Adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak

Bistandsadvokat i Mosjøen sentrum - Adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak

Straffeprosessloven § 242 regulerer adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak. Bestemmelsen fastslår at mistenkte, hans forsvarer, fornærmede, etterlatte i lovbestemt rekkefølge og bistandsadvokaten kan få innsyn i dokumentene, med mindre det kan skade eller fare for etterforskingens øyemed eller tredjeperson.

Det kan også nektes innsyn i dokumenter som inneholder opplysninger om eller fra bruk av tvangsmidler som nevnt i ulike paragrafer i loven, eller bruk av båndlegging etter politiloven § 17 h tredje ledd, dersom innsyn kan skade etterforskningen av andre saker. Offentlig forsvarer har imidlertid alltid rett til å få innsyn i dokumenter som er fremlagt i rettsmøte, med unntak av rettsmøter som holdes for å avsi kjennelse etter fjerde ledd.

Hvis mistenkte nektes innsyn, kan imidlertid forsvareren likevel få innsyn, men da har han en plikt til å bevare taushet om opplysningene han får innsyn i.

Hvis det er begjært anonym vitneførsel, kan verken mistenkte eller fornærmede få innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Hvis retten avslår begjæringen, gjelder reglene om innsyn likevel bare hvis påtalemyndigheten fører vitnet under full identitet. Forsvareren kan anke et avslag om innsyn på den siktedes vegne.

Hvis adgang til dokumentene nektes, kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse av retten.

Hvis det er flere mistenkte i en sak, gjelder retten til å gjøre seg kjent med dokumenter kun for den enkelte mistenkte og hans forsvarer, og ikke dokumenter som bare gjelder andre mistenktes forhold.

Mistenkte har også rett til å gjøre seg kjent med dokumenter fra andre saker, i den utstrekning de er av betydning for avgjørelsen av skyld- eller straffespørsmålet i mistenktes sak.

Til slutt fastslår § 242 at den som har fremmet et sivilt krav i saken, også skal få adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, i den utstrekning det er nødvendig for at han skal kunne ivareta sine interesser i saken, og såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller tredjeperson.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Hvordan forholde seg til at overgriperen blir frikjent?

Hvordan forholde seg til at overgriperen blir frikjent? bistandsadvokten
Hvordan forholde seg til at overgriperen blir frikjent? bistandsadvokten

Det kan være svært vanskelig for en fornærmet å forholde seg til det faktum at tiltalte/overgriperen ble frikjent i en straffesak. Det kan føles som om rettferdigheten ikke har blitt gjort, og at ens lidelse og opplevelser ikke har blitt tatt på alvor. Her er fem gode råd/tips til hvordan man kan forholde seg til en slik situasjon:

  1. Ta deg tid til å bearbeide følelsene dine: Det er helt naturlig å føle sinne, frustrasjon, sorg og skuffelse når man får beskjed om at tiltalte/overgriperen er blitt frikjent. Det kan være lurt å ta seg tid til å bearbeide følelsene, for eksempel ved å snakke med en terapeut eller en annen person du stoler på.
  2. Ikke ta det personlig: Det kan være lett å føle at frifinnelsen er en personlig affront mot deg og din historie, men det er viktig å huske at det er domstolens avgjørelse basert på bevisene som ble lagt frem. Det betyr ikke nødvendigvis at din historie ikke var sann, eller at din lidelse ikke er reell.
  3. Husk at det er forskjell på sannhet og bevis: Selv om det kan føles som om sannheten ikke har blitt tatt på alvor når tiltalte/overgriperen blir frikjent, er det viktig å huske på at det er forskjell på sannhet og bevis. Domstolen må forholde seg til bevisene som blir lagt frem, og det kan være tilfeller der det ikke er tilstrekkelig med bevis for å dømme noen.
  4. Ikke gi opp håpet om rettferdighet: Selv om tiltalte/overgriperen ble frikjent i denne saken, betyr ikke det nødvendigvis at det er slutt på muligheten for rettferdighet. Det kan være andre måter å få saken prøvd på, for eksempel gjennom sivilrettssaker eller gjennom å ta saken opp igjen på et senere tidspunkt.
  5. Ta vare på deg selv: Å være fornærmet i en straffesak kan være en svært belastende opplevelse, og det er viktig å ta vare på seg selv etterpå. Finn støtte hos venner og familie, ta vare på helsen din og gjør ting som gir deg glede og mening i livet ditt. Husk at du ikke er alene, og at du fortjener å bli tatt på alvor og behandlet med respekt uansett hva som skjer i retten.

