangsgiftet blir utsatt for alvorlige former for overgrep, trusler og vold. Det kan føre til at de lider av alvorlige psykiske og fysiske problemer, og noen kan til og med miste livet som en konsekvens av tvangsekteskapet. Det er derfor svært viktig at samfunnet gjør alt som er mulig for å beskytte de som er utsatt for denne praksisen.

Det er viktig å understreke at tvangsekteskap ikke er en del av noen kultur eller religion. Det er en praksis som strider mot grunnleggende menneskerettigheter og som må bekjempes uansett hvor den finnes. Det er også viktig å huske på at tvangsekteskap kan skje hvor som helst i verden, også i Norge.

I Norge har myndighetene satt inn flere tiltak for å bekjempe tvangsekteskap. Det er opprettet hjelpetelefoner og tiltak for å hjelpe de som er utsatt for tvangsekteskap eller som står i fare for å bli tvangsgiftet. Det er også viktig at samfunnet jobber sammen for å forebygge tvangsekteskap og for å endre holdninger som kan føre til denne praksisen.

Som enkeltindivid kan vi også bidra til å bekjempe tvangsekteskap. Vi kan være bevisste på holdninger som kan føre til tvangsekteskap og vi kan jobbe for å endre disse holdningene. Vi kan også være årvåkne og melde fra dersom vi mistenker at noen står i fare for å bli tvangsgiftet.

Tvangsekteskap er en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter og er noe som må bekjempes av samfunnet som helhet. Vi må jobbe sammen for å endre holdninger og praksiser som kan føre til tvangsekteskap, og vi må gjøre alt som er mulig for å beskytte de som er utsatt for denne praksisen.

Grov mishandling i nære relasjoner

13. juli 2023 av advokatwulff

Mishandling i nære relasjoner er et alvorlig og vedvarende samfunnsproblem. Straffeloven §282 fastsetter at en person kan straffes med fengsel i opptil 6 år hvis de ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser alvorlig eller gjentatte ganger mishandler en person i sin husstand, omsorg eller en nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, deres slektninger i rett nedstigende linje eller en slektning i rett oppstigende linje.

Imidlertid, når mishandlingen anses å være grov, definerer straffeloven §283 at en person kan straffes med fengsel i opptil 15 år. Grov mishandling kan være mishandling som har ført til betydelig skade eller død, eller som er utført på en særlig smertefull måte eller mot en forsvarsløs person. Varigheten av mishandlingen og graden av smerte den har forårsaket, er også viktige faktorer som kan tas i betraktning når man vurderer om mishandlingen er grov.

Forskjellen mellom §282 og §283 er derfor i hovedsak strafferammen for handlingene. Straffeloven §283 har en høyere strafferamme fordi den er ment å gjelde for tilfeller av særlig alvorlig mishandling som har forårsaket betydelig skade eller død. Den er ment å fange opp de mest alvorlige tilfellene av mishandling i nære relasjoner.

Mishandling i nære relasjoner kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene og deres familier og bør tas på alvor. Det er viktig å forstå forskjellen mellom §282 og §283 i straffeloven, slik at alvorlig mishandling kan bli riktig straffet og de berørte personene kan få rettferdighet. Det er også viktig å øke bevisstheten om dette problemet og oppfordre personer som er ofre for mishandling i nære relasjoner, om å søke hjelp og støtte fra relevante instanser.

Samtykke fra fornærmede i tilfeller av vold og drap

6. juli 2023 av advokatwulff

Straffeloven §276 er en bestemmelse som omhandler samtykke fra fornærmede i tilfeller av vold og drap. I slike tilfeller vil gjerningspersonen ikke bli straffet dersom det foreligger samtykke fra den som blir angrepet. Imidlertid gjelder dette bare for visse typer overtredelser, spesifikt §§ 271-274 første ledd, som omhandler kroppskrenkelser og kroppsskade.

Det er viktig å påpeke at samtykket må foreligge i gjerningsøyeblikket, og det kan fritt tilbakekalles. Det er heller ingen formkrav til samtykket, men den som samtykker må forstå rekkevidden av handlingen og kunne vurdere konsekvensene. Dette innebærer at handlingens art og omfang vil stå sentralt i vurderingen av samtykkets gyldighet.

Når det gjelder drap med samtykke eller betydelig skade på kropp eller helse med samtykke, kan gjerningspersonen fortsatt straffes, men straffen kan settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn den som følger av §§ 275 eller 274 annet ledd. Dette betyr at det fortsatt vil være straffbart å utføre slike handlinger med samtykke, men straffen vil bli mildere enn den vanlige straffen for slike overtredelser.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen ikke gjelder for medlidenhetsdrap, som vil bli regulert av § 278. Bestemmelsen gir også en uttømmende regulering av aktiv dødshjelp, noe som betyr at det ikke er rom for anvendelsen av nødrettsbestemmelsen i § 17 i slike tilfeller.

