Hva er voldtekt?

Hva er definisjonen på voldtekt i straffeloven?, Hvordan defineres seksuell omgang med mindreårige?, Hvilke konsekvenser har voldtekt i henhold til loven?, Hvordan håndteres voldtektssaker juridisk?, Hva er aldersgrensen for samleie i Norge?, Hva er straffene for voldtekt av barn under 14 år?, Hvordan kan voldtekt på internett forebygges?, Hvilke rettigheter har ofre for voldtekt?, Hvordan kan man sikre samtykke ved seksuell omgang?, Hva er straffansvaret for voldtekt på nett?, Hvilke lover regulerer voldtekt og seksuelle overgrep?, Hvordan kan man rapportere voldtekt på internett?, Hva gjør man hvis man er offer for voldtekt?, Hvordan kan man identifisere voldtekt på nett?, Hva er de rettslige implikasjonene av voldtekt av barn?, Hvordan kan man beskytte barn mot voldtekt på nett?, Hvilke strafferammer gjelder for voldtekt i Norge?, Hvordan kan man styrke bevisbyrden i voldtektssaker?, Hva gjør man hvis man mistenker at noen blir utsatt for voldtekt på nett?, Hvordan kan man forebygge seksuelle overgrep mot mindreårige?, Hvilke rettigheter har barn som har vært utsatt for voldtekt?, Hva er de psykologiske konsekvensene av voldtekt?, Hvordan kan man sikre trygg internettsikkerhet for barn?, Hvordan kan man styrke lovgivningen for å beskytte mot voldtekt på nett?, Hvordan kan man hjelpe ofre for voldtekt i etterkant av overgrepet?, Hvordan kan man sikre samtykke ved seksuell aktivitet?, Hva er de vanligste metodene for voldtekt på nett?, Hvordan kan man lære barn om farene ved voldtekt på nett?, Hva er de strafferettslige konsekvensene av å begå voldtekt?, Hvordan kan man rapportere voldtekt til rettshåndhevelsesorganer?, Hvilke støttetjenester er tilgjengelige for voldtektsofre?, Hvordan kan man skape bevissthet om voldtekt på nett?, Hvordan kan man hjelpe barn som har blitt utsatt for voldtekt på nett?, Hva gjør man hvis man oppdager voldtekt på nett?, Hvordan kan man lære barn om samtykke?, Hva er forskjellen mellom voldtekt og seksuell trakassering?, Hvordan kan man beskytte seg selv mot voldtekt?, Hvordan kan man styrke foreldres rolle i å beskytte barn mot voldtekt på nett?, Hvilke varselsignaler bør man se etter hos barn som kan være utsatt for voldtekt på nett?, Hvordan kan man hjelpe barn som har blitt utsatt for voldtekt på internett?, Hva er de juridiske konsekvensene av voldtekt av barn under 14 år?, Hvordan kan man styrke rettssystemet for å håndtere voldtektssaker mer effektivt?, Hva gjør man hvis man er vitne til voldtekt på nett?, Hvordan kan man støtte ofre for voldtekt i deres rettslige prosess?, Hvordan kan man hjelpe barn som har blitt utsatt for voldtekt i å gjenopprette seg selv?, Hva gjør man hvis man er offer for voldtekt på nett?

Voldtekt er en alvorlig kriminell handling som omfatter ulike former for seksuell omgang utført mot en persons vilje eller uten vedkommendes samtykke. Dette kan inkludere bruk av tvang, trusler, makt eller vold for å oppnå seksuell kontakt med en annen person.

Når det gjelder barn under 14 år, er all form for seksuell omgang automatisk definert som voldtekt i henhold til loven. Dette inkluderer handlinger som samleie, berøring av kjønnsorganer og andre seksuelle handlinger, uavhengig av om barnet gir uttrykk for samtykke eller ikke.

Det er også viktig å være oppmerksom på fenomenet voldtekt på internett, hvor barn eller ungdom kan bli manipulert eller truet til å utføre seksuelle handlinger foran et webkamera. Selv om det ikke er fysisk kontakt mellom overgriperen og offeret, anses slike handlinger som voldtekt i henhold til loven, spesielt når det gjelder barn under 14 år.

Straffelovens bestemmelser, spesielt § 299, § 300 og § 301, gir retningslinjer for å forstå og håndtere saker relatert til voldtekt. Tilsvarende, i tilfeller av voldtekt på internett, er det viktig å være klar over straffelovens §§ 291 og 299, som fastsetter lovgivning knyttet til overgrep.

Det er av avgjørende betydning å bekjempe voldtekt i alle former og sikre at rettssystemet håndhever loven for å beskytte de mest sårbare i samfunnet. Ved å øke bevisstheten om lovene og konsekvensene av slike handlinger, kan vi bidra til å skape et tryggere samfunn for alle.

Forståelse av seksuell vold og traume

seksuelle overgrep, støtte, traumer, behandlere, seksuell vold, stigmatisering, sosial støtte, Carlos Cuevas, terapeut, barrierer, overgrepshjelp, seksuell viktimisering, psykisk helse, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, depresjon, angst, identitet, kulturell bakgrunn, maskulinitet, LGBTQ+ overgrep, rase, rasisme, sosialt miljø, manglende støtte, overgriper, nasjonale samtaler, sosiale medier, APA

Å støtte individer som har opplevd seksuelle overgrep er en kompleks oppgave. Seksuelle overgrep kan være en livsforandrende hendelse som knuser tilliten for overlevende og utløser kamper innenfor relasjoner. På grunn av stigmatiseringen rundt seksuelle overgrep, kan de som har opplevd det, ofte føle seg ute av stand til å søke sosial støtte på samme måte som overlevende av andre typer traumer.

Behandlere som jobber med personer som har blitt seksuelt overgrepet, må være oppmerksomme på disse effektene og ha en forståelse av seksuell vold og traumer. Det er mange barrierer for å søke hjelp for de som har blitt utsatt for overgrep, og det er avgjørende at de som tar steget, blir trodd og støttet. Carlos Cuevas, en klinisk psykolog og professor ved Northeastern University i Boston, påpeker at når noen kommer til en terapeuts kontor, har de allerede overvunnet mange hindringer for å dele en av de mest utfordrende opplevelsene i livet sitt.

Seksuell vold er underrapportert, og det er utfordrende å kvantifisere omfanget av seksuelle overgrep. Likevel er det klart at mange individer opplever seksuelle overgrep, og klinikere vil sannsynligvis behandle individer som har blitt utsatt for overgrep, selv om det ikke er hovedårsaken til behandlingen. Forskning har vist at offer for seksuell kriminalitet ofte har psykiske helsekonsekvenser, spesielt posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angst.

