Sikkerhetsplan for barn ved krisesenter

sikkerhetsplan barn, kartleggingsskjemaer, barns sikkerhet, krisesenter barn, barn internettbruk, barns reaksjoner vold, trusler barn, barns trygghet, sikkerhet barn sosiale medier, kartlegging barns situasjon, sikkerhetstiltak barn, barn traumer, skjermet adresse, barn beskyttelse, barn flytting senter, barns opplevelser vold, sikkerhet barn på flukt, barn triggere, barn tilpasning nytt senter, foreldres rolle sikkerhetsplan, barn psykisk trygghet, barns samarbeid sikkerhetsplan, barn voldens påvirkning, barnets involvering i sikkerhetsarbeid, barn kontroll trygghet, barn sikkerhet krisesituasjoner, barn psykisk helse sikkerhetsplan. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland , sikkerhetsplan barn, kartleggingsskjemaer, barns sikkerhet, krisesenter barn, barn internettbruk, barns reaksjoner vold, trusler barn, barns trygghet, sikkerhet barn sosiale medier, kartlegging barns situasjon, sikkerhetstiltak barn, barn traumer, skjermet adresse, barn beskyttelse, barn flytting senter, barns opplevelser vold, sikkerhet barn på flukt, barn triggere, barn tilpasning nytt senter, foreldres rolle sikkerhetsplan, barn psykisk trygghet, barns samarbeid sikkerhetsplan, barn voldens påvirkning, barnets involvering i sikkerhetsarbeid, barn kontroll trygghet, barn sikkerhet krisesituasjoner, barn psykisk helse sikkerhetsplan.

I arbeidet med barn på krisesenteret er det av avgjørende betydning å sikre deres trygghet og beskyttelse. En viktig metode for dette er utarbeidelsen av en grundig og tilpasset sikkerhetsplan for hvert barn. Sikkerhetsplanen tar for seg ulike aspekter av barnets situasjon og hvordan man best kan håndtere utfordringer som kan oppstå utenfor krisesenteret.

Kartleggingsskjemaer for barn – En god start

For å kunne utarbeide en effektiv sikkerhetsplan, er det viktig å få en grundig oversikt over barnets situasjon. Dette kan gjøres ved bruk av kartleggingsskjemaer som er spesifikt tilpasset barnets behov. Kartleggingen omfatter blant annet hva barnet har opplevd, hvordan det reagerer på traumatiske hendelser, og hvilke trusler barnet kan være stilt overfor.

Samarbeid med barnet – Barnets perspektiv er avgjørende

Kartleggingen og utarbeidelsen av sikkerhetsplanen bør gjennomføres i tett samarbeid med barnet selv. Barnets perspektiv er avgjørende for å få innsikt i deres opplevelser og behov. Dette samarbeidet bidrar også til å bevisstgjøre barnet om deres egen situasjon når det gjelder sikkerhet. Det er viktig å inkludere barnets forelder og kontaktperson fra krisesenteret, samt eventuelt involvere skolen eller barneverntjenesten for nødvendig informasjon.

Få god oversikt over trusler

For å kunne beskytte barnet på best mulig måte, må man ha en oversikt over hvilke trusler barnet står overfor. Dette innebærer å kartlegge hva barnet har opplevd av vold og hvilke fremtidige risikoer det kan være. Er det risiko for ny utøvelse av vold, kontakt fra utøver eller i verste fall kidnapping av barnet? Å ha denne kunnskapen er essensielt for å utarbeide en effektiv sikkerhetsplan.

Håndtering av skjermet adresse

For barn på krisesenter kan det være utfordrende å håndtere en skjermet adresse. Det kan føles vanskelig å skjule dette for klassekamerater og venner, og barnet kan oppleve at de tvinges til å lyve om sin situasjon. Som ansatt må man ta opp dette temaet i samtaler med barnet og gi konkret veiledning om hvordan de kan håndtere situasjonen på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Flytting til annet krisesenter – En stor utfordring

I noen tilfeller kan det være nødvendig å flytte barnet til et annet krisesenter av sikkerhetsmessige årsaker. Dette kan være en stor belastning for barnet, da det kan innebære brudd i viktige relasjoner og måtte etablere nye. I slike tilfeller må flyttingen nøye planlegges og barnet må involveres i forberedelsene for å redusere belastningen mest mulig.

Forberedelser og involvering av barnet

Når en flytting er nødvendig, er det viktig å involvere barnet i forberedelsene. Å snakke åpent med barnet om hva som skal skje og gi dem muligheten til å bli hørt, er avgjørende. Dette kan bidra til at barnet føler seg mer forberedt og har større kontroll i en ellers usikker situasjon.

En grundig og tilpasset sikkerhetsplan, kartlegging av barnets situasjon, og en god håndtering av eventuell flytting er sentrale faktorer for å sikre barnets trygghet og beskyttelse under oppholdet på krisesenteret. Gjennom et tett samarbeid med barnet og deres foresatte kan man skape trygge og bærekraftige løsninger for barna som trenger det mest.

Forståelse av forskriften om tilrettelagte avhør: beskyttelse av barn og sårbare vitner

forskriften om tilrettelagte avhør: beskyttelse av barn og sårbare vitner, bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen sentrum, bistandsadvokater på helgeland

I lys av den økende erkjennelsen av behovet for spesielle hensyn til barn og særlig sårbare fornærmede og vitner i straffesaker, har norsk lov etablert klare retningslinjer for håndtering av slike situasjoner. I dette blogginnlegget vil vi gi en grundig forklaring på forskriften om tilrettelagte avhør, i et forsøk på å klargjøre dens virkeområde og formål.

§ 1. Virkeområde: Hva dekker forskriften?

Det første vi skal se på, er forskriftens virkeområde. Forskriften gjelder tilrettelagte avhør etter straffeprosessloven § 239. Men hva betyr dette i praksis?

Tilrettelagte avhør refererer til avhør av vitner i løpet av en etterforskning som blir videoopptatt. I denne sammenheng er et vitne noen som kan gi informasjon om en forbrytelse, inkludert den fornærmede. Hovedgrunnen til å ta opp avhør på video er at opptaket kan erstatte vitnets personlige forklaring under en hovedforhandling, som stipulert i straffeprosessloven § 298. Dette er en viktig hensyntagen til vitnets velbefinnende, spesielt når vitnet er et barn eller en særlig sårbar person.

§ 2. Formål: Hvorfor har vi tilrettelagte avhør?

Etter å ha forstått virkeområdet til forskriften, er det viktig å dykke dypere inn i dens formål. Forskriften er opprettet med et dobbelt formål.

Det første formålet er å sikre at etterforskningen og straffeforfølgningen i saker der vitnet er et barn eller en særlig sårbar voksen, gjennomføres på en måte som tar hensyn til vitnets sårbarhet. Det kan være traumatiserende for et barn eller en særlig sårbar person å måtte vitne i retten, og det er her tilrettelagte avhør kommer inn. Ved å tillate at vitnets forklaring tas opp på video, unngår man at vitnet må gjenoppleve traumatiske hendelser under en hovedforhandling.

Det andre formålet er å ivareta både vitnets og den siktedes rettssikkerhet. Selv om hensynet til vitnet er sentralt, kan ikke den siktedes rettigheter oversees. Videoopptakene sikrer at alle detaljer i vitnets forklaring blir bevart og kan gjenvises i retten. Dette opprettholder en balanse mellom beskyttelsen av vitnet og rettferdig rettslig behandling av den siktede.