I sum, er straffeloven §276 en bestemmelse som tar hensyn til samtykke fra fornærmede i visse tilfeller av vold og drap. Det er viktig å forstå omfanget av samtykket og at det kan tilbakekalles. Samtidig vil det fortsatt være straffbart å utføre visse handlinger med samtykke, men straffen vil bli mildere enn den vanlige straffen for slike overtredelser.

Hvordan påvirker graviditet og morskap interaksjonen i partnervold?

2. juni 2023 av advokatwulff

strafferammer for voldtekt, alvorlige forbrytelser, voldtektsofre, økt anmeldelsestilbøyelighet, seksuelle overgrep, politiets prioritering, skam og skyld, kjønnsfordeling, voldtektssaker, lovgivningens utvikling, samfunnets holdninger, økt bevissthet, åpenhet og forståelse, rettferdighet, voldtektens konsekvenser, seksuallovbrudd, Høyesteretts praksis, normalstraffenivå, mørketall for voldtekt, voldtekt til samleie, redusert livskvalitet, voldtektsanmeldelser, kvinners rettigheter, menn som siktede, forebygging av voldtekt, lovens forarbeider, voldtektsofferstøtte, krenkelse av integritet, voldtektssiktedes alder, statistikk over voldtekt, samfunnets bevissthet, bekjempelse av seksuelle overgrep

Intim-partner vold (IPV) er et alvorlig samfunnsproblem som kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, spesielt for kvinner som er gravide eller har barn. Forskning har vist at mødre som opplever IPV, ofte lider av lengre varighet av fysisk, psykologisk og seksuell vold sammenlignet med kvinner som ikke har barn. I tillegg kan volden øke i omfang og faregrad når kvinnen er gravid.

En studie utført av Solveig Karin Bø Vatnar og Stål Bjørkly undersøkte virkningen av morskap og graviditet på interaksjonelle aspekter ved IPV blant kvinner som søker hjelp. Studien avdekket at å ha barn øker risikoen for lengre varighet av IPV, uavhengig av varigheten av partnerskapet. I tillegg viser studien at varigheten av fysisk og psykologisk IPV er den eneste variabelen som øker sannsynligheten for å oppleve vold under graviditet.

Forskerne konkluderer også med at kombinasjoner av hovedkategorier av IPV under graviditet er forskjellige fra når kvinnen ikke er gravid. Mens alle fysiske IPV-variabler var signifikant lavere under graviditet, var kun mortal fare signifikant lavere i hovedkategorien seksuell vold.

Funnene i studien gir viktige innblikk i hvordan morskap og graviditet kan påvirke IPV. Selv om det er behov for ytterligere forskning på feltet, indikerer studien at kvinner som opplever IPV og som er gravide eller har barn, kan ha spesielle behov og bør få økt støtte og hjelp.

Det er viktig å forstå at IPV ikke bare påvirker offeret, men kan også ha langsiktige konsekvenser for barna som er vitne til volden. Derfor er det avgjørende at vi fortsetter å øke bevisstheten om IPV og at vi fortsetter å arbeide for å forebygge og bekjempe denne formen for vold.

Referanse:

Does It Make Any Difference if She Is a Mother?: An Interactional Perspective on Intimate Partner Violence With a Focus on Motherhood and Pregnancy – Solveig Karin Bø Vatnar, Stål Bjørkly, 2010 (sagepub.com)

Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes

30. mai 202329. mai 2023 av advokatwulff

Utilregnelighet er en viktig bestemmelse i norsk strafferett, som beskriver situasjoner der en person ikke er strafferettslig ansvarlig på grunn av en tilstand som påvirker deres evne til å forstå handlingens natur og kontrollere deres atferd. Etter lovendringen i straffeloven § 20 kan en person anses utilregnelig hvis de lider av en sterkt avvikende sinnstilstand, sterk bevissthetsforstyrrelse eller høygradig psykisk utviklingshemming på gjerningstidspunktet.

For å avgjøre om en person er utilregnelig, må det foretas en helhetsvurdering, der graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne vektlegges. Det er domstolen, ikke sakkyndige, som avgjør om en person er utilregnelig.

Vilkåret «sterkt avvikende sinnstilstand» erstatter tidligere vilkår om «alvorlig sinnslidelse» og omfatter symptommessige psykiske lidelser, inkludert de som tidligere ble ansett som psykotiske. Det inkluderer også tilstander der svikten i virkelighetsforståelse og/eller funksjonssvikten er like stor som ved en psykosetilstand, for eksempel ved symptomtung autisme.