Det er viktig å anerkjenne at identitet og kulturell bakgrunn spiller en rolle i hvordan individer takler etter et seksuelt overgrep. Menn og gutter kan være mer motvillige til å avsløre seksuelt misbruk på grunn av stigma og tro rundt maskulinitet. LGBTQ+ individer kan også møte unikt stigma og mangel på sosial støtte for å takle et overgrep. Rase og rasisme kan også spille viktige roller i den type støtte folk som har blitt overgrepet mottar.

Sammenhengen rundt et seksuelt overgrep og offerets sosiale miljø er avgjørende. Behandlere må være forberedt på å hjelpe pasientene sine med å navigere i mange komplekse problemer, inkludert manglende støtte fra venner og familie, situasjoner der overgriperen forblir i personens liv, og nasjonale samtaler om overgrep og misbruk som finner sted på sosiale medier.

Kilde: APA

Hvordan håndtere følelser og rettigheter etter en voldtekt?

voldtekt, ettervirkninger, psykologisk hjelp, juridisk bistand, Dixi Ressurssenter, Støttesenter mot Incest, PTSD, kognitiv atferdsterapi, medisinsk oppfølging, krisehjelp, anmeldelse, selvhjelp, skyldfølelse, angst, frykt, søvnforstyrrelser, flashbacks, mareritt, seksuelt overførbare infeksjoner, støttegrupper, helbredelse, aksept, kriseintervensjon, overgrepsmottak, rettigheter, rettsprosess, bistandsadvokat, profesjonell behandling, psykologisk behandling, forebygging

Etter den traumatiske opplevelsen av voldtekt, står mange overfor en rekke utfordringer som kan virke overveldende. Det er en tid preget av en kavalkade av følelser, fra sjokk og fornektelse til skyld og skam. Men det er også en tid for å søke hjelp, forståelse og veiledning.

I denne perioden kan det være nyttig å kjenne til de ulike psykologiske reaksjonene som kan oppstå. Umiddelbart etter overgrepet kan man oppleve en form for nummenhet, en beskyttelsesmekanisme som hjernen aktiverer for å håndtere den akutte situasjonen. Dette er en naturlig respons, men det kan også føre til at man undervurderer alvoret i det som har skjedd.

Når sjokket begynner å legge seg, kan andre følelser som angst, frykt og søvnforstyrrelser tre frem. Det er ikke uvanlig å oppleve mareritt eller flashbacks. Noen kan også utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD), en tilstand som krever profesjonell behandling.

Selvbebreidelser er også en vanlig reaksjon. Tanker som «hva om jeg hadde gjort noe annerledes?» eller «det er min feil» kan være ødeleggende. Det er viktig å forstå at ingen er skyldig i å bli utsatt for et seksuelt overgrep. Skylden ligger alltid hos overgriperen.

For å navigere i denne komplekse følelsesmessige labyrinten, er det viktig å søke profesjonell hjelp. Psykologisk behandling kan være en viktig ressurs for å bearbeide traumet. Kognitiv atferdsterapi har vist seg å være effektiv for mange, og det finnes også spesifikke behandlingsprogrammer rettet mot seksuelle overgrepsofre.

Medisinsk oppfølging er også viktig, både for å behandle eventuelle fysiske skader og for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner. Det er også mulig å få krisehjelp og støtte fra ulike organisasjoner som NOK Nordland, Dixi Ressurssenter og Støttesenter mot Incest.

Juridisk bistand kan også være nødvendig, spesielt hvis man vurderer å anmelde forholdet. En bistandsadvokat kan gi råd og veiledning gjennom den juridiske prosessen.

Det er en lang vei å gå, men det er også en vei mot helbredelse og aksept. Det første skrittet er å søke hjelp og støtte, for ingen skal måtte gå denne veien alene.

De Anmeldte: Historikk og Risiko for Tilbakefall – En Analyse

internasjonalt arbeid, ofrenes rettigheter, straffeprosessen, rettslig bindende, erklæringer, anbefalinger, retningslinjer, ensartet rettslig utvikling, medlemsstatene, folkerettslig sedvanerett, rettsanvendelsen, FNs verdenserklæring, menneskerettigheter, FN-konvensjoner, politiske instrumenter, rettslige implikasjoner, rettferdig behandling, likebehandling, harmonisering av praksis, normer og prinsipper, rettslige standarder, rettsinstanser, tolkning av rettigheter, nasjonal rett, rettslig forpliktelse, gradvis utvikling

I denne bloggposten skal jeg se nærmere på informasjon som ligger i politiets registre angående de unge anmeldte. Informasjonen kan være relevant i forebyggende arbeid mot voldtekter begått av unge individer.

Risikovurdering

Når man vurderer risikoen for tilbakefall hos unge som tidligere har begått seksuallovbrudd, er det flere faktorer å ta i betraktning. Det er i undersøkelsen valgt ut syv variabler som ofte er sentrale i forskningen på dette området. Disse variablene kan gi innsikt i den anmeldtes straffesakshistorikk, deres egne opplevelser av vold eller seksuallovbrudd, og tidspunktet for deres første lovbrudd.

Det er viktig å påpeke at en fullstendig risikovurdering bør være mer omfattende enn det som presenteres her, og skal vanligvis gjennomføres av kompetent personell som har mulighet til å innhente ytterligere relevant informasjon.

Variablene og deres resultater

Her presenteres de syv variablene som er undersøkt:

  1. Antall anmeldte registrert med minst én ytterligere fornærmet i seksuallovbruddssak: 20% (44 anmeldte)
  2. Anmeldte registrert med varierte typer seksuallovbrudd: 7% (16 anmeldte)
  3. Anmeldte registrert som utsatt for seksuallovbrudd: 6% (13 anmeldte)
  4. Anmeldte registrert som utsatt for eller vitne til vold fra omsorgsperson: 8% (19 anmeldte)
  5. Anmeldte registrert med mer enn én ikke-seksuell lovbruddstype: 24% (55 anmeldte)
  6. Anmeldte registrert med lovbrudd før fylte 16 år: 60% (136 anmeldte)
  7. Anmeldte omhandlet i mer enn tre PO-meldinger: 40% (91 anmeldte)

Analyse og diskusjon av funnene

Antall fornærmede er en viktig faktor i vurderingen av risiko for tilbakefall. Undersøkelsene fant at 20% av de anmeldte var registrert med minst én ytterligere fornærmet. Dette er et klart tegn på at det er nødvendig med tiltak for å hindre gjentagelse av overgrep.

Varierte typer seksuallovbrudd ble funnet hos 7% av de anmeldte. Variasjon i atferden kan være et tegn på eskalering, og det er derfor viktig med tiltak rettet mot disse individene.

Det å være utsatt for seksuallovbrudd kan være en risikofaktor, og undersøkelsene fant at 6% av de anmeldte var registrert som utsatt for seksuallovbrudd. Selv om det er en liten prosentandel, er det en viktig faktor å ta hensyn til i forebyggende arbeid.