Uaktsom forvoldelse av død – Straffeloven § 281

Uaktsom forvoldelse av død - Straffeloven § 281 bistandsadvokater

Uaktsom forvoldelse av en annens død er en alvorlig handling som kan føre til fengselsstraff i opptil 6 år i henhold til Straffeloven § 281. Her er en oversikt over hva denne bestemmelsen innebærer:

Skyldkravet: For å bli dømt for uaktsom forvoldelse av død, må lovbryteren ha utvist vanlig uaktsomhet. Det krever en konkret vurdering av om atferden var forsvarlig og om lovbryteren handlet uaktsomt. Aktsomhetskravet vil variere innenfor de ulike livsområdene, men det er viktig å merke seg at i trafikksaker, må det skilles mellom situasjoner som krever særlig aktpågivenhet og de som ikke gjør det.

Øvre strafferamme: Fengsel inntil 6 år er den øvre strafferammen for uaktsom forvoldelse av død. Imidlertid kan det være situasjoner hvor det kan ramme ekstra hardt å bli dømt for overtredelse av denne bestemmelsen, for eksempel når foreldre ikke utviser tilstrekkelig grad av aktsomhet og kjører på sine barn.

Påtaleunnlatelse: I situasjoner hvor hensynet til straffens preventive virkninger er mindre fremtredende, kan det være grunn for påtalemyndigheten å vurdere om forholdet skal avgjøres ved påtaleunnlatelse. Hvis påtaleunnlatelse ikke er gitt, kan det være aktuelt for domstolene å ta i bruk adgangen til straffutmålingsfrafall i ekstraordinære situasjoner.

Betegnelsen “uaktsomt drap”: For å reservere de aller groveste overtredelsene av denne bestemmelsen, er det mest hensiktsmessig å reservere betegnelsen “uaktsomt drap” for domsgrunner mv. Dette har ingen lovmessig forankring, men kan benyttes i ekstraordinære situasjoner.

Særskilt anke over sivile krav i straffesaker – hva sier straffeprosessloven § 435?

bistandsadvokat Særskilt anke over sivile krav i straffesaker - hva sier straffeprosessloven § 435?

Straffeprosessloven § 435 regulerer særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesaker. Særskilt anke betyr at man anker bare deler av en dom, som her gjelder kun det sivile kravet. Ifølge loven skal slike saker behandles etter tvistelovens regler.

Kostnadsavgjørelse i lagmannsretten – hva skjer ved særskilt anke over det sivile kravet?

Ved særskilt anke over det sivile kravet, for eksempel oppreisningserstatning, vil det ikke være aktuelt med noen kostnadsavgjørelse i lagmannsretten. Prosessfullmektigene vil normalt være oppnevnt som henholdsvis forsvarer og bistandsadvokat for tingretten. Disse oppnevningene gjelder også behandlingen av den særskilte anken over det sivile kravet, jf. straffeprosessloven § 100 tredje ledd og § 107e. Lagmannsretten avsier ingen kostnadsavgjørelse, men forsvarer og bistandsadvokat må likevel sende inn salæroppgave.

Hva sier Høyesteretts dom fra 2012 om saksomkostninger til det offentlige?

Høyesterett avsa en prinsipiell dom den 9. februar 2012 (Rt. 2012 side 201) angående saksomkostninger til det offentlige i saker som gjelder særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesak. Dommen ble avsagt under dissens (4-1), og flertallet kom til at verken tiltalte eller fornærmede kunne kreve at den annen part skulle pålegges å refundere det offentliges utgifter.

Dommer Skoghøy som representant for flertallet uttalte blant annet at det ikke finnes noen hjemmel for at tiltalte i tilfeller hvor et sivilt krav blir behandlet som del av straffesaken, kan kreve at fornærmede skal pålegges å refundere det offentliges utgifter til forsvarer. På tilsvarende måte finnes det ingen hjemmel for at fornærmede kan kreve at tiltalte skal pålegges å betale det offentliges utgifter til bistandsadvokat.