Det nye vilkåret kan føre til at personer som tidligere ville blitt ansett som tilregnelige, nå vil bli vurdert som fri fra straffansvar. Påtalemyndigheten må først avklare om siktedes tilstand faller inn under en eller flere av tilstandene i § 20 annet ledd og deretter foreta en helhetsvurdering etter tredje ledd for å avgjøre om personen er utilregnelig.

Det er viktig å merke seg at selv om en person anses utilregnelig, kan de fortsatt bli tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus og underkastes behandling. Utilregnelighet kan være et komplekst og kontroversielt tema i strafferettslige saker, men det er en viktig bestemmelse for å sikre at personer med alvorlige mentale lidelser får den behandlingen og hjelpen de trenger i stedet for straff.

Å be om hjelp: Hva utøvere av vold i nære relasjoner bør vite

27. mai 2023 av advokatwulff

vold i nære relasjoner, utøvere av vold, hjelpetjenester, fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten, psykisk helsevern, familievernkontorene, sinnemestring, Alternativ til Vold, ATV, behandlingstilbud, voksne utøvere av vold, ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voldsutsatte, barn som lever med vold, behandlingsmodell, varige alternativer til vold, respekt, verdighet

Å be om hjelp: Hva utøvere a

Norge har lenge vært bevisst på at utøvere av vold i nære relasjoner trenger hjelp for å klare å bryte ut av den negative syklusen. Heldigvis finnes det mange ressurser og tjenester som er tilgjengelige for dem som ønsker å ta tak i problemet.

Blant de allmenne offentlige hjelpetjenestene som kan tilby støtte og hjelp, kan man nevne fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten og psykisk helsevern. Men det finnes også flere virksomheter som spesialiserer seg på å gi hjelp til utøvere av vold i nære relasjoner.

Familievernkontorene er en slik virksomhet som tilbyr spesialisert hjelp til utøvere av vold i nære relasjoner. I tillegg finnes det tilbud om sinnemestring ved Brøset i Trondheim og stiftelsen Alternativ til Vold (ATV). ATV tilbyr behandlingstilbud til voksne som utøver vold i familien, og noen av tilbudene inkluderer også hjelp til ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voksne voldsutsatte og barn som lever med vold hjemme.

ATV har utviklet en anerkjent behandlingsmodell som fokuserer på fire temaområder som er viktige å jobbe med for å finne varige alternativer til vold. Disse temaområdene inkluderer ansvar, konsekvenser, kommunikasjon og respekt. Behandlingen starter alltid med å møte klienten med respekt og verdighet, og å etablere en trygg og støttende relasjon.

Det kan være vanskelig å ta det første steget mot å be om hjelp når man er en utøver av vold i nære relasjoner. Men det er viktig å huske på at det finnes hjelp tilgjengelig, og at det er aldri for sent å gjøre en endring. Ved å ta kontakt med en av de nevnte tjenestene eller virksomhetene kan man få den støtten og hjelpen som trengs for å bryte ut av voldssyklusen og starte på veien mot et sunnere og mer harmonisk liv.

Kilde: Alternativ til Vold (ATV) – https://www.atv-stiftelsen.no/tilbud/til-ut%C3%B8vere/

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

20. mai 2023 av advokatwulff

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være “nummen” eller “fjern”. PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual

Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?

19. mai 2023 av advokatwulff

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Strengere straff for voldtekt

I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226 begrunnes dette med at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet. Ofte har voldtekt dyptgripende skadevirkninger og kan medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

For å oppfylle lovgiverens ønske om strengere straff angir forarbeidene normalstraffenivåer for utvalgte sakstyper, jf. Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7. Normalstraffene danner utgangspunktet for straffutmålingen, men straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak, se proposisjonen side 228. Dette prinsippet er i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, som krever at straffen skal være rimelig og stå i forhold til lovbruddet, jf. eksempelvis HR-2022-731-A avsnitt 43.

Normalstraffenivåene gir føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 229 gir departementet uttrykk for at ved voldtekt til samleie, som etter straffeloven § 292 straffes med fengsel i minst tre år, skal normalstraffen være fire års fengsel. Dette er fulgt opp i rettspraksis. Departementet gir imidlertid uttrykk for at det ikke skal gå noe «markert skille» mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen, og andre voldtekter, jf. proposisjonen side 230. Denne uttalelsen er, på samme måte som uttalelsen om fire års normalstraff i minstestrafftilfellene, forstått som et klart uttrykk for lovgiverviljen, jf. Rt-2013-848 avsnitt 12.

I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må straffutmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet.

Slik sett gir normalstraffene føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. Det betyr likevel ikke at straffutmålingen er bundet av normalstraffenivåene i alle tilfeller. I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må utmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet. Avgjørende blir en vurdering av straffverdigheten ved handlingen i saken, holdt opp mot utmålingen i sammenlignbare tilfeller.