For å oppsummere, forskriften om tilrettelagte avhør er et viktig skritt i retning av å ivareta barn og særlig sårbare vitners rettigheter og velvære i det norske rettssystemet. Ved å forstå forskriften kan vi bedre forstå hvordan loven fungerer for å beskytte de mest sårbare blant oss, samtidig som den sikrer en rettferdig rettsprosess for alle involverte parter.

Isolasjon og manipulasjon: Den ødeleggende effekten på offer i voldelige relasjoner

isolasjon, manipulasjon, voldelige relasjoner, offer, skam, overgriper, forsoning, skyldfølelse, selvtillit, selvfølelse, dysfunksjonelle familier, bistandsadvokat, juridisk veiledning, rettigheter, beskyttelse, støtte, helbredelse, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen

I destruktive og voldelige parforhold er isolasjon en avgjørende faktor som bidrar til å skape og opprettholde den skadelige dynamikken. Eksperimenter utført av det amerikanske marinekorpset har avslørt at bare noen få timer i total isolasjon kan føre til hallusinasjoner og forvirring. Denne forvirringstilstanden gjør individet sårbart og mottakelig for nye inntrykk og påvirkninger. På samme måte utnytter manipulative personer isolasjon, skremselspropaganda og tilsynelatende omsorg for å indoktrinere og endre offerets perspektiver.

I kjølvannet av trakassering og voldsepisoder har ofte offeret en tendens til å skjule seg eller trekke seg unna sosiale settinger. Skam, usikkerhet og synlige tegn på mishandling er bare noen av faktorene som hindrer offeret i å møte andre mennesker og gjenoppta en normal tilværelse. Dette fører ofte til at offeret opprettholder hovedsakelig kontakt med overgriperen. I en fase av forsoning og unnskyldninger har overgriperen en unik mulighet til å “rettferdiggjøre” volden eller til og med legge skylden på offeret. Å påføre skyldfølelse er kanskje en av de mest effektive måtene å undertrykke en annen person på (se artikkelen om dysfunksjonelle familier). Isolasjon og tilbaketrekning hindrer offeret i å få perspektiver utenfra og avstemme sine egne ideer og tanker. Overgriperen kan dermed påvirke offeret og innprente egne fortolkninger som betraktes som en form for “sannhet”, og på denne måten opprettholde den dysfunksjonelle relasjonen. Noen overgripere utnytter tiden etter voldshandlinger til å fordele skyld og ødelegge offerets selvtillit og selvfølelse gjennom kritikk, nedsettende kommentarer og verbal vold. Offeret mister gradvis troen på seg selv, evnen til å hevde seg og tilliten til egne evner. I verste fall utvikler de en skadelig følelse av å fortjene straff og trakassering.

Det er viktig å forstå de mekanismene som er involvert i isolasjon og manipulasjon i voldelige relasjoner for å kunne bryte den onde sirkelen. En viktig ressurs for fornærmede i slike straffesaker er en erfaren og engasjert bistandsadvokat som kan gi juridisk veiledning, beskyttelse og støtte gjennom hele rettsprosessen. Bistandsadvokaten spiller en avgjørende rolle i å sikre at offerets rettigheter blir ivaretatt, og hjelper dem med å gjenoppbygge sin selvtillit og tro på seg selv. Ved å samarbeide med en bistandsadvokat kan offeret få den nødvendige støtten og veiledningen som trengs for å bryte ut av den destruktive relasjonen og begynne å helbrede.

Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes

bistandsadvokat Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes

Utilregnelighet er en viktig bestemmelse i norsk strafferett, som beskriver situasjoner der en person ikke er strafferettslig ansvarlig på grunn av en tilstand som påvirker deres evne til å forstå handlingens natur og kontrollere deres atferd. Etter lovendringen i straffeloven § 20 kan en person anses utilregnelig hvis de lider av en sterkt avvikende sinnstilstand, sterk bevissthetsforstyrrelse eller høygradig psykisk utviklingshemming på gjerningstidspunktet.

For å avgjøre om en person er utilregnelig, må det foretas en helhetsvurdering, der graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne vektlegges. Det er domstolen, ikke sakkyndige, som avgjør om en person er utilregnelig.

Vilkåret «sterkt avvikende sinnstilstand» erstatter tidligere vilkår om «alvorlig sinnslidelse» og omfatter symptommessige psykiske lidelser, inkludert de som tidligere ble ansett som psykotiske. Det inkluderer også tilstander der svikten i virkelighetsforståelse og/eller funksjonssvikten er like stor som ved en psykosetilstand, for eksempel ved symptomtung autisme.

Det nye vilkåret kan føre til at personer som tidligere ville blitt ansett som tilregnelige, nå vil bli vurdert som fri fra straffansvar. Påtalemyndigheten må først avklare om siktedes tilstand faller inn under en eller flere av tilstandene i § 20 annet ledd og deretter foreta en helhetsvurdering etter tredje ledd for å avgjøre om personen er utilregnelig.

Det er viktig å merke seg at selv om en person anses utilregnelig, kan de fortsatt bli tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus og underkastes behandling. Utilregnelighet kan være et komplekst og kontroversielt tema i strafferettslige saker, men det er en viktig bestemmelse for å sikre at personer med alvorlige mentale lidelser får den behandlingen og hjelpen de trenger i stedet for straff.

Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Strengere straff for voldtekt

I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226 begrunnes dette med at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet. Ofte har voldtekt dyptgripende skadevirkninger og kan medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

For å oppfylle lovgiverens ønske om strengere straff angir forarbeidene normalstraffenivåer for utvalgte sakstyper, jf. Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7. Normalstraffene danner utgangspunktet for straffutmålingen, men straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak, se proposisjonen side 228. Dette prinsippet er i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, som krever at straffen skal være rimelig og stå i forhold til lovbruddet, jf. eksempelvis HR-2022-731-A avsnitt 43.

Normalstraffenivåene gir føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 229 gir departementet uttrykk for at ved voldtekt til samleie, som etter straffeloven § 292 straffes med fengsel i minst tre år, skal normalstraffen være fire års fengsel. Dette er fulgt opp i rettspraksis. Departementet gir imidlertid uttrykk for at det ikke skal gå noe «markert skille» mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen, og andre voldtekter, jf. proposisjonen side 230. Denne uttalelsen er, på samme måte som uttalelsen om fire års normalstraff i minstestrafftilfellene, forstått som et klart uttrykk for lovgiverviljen, jf. Rt-2013-848 avsnitt 12.

I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må straffutmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet.

Slik sett gir normalstraffene føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. Det betyr likevel ikke at straffutmålingen er bundet av normalstraffenivåene i alle tilfeller. I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må utmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet. Avgjørende blir en vurdering av straffverdigheten ved handlingen i saken, holdt opp mot utmålingen i sammenlignbare tilfeller.

Det er viktig å påpeke at selv om straffenivået for voldtekt og andre alvorlige forbrytelser har blitt skjerpet, så skal straffutmålingen fortsatt være rimelig og stå i forhold til lovbruddet. Dette prinsippet, kjent som forholdsmessighetsprinsippet, er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som ivaretar den enkeltes rettigheter og hindrer vilkårlig straffutmåling.