Hva er viktig å merke seg om avgjørelsen?

Det er viktig å merke seg at avgjørelsen står i motstrid til avgjørelsen i Rt. 2011 side 531.

Anke i straffeprosessloven § 310 – Hva bør du vite?

Bistandsadvoakt Anke i straffeprosessloven § 310 – Hva bør du vite?

Anke er en viktig rettighet for enhver som har blitt dømt i en straffesak. Det gir muligheten til å få saken prøvd på nytt i en høyere rettsinstans og kan føre til at dommen blir omgjort eller redusert. Men det er viktig å være klar over at det er strenge frister som må overholdes for å kunne anke en dom.

Fristen for anke er to uker fra den dagen dommen ble avsagt. Dette gjelder både for den dømte og for påtalemyndigheten. For den dømte starter fristen fra det tidspunktet dommen blir forkynt for ham eller henne. Hvis den dømte ikke møter til forkynnelse, starter fristen fra det varslede tidspunktet for forkynnelsen.

Det er viktig å merke seg at det også er en frist på to uker for å be om ny behandling av krav som nevnt i § 3. Dette betyr at dersom den dømte ønsker å få en bestemt del av dommen behandlet på nytt, må dette angis innen fristen for anke.

Hvis en tjenestemann i påtalemyndigheten ikke var til stede under domsavsigelsen, starter fristen for påtalemyndigheten fra den dagen dommen er mottatt på kontoret. Fristen skal likevel senest utløpe fire uker etter at dommen er mottatt av den påtalemyndigheten som utførte aktoratet.

En viktig ting å huske på er at fristen for å levere støtteskriv til anken er to uker etter at anken er fremsatt. Dette gjelder både for den dømte og påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten eller retten kan forlenge fristen, men det er viktig å ikke vente for lenge med å levere støtteskriv.

Det er viktig å være klar over at det kan være vanskelig å få anket en dom etter at fristen har utløpt. Derfor er det viktig å kjenne til fristene og å handle raskt hvis man ønsker å anke en dom. Anke er en rettighet som skal sikre en rettferdig behandling av saken, og det er viktig å benytte seg av denne muligheten hvis man føler at det er nødvendig.

De forskjellige henleggelseskodene

De forskjellige henleggelseskodene

Påtalemyndigheten er ansvarlig for å etterforske og straffeforfølge lovbrudd i samfunnet. Etter at en etterforskning er gjennomført, kan påtalemyndigheten beslutte å henlegge saken, det vil si å avslutte den uten å bringe saken for retten. Når en sak henlegges, brukes det ulike koder for å beskrive grunnen til henleggelsen. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på de forskjellige henleggelseskodene som brukes av påtalemyndigheten og hva de betyr.

  1. Henleggelse på grunn av bevisets stilling (§ 224)

Dette er den mest vanlige henleggelseskoden som brukes av påtalemyndigheten. Når en sak henlegges på grunn av bevisets stilling, betyr det at det ikke er tilstrekkelig bevis til å ta saken til retten. Påtalemyndigheten har ikke nok bevis for å bevise at tiltalte er skyldig, og derfor velger de å henlegge saken.

  1. Henleggelse på grunn av utilstrekkelig etterforskning (§ 225)

Når en sak henlegges på grunn av utilstrekkelig etterforskning, betyr det at politiet ikke har gjennomført en tilstrekkelig etterforskning av saken. Påtalemyndigheten kan ikke ta saken til retten fordi de ikke har nok informasjon om saken, og derfor velger de å henlegge saken inntil videre.

  1. Henleggelse på grunn av gjerningspersonens død (§ 226)

Hvis en person som har begått en kriminell handling dør før saken kommer til retten, kan påtalemyndigheten velge å henlegge saken. Dette skjer fordi det ikke er mulig å straffe noen som allerede er død.

  1. Henleggelse på grunn av manglende straffbarhet (§ 227)

Når en sak henlegges på grunn av manglende straffbarhet, betyr det at handlingen som er begått ikke er straffbar. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis en person ikke er klar over at handlingen de utførte var ulovlig, eller hvis det ikke finnes noen lov som dekker handlingen.