Det er viktig å påpeke at selv om straffenivået for voldtekt og andre alvorlige forbrytelser har blitt skjerpet, så skal straffutmålingen fortsatt være rimelig og stå i forhold til lovbruddet. Dette prinsippet, kjent som forholdsmessighetsprinsippet, er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som ivaretar den enkeltes rettigheter og hindrer vilkårlig straffutmåling.

Referanser:

Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226
Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7
Proposisjonen side 228
HR-2022-731-A avsnitt 43
HR-2022-2225-A avsnitt 11
Proposisjonen side 229
Rt-2013-848 avsnitt 12

Kripos-rapporten: Undersøkelse av biologiske spor i voldtektssaker

14. mai 2023 av advokatwulff

I mars 2021 fullførte Kripos en omfattende rapport der de undersøkte biologiske spor i voldtektssaker. Dessverre ble rapporten aldri gjort tilgjengelig for offentligheten, og den var kun beregnet på politiets øyne.

Det tok over seks måneder med innsynsbegjæringer og klager fra NRK før Kripos omsider ga innsyn i en mindre sladdet versjon av rapporten. I rapporten har politiet gjennomgått alle voldtektssakene fra 2019 der anmeldelsen ble levert innen 48 timer etter at voldtekten skal ha funnet sted. Dette gjaldt 25 prosent av totalt 1991 anmeldte voldtekter i 2019.

Rapporten avdekker et tydelig mønster. I mer enn hver fjerde sak gjorde ikke politiet søk etter spor på åstedet eller på mistenkte personer. I disse sakene endte bare fire prosent med at noen ble tiltalt. Når politiet derimot gjennomførte sporsøk, så det annerledes ut. I disse sakene ble en mistenkt gjerningsperson tiltalt i 25 prosent av tilfellene.

Rapporten viser tydelig at det er en stor utfordring i voldtektsetterforskning når det ikke blir gjennomført tilstrekkelige sporsøk. Dette kan føre til at mistenkte gjerningspersoner slipper unna med ugjerningen og at ofrene ikke får den rettferdigheten de fortjener.

Det er viktig at politiet prioriterer grundig etterforskning i alle voldtektssaker og gjennomfører nødvendige sporsøk. Dette vil kunne øke sjansen for at gjerningspersoner blir tatt og dømt, og at ofrene får den rettferdigheten de fortjener. Det er også viktig at offentligheten får innsyn i slike rapporter for å kunne følge med på politiets arbeid og sikre at de gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte.

Kilde:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/helene-ble-voldtatt-av-en-kollega-_-en-flekk-pa-et-laken-ble-avgjorende-1.16363094

Vold og overgrep i Norge – en dyster virkelighet

10. mai 2023 av advokatwulff

vold og overgrep, omfangsstudie, nasjonal undersøkelse, Norge, voksne, telefonintervju, kvinner, menn, nære relasjoner, seksuell vold, alvorlig vold, forebygging, håndtering, barndom, voldsutsatte, hjelp og støtte, forskningsprogram, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, delfinansiering

Den nylig publiserte rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen gir oss et dystert bilde av virkeligheten. I løpet av perioden juni 2021 til juni 2022 ble 4299 personer intervjuet om sine erfaringer med vold og overgrep, og funnene er alarmerende.

Rapporten viser at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold, mens menn er mer utsatt for fysisk vold. Det er bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke, og at flere av deltakerne i denne studien rapporterer om alvorlig vold, sammenliknet med deltakerne i den forrige omfangsundersøkelsen.

Det er også verdt å merke seg at politi og rettsvesen var bare kjent med en liten andel av volden, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. Dette viser at det er behov for bedre samarbeid mellom ulike sektorer, og at det må satses mer på å hjelpe de utsatte.

Rapporten peker på viktige satsingsområder når det gjelder forebygging og håndtering av vold og overgrep i Norge. Det er viktig å forebygge vold fra tidlig alder, fordi den ser ut til å ramme en betydelig andel av befolkningen allerede i barndommen. Forebygging må skje på flere nivå, og voldsutsatte må få tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant.

Vi som samfunn har et ansvar for å ta dette problemet på alvor og jobbe aktivt for å redusere omfanget av vold og overgrep. Det er viktig at vi lytter til de som har blitt utsatt for vold og overgrep, og at vi gir dem den hjelpen og støtten de trenger. Bare på den måten kan vi skape et tryggere samfunn for alle.

Beskyttelsesfaktorer for vold i nære relasjoner

9. mai 2023 av advokatwulff

Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem som påvirker millioner av mennesker over hele verden. Det kan være både fysisk og psykisk og kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene og deres familier. Det er viktig å forstå at vold ikke er akseptabelt under noen omstendigheter, og det er mulig å ta skritt for å beskytte seg mot det.