Referanser:

  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226
  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7
  • Proposisjonen side 228
  • HR-2022-731-A avsnitt 43
  • HR-2022-2225-A avsnitt 11
  • Proposisjonen side 229
  • Rt-2013-848 avsnitt 12

Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)?

Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)? - Bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er en norsk forskningsinstitusjon som jobber med kunnskap om vold, overgrep, og traumer. Institusjonen ble opprettet i 2004 som et ledd i en større satsning på kunnskapsutvikling og forskning innenfor dette området.

NKVTS har som mål å bidra til bedre forebygging, behandling og oppfølging av personer som har vært utsatt for vold og traumer. Institusjonen har også et spesielt fokus på å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og vold mot barn.

Gjennom forskning og utvikling av kunnskap, bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer. Institusjonen har også som oppgave å spre kunnskap og informasjon om temaet, både til fagpersoner og allmennheten.

NKVTS samarbeider tett med flere andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt. De samarbeider blant annet med politi, rettsvesen, helsevesen og barnevern, samt andre forskningsinstitusjoner og organisasjoner innenfor feltet.

Institusjonen har en lang historie med å utvikle kunnskap om vold og traumer, og har gjennom årene vært en viktig bidragsyter til økt kunnskap og forståelse av dette komplekse området.

NKVTS er finansiert av Helsedirektoratet og er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Institusjonen har en rekke ansatte innenfor ulike fagområder, som psykologi, medisin, samfunnsvitenskap og juss.

Gjennom sitt arbeid bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer, og institusjonen spiller en viktig rolle i å utvikle kunnskap og informasjon om temaet.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies

Oppvekst med vold kan føre til voldsutøvelse som voksen: Forskning viser sammenhengen

oppvekstvold og voksen vold, sammenheng mellom oppvekstvold og voldsutøvelse, barndomstraumer og vold, oppvekstvold og psykisk helse, vold i oppveksten og aggressiv atferd, barndomstraumer og vold i nære relasjoner, sammenhengen mellom barndomstraumer og partnervold, effekten av oppvekstvold på voksenlivet, sammenheng mellom oppvekstvold og impulsivitet, barndomstraumer og konflikthåndtering, traumatiske oppvekstopplevelser og voldsatferd, oppvekstvold og emosjonelle problemer, barndomstraumer og personlighetsforstyrrelser, oppvekstvold og aggressivitet, traumer i barndommen og voldelig atferd, vold i oppveksten og sosial tilpasning, sammenhengen mellom oppvekstvold og utvikling av sosiale ferdigheter, barndomstraumer og impulsivitet, oppvekstvold og relasjonsproblemer

Selv om det ikke finnes en direkte årsakssammenheng mellom å oppleve vold som barn og å bli voldsutøver som voksen, er det en sterk korrelasjon mellom disse to faktorene. Flere forskningsstudier har dokumentert denne sammenhengen.

En studie fra 2010 publisert i tidsskriftet “Aggressive Behavior” konkluderte med at personer som hadde blitt utsatt for vold i barndommen hadde økt risiko for å utøve vold mot sin partner som voksen. Studien viste også at risikoen økte jo hyppigere og alvorligere volden var, og at risikoen var større for menn enn kvinner.

En annen studie fra 2015 publisert i tidsskriftet “Child Abuse & Neglect” fant en klar sammenheng mellom opplevd vold i barndommen og utøvelse av vold som voksen. Studien viste også at denne sammenhengen var spesielt sterk hos personer som hadde opplevd vold fra foreldrene sine.

En tredje studie fra 2018 publisert i “Journal of Interpersonal Violence” undersøkte sammenhengen mellom opplevd vold i oppveksten og utøvelse av vold blant unge voksne. Studien fant at opplevd vold i barndommen var en signifikant prediktor for utøvelse av vold blant unge voksne.

Det er viktig å understreke at ikke alle som opplever vold i oppveksten blir voldsutøvere som voksne, og at det finnes flere faktorer som spiller inn på om en person vil utøve vold eller ikke. Likevel er det en sterk sammenheng mellom opplevd vold i oppveksten og risikoen for å utøve vold som voksen.

Kilder:

