Uaktsom forvoldelse av en annens død er en alvorlig handling som kan føre til fengselsstraff i opptil 6 år i henhold til Straffeloven § 281. Her er en oversikt over hva denne bestemmelsen innebærer: Skyldkravet: For å bli dømt for uaktsom forvoldelse av død, må lovbryteren ha utvist vanlig uaktsomhet. Det krever en konkret vurdering av om atferden var forsvarlig og om lovbryteren handlet uaktsomt. Aktsomhetskravet vil variere innenfor de ulike livsområdene, men det er…
Kategori: Straffeprosess (fornærmet/bistandsadvokat)
Straffeprosessloven § 435 regulerer særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesaker. Særskilt anke betyr at man anker bare deler av en dom, som her gjelder kun det sivile kravet. Ifølge loven skal slike saker behandles etter tvistelovens regler. Kostnadsavgjørelse i lagmannsretten – hva skjer ved særskilt anke over det sivile kravet? Ved særskilt anke over det sivile kravet, for eksempel oppreisningserstatning, vil det ikke være aktuelt med noen kostnadsavgjørelse i lagmannsretten.…
I straffesaker kan både siktede og fornærmede kreve ny behandling av sivile krav dersom vilkårene i §§ 427 til 433 er oppfylt og anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, eller andre ankegrunner, og ankedomstolen samtykker i samlet behandling. Bestemmelsen gjelder også i sak for Høyesterett, jf. § 323. Siktede må begjære ny behandling av krav som nevnt i § 3 samtidig med…
Anke er en viktig rettighet for enhver som har blitt dømt i en straffesak. Det gir muligheten til å få saken prøvd på nytt i en høyere rettsinstans og kan føre til at dommen blir omgjort eller redusert. Men det er viktig å være klar over at det er strenge frister som må overholdes for å kunne anke en dom. Fristen for anke er to uker fra den dagen dommen ble avsagt. Dette gjelder både…
Straffeprosessloven § 278 regulerer hvordan hovedforhandlingen skal gjennomføres i en straffesak. Denne bestemmelsen fastslår at hovedforhandlingen skal være muntlig, og at opplesing ikke kan erstatte fri muntlig framstilling. Dette er et viktig prinsipp som sikrer at partene i saken har muligheten til å fremføre sine argumenter og bevis på en klar og tydelig måte. Samtidig gir loven åpning for bruk av hjelpemidler som disposisjoner, illustrasjoner og oversikter for å lette fremstillingen av argumentasjon og bevisføring.…
Straffeprosessloven § 276 omhandler hvordan retten skal settes under hovedforhandling i straffesaker. Bestemmelsen gir en oversikt over reglene for meddommere og fagdommere, og gir også informasjon om når det kan være aktuelt å bruke varamedlemmer. Vanligvis vil retten bestå av en fagdommer og to meddommere. Dette gjelder imidlertid ikke for saker som omhandler mindre alvorlige forbrytelser, som kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. I slike saker kan retten settes uten meddommere,…
Straffeprosessloven og de grunnleggende prinsippene i norsk straffeprosess er viktige for å sikre en rettferdig rettergang i straffesaker. Disse prinsippene gir både påtalemyndigheten og tiltalte rettigheter og plikter som må følges for å sikre en balansert og rettferdig rettergang. Anklageprinsippet er et av disse prinsippene, som sikrer at det er påtalemyndigheten og ikke domstolene som driver straffeforfølgning. Dette prinsippet er viktig for å sikre uavhengighet og objektivitet i saksbehandlingen, og for å unngå interessekonflikter mellom…
Straffeprosessloven § 13 gir anvisninger om hvordan flere straffbare handlinger kan forfølges i én og samme sak. Dette kan skje når det ikke vil føre til noen vesentlig forsinkelse eller vanskeligheter i saken. Dette kan være hensiktsmessig når det gjelder straffbare handlinger som er knyttet sammen og som vil gi en mer helhetlig forståelse av saken ved å se de ulike handlingene i sammenheng. For eksempel kan en person som er tiltalt for flere tilfeller…