  1. Henleggelse på grunn av bevisets stilling til tross for skjellig grunn til mistanke (§ 228)

Dette er en sjelden henleggelseskoden som brukes når det er en skjellig grunn til mistanke, men påtalemyndigheten likevel ikke har nok bevis til å ta saken til retten. I dette tilfellet kan saken henlegges, men påtalemyndigheten kan også gjenoppta saken senere hvis det dukker opp nye bevis.

I Norge er det klare regler for hvordan etterforskning og straffeforfølgning skal gjennomføres, og henleggelseskodene er en viktig del av disse reglene. Disse kodene bidrar til å sikre at etterforskningen og straffeforf

Muntlig gjennomføring av hovedforhandling, men…

Muntlig gjennomføring av hovedforhandling, men...
Muntlig gjennomføring av hovedforhandling, men...

Straffeprosessloven § 278 regulerer hvordan hovedforhandlingen skal gjennomføres i en straffesak. Denne bestemmelsen fastslår at hovedforhandlingen skal være muntlig, og at opplesing ikke kan erstatte fri muntlig framstilling. Dette er et viktig prinsipp som sikrer at partene i saken har muligheten til å fremføre sine argumenter og bevis på en klar og tydelig måte.

Samtidig gir loven åpning for bruk av hjelpemidler som disposisjoner, illustrasjoner og oversikter for å lette fremstillingen av argumentasjon og bevisføring. Dette kan være særlig relevant i saker med omfattende bevisføring eller i store og kompliserte saker.

Det er viktig å påpeke at hjelpedokumentene ikke skal utgjøre bevis i saken uavhengig av den redegjørelse de skal være til støtte for, og at de heller ikke skal ha karakter av skriftlig prosedyre. Dette er for å sikre at muntlighetsprinsippet blir opprettholdt, og at partene har lik tilgang til informasjonen som blir fremført.

Retten har ansvar for å kontrollere at hjelpemiddelet holder seg innenfor det lovbestemte formålet, og at muntlighetsprinsippet overholdes. Dette innebærer at retten kan oppfordre partene til å utarbeide hjelpedokumenter eller bruke bestemte presentasjonsteknikker, men at partene bør samarbeide om utformingen av materialet.

For å sikre kontradiksjonen, bør motparten gis tilgang til hjelpedokumentene før oppstarten av forhandlingene. Dette gir motparten muligheten til å kontrollere om hjelpedokumentene reflekterer grunnlagsmaterialet.

I store og kompliserte saker kan det være naturlig at partene fremlegger skriftlige disposisjoner under prosedyren og innledningsforedraget. Disposisjonen skal gi en oversikt over strukturen og innholdet i argumentasjonen, men bør ikke inneholde sitater eller ha karakter av skriftlig prosedyre.

Eksterne kilder:

  1. Lovdata – Straffeprosessloven § 278: Her finner du den offisielle teksten til § 278 i straffeprosessloven, samt lovens forarbeider og kommentarer fra juridiske eksperter. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25/KAPITTEL_20#§278
  2. Rett24 – Hjelpemidler under hovedforhandlingen: En artikkel på Rett24 som gir en god oversikt over reglene for bruk av hjelpemidler under hovedforhandlingen, og hva som anses som tillatt og ikke tillatt. https://rett24.no/artikkel/hjelpemidler-under-hovedforhandlingen
  3. Domstol.no – Hovedforhandling i straffesaker: En oversikt på domstol.no som gir en innføring i hva som skjer under hovedforhandlingen i en straffesak, og hvordan prosessen foregår. https://www.domstol.no/no/Hva-er-en-domstol/straffesaker/Hovedforhandling-i-straffesaker/

Straffeprosessloven og de grunnleggende prinsippene i norsk straffeprosess

Straffeprosessloven og de grunnleggende prinsippene i norsk straffeprosess

Straffeprosessloven og de grunnleggende prinsippene i norsk straffeprosess er viktige for å sikre en rettferdig rettergang i straffesaker. Disse prinsippene gir både påtalemyndigheten og tiltalte rettigheter og plikter som må følges for å sikre en balansert og rettferdig rettergang.