  • Whitfield CL, Anda RF, Dube SR, Felitti VJ. Violent Childhood Experiences and the Risk of Intimate Partner Violence in Adults: Assessment in a Large Health Maintenance Organization. Aggressive Behavior. 2010;36(5):281-290.
  • Widom CS, Czaja SJ, Dutton MA. Childhood Victimization and Lifetime Revictimization. Child Abuse & Neglect. 2015;48:132-141.
  • Culyba AJ, Ginsburg KR, Fein JA, Branas CC, Richmond TS. Association Between Childhood and Adolescent Experiences of Trauma and Delinquency Profiles in an Urban Young Adult Population. Journal of Interpersonal Violence. 2018;33(1):126-151.
Bør jeg politianmelde vold og overgrep, Hva er konsekvensene av å politianmelde overgrep, Hvordan påvirker politianmeldelse offeret for vold og overgrep, Hva bør man vurdere før man politianmelder vold, Er det alltid anbefalt å politianmelde familievold og overgrep, Hvilke fordeler og ulemper er det ved å politianmelde overgrep, Hvorfor er det viktig å rådføre seg med en bistandsadvokat før man politianmelder, Hvordan kan en bistandsadvokat hjelpe ved politianmeldelse av vold, Hva er risikoen ved å politianmelde vold og overgrep, Hvor kan man få hjelp og støtte etter å ha politianmeldt vold, Er det vanlig å oppleve retraumatisering etter politianmeldelse, Hvordan kan politianmeldelse påvirke offerets følelsesmessige helse, Hva bør man vite før man politianmelder familievold, Hvordan kan man vurdere om man bør politianmelde overgrep, Hvilke ressurser kan bistandsadvokaten tilby ved politianmeldelse, Hva er de vanligste bekymringene ved politianmeldelse av overgrep, Hvilke rettigheter har man som offer ved politianmeldelse, Hvordan kan man sikre seg mot represalier etter politianmeldelse, Er det risiko for gjentakelse av vold etter politianmeldelse, Hvilken støtte kan man forvente fra politiet etter politianmeldelse, Hva bør man gjøre hvis man er usikker på om man skal politianmelde, Hvordan påvirker politianmeldelse offerets tillit til rettssystemet, Hva er de juridiske konsekvensene av politianmeldelse, Hvordan kan man håndtere stress og angst knyttet til politianmeldelse, Hvor kan man finne informasjon om politianmeldelse av overgrep, Hva er de vanligste spørsmålene man bør stille en bistandsadvokat før politianmeldelse, Hvordan kan man sikre barna etter å ha politianmeldt vold, Hva er de første skrittene etter å ha politianmeldt familievold, Hvordan kan man ivareta sin egen sikkerhet etter politianmeldelse, Hvilken støtte kan man få fra venner og familie etter politianmeldelse, Hvordan kan man forberede seg mentalt på politianmeldelse, Hva er de vanligste misforståelsene om politianmeldelse av overgrep, Hvordan kan man sikre bevis før politianmeldelse, Hva er forskjellen mellom å politianmelde og å ikke politianmelde vold, Hvordan kan man håndtere eventuell motstand fra gjerningspersonen etter politianmeldelse, Hvilke utfordringer kan man møte etter å ha politianmeldt overgrep, Hvordan kan man ta vare på seg selv etter politianmeldelse av vold, Hva er de juridiske rettighetene til ofre etter politianmeldelse, Hvordan kan man forberede seg på politiavhør etter politianmeldelse, Hva er de vanligste reaksjonene fra politiet etter politianmeldelse, Hvordan kan man håndtere eventuell negativ oppmerksomhet etter politianmeldelse.
Bør jeg politianmelde vold og overgrep?
Å ta steget og politianmelde vold og overgrep er en alvorlig avgjørelse som mange står overfor i sårbare...
Akutte hendelser, politiets første respons, vold i nære relasjoner, bevisinnsamling, etterforskning, påtalejurister, ordenstjeneste, operasjonssentral, vitneavhør, rettigheter, medisinsk undersøkelse, taushetsplikt, Statens barnehus, barnets velferd, rettssikkerhet
Politiet som første respons på vold i nære relasjoner
I møte med vold i nære relasjoner spiller politiets første innsats en avgjørende rolle i utfallet av...
Beskyttelsestiltak, norsk strafferettspleie, volds- og mishandlingssaker, straffeprosessloven, besøksforbud, risikohåndtering, påtalemyndighet, politiets etterforskning, rettssikkerhet, kontaktforbud, elektronisk kontroll, forebyggende arbeid, våpentillatelse, inndragning av våpen, rettslig beskyttelse, strafferettslige prosedyrer, ofre for vold, juridisk ansvarlighet,
Beskyttelsestiltak i saker som involverer vold og mishandling
I norsk rettssystem spiller implementeringen av beskyttelsestiltak en kritisk rolle, spesielt i saker...
Vold i nære relasjoner, norsk rettspraksis, straffesakssystem, politiets etterforskning, beskyttelsestiltak, straffbare forhold, påtalejurist, seksuallovbrudd, bevisinnhenting, vitneavhør, rettferdig rettsprosess, juridisk håndtering, akutte hendelser, rettssikkerhet, ofrebeskyttelse.
Opprettelse og etterforsking av saker om vold i nære relasjoner
I norsk rettspraksis er opprettelsen og etterforskningen av saker som involverer vold i nære relasjoner,...
sosioøkonomisk vold, feminisering av fattigdom, økonomisk sårbarhet, misbrukende forhold, kjønnsmaktforhold, nektelse av tilgang, utdanning, betalt arbeid, offentlige tjenester, utelukkelse fra jobber, sivile rettigheter, kulturelle rettigheter, sosiale rettigheter, politiske rettigheter, LGBT+-kriminalisering, økonomisk avhengighet, lavere lønninger, barneomsorgsfordeler, inntektsskatt, misbrukende partnere, offentlig sfære, husmorstatus, familiebedrift, målrettet misbruk, kjønnsbasert vold.
Sosioøkonomisk vold: En skjult trussel i samfunnet
Sosioøkonomisk vold er en form for vold som ofte blir oversett, men som har dype og langvarige konsekvenser...
Hva er straffeloven § 57 tredje ledd, og hvordan begrenser den retten til å oppholde seg i eget hjem, Når kan det ilegges et forbud mot å oppholde seg i eget hjem, Hvordan påvirker denne bestemmelsen en persons boforhold, Hva betyr egentlig "eget hjem" i lovens forstand, Hvilken rolle spiller begrepet "nærliggende fare" i vurderingen av et slikt forbud, Hva er formålet med straffeloven § 57 tredje ledd, og hvordan balanserer den rettssikkerhet og samfunnssikkerhet, Hvilke konsekvenser kan et slikt forbud ha for enkeltpersoner og deres bevegelsesfrihet, Hva er forskjellen mellom straffeloven § 57 første ledd og tredje ledd når det gjelder kontaktforbud, Kan et forbud mot å oppholde seg i eget hjem også inkludere personer som ikke bor i gjerningspersonens husstand, Hvordan vurderes den faktiske tilknytningen til boligen når man avgjør om det er "eget hjem", Hvilke hensyn tas det til når det fastsettes et slikt forbud, Hva sier tidligere rettspraksis om tolkningen av straffeloven § 57 tredje ledd, Hva betyr det for en person når de blir tvunget til å forlate sitt eget hjem som følge av et slikt forbud, Hva er potensielle konsekvenser for samfunnet når denne bestemmelsen brukes, Hva kan lovgiveren gjøre for å sikre en rettferdig balanse mellom individets rettigheter og samfunnets behov for sikkerhet?
Begrensninger under kontaktforbud
I straffeloven § 57 tredje ledd finner vi en bestemmelse som setter begrensninger på en persons rett...
tilrettelagte avhør, politiets avhørsteknikk, vitneavhør, spesialutdanning, etterforskning, rettssikkerhet, barn og ungdom, sårbare voksne, politietterforsker, kreativ avhørsteknikk, kontinuitet i avhør, rettferdighet, effektive avhør, empatisk avhør, vitner i rettssaker, avhørsprosessen, juridisk kompetanse, politiutdanning, etterforskningsmetoder, rettferdig rettergang, vitnebeskyttelse, vitnesamtaler, avhørssituasjon, rettssystemets integritet, kompetanse i avhør, sensitive avhør, politiets profesjonalitet, spesialisert avhør, avhørsteknikker, politiutdannelse, rettferdighetsprinsippet, rettsprosessen.
Tilrettelagte avhør: Avhøreren
I den rettslige prosessen er tilrettelagte avhør av vesentlig betydning, spesielt når det gjelder vitner...
konfliktløsning, nabolagsproblemer, besøksforbudssaker, rettssaker, juridiske kostnader, tvister, nabostridigheter, rettsavgjørelser, rettssystemet, lov og orden, sivilrett, rettigheter og plikter, juridiske spørsmål, rettsprosessen, juridiske rettigheter, konflikt mellom naboer, juridisk rådgivning, rettssakskostnader, tvisteløsning, juridisk ansvar, besøksforbud, nabolov, lovkonflikter, juridisk bistand, nabolovgivning.
HR-2023-2113-A: Staten og ansvar for sakskostnader ved besøksforbud
Saken omhandler ansvaret for sakskostnadene i en besøksforbudssak mellom naboer. Konflikten mellom B...
Hva er misbruk av makt i seksuelle relasjoner, Hvordan defineres seksuell utnyttelse i straffeloven, Hvilke konsekvenser har tillitsbrudd i psykiske lidelser, Hvordan påvirker utviklingshemming rettighetsbrudd, Hva er viktig i en juridisk analyse av strafferetten, Hvordan kan samfunnet beskytte mot seksuelle overgrep, Hva sier lov og rett om maktovergrep, Hvordan kan yrkesetikk bidra til å forhindre overtramp, Hvor viktig er integritet i rettsvesenet, Hvilke tiltak kan beskytte enkeltpersoners rettigheter, Hvordan kan man unngå lovbrudd i seksuelle relasjoner, Hvilken rolle spiller rettspraksis i rettssaker, Hvordan reguleres juridisk ansvar for etisk adferd, Hva er de juridiske rammene for individuell beskyttelse, Hvordan kan samfunnet forebygge seksuelle overgrep, Hvordan kan rettferdighet sikres i rettsvesenet, Hvilke brudd på lovverket kan føre til straff, Hvordan håndteres rettssaker knyttet til lovbrudd, Hvordan påvirker etisk ansvar juridisk praksis, Hva sier loven om samfunnsvern mot overgrep, Hvordan kan man forstå de juridiske aspektene ved samfunnsvern, Hvilke tiltak kan styrke lovverket mot overgrep, Hva sier lovgivningen om ansvar for misbruk av makt, Hvordan kan rettsvesenet beskytte den svake parten, Hva er de juridiske konsekvensene av tillitsbrudd, Hvordan kan samfunnet støtte ofre for overgrep, Hvilke lover og regler gjelder for seksuelle relasjoner, Hvordan kan man styrke rettsikkerheten for den svake parten, Hva sier rettspraksis om straff for overgrep, Hvordan påvirker lovverket samfunnets syn på overgrep, Hvilke utfordringer møter rettsvesenet i overgrepssaker, Hvordan kan juridiske prinsipper bidra til å forhindre overgrep, Hva er de juridiske grunnprinsippene for individuell beskyttelse, Hvordan kan rettsapparatet håndtere saker om tillitsbrudd, Hvilke rettigheter har enkeltpersoner i rettssystemet, Hvordan kan samfunnet bidra til å fremme rettferdighet, Hvilke juridiske mekanismer finnes for å forebygge overgrep, Hvordan kan rettsvesenet sikre likhet for loven, Hva er de juridiske virkemidlene for å håndheve lovverket mot overgrep
Misbruk av makt og tillit i seksuelle relasjoner
I dagens samfunn er det dessverre ikke uvanlig å høre om tilfeller der enkeltpersoner utnytter sin makt...
Mishandling over landegrenser, norsk rettsvesen, dobbel straffbarhet, internasjonal jurisdiksjon, strafferett, juridisk håndtering, internasjonale lovverk, rettferdighet i mishandlingssaker, juridisk ekspertise, globalisert rettspraksis, internasjonalt samarbeid, beskyttelse av ofre, norsk lov, straffbare handlinger, internasjonale mishandlingssaker, grenseoverskridende juridiske utfordringer
Juridiske utfordringer ved mishandling på tvers av landegrenser
Behandlingen av saker hvor mishandling strekker seg over landegrenser, representerer en unik og komplisert...