Her er noen av de viktigste beskyttelsesfaktorene for vold i nære relasjoner:

Sterke sosiale bånd: Forskning viser at personer som har sterke sosiale bånd og støttespillere i livet, er mindre sannsynlig å bli utsatt for vold i nære relasjoner. Dette kan være venner, familie, kollegaer eller andre personer som er en del av ens sosiale nettverk.
Økt selvbevissthet og selvtillit: En sterk følelse av selvbevissthet og selvtillit kan bidra til å beskytte en person mot vold. Dette inkluderer å ha en klar forståelse av ens egne verdier og grenser, og være i stand til å kommunisere disse effektivt til ens partner.
Utdanning og bevissthet: Utdanning og bevissthet om vold i nære relasjoner kan hjelpe en person med å gjenkjenne tidlige advarselsignaler og ta skritt for å beskytte seg selv og sine kjære. Dette kan inkludere å delta i programmer og kurs om emnet, eller å søke hjelp fra profesjonelle.
Økonomisk uavhengighet: Økonomisk uavhengighet kan være en viktig beskyttelsesfaktor for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer å ha en stabil jobb eller inntekt, og være i stand til å ta viktige beslutninger om ens eget liv og fremtid.
Tilgang til støttetjenester: Tilgang til støttetjenester som krisesentre, hjelpegrupper og helsetjenester kan hjelpe en person med å få hjelp og støtte når de trenger det mest. Det er viktig å være klar over at det finnes mange ressurser og tjenester tilgjengelig for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Det er viktig å huske at vold i nære relasjoner ikke er offerets skyld, og at ingen fortjener å bli utsatt for det. Hvis du eller noen du kjenner er utsatt for vold i nære relasjoner, er det viktig å søke hjelp og støtte så snart som mulig. Dette kan inkludere å kontakte lokale myndigheter, krisesentre eller hjelpeorganisasjoner som jobber med å støtte ofre for vold i nære relasjoner.

Seksuell krenkelse blant ungdommer: Hvem krenker andre og hvem blir krenket?

7. mai 2023 av advokatwulff

En undersøkelse fra NOVA i 2015 viser en betydelig økning i antall ungdommer som oppgir at de har blitt utsatt for seksuelle krenkelser fra en jevnaldrende venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Dette er en alarmerende trend som må tas på alvor. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hvem som er de mest utsatte for seksuell krenkelse blant ungdommer, og hvem som står bak disse krenkelsene.

Hvem blir krenket? Det er ikke overraskende at jenter og unge kvinner er de mest utsatte for seksuelle krenkelser blant ungdommer. Ifølge NOVA-undersøkelsen oppgir over 20% av jentene at de har blitt utsatt for en eller annen form for seksuell krenkelse fra en jevnaldrende venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Dette tallet er betydelig høyere enn for gutter, der kun 8% rapporterte om slike krenkelser.

Hvem krenker andre? Når det gjelder hvem som står bak disse krenkelsene, viser NOVA-undersøkelsen at det er jevnaldrende som oftest begår slike handlinger. Dette kan være en venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Det er viktig å merke seg at selv om det er flest jevnaldrende som står bak slike krenkelser, så er det også en del voksne som begår slike handlinger.

Hva kan gjøres? Det er viktig å ta tak i problemet med seksuelle krenkelser blant ungdommer. Det er nødvendig å snakke åpent om dette temaet og lære ungdommer om hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. Skoler, foreldre og samfunnet generelt må jobbe sammen for å skape et trygt og inkluderende miljø for ungdommer.

Oppvekst med vold kan føre til voldsutøvelse som voksen: Forskning viser sammenhengen

29. april 2023 av advokatwulff

oppvekstvold og voksen vold, sammenheng mellom oppvekstvold og voldsutøvelse, barndomstraumer og vold, oppvekstvold og psykisk helse, vold i oppveksten og aggressiv atferd, barndomstraumer og vold i nære relasjoner, sammenhengen mellom barndomstraumer og partnervold, effekten av oppvekstvold på voksenlivet, sammenheng mellom oppvekstvold og impulsivitet, barndomstraumer og konflikthåndtering, traumatiske oppvekstopplevelser og voldsatferd, oppvekstvold og emosjonelle problemer, barndomstraumer og personlighetsforstyrrelser, oppvekstvold og aggressivitet, traumer i barndommen og voldelig atferd, vold i oppveksten og sosial tilpasning, sammenhengen mellom oppvekstvold og utvikling av sosiale ferdigheter, barndomstraumer og impulsivitet, oppvekstvold og relasjonsproblemer

Selv om det ikke finnes en direkte årsakssammenheng mellom å oppleve vold som barn og å bli voldsutøver som voksen, er det en sterk korrelasjon mellom disse to faktorene. Flere forskningsstudier har dokumentert denne sammenhengen.