Det er viktig å huske at det er mange variabler og faktorer som spiller inn på risikoen for tilbakefall til nye seksuallovbrudd. Denne analysen gir en bedre forståelse av noen av dem, men det er alltid behov for en mer omfattende vurdering av hvert enkelt individ.

Kilde: mindrearige-anmeldt-for-voldtekt-i-2016_web.pdf (politiet.no)

Når vet jeg om jeg har blitt voldtatt?

voldtekt, seksuelle overgrep, samtykke, bevisstløshet, straffeloven, bistandsadvokat, politianmeldelse, juridisk definisjon, overgrepsmottak, SMISO, DIXI, fastlege, kroppsspråk, rettigheter, anmeldelse, juridisk rådgivning, seksuell omgang, uforpliktende bistand, gratis bistand, veiledning, hjelpelinjer, overgrepssaker, rettsprosess, rettssystem, offerets perspektiv, juridiske aspekter, psykologiske effekter, etiske retningslinjer, taushetsplikt, rettferdighet

Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å merke seg at samtykke kan trekkes tilbake når som helst, og hvis det skjer, må den andre parten respektere dette.

En annen viktig faktor er evnen til å gi samtykke. Hvis en person er bevisstløs, sover eller på annen måte er ute av stand til å motsette seg seksuell aktivitet, kan vedkommende ikke gi samtykke. I slike tilfeller vil enhver seksuell handling være et overgrep og kan politianmeldes.

Det er også viktig å merke seg at «nei» ikke alltid blir uttrykt verbalt. Det kan også formidles gjennom kroppsspråk, som å skyve den andre personen vekk eller trekke seg unna. Disse signalene må den andre parten være oppmerksom på og ta hensyn til.

Juridisk sett er voldtekt i Norge definert i Straffeloven § 291. Det inkluderer enhver form for seksuell omgang som skjer uten samtykke. Det er også viktig å merke seg at du har rett til tre timer uforpliktende og gratis bistand fra en bistandsadvokat før du bestemmer deg for å anmelde et seksuelt overgrep til politiet.

Hvis du er usikker på om du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, er det flere instanser du kan kontakte for hjelp og veiledning. Dette inkluderer fastlegen din, overgrepsmottak, senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), DIXI Ressurssenter mot voldtekt, og politiet.


Kilder:

Analyse av kategorier av voldtektsanmeldelser involverende mindreårige

Bekjentskapsvoldtekter (33 %) Festrelaterte voldtekter (20 %) Relasjonsvoldtekter (15 %) Voldtekt i familieforhold (15 %) Sårbarhetsvoldtekter (6 %) Annet (5 %) Internettrelaterte voldtekter (5 %) Overfallsvoldtekter (1%)

En detaljert analyse av anmeldte voldtektssaker hvor gjerningspersonen er under 18 år gir et innsiktsfullt bilde av alvorlige utfordringer i samfunnet. For dette formålet har vi delt disse sakene inn i åtte kategorier, for å undersøke hver av dem nøye.

Oversikt over Kategoriene

Et utvalg på 225 saker fra 2016 er blitt analysert og fordelt på følgende åtte kategorier:

  • Bekjentskapsvoldtekter (33 %)
  • Festrelaterte voldtekter (20 %)
  • Relasjonsvoldtekter (15 %)
  • Voldtekt i familieforhold (15 %)
  • Sårbarhetsvoldtekter (6 %)
  • Annet (5 %)
  • Internettrelaterte voldtekter (5 %)
  • Overfallsvoldtekter (1%)

Analyse av Kategoriene

Bekjentskapsvoldtekter

Denne kategorien er den mest fremtredende i utvalget, med en tredjedel av tilfellene. Det involverer tilfeller hvor gjerningspersonen har en tidligere bekjentskap med offeret, men de har ikke hatt et romantisk forhold. Relasjonene varierer fra langvarige vennskap til perifere bekjentskaper.

Festrelaterte voldtekter

En femtedel av anmeldelsene er relatert til seksuelle overgrep under festlige anledninger, med mange unge jenter som blir ekstra sårbare under deres første erfaringer med alkohol.

Voldtekt i familieforhold

Takket være utvidelsen av voldtektslovgivningen har vi identifisert en kategori som omfatter voldtekt som finner sted innenfor familiens rammer. Omtrent 15% av tilfellene faller inn under denne kategorien, med 64% av dem som involverer overgrep mot søsken, halvsøsken eller stesøsken.

Relasjonsvoldtekter

Også denne kategorien utgjør 15% av tilfellene, og innebærer situasjoner hvor gjerningspersonen og offeret er eller har vært i et kjæresteforhold. Mange offer rapporterer om press eller manipulasjon til seksuell aktivitet de ikke var forberedt på.

Sårbarhetsvoldtekter

I denne kategorien er 6% av tilfellene der det fremkommer at offeret befant seg i en spesielt sårbar situasjon, som en funksjonshemning eller ustabil livssituasjon.

Overfallsvoldtekter

Bare to av sakene i utvalget er kategorisert som overfallsvoldtekter, noe som er betydelig lavere enn det vi ser i Kripos’ voldtektsrapporter, hvor andelen var 9% i 2015.

Internettrelaterte voldtekter

5% av sakene i utvalget er kategorisert som internettrelaterte voldtekter. Dette inkluderer både saker der voldtekten skjedde ved første fysiske møte etter kontaktetablering på internett, samt tilfeller hvor voldtekten ble begått over internett.

Kilde: mindrearige-anmeldt-for-voldtekt-i-2016_web.pdf (politiet.no)

Hold deg trygg på fester: Slik beskytter du deg mot partydop og overgrep

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, Hold deg trygg på fester: Slik beskytter du deg mot partydop og overgrep

Partydop, eller såkalte «date rape drugs», er en alvorlig og økende bekymring på fester og sosiale arrangementer over hele verden. Disse stoffene brukes ofte av overgripere for å lamme offeret og gjøre dem sårbare for seksuelle overgrep. Selv om det er vanskelig å vite nøyaktig hvor utbredt bruken av disse stoffene er, er det viktig å være bevisst på dem og ta forholdsregler for å unngå å bli utsatt for dem.