Betydningen av en god begrunnelse fra påtalemyndigheten når en sak blir henlagt

Betydningen av en god begrunnelse fra påtalemyndigheten når en sak blir henlagt
Betydningen av en god begrunnelse fra påtalemyndigheten når en sak blir henlagt - bistandsadvokat

Påtalemyndigheten i Norge benytter henleggelseskoder for å gi standardiserte begrunnelser for forskjellige grunnlag for å henlegge en anmeldelse. Disse koder gir en oversikt over årsakene til henleggelsen og hjelper å sikre at det ikke skjer noen vilkårlig behandling av saker. Men hva skjer når henleggelseskodene ikke gir en tilstrekkelig forklaring på hvorfor en sak blir henlagt?

I en uttalelse fra Sivilombudsmannen i 2019 ble det konkludert med at selv om henleggelseskoden som ble brukt i en sak kunne ha vært riktig, så var det tvilsomt om det var i samsvar med den reelle begrunnelsen for henleggelsen. Dette er et viktig poeng, fordi det er avgjørende at påtalemyndigheten gir en god og forståelig begrunnelse for hvorfor en sak blir henlagt.

Selv om hverken straffeprosessloven eller påtaleinstruksen krever at påtalemyndigheten gir en begrunnelse for henleggelsen, er det likevel krav til god forvaltningsskikk om at en beslutning skal være tilstrekkelig begrunnet. Dette betyr at påtalemyndigheten skal gi en begrunnelse som gjør det mulig for fornærmede å forstå hvorfor saken ble henlagt.

For fornærmede kan en manglende eller utilstrekkelig begrunnelse være svært frustrerende, spesielt hvis det er mistanke om at henleggelsen skyldes at politiet eller påtalemyndigheten ikke har gjort en tilstrekkelig etterforskning. Dette kan føre til mistillit til hele rettssystemet.

Det er derfor viktig at påtalemyndigheten sørger for å gi en god og forståelig begrunnelse for hvorfor en sak blir henlagt. Selv om henleggelseskoder kan være til nytte, kan de ikke erstatte en god begrunnelse. Det er avgjørende at begrunnelsen gir fornærmede en klar forståelse av årsaken til henleggelsen og gir en mulighet til å klage eller be om gjenåpning av saken dersom det er grunn til å tro at henleggelsen ikke er begrunnet på en tilfredsstillende måte.

Konklusjonen er at påtalemyndigheten bør være tydelige og nøyaktige når de gir begrunnelser for henleggelse av en sak. Dette er viktig for å opprettholde tilliten til rettssystemet og sørge for at fornærmede forstår grunnlaget for beslutningen.

Adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak

Bistandsadvokat i Mosjøen sentrum - Adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak

Straffeprosessloven § 242 regulerer adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak. Bestemmelsen fastslår at mistenkte, hans forsvarer, fornærmede, etterlatte i lovbestemt rekkefølge og bistandsadvokaten kan få innsyn i dokumentene, med mindre det kan skade eller fare for etterforskingens øyemed eller tredjeperson.

Det kan også nektes innsyn i dokumenter som inneholder opplysninger om eller fra bruk av tvangsmidler som nevnt i ulike paragrafer i loven, eller bruk av båndlegging etter politiloven § 17 h tredje ledd, dersom innsyn kan skade etterforskningen av andre saker. Offentlig forsvarer har imidlertid alltid rett til å få innsyn i dokumenter som er fremlagt i rettsmøte, med unntak av rettsmøter som holdes for å avsi kjennelse etter fjerde ledd.

Hvis mistenkte nektes innsyn, kan imidlertid forsvareren likevel få innsyn, men da har han en plikt til å bevare taushet om opplysningene han får innsyn i.

Hvis det er begjært anonym vitneførsel, kan verken mistenkte eller fornærmede få innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Hvis retten avslår begjæringen, gjelder reglene om innsyn likevel bare hvis påtalemyndigheten fører vitnet under full identitet. Forsvareren kan anke et avslag om innsyn på den siktedes vegne.

Hvis adgang til dokumentene nektes, kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse av retten.

Hvis det er flere mistenkte i en sak, gjelder retten til å gjøre seg kjent med dokumenter kun for den enkelte mistenkte og hans forsvarer, og ikke dokumenter som bare gjelder andre mistenktes forhold.

Mistenkte har også rett til å gjøre seg kjent med dokumenter fra andre saker, i den utstrekning de er av betydning for avgjørelsen av skyld- eller straffespørsmålet i mistenktes sak.

Til slutt fastslår § 242 at den som har fremmet et sivilt krav i saken, også skal få adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, i den utstrekning det er nødvendig for at han skal kunne ivareta sine interesser i saken, og såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller tredjeperson.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Hvordan forholde seg til at overgriperen blir frikjent?