En studie fra 2010 publisert i tidsskriftet “Aggressive Behavior” konkluderte med at personer som hadde blitt utsatt for vold i barndommen hadde økt risiko for å utøve vold mot sin partner som voksen. Studien viste også at risikoen økte jo hyppigere og alvorligere volden var, og at risikoen var større for menn enn kvinner.

En annen studie fra 2015 publisert i tidsskriftet “Child Abuse & Neglect” fant en klar sammenheng mellom opplevd vold i barndommen og utøvelse av vold som voksen. Studien viste også at denne sammenhengen var spesielt sterk hos personer som hadde opplevd vold fra foreldrene sine.

En tredje studie fra 2018 publisert i “Journal of Interpersonal Violence” undersøkte sammenhengen mellom opplevd vold i oppveksten og utøvelse av vold blant unge voksne. Studien fant at opplevd vold i barndommen var en signifikant prediktor for utøvelse av vold blant unge voksne.

Det er viktig å understreke at ikke alle som opplever vold i oppveksten blir voldsutøvere som voksne, og at det finnes flere faktorer som spiller inn på om en person vil utøve vold eller ikke. Likevel er det en sterk sammenheng mellom opplevd vold i oppveksten og risikoen for å utøve vold som voksen.

Kilder:

Whitfield CL, Anda RF, Dube SR, Felitti VJ. Violent Childhood Experiences and the Risk of Intimate Partner Violence in Adults: Assessment in a Large Health Maintenance Organization. Aggressive Behavior. 2010;36(5):281-290.
Widom CS, Czaja SJ, Dutton MA. Childhood Victimization and Lifetime Revictimization. Child Abuse & Neglect. 2015;48:132-141.
Culyba AJ, Ginsburg KR, Fein JA, Branas CC, Richmond TS. Association Between Childhood and Adolescent Experiences of Trauma and Delinquency Profiles in an Urban Young Adult Population. Journal of Interpersonal Violence. 2018;33(1):126-151.

Hjemreise fra utlandet, Negativ sosial kontroll, Tvangsekteskap, Kjønnslemlestelse, Refusjonsordning i utlandet, Kunnskapsdepartementets retningslinjer, Hjelp til norske borgere i utlandet, Økonomisk bistand for hjemreise, Utenriksstasjoners rolle, Beskyttelse av norske statsborgere, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Ordinære tjenesteapparater for hjelp, Rimeligste og sikreste reisemåte, Trygg destinasjon i Norge, Medfølgende familiemedlemmer, Sosiale utfordringer i utlandet, Søknad om refusjon, Dokumentasjon av situasjonen, Tilknytning til Norge, Verifisering av opplysninger, Forhåndsgodkjenning av refusjon, Nødvendige utlegg i utlandet, Hjelpeorganisasjoners rolle, Beredskap for kritiske situasjoner, Beskyttelse av sårbare grupper, Sikre hjelpetiltak i utlandet, Humanitær assistanse fra norske myndigheter, Støtte til ofre for sosial kontroll, Krisehåndtering i utlandet, Hjelp til de som trenger det mest.

Hjelp til hjemreise ved negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse: En veiledning fra Kunnskapsdepartementet

Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er alvorlige utfordringer som berører norske...

elektronisk kontroll, kontaktforbud, nødvendighetskriterium, forholdsmessighetsvurdering, rettspraksis, domfeltes rettigheter, fornærmedes vern, juridisk vurdering, beskyttelsesbehov, rettssystemet, lov og orden, strafferett, rettssaker, personlig frihet, kriminalomsorg, juridisk skjønn, rettsavgjørelser, besøksforbud, straffereaksjoner, elektronisk overvåkning, rettssikkerhet, bevegelsesfrihet, kriminalomsorgstiltak, rettssystemets rolle, juridiske vilkår, samfunnssikkerhet, dommer, lovbrudd, juridiske implikasjoner.

Kontaktforbud med elektronisk kontroll

I dagens blogginnlegg skal vi utforske de viktige vilkårene som må oppfylles for å idømme elektronisk...

Bistandsadvokat, straffeprosessloven § 93 a, fornærmedes rettigheter, etterlattes støtte, strafferett, norsk rettssystem, rettshjelp i straffesaker, pårørendes rettigheter, juridisk representasjon, rettssikkerhet, alvorlige kriminelle handlinger, juridisk støtte, rettsprosess for fornærmede, etterlatte i straffesaker, strafferettslig beskyttelse.

Bistandsadvokatens rolle i straffesaker: En støtte for fornærmede og etterlatte

Straffeprosessloven § 93 a kaster lys over en viktig del av det norske rettssystemet: rollen og betydningen...