Statistikker viser at de mest brukte partydopene i voldtektssaker er GHB, Rohypnol og ketamin. Disse stoffene kan være vanskelige å oppdage, da de ofte smaker eller lukter som vanlige drikker, og kan bli blandet inn i drinker uten at personen merker det. Derfor er det viktig å være oppmerksom og ta noen enkle forholdsregler når du er på en fest eller sosialt arrangement. Her er fem tips som kan hjelpe deg å unngå å bli utsatt for partydop:

  1. Hold alltid øye med drinken din: Det er viktig å alltid holde et øye med drinken din og aldri la den være uten tilsyn. Hvis du skal forlate den for en stund, bør du enten be noen du stoler på om å se etter den, eller bestille en ny en når du kommer tilbake.
  2. Ikke drikk fra en åpen eller delt flaske eller kopp: Hvis du ikke er sikker på hvor drikken din kommer fra, bør du unngå å drikke den. Drikk heller fra en egen flaske eller kopp som du kan holde kontroll på.
  3. Vær forsiktig med å ta imot drinker fra fremmede: Hvis noen tilbyr deg en drink, bør du være forsiktig med å ta imot den, spesielt hvis du ikke kjenner personen godt. Det er bedre å være på den sikre siden og bestille din egen drink.
  4. Vær oppmerksom på dine egne grenser: Det er viktig å være oppmerksom på hvor mye alkohol du drikker og å kjenne dine egne grenser. Jo mer du drikker, desto mer sårbar blir du for overgrep.
  5. Reis med venner eller i en gruppe: Det er alltid tryggere å reise med venner eller i en gruppe enn å gå alene. Hvis du planlegger å drikke, bør du også sørge for at noen i gruppen holder seg edru og kan se etter deg.

Å ta disse enkle forholdsreglene kan hjelpe deg å unngå å bli utsatt for partydop og andre farlige situasjoner på fester og sosiale arrangementer. Husk alltid at din egen sikkerhet bør være øverst på prioriteringslisten, og hvis du mistenker at noe er galt, bør du alltid søke hjelp og støtte fra venner eller autorisert personell.

Her er tre eksterne lenker som beskriver hvordan de mest brukte partydopene virker på kroppen:

  1. GHB: https://www.drugabuse.gov/publications/drugfacts/ghb-gamma-hydroxybutyrate
  2. Rohypnol: https://www.drugabuse.gov/publications/drugfacts/rohypnol-flunitrazepam
  3. Ketamin: https://www.drugabuse.gov/publications/research-reports/ketamine-other-dissociative-drugs/what-are-effects-ketamine-dissociative-drugs-ketamine-pcpp-methoxetamine-dextromethorphan

Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Strengere straff for voldtekt

I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226 begrunnes dette med at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet. Ofte har voldtekt dyptgripende skadevirkninger og kan medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

For å oppfylle lovgiverens ønske om strengere straff angir forarbeidene normalstraffenivåer for utvalgte sakstyper, jf. Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7. Normalstraffene danner utgangspunktet for straffutmålingen, men straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak, se proposisjonen side 228. Dette prinsippet er i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, som krever at straffen skal være rimelig og stå i forhold til lovbruddet, jf. eksempelvis HR-2022-731-A avsnitt 43.

Normalstraffenivåene gir føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 229 gir departementet uttrykk for at ved voldtekt til samleie, som etter straffeloven § 292 straffes med fengsel i minst tre år, skal normalstraffen være fire års fengsel. Dette er fulgt opp i rettspraksis. Departementet gir imidlertid uttrykk for at det ikke skal gå noe «markert skille» mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen, og andre voldtekter, jf. proposisjonen side 230. Denne uttalelsen er, på samme måte som uttalelsen om fire års normalstraff i minstestrafftilfellene, forstått som et klart uttrykk for lovgiverviljen, jf. Rt-2013-848 avsnitt 12.

I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må straffutmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet.

Slik sett gir normalstraffene føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. Det betyr likevel ikke at straffutmålingen er bundet av normalstraffenivåene i alle tilfeller. I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må utmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet. Avgjørende blir en vurdering av straffverdigheten ved handlingen i saken, holdt opp mot utmålingen i sammenlignbare tilfeller.

Det er viktig å påpeke at selv om straffenivået for voldtekt og andre alvorlige forbrytelser har blitt skjerpet, så skal straffutmålingen fortsatt være rimelig og stå i forhold til lovbruddet. Dette prinsippet, kjent som forholdsmessighetsprinsippet, er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som ivaretar den enkeltes rettigheter og hindrer vilkårlig straffutmåling.

Referanser:

  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226
  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7
  • Proposisjonen side 228
  • HR-2022-731-A avsnitt 43
  • HR-2022-2225-A avsnitt 11
  • Proposisjonen side 229
  • Rt-2013-848 avsnitt 12

Kripos-rapporten: Undersøkelse av biologiske spor i voldtektssaker

Kripos-rapporten: Undersøkelse av biologiske spor i voldtektssaker

I mars 2021 fullførte Kripos en omfattende rapport der de undersøkte biologiske spor i voldtektssaker. Dessverre ble rapporten aldri gjort tilgjengelig for offentligheten, og den var kun beregnet på politiets øyne.

Det tok over seks måneder med innsynsbegjæringer og klager fra NRK før Kripos omsider ga innsyn i en mindre sladdet versjon av rapporten. I rapporten har politiet gjennomgått alle voldtektssakene fra 2019 der anmeldelsen ble levert innen 48 timer etter at voldtekten skal ha funnet sted. Dette gjaldt 25 prosent av totalt 1991 anmeldte voldtekter i 2019.

Rapporten avdekker et tydelig mønster. I mer enn hver fjerde sak gjorde ikke politiet søk etter spor på åstedet eller på mistenkte personer. I disse sakene endte bare fire prosent med at noen ble tiltalt. Når politiet derimot gjennomførte sporsøk, så det annerledes ut. I disse sakene ble en mistenkt gjerningsperson tiltalt i 25 prosent av tilfellene.

Rapporten viser tydelig at det er en stor utfordring i voldtektsetterforskning når det ikke blir gjennomført tilstrekkelige sporsøk. Dette kan føre til at mistenkte gjerningspersoner slipper unna med ugjerningen og at ofrene ikke får den rettferdigheten de fortjener.

Det er viktig at politiet prioriterer grundig etterforskning i alle voldtektssaker og gjennomfører nødvendige sporsøk. Dette vil kunne øke sjansen for at gjerningspersoner blir tatt og dømt, og at ofrene får den rettferdigheten de fortjener. Det er også viktig at offentligheten får innsyn i slike rapporter for å kunne følge med på politiets arbeid og sikre at de gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte.

Kilde:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/helene-ble-voldtatt-av-en-kollega-_-en-flekk-pa-et-laken-ble-avgjorende-1.16363094

Vold og overgrep i Norge – en dyster virkelighet

vold og overgrep, omfangsstudie, nasjonal undersøkelse, Norge, voksne, telefonintervju, kvinner, menn, nære relasjoner, seksuell vold, alvorlig vold, forebygging, håndtering, barndom, voldsutsatte, hjelp og støtte, forskningsprogram, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, delfinansiering

Den nylig publiserte rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen gir oss et dystert bilde av virkeligheten. I løpet av perioden juni 2021 til juni 2022 ble 4299 personer intervjuet om sine erfaringer med vold og overgrep, og funnene er alarmerende.