Hvordan forholde seg til at overgriperen blir frikjent? bistandsadvokten
Hvordan forholde seg til at overgriperen blir frikjent? bistandsadvokten

Det kan være svært vanskelig for en fornærmet å forholde seg til det faktum at tiltalte/overgriperen ble frikjent i en straffesak. Det kan føles som om rettferdigheten ikke har blitt gjort, og at ens lidelse og opplevelser ikke har blitt tatt på alvor. Her er fem gode råd/tips til hvordan man kan forholde seg til en slik situasjon:

  1. Ta deg tid til å bearbeide følelsene dine: Det er helt naturlig å føle sinne, frustrasjon, sorg og skuffelse når man får beskjed om at tiltalte/overgriperen er blitt frikjent. Det kan være lurt å ta seg tid til å bearbeide følelsene, for eksempel ved å snakke med en terapeut eller en annen person du stoler på.
  2. Ikke ta det personlig: Det kan være lett å føle at frifinnelsen er en personlig affront mot deg og din historie, men det er viktig å huske at det er domstolens avgjørelse basert på bevisene som ble lagt frem. Det betyr ikke nødvendigvis at din historie ikke var sann, eller at din lidelse ikke er reell.
  3. Husk at det er forskjell på sannhet og bevis: Selv om det kan føles som om sannheten ikke har blitt tatt på alvor når tiltalte/overgriperen blir frikjent, er det viktig å huske på at det er forskjell på sannhet og bevis. Domstolen må forholde seg til bevisene som blir lagt frem, og det kan være tilfeller der det ikke er tilstrekkelig med bevis for å dømme noen.
  4. Ikke gi opp håpet om rettferdighet: Selv om tiltalte/overgriperen ble frikjent i denne saken, betyr ikke det nødvendigvis at det er slutt på muligheten for rettferdighet. Det kan være andre måter å få saken prøvd på, for eksempel gjennom sivilrettssaker eller gjennom å ta saken opp igjen på et senere tidspunkt.
  5. Ta vare på deg selv: Å være fornærmet i en straffesak kan være en svært belastende opplevelse, og det er viktig å ta vare på seg selv etterpå. Finn støtte hos venner og familie, ta vare på helsen din og gjør ting som gir deg glede og mening i livet ditt. Husk at du ikke er alene, og at du fortjener å bli tatt på alvor og behandlet med respekt uansett hva som skjer i retten.

Uaktsom forvoldelse av død – Straffeloven § 281

Uaktsom forvoldelse av død - Straffeloven § 281 bistandsadvokater

Uaktsom forvoldelse av en annens død er en alvorlig handling som kan føre til fengselsstraff i opptil 6 år i henhold til Straffeloven § 281. Her er en oversikt over hva denne bestemmelsen innebærer:

Skyldkravet: For å bli dømt for uaktsom forvoldelse av død, må lovbryteren ha utvist vanlig uaktsomhet. Det krever en konkret vurdering av om atferden var forsvarlig og om lovbryteren handlet uaktsomt. Aktsomhetskravet vil variere innenfor de ulike livsområdene, men det er viktig å merke seg at i trafikksaker, må det skilles mellom situasjoner som krever særlig aktpågivenhet og de som ikke gjør det.

Øvre strafferamme: Fengsel inntil 6 år er den øvre strafferammen for uaktsom forvoldelse av død. Imidlertid kan det være situasjoner hvor det kan ramme ekstra hardt å bli dømt for overtredelse av denne bestemmelsen, for eksempel når foreldre ikke utviser tilstrekkelig grad av aktsomhet og kjører på sine barn.

Påtaleunnlatelse: I situasjoner hvor hensynet til straffens preventive virkninger er mindre fremtredende, kan det være grunn for påtalemyndigheten å vurdere om forholdet skal avgjøres ved påtaleunnlatelse. Hvis påtaleunnlatelse ikke er gitt, kan det være aktuelt for domstolene å ta i bruk adgangen til straffutmålingsfrafall i ekstraordinære situasjoner.

Betegnelsen “uaktsomt drap”: For å reservere de aller groveste overtredelsene av denne bestemmelsen, er det mest hensiktsmessig å reservere betegnelsen “uaktsomt drap” for domsgrunner mv. Dette har ingen lovmessig forankring, men kan benyttes i ekstraordinære situasjoner.

Særskilt anke over sivile krav i straffesaker – hva sier straffeprosessloven § 435?

bistandsadvokat Særskilt anke over sivile krav i straffesaker - hva sier straffeprosessloven § 435?

Straffeprosessloven § 435 regulerer særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesaker. Særskilt anke betyr at man anker bare deler av en dom, som her gjelder kun det sivile kravet. Ifølge loven skal slike saker behandles etter tvistelovens regler.

Kostnadsavgjørelse i lagmannsretten – hva skjer ved særskilt anke over det sivile kravet?

Ved særskilt anke over det sivile kravet, for eksempel oppreisningserstatning, vil det ikke være aktuelt med noen kostnadsavgjørelse i lagmannsretten. Prosessfullmektigene vil normalt være oppnevnt som henholdsvis forsvarer og bistandsadvokat for tingretten. Disse oppnevningene gjelder også behandlingen av den særskilte anken over det sivile kravet, jf. straffeprosessloven § 100 tredje ledd og § 107e. Lagmannsretten avsier ingen kostnadsavgjørelse, men forsvarer og bistandsadvokat må likevel sende inn salæroppgave.

Hva sier Høyesteretts dom fra 2012 om saksomkostninger til det offentlige?

Høyesterett avsa en prinsipiell dom den 9. februar 2012 (Rt. 2012 side 201) angående saksomkostninger til det offentlige i saker som gjelder særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesak. Dommen ble avsagt under dissens (4-1), og flertallet kom til at verken tiltalte eller fornærmede kunne kreve at den annen part skulle pålegges å refundere det offentliges utgifter.

Dommer Skoghøy som representant for flertallet uttalte blant annet at det ikke finnes noen hjemmel for at tiltalte i tilfeller hvor et sivilt krav blir behandlet som del av straffesaken, kan kreve at fornærmede skal pålegges å refundere det offentliges utgifter til forsvarer. På tilsvarende måte finnes det ingen hjemmel for at fornærmede kan kreve at tiltalte skal pålegges å betale det offentliges utgifter til bistandsadvokat.

Hva er viktig å merke seg om avgjørelsen?

Det er viktig å merke seg at avgjørelsen står i motstrid til avgjørelsen i Rt. 2011 side 531.

Ny behandling av sivile krav i straffesaken – En gjennomgang av straffeprosessloven § 434

Barnahus, Island, sedelighetssaker, barn, medisinske funksjoner, rettslige funksjoner, helhetlig støtte, samling av tjenester, styrke barnets opplevelse, tillitvekkende omgivelser, vanlig boligområde, dommeravhør, videofilming av avhør, aktører i avhøret, barnevern, påtalemyndighet, politi, mistenkte, bistandsadvokat, foreldre, medisinsk undersøkelse, terapi, vitne i retten, hurtig oppfølging, grundig oppfølging, sedelighetssaker med barn.

I straffesaker kan både siktede og fornærmede kreve ny behandling av sivile krav dersom vilkårene i §§ 427 til 433 er oppfylt og anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, eller andre ankegrunner, og ankedomstolen samtykker i samlet behandling. Bestemmelsen gjelder også i sak for Høyesterett, jf. § 323.

Siktede må begjære ny behandling av krav som nevnt i § 3 samtidig med anke eller motanke i straffesaken, jf. endringsforslagene til § 310 første ledd annet punktum og § 311 første ledd annet punktum. Fristen er preklusiv. Begjæringen må oppfylle formkravene som følger av forslag til nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 314.

Påtalemyndigheten skal underrette bistandsadvokaten og ellers alle med krav etter § 3 om anke i straffesaken og ankens innhold, jf. fjerde ledd. Dermed ivaretas fornærmedes og etterlattes behov for informasjon i de alvorligste sakene, og det gir mulighet for bedre forberedelse av sivile krav.

