Avbrytelse av foreldelsesfristen

Hva er § 88 i straffeloven? Hvordan avbrytes foreldelsesfristen? Hvilke kriterier må oppfylles for å avbryte fristen? Hvem betraktes som mistenkt i strafferetten? Hva er prosessen for å bli siktet? Hvilke lover regulerer strafferetten? Hvordan påvirker straffeprosessloven avbrytelsen av fristen? Hvilken rolle spiller domstolloven i denne sammenhengen? Hva er formålet med foreldelsesfristen? Hvordan sikrer rettssystemet rettferdighet? Hvordan kan effektivitet oppnås i strafferetten? Hvordan fastsettes forfølgningens innstilling? Hvem er overordnet påtalemyndighet? Hva er konsekvensene av å stanse forfølgning på ubestemt tid? Hva betyr foreldelse i rettssystemet? Hvordan påvirker rettssikkerhet avbruddet av fristen? Hva skjer ved utferdigelse av en utenrettslig erklæring? Hvordan påvirker meddelelse av siktelsen fristen? Hvilke rettigheter har den siktede? Hvilke prosedyrer følges ved forelegg? Hva er forskjellen mellom beslutning og omgjøring? Hvordan kan forfølgelse unngås? Hvorfor er forfølgningstid viktig i rettssystemet? Hvordan fungerer rettssystemets prosess? Hva er formålet med rettssystemet? Hvordan påvirker rettssakprosessen avbrytelsen av fristen? Hvordan tolkes lovgivningen i strafferetten? Hva er hensikten med fristavbrudd? Hvilke konsekvenser har utferdigelse av en utenrettslig erklæring? Hvordan påvirker forelegg fristen? Hvordan sikres rettssystemets funksjon? Hvordan håndteres stansing av forfølgning? Hvordan kan unndragelse påvirke foreldelsesfristen? Hvordan beregnes forfølgningstid? Hvordan sikres rettssakprosessen i strafferetten? Hva er straffeprosesslovens betydning for avbrytelse av fristen? Hvordan påvirker meddelelse av siktelsen fristavbruddet? Hvordan håndteres stansing av forfølgning på ubestemt tid? Hvordan håndteres rettssystemets funksjon i praksis? Hvordan oppnås rettferdighet i strafferetten? Hvordan påvirker effektivitet avbruddet av fristen? Hvordan kan overordnet påtalemyndighet påvirke forfølgningens innstilling?

I straffeloven § 88 finner vi bestemmelser om avbrytelse av foreldelsesfristen. Denne paragrafen er av stor betydning for hvordan foreldelsesfristen håndteres i strafferetten.

Ifølge § 88 avbrytes fristen etter § 86 når den mistenkte blir formelt siktet. Dette skjer i tråd med reglene i straffeprosessloven § 82. Dersom siktelsen skjer ved utferdigelse av utenrettslig erklæring eller av forelegg, avbrytes fristen når den siktede får meddelelse om siktelsen. Prosessen rundt slik meddelelse følger retningslinjene i domstolloven § 146 annet ledd.

Det er imidlertid viktig å være klar over at fristavbrytelsen mister sin virkning dersom forfølgningen innstilles uten at beslutningen omgjøres av overordnet påtalemyndighet innen fristen fastsatt i straffeprosessloven § 75 annet ledd. Det samme gjelder hvis forfølgningen blir stanset på ubestemt tid. Ved beregning av om foreldelse har inntrådt, skal forfølgningstiden tas med. Dette gjelder unntatt tilfeller der forfølgningen er stanset på grunn av at den siktede har unndratt seg forfølgningen.

Disse bestemmelsene bidrar til å sikre en rettferdig og effektiv håndtering av foreldelsesspørsmål i strafferetten. De gir klare retningslinjer for når og hvordan foreldelsesfristen avbrytes, og sikrer dermed at rettssystemet fungerer på en rettferdig og forutsigbar måte.