Rapporten viser at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold, mens menn er mer utsatt for fysisk vold. Det er bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke, og at flere av deltakerne i denne studien rapporterer om alvorlig vold, sammenliknet med deltakerne i den forrige omfangsundersøkelsen.

Det er også verdt å merke seg at politi og rettsvesen var bare kjent med en liten andel av volden, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. Dette viser at det er behov for bedre samarbeid mellom ulike sektorer, og at det må satses mer på å hjelpe de utsatte.

Rapporten peker på viktige satsingsområder når det gjelder forebygging og håndtering av vold og overgrep i Norge. Det er viktig å forebygge vold fra tidlig alder, fordi den ser ut til å ramme en betydelig andel av befolkningen allerede i barndommen. Forebygging må skje på flere nivå, og voldsutsatte må få tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant.

Vi som samfunn har et ansvar for å ta dette problemet på alvor og jobbe aktivt for å redusere omfanget av vold og overgrep. Det er viktig at vi lytter til de som har blitt utsatt for vold og overgrep, og at vi gir dem den hjelpen og støtten de trenger. Bare på den måten kan vi skape et tryggere samfunn for alle.

Hva vil skje når man møter på politistasjonen for å anmelde en voldtekt?

bistandsadvokat Hva vil skje når man møter på politistasjonen for å anmelde en voldtekt?

Det å anmelde en voldtekt kan være en svært tøff og vanskelig opplevelse for offeret. Det er derfor viktig at man er godt forberedt på hva som vil skje når man møter på politistasjonen for å anmelde. Her er noen konkrete tips til hva som skjer ved oppmøte og hva man kan gjøre for å få hjelp:

  1. Ta med deg en støtteperson: Det kan være godt å ha noen med seg når man møter på politistasjonen for å anmelde. Det kan være en venn, et familiemedlem eller en støttekontakt. Denne personen kan gi deg støtte og hjelp underveis i prosessen.
  2. Vær forberedt på å gi en detaljert forklaring: Det er viktig å være så detaljert som mulig når man skal gi sin forklaring om hva som har skjedd. Dette kan være svært tøft og krevende, men det vil hjelpe politiet med å få et bilde av hva som har skjedd og hvem gjerningspersonen er.
  3. Be om å få en bistandsadvokat: Som nevnt tidligere har man krav på å få en bistandsadvokat når man anmelder en voldtekt. Bistandsadvokaten vil være en støtteperson og hjelpe deg gjennom hele prosessen, fra anmeldelsen til en eventuell rettssak.
  4. Ha tålmodighet: Prosessen med å anmelde en voldtekt kan ta tid, og det er viktig å ha tålmodighet. Politiet vil jobbe med saken, men det kan ta tid før man får resultater.
  5. Ta vare på deg selv: Det å anmelde en voldtekt kan være en svært tøff og emosjonell opplevelse. Det er derfor viktig å ta vare på seg selv og søke hjelp hvis man trenger det. Det finnes ulike støtte- og hjelpetilbud som man kan ta kontakt med, for eksempel krisesentre og psykologer.

Å anmelde en voldtekt er en viktig prosess som kan bidra til at gjerningspersonen blir stilt til ansvar for sine handlinger. Det er viktig å vite hva som skjer ved oppmøte og å ha støtte rundt seg gjennom hele prosessen. Husk også på å ta vare på deg selv og søke hjelp hvis du trenger det.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Kapittelet om seksuallovbrudd i straffeloven

seksuallovbrudd i straffeloven

Kapittelet om seksuallovbrudd i straffeloven inneholder en rekke bestemmelser som er utformet for å beskytte samfunnet mot seksuelle overgrep. Dette kapittelet erstattet det tidligere kapittelet om forbrytelser mot sedeligheten fra straffeloven av 1902. Regjeringen har nylig foreslått flere endringer i kapittelet for å styrke beskyttelsen av barn mot overgrep og øke straffenivået for alvorlige seksuallovbrudd.

En av de viktigste endringene som er foreslått, er at overgrep mot mindreårige skal reguleres i egne bestemmelser, atskilt fra bestemmelser som gjelder voksne. Dette vil bidra til å styrke beskyttelsen av barn mot seksuelle overgrep og sikre at straffenivået er høyere for slike lovbrudd.

En annen viktig endring som er foreslått, er at all seksuell omgang og de mest kvalifiserte seksuelle handlingene med barn under 14 år skal anses som voldtekt, uavhengig av hvordan den seksuelle omgangen eller handlingen er oppnådd. Dette vil bidra til å sikre at barn som er utsatt for seksuelle overgrep, blir beskyttet og at de som begår slike lovbrudd blir straffet på en passende måte.

For det tredje er det foreslått å heve minstestraffen for visse former for voldtekt til fengsel i tre år. Dette vil også bidra til å øke straffenivået for alvorlige seksuallovbrudd og sikre at de som begår slike lovbrudd blir straffet på en passende måte.

Videre er det også foreslått å supplere pornografibestemmelsen med et utstillingsforbud som skal verne allmennheten mot uforvarende og ufrivillig å bli utsatt for bilder av eksplisitt seksualisert karakter på offentlige steder eller på utsalgssteder. Dette vil bidra til å beskytte samfunnet mot uønsket eksponering for seksualisert materiale.

Til slutt er det verdt å merke seg at bestemmelsene i straffeloven 1902 kapittel 38 om forseelser mot sedeligheten er blitt flyttet til kapittel 25 om voldslovbrudd i den nye straffeloven. Dette reflekterer den økte oppmerksomheten og bevisstheten rundt vold og overgrep i samfunnet vårt i dag.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Tips som jenter kan følge hvis de opplever voldtekt eller seksuell trakassering på en fest

voldtektstyper, ulike kontekster, voldtektssituasjoner, festrelaterte voldtekter, bekjentskapsvoldtekter, relasjonsvoldtekter, sårbarhetsvoldtekter, overfallsvoldtekter, familievoldtekter, voldtekt over internett, voldtektsanmeldelser, forebyggende innsats, anmeldelsestilbøyelighet, sosiale medier og voldtekt, partnervoldtekt, voldtektsforebygging, voldtektshendelser, voldtektsindikasjoner, voldtektsmønstre, anmeldelsesmønster, voldtekt og samfunn, voldtektstrender, rettslige tiltak, voldtektsproblematikk, kategorisering av voldtekt, voldtektsanalyse, forebygging av voldtekter, voldtektsstatistikk, voldtektsrisiko, voldtektskontekster, voldtektsforekomst

Voldtekt av jenter på fester når de er overstadig beruset eller sover i beruset tilstand er dessverre et stort samfunnsproblem som vi må ta tak i. Det er uakseptabelt at jenter skal føle seg utrygge når de deltar på sosiale sammenkomster, og det er viktig å ta alle nødvendige forholdsregler for å forhindre at dette skjer.