Hvis siktede har begjært ny behandling av krav som nevnt i § 3, har fornærmede mulighet til å forberede tilsvar, selv om det fremdeles vil være uklart om anken i straffesaken blir fremmet. Hvis anken ikke blir fremmet, vil siktede (som har begjært ny behandling av krav) og fornærmede få informasjon om dette og bli orientert om adgangen til å kreve fortsatt behandling etter tvistelovens regler og om fristen på én måned for å kreve fortsatt behandling av det sivile kravet. Hvis slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.

Bestemmelsene i § 434 er delvis nye, og forslaget medfører en omlegging av reglene om ny behandling av krav som nevnt i § 3 i forbindelse med anke i straffesaken. Forslaget viderefører utvalgets utkast. Enkelte av disse reglene er tatt inn også andre steder i straffeprosessloven, av pedagogiske hensyn. Det er viktig at begjæring om ny behandling av sivile krav fremsettes i rett tid og oppfyller formkravene, slik at partene sikrer seg retten til ny behandling av kravene sine.

Anke i straffeprosessloven § 310 – Hva bør du vite?

Bistandsadvoakt Anke i straffeprosessloven § 310 – Hva bør du vite?

Anke er en viktig rettighet for enhver som har blitt dømt i en straffesak. Det gir muligheten til å få saken prøvd på nytt i en høyere rettsinstans og kan føre til at dommen blir omgjort eller redusert. Men det er viktig å være klar over at det er strenge frister som må overholdes for å kunne anke en dom.

Fristen for anke er to uker fra den dagen dommen ble avsagt. Dette gjelder både for den dømte og for påtalemyndigheten. For den dømte starter fristen fra det tidspunktet dommen blir forkynt for ham eller henne. Hvis den dømte ikke møter til forkynnelse, starter fristen fra det varslede tidspunktet for forkynnelsen.

Det er viktig å merke seg at det også er en frist på to uker for å be om ny behandling av krav som nevnt i § 3. Dette betyr at dersom den dømte ønsker å få en bestemt del av dommen behandlet på nytt, må dette angis innen fristen for anke.

Hvis en tjenestemann i påtalemyndigheten ikke var til stede under domsavsigelsen, starter fristen for påtalemyndigheten fra den dagen dommen er mottatt på kontoret. Fristen skal likevel senest utløpe fire uker etter at dommen er mottatt av den påtalemyndigheten som utførte aktoratet.

En viktig ting å huske på er at fristen for å levere støtteskriv til anken er to uker etter at anken er fremsatt. Dette gjelder både for den dømte og påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten eller retten kan forlenge fristen, men det er viktig å ikke vente for lenge med å levere støtteskriv.

Det er viktig å være klar over at det kan være vanskelig å få anket en dom etter at fristen har utløpt. Derfor er det viktig å kjenne til fristene og å handle raskt hvis man ønsker å anke en dom. Anke er en rettighet som skal sikre en rettferdig behandling av saken, og det er viktig å benytte seg av denne muligheten hvis man føler at det er nødvendig.

De forskjellige henleggelseskodene

De forskjellige henleggelseskodene

Påtalemyndigheten er ansvarlig for å etterforske og straffeforfølge lovbrudd i samfunnet. Etter at en etterforskning er gjennomført, kan påtalemyndigheten beslutte å henlegge saken, det vil si å avslutte den uten å bringe saken for retten. Når en sak henlegges, brukes det ulike koder for å beskrive grunnen til henleggelsen. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på de forskjellige henleggelseskodene som brukes av påtalemyndigheten og hva de betyr.

  1. Henleggelse på grunn av bevisets stilling (§ 224)

Dette er den mest vanlige henleggelseskoden som brukes av påtalemyndigheten. Når en sak henlegges på grunn av bevisets stilling, betyr det at det ikke er tilstrekkelig bevis til å ta saken til retten. Påtalemyndigheten har ikke nok bevis for å bevise at tiltalte er skyldig, og derfor velger de å henlegge saken.

  1. Henleggelse på grunn av utilstrekkelig etterforskning (§ 225)

Når en sak henlegges på grunn av utilstrekkelig etterforskning, betyr det at politiet ikke har gjennomført en tilstrekkelig etterforskning av saken. Påtalemyndigheten kan ikke ta saken til retten fordi de ikke har nok informasjon om saken, og derfor velger de å henlegge saken inntil videre.

  1. Henleggelse på grunn av gjerningspersonens død (§ 226)

Hvis en person som har begått en kriminell handling dør før saken kommer til retten, kan påtalemyndigheten velge å henlegge saken. Dette skjer fordi det ikke er mulig å straffe noen som allerede er død.

  1. Henleggelse på grunn av manglende straffbarhet (§ 227)

Når en sak henlegges på grunn av manglende straffbarhet, betyr det at handlingen som er begått ikke er straffbar. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis en person ikke er klar over at handlingen de utførte var ulovlig, eller hvis det ikke finnes noen lov som dekker handlingen.

  1. Henleggelse på grunn av bevisets stilling til tross for skjellig grunn til mistanke (§ 228)

Dette er en sjelden henleggelseskoden som brukes når det er en skjellig grunn til mistanke, men påtalemyndigheten likevel ikke har nok bevis til å ta saken til retten. I dette tilfellet kan saken henlegges, men påtalemyndigheten kan også gjenoppta saken senere hvis det dukker opp nye bevis.

I Norge er det klare regler for hvordan etterforskning og straffeforfølgning skal gjennomføres, og henleggelseskodene er en viktig del av disse reglene. Disse kodene bidrar til å sikre at etterforskningen og straffeforf

Muntlig gjennomføring av hovedforhandling, men…

Muntlig gjennomføring av hovedforhandling, men...
Muntlig gjennomføring av hovedforhandling, men...

Straffeprosessloven § 278 regulerer hvordan hovedforhandlingen skal gjennomføres i en straffesak. Denne bestemmelsen fastslår at hovedforhandlingen skal være muntlig, og at opplesing ikke kan erstatte fri muntlig framstilling. Dette er et viktig prinsipp som sikrer at partene i saken har muligheten til å fremføre sine argumenter og bevis på en klar og tydelig måte.

Samtidig gir loven åpning for bruk av hjelpemidler som disposisjoner, illustrasjoner og oversikter for å lette fremstillingen av argumentasjon og bevisføring. Dette kan være særlig relevant i saker med omfattende bevisføring eller i store og kompliserte saker.

Det er viktig å påpeke at hjelpedokumentene ikke skal utgjøre bevis i saken uavhengig av den redegjørelse de skal være til støtte for, og at de heller ikke skal ha karakter av skriftlig prosedyre. Dette er for å sikre at muntlighetsprinsippet blir opprettholdt, og at partene har lik tilgang til informasjonen som blir fremført.

Retten har ansvar for å kontrollere at hjelpemiddelet holder seg innenfor det lovbestemte formålet, og at muntlighetsprinsippet overholdes. Dette innebærer at retten kan oppfordre partene til å utarbeide hjelpedokumenter eller bruke bestemte presentasjonsteknikker, men at partene bør samarbeide om utformingen av materialet.

For å sikre kontradiksjonen, bør motparten gis tilgang til hjelpedokumentene før oppstarten av forhandlingene. Dette gir motparten muligheten til å kontrollere om hjelpedokumentene reflekterer grunnlagsmaterialet.