Anklageprinsippet er et av disse prinsippene, som sikrer at det er påtalemyndigheten og ikke domstolene som driver straffeforfølgning. Dette prinsippet er viktig for å sikre uavhengighet og objektivitet i saksbehandlingen, og for å unngå interessekonflikter mellom domstolene og påtalemyndigheten.

Kontradiksjonsprinsippet er også viktig i norsk straffeprosess, fordi det gir både tiltalte og påtalemyndigheten mulighet til å føre bevis, forklare seg og motsi motparten. Dette prinsippet sikrer at begge sider får en rettferdig mulighet til å presentere sin sak og forsvare sine rettigheter.

De to grunnleggende elementene ved norsk straffeprosess, staten ved påtalemyndigheten og tiltalte med forsvarer, sikrer også at rettssaken blir balansert og rettferdig. Forsvareren har som oppgave å ivareta tiltaltes interesser og rettigheter, og sørge for at tiltalte får en rettferdig rettergang.

Tvangsmidler er også et viktig element i norsk straffeprosess, da de kan være nødvendige for å sikre bevis og forhindre at tiltalte påvirker vitner eller bevis i saken. Det er viktig å huske på at tvangsmidlene kun skal brukes når det er nødvendig, og at de må være forholdsmessige i forhold til saken.

Alt i alt er straffeprosessloven og de grunnleggende prinsippene i norsk straffeprosess viktige for å sikre en rettferdig rettergang i straffesaker. Disse prinsippene sikrer at både tiltalte og påtalemyndigheten har rettigheter og plikter som må følges for å sikre en balansert og rettferdig rettergang.

Kan flere straffbare handlinger forfølges i én og samme sak?

vitnestøtte, rettssystem, Røde Kors, rettssal, vitne, emosjonell støtte, praktisk støtte, nøytral støtte, rettsprosess, rettferdighet, digital vitnestøtte, pandemi og rettssystem, vitneforklaring, tingretten, sivil sak, straffesak, frivillig arbeid, rettsaktører, domstol, aktor, forsvarer, juridisk støtte, rettsvesen, vitnebeskyttelse, rettslig prosedyre, sensitivt vitne, vitnestøtteordning, rettslig veiledning, rettslig rådgivning, vitnestøtte i Norge

Straffeprosessloven § 13 gir anvisninger om hvordan flere straffbare handlinger kan forfølges i én og samme sak. Dette kan skje når det ikke vil føre til noen vesentlig forsinkelse eller vanskeligheter i saken. Dette kan være hensiktsmessig når det gjelder straffbare handlinger som er knyttet sammen og som vil gi en mer helhetlig forståelse av saken ved å se de ulike handlingene i sammenheng.

For eksempel kan en person som er tiltalt for flere tilfeller av bedrageri, bli forfulgt i én samlet sak. Dette kan også være tilfelle hvis flere personer blir tiltalt for å være medskyldige i samme handling. Det vil i slike tilfeller være mer hensiktsmessig å behandle alle sakene i én og samme sak, da det vil være mer effektivt og økonomisk å håndtere saken på denne måten.

Viktig å merke seg er at denne foreningen av forfølgelsen ikke kan ankes eller brukes som ankegrunn. Det er med andre ord ikke mulig å anke en beslutning om å forene saker.

Straffeprosessloven § 13 gir også adgang til at forfølgelse av flere straffbare handlinger kan forenes i én sak med rettens samtykke. Dette kan være aktuelt i saker hvor flere handlinger kan gi økt forståelse for helheten i saken, men hvor det ikke er opplagt at det lar seg gjøre uten vesentlig forsinkelse eller vanskeligheter.

Retten kan også skille saker som er forent, hvis det er hensiktsmessig og retten samtykker. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det oppstår uforutsette problemer eller hvis en del av saken blir utsatt på grunn av tekniske problemer eller andre årsaker.

Straffeprosessloven § 13 gir med andre ord rettsvesenet en viss fleksibilitet når det gjelder hvordan flere straffbare handlinger kan håndteres. Dette er viktig for å sikre at straffesakene blir behandlet på en effektiv og rettferdig måte.