Her er fem konkrete tips som jenter kan følge hvis de opplever voldtekt eller seksuell trakassering på en fest:

  1. Kontakt noen du stoler på: Hvis du har blitt utsatt for voldtekt eller seksuell trakassering på en fest, er det viktig å kontakte noen du stoler på, enten det er en venn, et familiemedlem eller en rådgiver. Å ha noen å snakke med kan være til stor hjelp og kan gi deg styrken til å ta de nødvendige skrittene for å få hjelp.
  2. Anmeld hendelsen: Det kan være vanskelig å melde fra om en voldtekt eller seksuell trakassering, men det er viktig å huske at det er din rettighet å få hjelp og at overgriperen må holdes ansvarlig for sine handlinger. Anmeld hendelsen til politiet og sørg for at du får medisinsk behandling hvis det er nødvendig.
  3. Kontakt en bistandsadvokat: En bistandsadvokat kan hjelpe deg med å navigere gjennom det juridiske systemet og gi deg støtte og veiledning underveis. De kan også hjelpe deg med å søke om erstatning fra staten.
  4. Søk profesjonell hjelp: Å oppleve voldtekt eller seksuell trakassering kan ha alvorlige psykiske konsekvenser, og det er viktig å søke profesjonell hjelp så snart som mulig. Kontakt en psykolog eller terapeut som kan hjelpe deg med å takle traumene og arbeide gjennom dine følelser og opplevelser.
  5. Del din historie: Å dele din historie kan være en kraftig måte å spre bevissthet og hjelpe andre som kan ha opplevd det samme. Snakk med lokale organisasjoner som jobber med voldtekt og seksuell trakassering og se om du kan bidra på noen måte.

Til slutt vil jeg understreke viktigheten av å ha en sterk støttegruppe rundt deg hvis du opplever voldtekt eller seksuell trakassering. Det er viktig å ikke føle seg alene, og å ha noen som kan hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Samfunnet har også et ansvar for å arbeide for å forhindre at slike hendelser skjer og å straffe overgriperne når de gjør det. Vi må alle jobbe sammen for å skape et tryggere og mer rettferdig samfunn.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Hvorfor bør en voldtekt anmeldes?

Hvorfor bør en voldtekt anmeldes? bistandsadvokat

Det er dessverre mange som ikke anmelder voldtekter fordi de tror det ikke vil føre til noe, og at saken vil bli henlagt. Men selv om det er sant at ikke alle saker fører til domfellelse, så er det fortsatt viktig å anmelde fordi det kan ha mange positive konsekvenser.

Først og fremst markerer en anmeldelse at handlingen er ulovlig. Selv om det ikke ender med en dom, så er det viktig å gi beskjed om at dette ikke er akseptabelt og at gjerningspersonen har brutt loven. Det kan også forhindre nye overgrep og straffbare handlinger mot deg eller andre. Ved å anmelde kan man sende et tydelig signal om at dette ikke skal tolereres, og potensielle gjerningspersoner kan bli mer tilbakeholdne med å utføre overgrep.

Gjennom en anmeldelse kan også gjerningspersonen bli identifisert og stilt til ansvar for sine handlinger. Politiet vil undersøke saken og samle inn bevis, og hvis det er tilstrekkelig grunnlag for å ta saken videre vil det bli tatt ut tiltale. Selv om det ikke nødvendigvis fører til en dom, kan det likevel ha en avskrekkende effekt på gjerningspersonen og hindre ham eller henne i å gjenta handlingene.

En annen viktig grunn til å anmelde voldtekter er at politiet bruker informasjon om gjerningspersoner i forebyggende arbeid. Hvis det er en person som har begått flere overgrep eller har vist tendenser til å utføre slike handlinger, kan politiet bruke denne informasjonen til å forebygge nye overgrep. Ved å anmelde bidrar man derfor også til å beskytte andre.

Til slutt er det verdt å nevne at anmeldelse er en forutsetning for å kunne søke om erstatning som voldsoffer. Hvis man har vært utsatt for en voldtekt kan man ha rett til erstatning fra staten, men da må man ha anmeldt saken til politiet.

Alt i alt er det mange gode grunner til å anmelde en voldtekt selv om det ikke alltid ender med en dom. Det kan bidra til å forhindre nye overgrep, identifisere gjerningspersonen, beskytte andre og gi deg rett til erstatning som voldsoffer. Det er viktig å huske på at du har rett til å få hjelp og støtte gjennom hele prosessen, og at du ikke står alene i kampen mot voldtekter.

Voldtekt i straffeloven

bistandsadvokat voldtekt

Straffeloven inneholder en rekke bestemmelser som har til hensikt å beskytte enkeltpersoner mot seksuelle overgrep. En av de mest alvorlige forbrytelsene som kan begås innenfor dette området er voldtekt, og det er bestemmelser i straffeloven som gir retning for hva som defineres som voldtekt og hvilke straffer som kan bli pålagt.

§ 291 i straffeloven definerer voldtekt som å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen, eller ved vold eller truende atferd å få noen til å ha seksuell omgang med en annen eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv. Straffen for voldtekt er fengsel i opptil 10 år.

Videre har § 292 bestemmelser om minstestraff for voldtekt til samleie og tilføyer at straffen vil være fra 3 til 15 år hvis voldtekten omfatter innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning, innføring av penis i fornærmedes munn eller innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning. Hvis lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang, vil også straffen være fra 3 til 15 år.

I § 293 finner vi bestemmelser om grov voldtekt som straffes med fengsel i opptil 21 år. Hvis lovbryteren tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299, vil også straffen være inntil 21 år. Avgjørelsen om hvorvidt voldtekten er grov skal særlig legges vekt på om den er begått av flere i fellesskap, om den er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte, eller om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse.

Til slutt har § 294 bestemmelser om grovt uaktsom voldtekt, som straffes med fengsel i opptil 6 år. Hvis det foreligger omstendigheter som nevnt i § 293, vil straffen være fengsel i opptil 10 år.

Det er viktig å være klar over at voldtekt og seksuelle overgrep er alvorlige forbrytelser som kan få store konsekvenser for offeret. Derfor er det avgjørende å ha klare og strenge bestemmelser i straffeloven som gir beskyttelse og sikrer at lovbrytere blir straffet for sine handlinger. Det er også viktig at offeret får tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant av overgrepet.

Voldsutsatte mødre: Likestilt foreldreskap og kjønnet vold

frihetsberøvelse , Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

En artikkel fra Voldsprogrammet ved NKVTS gir innsikt i utfordringene som voldsutsatte mødre står overfor når det gjelder likestilt foreldreskap og kjønnet vold i parforhold. Intervjuer med 16 mødre avdekket en skremmende virkelighet hvor reproduktiv og seksuell vold var en del av deres erfaringer.