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barn på krisesenter, samtaler med barn, ulike typer samtaler, rollelek med barn, gruppesamtaler, søskensamtaler, samtaletyper, samtaleformer, voldsutsatt barn, trygge samtaler, barns opplevelser, vold og traumer, kommunikasjon med barn, støtte til barn, barnehus avhør, forberede barn til avhør, tilrettelagte avhør, barn og vold, barns rettigheter, barns sikkerhet, barnehagesamtaler, samtalesamarbeid, barn og familieutfordringer, følelsesuttrykk hos barn, barnehage og skole, vold i familien, barn og foreldre, kommunikasjonstips, bearbeide traumer, barn og voldserfaringer.

Ulike typer samtaler med barn på krisesenter

Når barn oppholder seg på krisesenter, kan de ha behov for ulike typer samtaler for å uttrykke følelser...

Saksbehandling i flere rettskretser, Påtalemyndigheter i straffesaker, Juridiske spørsmål, Rettssystemets kompleksitet, Saker med flere gjerningssteder, Lov om straffeprosess, Overordnet påtalemyndighet, Internasjonal rettshåndhevelse, Juridiske utfordringer, Geografisk jurisdiksjon, Rettssaker i ulike distrikter, Rettslig praksis, Internasjonal lov, Juridisk kompetanse, Saksbehandling av straffbare handlinger, Uenighet om saksbehandling, Juridiske avgjørelser, Internasjonale saker, Juridisk rådgivning, Lovlig håndtering av kriminalitet, Juridisk tolkning, Saker med flere involverte, Lov og rett, Internasjonale strafferettslige spørsmål, Påtalemyndighetens rolle, Juridisk prosedyre, Lovhåndhevelse, Rettssystemets prinsipper, Saksbehandling i ulike land, Juridisk komité.

Kan en sak ha flere påtalemyndigheter?

I rettssystemet, der lovene og reglene er satt for å opprettholde orden og rettferdighet, oppstår det...

Påtaleunnlatelse, konfliktråd, politiregister, norsk strafferett, ungdomsreaksjoner, lovendringer, DNA-registrering, ungdomsstraff, ungdomsoppfølging, juridiske reformer, strafferettslig håndtering, rettferdig straffehåndhevelse, straffeprosessloven, politiregisterloven, juridisk praksis, rettssikkerhet, kriminalitetsforebygging.

Påtaleunnlatelse, konfliktråd og politiregisteret

Det norske rettssystemet har et særegent sett av regler og praksiser knyttet til påtaleunnlatelse, konfliktråd...

Ankeprosess, norsk strafferett, straffeprosessloven § 68, påtalemyndighet, rettssikkerhet, rettsavgjørelser, statsadvokaten, politiets ankekompetanse, gjenåpning av saker, riksadvokaten, rettslige kjennelser, rettferdighet i rettsprosessen, ankefrist, rettslig gjennomgang, korreksjon av dommer, norsk rettssystem, rettslig revisjon

Hvordan fungerer ankeprosessen hos påtalemyndigheten?

Ankeprosessen i norsk strafferett er en viktig mekanisme som sikrer rettferdighet og rettssikkerhet....

Samarbeid for barnets beste: Barnehage og skole etter krisesenteropphold

Når barn ankommer et krisesenter, er det avgjørende å sikre en rask tilbakevending til barnehage eller...

Norsk politis påtalemyndighet, rettssikkerhet, effektivitet i rettssystemet, politiets etterforskningsrolle, bruk av tvangsmidler, henleggelsesmyndighet, tiltalebeslutninger, konfliktrådsmegling, politiets tjenestemenn, straffbare handlinger, objektiv etterforskning, rettsprosess, kongens rolle, regionale etterforskningskontorer

Hvordan balanserer norsk politis påtalemyndighet mellom rettssikkerhet og effektivitet?

I Norges rettssystem spiller politiet en vesentlig rolle ikke bare i etterforskning og siktelser, men...

Riksadvokaten, straffeprosessloven, påtalemyndighet, rettssikkerhet, delegasjon, tiltalebeslutning, effektiv straffeforfølgning, juridisk kompleksitet, norsk rettssystem, rettspraksis, rettferdighet, Borgarting lagmannsrett, juridisk debatt, RA-2022-2, lovendring, kriminalrett, rettslige direktiver, statsadvokat, politiets påtalemyndighet, rettssaker, straffesaker, juridisk analyse, norsk lov, lovbrudd, strafferett, juridisk vurdering, rettsprosess

Hva betyr delegasjon av påtalemyndighet for norsk rettssikkerhet?

I norsk rettspraksis har riksadvokatens rolle og beslutninger alltid vært av stor betydning. Dette kommer...

Intimterrorisme og vedvarende vold: En farlig realitet i mange parforhold

28. april 2023 av advokatwulff

vold i nære relasjoner - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen på Helgeland

Kvinner mest utsatt, men kan også skje med menn: En undersøkelse om partnervold i Norge

Det er en trist realitet at både kvinner og menn i Norge er utsatt for vold fra en partner. Ifølge ferske tall fra FHI har 16 prosent av både menn og kvinner opplevd fysisk vold fra en partner. Men når det gjelder alvorlig partnervold, er tallene betydelig høyere for kvinner enn for menn, med henholdsvis 11 prosent og 3 prosent.

