I arbeidet med barn på krisesenteret er det av avgjørende betydning å sikre deres trygghet og beskyttelse. En viktig metode for dette er utarbeidelsen av en grundig og tilpasset sikkerhetsplan for hvert barn. Sikkerhetsplanen tar for seg ulike aspekter av barnets situasjon og hvordan man best kan håndtere utfordringer som kan oppstå utenfor krisesenteret. Kartleggingsskjemaer … Les mer
I lys av den økende erkjennelsen av behovet for spesielle hensyn til barn og særlig sårbare fornærmede og vitner i straffesaker, har norsk lov etablert klare retningslinjer for håndtering av slike situasjoner. I dette blogginnlegget vil vi gi en grundig forklaring på forskriften om tilrettelagte avhør, i et forsøk på å klargjøre dens virkeområde og … Les mer
I destruktive og voldelige parforhold er isolasjon en avgjørende faktor som bidrar til å skape og opprettholde den skadelige dynamikken. Eksperimenter utført av det amerikanske marinekorpset har avslørt at bare noen få timer i total isolasjon kan føre til hallusinasjoner og forvirring. Denne forvirringstilstanden gjør individet sårbart og mottakelig for nye inntrykk og påvirkninger. På … Les mer
Utilregnelighet er en viktig bestemmelse i norsk strafferett, som beskriver situasjoner der en person ikke er strafferettslig ansvarlig på grunn av en tilstand som påvirker deres evne til å forstå handlingens natur og kontrollere deres atferd. Etter lovendringen i straffeloven § 20 kan en person anses utilregnelig hvis de lider av en sterkt avvikende sinnstilstand, … Les mer
I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226 begrunnes dette med at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet. Ofte har voldtekt dyptgripende skadevirkninger og kan medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle … Les mer
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er en norsk forskningsinstitusjon som jobber med kunnskap om vold, overgrep, og traumer. Institusjonen ble opprettet i 2004 som et ledd i en større satsning på kunnskapsutvikling og forskning innenfor dette området. NKVTS har som mål å bidra til bedre forebygging, behandling og oppfølging av personer som … Les mer
Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020). I Norden ser det ut til at tallene er … Les mer
Selv om det ikke finnes en direkte årsakssammenheng mellom å oppleve vold som barn og å bli voldsutøver som voksen, er det en sterk korrelasjon mellom disse to faktorene. Flere forskningsstudier har dokumentert denne sammenhengen. En studie fra 2010 publisert i tidsskriftet «Aggressive Behavior» konkluderte med at personer som hadde blitt utsatt for vold i … Les mer
Påtalemyndigheten i Norge benytter henleggelseskoder for å gi standardiserte begrunnelser for forskjellige grunnlag for å henlegge en anmeldelse. Disse koder gir en oversikt over årsakene til henleggelsen og hjelper å sikre at det ikke skjer noen vilkårlig behandling av saker. Men hva skjer når henleggelseskodene ikke gir en tilstrekkelig forklaring på hvorfor en sak blir … Les mer
Straffeprosessloven § 242 regulerer adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak. Bestemmelsen fastslår at mistenkte, hans forsvarer, fornærmede, etterlatte i lovbestemt rekkefølge og bistandsadvokaten kan få innsyn i dokumentene, med mindre det kan skade eller fare for etterforskingens øyemed eller tredjeperson. Det kan også nektes innsyn i dokumenter som … Les mer
Det kan være svært vanskelig for en fornærmet å forholde seg til det faktum at tiltalte/overgriperen ble frikjent i en straffesak. Det kan føles som om rettferdigheten ikke har blitt gjort, og at ens lidelse og opplevelser ikke har blitt tatt på alvor. Her er fem gode råd/tips til hvordan man kan forholde seg til … Les mer
Uaktsom forvoldelse av en annens død er en alvorlig handling som kan føre til fengselsstraff i opptil 6 år i henhold til Straffeloven § 281. Her er en oversikt over hva denne bestemmelsen innebærer: Skyldkravet: For å bli dømt for uaktsom forvoldelse av død, må lovbryteren ha utvist vanlig uaktsomhet. Det krever en konkret vurdering … Les mer
Straffeprosessloven § 435 regulerer særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesaker. Særskilt anke betyr at man anker bare deler av en dom, som her gjelder kun det sivile kravet. Ifølge loven skal slike saker behandles etter tvistelovens regler. Kostnadsavgjørelse i lagmannsretten – hva skjer ved særskilt anke over det sivile kravet? … Les mer
I straffesaker kan både siktede og fornærmede kreve ny behandling av sivile krav dersom vilkårene i §§ 427 til 433 er oppfylt og anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, eller andre ankegrunner, og ankedomstolen samtykker i samlet behandling. Bestemmelsen gjelder også i … Les mer
Anke er en viktig rettighet for enhver som har blitt dømt i en straffesak. Det gir muligheten til å få saken prøvd på nytt i en høyere rettsinstans og kan føre til at dommen blir omgjort eller redusert. Men det er viktig å være klar over at det er strenge frister som må overholdes for … Les mer
Påtalemyndigheten er ansvarlig for å etterforske og straffeforfølge lovbrudd i samfunnet. Etter at en etterforskning er gjennomført, kan påtalemyndigheten beslutte å henlegge saken, det vil si å avslutte den uten å bringe saken for retten. Når en sak henlegges, brukes det ulike koder for å beskrive grunnen til henleggelsen. I dette blogginnlegget skal vi se … Les mer
Straffeprosessloven § 278 regulerer hvordan hovedforhandlingen skal gjennomføres i en straffesak. Denne bestemmelsen fastslår at hovedforhandlingen skal være muntlig, og at opplesing ikke kan erstatte fri muntlig framstilling. Dette er et viktig prinsipp som sikrer at partene i saken har muligheten til å fremføre sine argumenter og bevis på en klar og tydelig måte. Samtidig … Les mer
Straffeprosessloven § 276 omhandler hvordan retten skal settes under hovedforhandling i straffesaker. Bestemmelsen gir en oversikt over reglene for meddommere og fagdommere, og gir også informasjon om når det kan være aktuelt å bruke varamedlemmer. Vanligvis vil retten bestå av en fagdommer og to meddommere. Dette gjelder imidlertid ikke for saker som omhandler mindre alvorlige … Les mer
Straffeprosessloven og de grunnleggende prinsippene i norsk straffeprosess er viktige for å sikre en rettferdig rettergang i straffesaker. Disse prinsippene gir både påtalemyndigheten og tiltalte rettigheter og plikter som må følges for å sikre en balansert og rettferdig rettergang. Anklageprinsippet er et av disse prinsippene, som sikrer at det er påtalemyndigheten og ikke domstolene som … Les mer
Straffeprosessloven § 13 gir anvisninger om hvordan flere straffbare handlinger kan forfølges i én og samme sak. Dette kan skje når det ikke vil føre til noen vesentlig forsinkelse eller vanskeligheter i saken. Dette kan være hensiktsmessig når det gjelder straffbare handlinger som er knyttet sammen og som vil gi en mer helhetlig forståelse av … Les mer