Halvparten av kvinnene hadde vært utsatt for vold i forbindelse med graviditet og fødsel. Reproduktiv vold, som press om abort, og seksuell vold, som voldtekt som førte til graviditet, var noen av de forferdelige opplevelsene disse kvinnene måtte håndtere. I tillegg ble noen av kvinnene også utsatt for fysisk vold under graviditeten og omsorgssvikt under barsel.

Mødrene som deltok i studien, levde i konstant redsel og frykt for barnefarens voldelige oppførsel. Barnefaren hadde ofte en autoritær foreldrestil og viste liten interesse for barna. Noen ganger ble barna også utsatt for vold fra barnefaren. En mor fortalte om hvordan barnefaren tok livet av katten deres som straff for å ha tatt opp hans manglende interesse for barnet.

For å beskytte seg og barna sine brøt noen av mødrene ut av voldelige forhold. Tidligere forskning har imidlertid vist at dette øker risikoen for vold og drap. Flere av mødrene i studien følte seg mer truet etter å ha brutt ut av forholdet. Dette var spesielt vanskelig fordi barnefaren fortsatt hadde kontakt med dem på grunn av felles barn.

Likestilt foreldreskap kan være en utfordring for voldsutsatte mødre. De må balansere sin egen sikkerhet og beskyttelse av barna med samarbeid og kommunikasjon med barnefaren. Mange av disse mødrene føler seg maktesløse og utrygge, og det kan ha alvorlige konsekvenser for deres mentale og fysiske helse.

Det er viktig at samfunnet tar dette alvorlig og gir støtte og hjelp til voldsutsatte mødre. Det bør opprettes flere ressurser for å hjelpe disse kvinnene med å håndtere vold i forholdet og samarbeid med barnefaren når det gjelder likestilt foreldreskap. Vi må også øke bevisstheten rundt vold i nære relasjoner og arbeide for å forebygge det. Ingen kvinne skal måtte leve i konstant frykt og redsel for seg selv og sine barn.

Aldri helt ferdig: Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

Temaet om vold i nære relasjoner og manglende hjelp til de voldsutsatte er dessverre altfor vanlig og aktuelt. For de som opplever vold i hjemmet, er det en stor utfordring å finne hjelp og støtte fra ulike instanser som politi, helsevesen, rettsvesen og barnevern. Dessverre er det ikke alltid lett å vite hvor man skal få hjelp, og det kan være vanskelig å bli trodd og få den hjelpen man trenger.

Mange kvinner som har opplevd vold forteller at møtet med hjelpeapparatet bare har blitt en ekstra belastning, og at de føler seg som kasteballer mellom ulike instanser. Det kan være utmattende å måtte springe mellom ulike instanser og fortelle hva som har blitt sagt her og der.

Det er også vanlig for voldsutsatte å føle seg misforstått og mistrodd når de ber om hjelp. Dette er en situasjon som er vanskelig å forestille seg for de som ikke har opplevd vold, men det er dessverre en realitet for mange.

Regjeringen har lovet å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner og har satt i gang arbeidet med en opptrappingsplan. Målet er å styrke samarbeidet mellom alle relevante instanser og sørge for at vold og overgrep får nødvendig prioritet i hele straffesakskjeden. Planen skal også behandle spørsmål om samvær og ordninger knyttet til dette.

Dette er en viktig og nødvendig innsats, men for de som opplever vold, er tiden en avgjørende faktor. Mange kvinner blir syke etter å ha opplevd både fysisk og psykisk vold over flere år. De trenger hjelp og støtte umiddelbart, og det er viktig at hjelpeapparatet er tilgjengelig når de trenger det.

Seksuelle overgrep mot barn og unge – hvorfor er det fortsatt et problem?

Seksuelle overgrep mot barn og unge - hvorfor er det fortsatt et problem? bistandsadvokat

Selv om det har vært en liten nedgang i forekomsten av seksuelle overgrep mot barn og unge fra 2007 til 2015, er det fortsatt et alvorlig og utbredt problem. Faktisk har 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter opplevd seksuelle overgrep før de fylte 18 år. (tall fra 2015) Dette er en alarmerende statistikk som viser at det fortsatt er mye arbeid som må gjøres for å beskytte barn og unge mot denne formen for vold og overgrep.

En av årsakene til at seksuelle overgrep mot barn og unge fortsatt er et problem, er at det ofte skjer i skjul. Mange overgripere er flinke til å skjule sin kriminelle atferd, og det kan være vanskelig å oppdage at overgrep har skjedd. Dette kan også føre til at ofrene ikke tør å si ifra, fordi de er redde for konsekvensene av å anklage noen for overgrep.

En annen årsak er at det fortsatt er mye skam og tabu knyttet til temaet seksuelle overgrep. Mange ofre føler seg skyldige eller skamfulle, selv om det ikke er deres feil at de har blitt utsatt for overgrep. Dette kan gjøre det vanskelig å snakke om det som har skjedd, og det kan hindre ofrene i å søke hjelp og støtte.

For å bekjempe seksuelle overgrep mot barn og unge må vi jobbe for å øke bevisstheten rundt temaet. Vi må gjøre det lettere for ofre å rapportere om overgrep, og vi må sørge for at overgripere blir straffet for sine handlinger. Samtidig må vi jobbe for å skape et samfunn der barn og unge føler seg trygge og beskyttet mot vold og overgrep. Dette krever innsats fra alle – fra foreldre og lærere til politikere og samfunnsledere. Ved å jobbe sammen kan vi bekjempe dette alvorlige problemet og sørge for at barn og unge kan vokse opp i trygge og beskyttende omgivelser.

Oppreisningserstatning – Hva betyr den nye Høyesterettsdommen?

ny normert erstatning for voldtekter - oppreisning - advokat oppreisning wulff i mosjøen

Høyesterett har nylig fastsatt standarderstatningen for oppreisning etter voldtekt til samleie av voksne begått av en voksen til 2 G. Beslutningen er viktig fordi den fastsetter et nytt utgangspunkt for fastsettelse av oppreisningserstatning i saker om seksuelle overgrep mot barn.

Skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd gir hjemmel for å fastsette oppreisningserstatning og angir også hvilke momenter det skal legges særlig vekt på ved seksuelle overgrep mot barn. Som ved straffutmålingen skal blant annet «handlingens art» og om «handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte», vektlegges.

Høyesterett har tatt utgangspunkt i normalerstatningen for voldtekt til samleie hvor partene er voksne – 150 000 kroner, jf. HR-2011-1016-A avsnitt 19. De skjerpende momentene ved overgriperens opptreden og skadevirkningene av overgrepet er også viktig for erstatningsutmålingen.