I store og kompliserte saker kan det være naturlig at partene fremlegger skriftlige disposisjoner under prosedyren og innledningsforedraget. Disposisjonen skal gi en oversikt over strukturen og innholdet i argumentasjonen, men bør ikke inneholde sitater eller ha karakter av skriftlig prosedyre.

Eksterne kilder:

  1. Lovdata – Straffeprosessloven § 278: Her finner du den offisielle teksten til § 278 i straffeprosessloven, samt lovens forarbeider og kommentarer fra juridiske eksperter. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25/KAPITTEL_20#§278
  2. Rett24 – Hjelpemidler under hovedforhandlingen: En artikkel på Rett24 som gir en god oversikt over reglene for bruk av hjelpemidler under hovedforhandlingen, og hva som anses som tillatt og ikke tillatt. https://rett24.no/artikkel/hjelpemidler-under-hovedforhandlingen
  3. Domstol.no – Hovedforhandling i straffesaker: En oversikt på domstol.no som gir en innføring i hva som skjer under hovedforhandlingen i en straffesak, og hvordan prosessen foregår. https://www.domstol.no/no/Hva-er-en-domstol/straffesaker/Hovedforhandling-i-straffesaker/

Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?
Hvordan  settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

Straffeprosessloven § 276 omhandler hvordan retten skal settes under hovedforhandling i straffesaker. Bestemmelsen gir en oversikt over reglene for meddommere og fagdommere, og gir også informasjon om når det kan være aktuelt å bruke varamedlemmer.

Vanligvis vil retten bestå av en fagdommer og to meddommere. Dette gjelder imidlertid ikke for saker som omhandler mindre alvorlige forbrytelser, som kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. I slike saker kan retten settes uten meddommere, med mindre retten finner at dette er betenkelig. Dette betyr at retten kan velge å sette inn meddommere likevel, hvis de mener at det er nødvendig.

I noen saker kan det også være behov for flere enn to meddommere. Dette kan være tilfelle i særlig omfattende saker eller i saker hvor det foreligger andre særlige grunner. Domstolens leder kan da bestemme at retten skal settes med tre meddommere i tillegg til to fagdommere.

Dersom noen av rettens medlemmer får forfall etter at hovedforhandlingen er begynt, vil det bli innkalt varamedlemmer i henhold til reglene i domstolloven § 15 første ledd. Dette er for å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede.

Det er også verdt å merke seg at retten ikke kan settes med dommerfullmektig i saker som omhandler alvorlige lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år. Dette er for å sikre at retten består av erfarne dommere som er kvalifiserte til å håndtere slike saker på en god måte.

I vidløftige saker kan det være behov for varamedlemmer for meddommerne. Dette vil si at en eller to varamedlemmer vil følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall. Dette er en viktig måte å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede og at saken kan behandles på en god måte.

Straffeprosessloven og de grunnleggende prinsippene i norsk straffeprosess

Straffeprosessloven og de grunnleggende prinsippene i norsk straffeprosess

Straffeprosessloven og de grunnleggende prinsippene i norsk straffeprosess er viktige for å sikre en rettferdig rettergang i straffesaker. Disse prinsippene gir både påtalemyndigheten og tiltalte rettigheter og plikter som må følges for å sikre en balansert og rettferdig rettergang.

Anklageprinsippet er et av disse prinsippene, som sikrer at det er påtalemyndigheten og ikke domstolene som driver straffeforfølgning. Dette prinsippet er viktig for å sikre uavhengighet og objektivitet i saksbehandlingen, og for å unngå interessekonflikter mellom domstolene og påtalemyndigheten.

Kontradiksjonsprinsippet er også viktig i norsk straffeprosess, fordi det gir både tiltalte og påtalemyndigheten mulighet til å føre bevis, forklare seg og motsi motparten. Dette prinsippet sikrer at begge sider får en rettferdig mulighet til å presentere sin sak og forsvare sine rettigheter.

De to grunnleggende elementene ved norsk straffeprosess, staten ved påtalemyndigheten og tiltalte med forsvarer, sikrer også at rettssaken blir balansert og rettferdig. Forsvareren har som oppgave å ivareta tiltaltes interesser og rettigheter, og sørge for at tiltalte får en rettferdig rettergang.

Tvangsmidler er også et viktig element i norsk straffeprosess, da de kan være nødvendige for å sikre bevis og forhindre at tiltalte påvirker vitner eller bevis i saken. Det er viktig å huske på at tvangsmidlene kun skal brukes når det er nødvendig, og at de må være forholdsmessige i forhold til saken.

Alt i alt er straffeprosessloven og de grunnleggende prinsippene i norsk straffeprosess viktige for å sikre en rettferdig rettergang i straffesaker. Disse prinsippene sikrer at både tiltalte og påtalemyndigheten har rettigheter og plikter som må følges for å sikre en balansert og rettferdig rettergang.

Kan flere straffbare handlinger forfølges i én og samme sak?

vitnestøtte, rettssystem, Røde Kors, rettssal, vitne, emosjonell støtte, praktisk støtte, nøytral støtte, rettsprosess, rettferdighet, digital vitnestøtte, pandemi og rettssystem, vitneforklaring, tingretten, sivil sak, straffesak, frivillig arbeid, rettsaktører, domstol, aktor, forsvarer, juridisk støtte, rettsvesen, vitnebeskyttelse, rettslig prosedyre, sensitivt vitne, vitnestøtteordning, rettslig veiledning, rettslig rådgivning, vitnestøtte i Norge

Straffeprosessloven § 13 gir anvisninger om hvordan flere straffbare handlinger kan forfølges i én og samme sak. Dette kan skje når det ikke vil føre til noen vesentlig forsinkelse eller vanskeligheter i saken. Dette kan være hensiktsmessig når det gjelder straffbare handlinger som er knyttet sammen og som vil gi en mer helhetlig forståelse av saken ved å se de ulike handlingene i sammenheng.

For eksempel kan en person som er tiltalt for flere tilfeller av bedrageri, bli forfulgt i én samlet sak. Dette kan også være tilfelle hvis flere personer blir tiltalt for å være medskyldige i samme handling. Det vil i slike tilfeller være mer hensiktsmessig å behandle alle sakene i én og samme sak, da det vil være mer effektivt og økonomisk å håndtere saken på denne måten.

Viktig å merke seg er at denne foreningen av forfølgelsen ikke kan ankes eller brukes som ankegrunn. Det er med andre ord ikke mulig å anke en beslutning om å forene saker.

Straffeprosessloven § 13 gir også adgang til at forfølgelse av flere straffbare handlinger kan forenes i én sak med rettens samtykke. Dette kan være aktuelt i saker hvor flere handlinger kan gi økt forståelse for helheten i saken, men hvor det ikke er opplagt at det lar seg gjøre uten vesentlig forsinkelse eller vanskeligheter.

Retten kan også skille saker som er forent, hvis det er hensiktsmessig og retten samtykker. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det oppstår uforutsette problemer eller hvis en del av saken blir utsatt på grunn av tekniske problemer eller andre årsaker.

Straffeprosessloven § 13 gir med andre ord rettsvesenet en viss fleksibilitet når det gjelder hvordan flere straffbare handlinger kan håndteres. Dette er viktig for å sikre at straffesakene blir behandlet på en effektiv og rettferdig måte.