Det er viktig å huske at alvorlighetsgraden av vold kategoriseres ut fra både skadepotensialet i volden, samt hyppighet, intensitet og varighet. I tillegg har 5 prosent av kvinner blitt voldtatt av en partner, og 36 prosent av både menn og kvinner har vært utsatt for kontrollerende atferd.

Selv om det ikke finnes nøyaktige tall på hvor mange i Norge som lever i vold etter samlivsbrudd, kan en studie fra OUS gi en indikasjon. Studien viser at det ikke er store forskjeller mellom de som lever i parforhold og de som er separert eller skilt når det gjelder vold og voldens egenskaper.

Forskning viser at risikoen for vedvarende vold er betydelig i relasjoner der det er felles barn, fordi man tvinges til å forholde seg til hverandre i samarbeid om barna. Det er også i relasjoner hvor det har foregått såkalt intimterrorisme at volden gjerne vedvarer.

Intimterrorisme er en gjentakende og systematisk partnervold over tid. Det kan forstås som en metode for voldsutøveren å utøve vedvarende kontroll over partneren sin, og kan bestå av både fysisk, psykisk, verbal, seksuell, økonomisk og materiell vold.

Intimterrorisme står i motsetning til episodisk vold, som er situasjonsbetinget og ofte oppstår i forbindelse med konflikter i parforholdet, og som ofte betegnes som enkelthendelser.

Det er viktig å merke seg at flest kvinner utsettes for intimterrorisme, og derfor er det flest kvinner som utsettes for vold etter et brudd, selv om det også kan skje med menn.

Vold fra en partner er en alvorlig sak, og det er viktig at både kvinner og menn har tilgang til hjelp og støtte. Det er avgjørende at vi som samfunn arbeider for å redusere forekomsten av partnervold og styrker støtteapparatet for dem som er utsatt for vold.

Årsakene bak voldsproblemer – forståelse og bevissthet om voldens opprinnelse

28. april 2023 av advokatwulff

voldsproblemer, årsaker bak vold, personlige følelser og vold, kjønnsroller og vold, normalisering av vold, vold i oppveksten, traumatiske barndomserfaringer, utrygghet og vold, redsel og vold, vold i nære relasjoner, familievold, voldsutøvere, voldsofre, bevissthet om vold, voldens opprinnelse, psykologisk vold, fysisk vold, materiell vold, seksualisert vold, latent vold, voldshandlinger, voldsforebygging, behandling av voldsutøvere, konflikthåndtering, terapi, kommunikasjon, emosjonell intelligens, selvregulering, følelsesmessig stabilitet, oppvekstmiljø, barndomstraumer, terapeutisk støtte, traumebehandling, forståelse av voldsatferd, vold og mental helse

Voldens årsaker er komplekse og sammensatte. Det er viktig å forstå årsakene for å kunne bekjempe vold på en effektiv måte. En av årsakene kan være at vold er en personlig måte å takle vanskelige følelser på. Vold kan være en måte å skjule følelsen av litenhet, skam eller utilstrekkelighet på, ved å fremstå som stor og sterk. Dette er en måte å kontrollere situasjonen på, men det fører til skade og smerte for de som blir utsatt for volden.

Vold kan også være knyttet til kjønnsroller og et undertrykkende kvinnesyn. Dersom utøveren av vold tenker at det er hans rett og plikt som mann og familieoverhode å kontrollere og bestemme over sin partner, vil det kunne bidra til at vold forekommer og vedvarer. Dette fører til undertrykkelse av kvinner og ødelegger for likestilling og frihet for alle mennesker uansett kjønn.

Traumatiske barndomserfaringer knyttet til vold er også en faktor som kan føre til voldsutøvelse i voksen alder. Barn som opplever vold i oppveksten kan utvikle traumer og posttraumatisk stresslidelse som påvirker dem resten av livet. Dette kan føre til at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Det er derfor viktig å gi barn som opplever vold i oppveksten, den hjelpen de trenger for å bearbeide traumene og unngå å bli voldsutøvere i voksen alder.

Vold kan også oppleves som en “normaltilstand” i enkelte kulturer eller familier. Dersom vold alltid har vært en del av livet og livserfaringene, vil det kunne føre til at volden oppleves som en akseptabel måte å løse konflikter på. Det er derfor viktig å arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold som en akseptabel løsning på problemer.

For å bekjempe vold er det viktig å forstå årsakene til vold og arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold. Det er også viktig å gi hjelp og støtte til de som har opplevd vold, både for å bearbeide traumene og for å forebygge at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Vold skal ikke aksepteres som en løsning på problemer, og vi må jobbe sammen for å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.