Tiden er inne til å oppjustere standarderstatningen for voldtekt til samleie på grunn av endringene i pengeverdien og den økonomiske utviklingen i samfunnet etter at nivået sist ble fastsatt i 2011. En mulighet kunne være å fastsette et nytt standard kronebeløp. Det er imidlertid klare svakheter ved en slik normering, som medfører at beløpet stadig må justeres om ikke erstatningsutmålingene over tid skal bli ulik.

Høyesterett har fremhevet fordelene med en G-normering for fastsettelsen av erstatning etter seksuelle overgrep. En slik ordning vil gjenspeile den allmenne lønns- og velstandsutviklingen og vil bidra til likebehandling over tid. Høyesterett mener at det ikke er avgjørende betenkeligheter ved å knytte standarderstatningen for et seksuelt overgrep til grunnbeløpet i folketrygden.

Standarderstatningen for voldtekt til samleie av voksne begått av en voksen heretter bør knyttes til grunnbeløpet i folketrygden på domstidspunktet, og erstatningen bør settes til 2 G. Selv om dette utgjør en liten økning sammenlignet med nivået fra 2011-dommen, er dette et viktig steg for å sikre rettferdighet for ofrene i saker om seksuelle overgrep mot barn. Høyesterettsdommen gir en klar beskjed om at det er nødvendig å justere erstatningsnivået for å ta hensyn til økonomisk utvikling og å sørge for likebehandling over tid.

Statistikk: Anmeldte lovbrudd i 2021

menneskehandel, prostitusjon, Justis- og beredskapsdepartementet, beskyttelse, lovgivning, Norge, økonomisk støtte, ofre, frivillig virksomhet, tiltak, rådgivning, oppsøkende virksomhet, undervisning, informasjonstiltak, bo-tilbud, oppfølgingstilbud, rapporteringskrav, ansvarlig bruk, samfunnsverdier, bekjempe, støtteorganisasjoner, fornyelse, rettigheter, juridisk beskyttelse, vei ut, verktøy, bygge fremtid, støtte til ofre, kamp mot menneskehandel

Det er en trist og skremmende statistikk som viser antall anmeldte lovbrudd i 2021. Det er spesielt bekymringsfullt å se antallet anmeldte voldtekter, overgrep og vold som fortsatt er altfor høyt. Selv om det er positivt å se at antallet anmeldelser øker og at flere ofre tør å stå frem og rapportere, er det fortsatt mye arbeid som må gjøres for å redusere antall slike forbrytelser.

Det er viktig å forstå at bak hver av disse tallene er det en person som har opplevd en traumatisk hendelse. Disse ofrene trenger støtte og hjelp for å komme seg gjennom det og komme videre i livet. Det er også viktig at de som utfører disse forbrytelsene blir holdt ansvarlige for sine handlinger og får den straffen de fortjener.

Det er spesielt bekymringsfullt å se antallet voldtekter og overgrep, da disse forbrytelsene har en langvarig og ødeleggende effekt på ofrene. Det er viktig at samfunnet arbeider aktivt for å endre holdninger og atferd som bidrar til slike forbrytelser, og at vi gjør mer for å støtte og beskytte ofrene.

Det er også viktig å merke seg at ikke alle lovbrudd rapporteres eller anmeldes til politiet, og at det faktiske antallet slike forbrytelser kan være mye høyere enn det som vises i statistikken. Det er derfor viktig at vi fortsetter å arbeide for å øke bevisstheten om dette problemet og for å oppmuntre flere ofre til å stå frem og rapportere.

Til slutt er det viktig å huske at vi alle har en rolle å spille i å redusere antallet lovbrudd og støtte ofrene for slike forbrytelser. Ved å være oppmerksomme på vår egen atferd og ved å engasjere oss aktivt i samfunnet, kan vi bidra til å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.

Voldtekt og uspesifiserte seksuallovbrudd er de hovedtypene med flest anmeldelser (2010-2021)

vold i nære relasjoner, forebygging av vold, APA, hjelpelinje, A Call for Change, voldelig atferd, partnervold, behandling av overgripere, forholdsferdigheter, traumatiske opplevelser, kontroll i forhold, reformere overgripere, kriminalisering av vold, intervensjoner, alternative metoder, Achieving Change Through Values-Based Behavior, ACTV, aksept, forpliktelsesterapi, endre voldelig atferd, kvinner og makt, effektive programmer, vold i forhold, misbruk, psykologer, psykiske helsefagfolk, utdanning, unge mennesker, ressurser, innovasjon

Seksuallovbrudd er en type lovbrudd som omfatter en rekke handlinger og overgrep, og det er stor variasjon i både strafferammer og utmålt straff for disse handlingene. I denne kriminalstatistikken ser vi en brå økning i antallet anmeldelser av seksuallovbrudd etter 2014, som gjelder både grove og mindre grove typer av seksuallovbrudd.

Anmeldelsene fordeler seg på ulike hovedtyper av seksuallovbrudd, inkludert voldtekt, annen seksuell omgang, seksuell handling, seksuelt krenkende atferd og uspesifisert seksuallovbrudd. Figur 3 i statistikken (SSB) viser at voldtekt og uspesifiserte seksuallovbrudd er de hovedtypene med flest anmeldelser.

Det er spesielt bekymringsfullt å se den kraftige økningen i antall anmeldelser av voldtekt og uspesifiserte seksuallovbrudd. Voldtekt er en alvorlig forbrytelse og kan ha ødeleggende konsekvenser for offeret. Vi bør ta denne utviklingen på alvor og jobbe for å forebygge og bekjempe seksuallovbrudd i samfunnet vårt.

En annen interessant observasjon er at anmeldelsene av seksuelt krenkende atferd har nesten doblet seg etter 2014. Dette kan være et tegn på økt bevissthet og oppmerksomhet rundt dette temaet, men det kan også bety at flere blir utsatt for denne typen overgrep. Vi må fortsette å jobbe for å skape et samfunn der seksuell trakassering og krenkende atferd ikke blir tolerert.

Til slutt er det viktig å påpeke at statistikken også viser en økning i anmeldelser av andre hovedtyper av seksuallovbrudd, inkludert seksuell handling og annen seksuell omgang. Selv om disse økningene ikke er like dramatiske som for voldtekt og uspesifiserte seksuallovbrudd, bør vi likevel være oppmerksomme på dem og jobbe for å forebygge alle former for seksuallovbrudd i samfunnet vårt.

I sum viser denne statistikken at det er en økning i antall anmeldelser av seksuallovbrudd i Norge, spesielt for grove typer av disse forbrytelsene. Dette er en bekymringsfull trend, og vi bør alle ta ansvar for å bekjempe seksuallovbrudd og skape et samfunn der alle kan føle seg trygge og respektert.