Henleggelse av en straffesak

Hva innebærer henleggelse av en straffesak? Hvilke grunner kan påtalemyndigheten ha for å henlegge en sak? Hvordan påvirker manglende kapasitet påtalemyndighetens beslutning om henleggelse? Hvilke rettigheter har fornærmede i en straffesak? Hva er forskjellen mellom henleggelse på grunn av bevisets stilling og andre grunner? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påklages? Hvordan følger henleggelsen formkravene i påtaleinstruksen? Hvilke instanser kan omgjøre en henleggelsesbeslutning? Hvordan påvirker grunnen til henleggelse muligheten for ny etterforskning? Hva er straffeprosesslovens betydning for henleggelsesbeslutninger? Hva er forskjellen mellom henleggelse og påtaleunnlatelse? Hvordan kan fornærmede ivareta sine rettigheter ved henleggelse? Hvilke rettigheter har siktede etter en henleggelse? Hvordan kan provokasjon fra fornærmede påvirke henleggelsen av en sak? Hvordan kan overordnet myndighet gripe inn i en henleggelsesbeslutning? Hvilke konsekvenser har manglende etterforskning for fornærmede? Hvordan påvirker bevisets stilling muligheten for gjenåpning av saken? Hvordan kan fornærmede få innsikt i grunnen til henleggelsen? Hvilke frister gjelder for klage over en henleggelsesbeslutning? Hvordan kan straffesaksregisteret STRASAK være relevant for henleggelsesbeslutningen? Hvordan kan forsvareren bistå siktede ved en henleggelse? Hvordan påvirker ulike henleggelsesgrunner siktedes rettssikkerhet? Hvordan kan fornærmede reagere på en henleggelsesbeslutning? Hvordan kan påtalemyndigheten sikre at henleggelsen følger lovens krav? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan fornærmede klage over en henleggelsesbeslutning? Hvordan påvirker provokasjon og gjengjeldelse henleggelsen av en legemsfornærmelsessak? Hvordan kan bevis av vekt påvirke gjenåpningen av en sak? Hvordan kan politiets kompetanse påvirke henleggelsesbeslutningen? Hvordan påvirker rettssystemets prinsipper henleggelsesprosessen? Hvordan kan fornærmedes rettigheter ivaretas etter en henleggelse? Hvordan kan siktede reagere på en henleggelsesbeslutning? Hvordan påvirker klagefristen fornærmedes mulighet til å klage over en henleggelse? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets tillit til rettssystemet? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets syn på rettferdighet? Hvordan kan forsvareren bistå siktede etter en henleggelse? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan påvirker ulike henleggelsesgrunner siktedes rettssikkerhet? Hvordan kan påtalemyndigheten sikre at henleggelsen følger lovens krav? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets tillit til rettssystemet? Hvordan kan forsvareren bistå siktede etter en henleggelse? Hvordan påvirker ulike henleggelsesgrunner siktedes rettssikkerhet? Hvordan kan påtalemyndigheten sikre at henleggelsen følger lovens krav? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets syn på rettferdighet?

Henleggelse av en straffesak er en juridisk prosess hvor påtalemyndigheten beslutter å ikke fremme saken videre gjennom tiltale eller utferdige forelegg. Årsakene til en henleggelse kan variere, inkludert mangel på tilstrekkelige bevis, at handlingen ikke anses som straffbar, ukjent gjerningsmann, ressursmessige hensyn, eller mangel på påtalebegjæring fra fornærmede.

I tilfeller av legemsfornærmelse kan saker henlegges på grunn av provokasjon fra fornærmede eller etterfølgende gjengjeldelse. Manglende kapasitet hos påtalemyndigheten kan også være en grunn til henleggelse, i samsvar med påtaleinstruksen.

Når en sak henlegges, stanses den videre etterforskningen, men den kan gjenopptas hvis det oppstår nye bevis. En skriftlig beslutning om henleggelse skal angis, og fornærmede skal underrettes om årsaken til henleggelsen. Dette er regulert av påtaleinstruksen.

Kompetansen til å henlegge følger påtalekompetansen, med unntak av spesifikke tilfeller nevnt i lovgivningen. Overordnet myndighet kan omgjøre en beslutning om henleggelse innen en viss tidsramme, dersom politiet ikke tar ut tiltale.

Henleggelse på grunn av bevisets stilling skjer når det er mistanke mot en person, men bevisene ikke er sterke nok til domfellelse. I slike tilfeller kan saken tas opp på nytt hvis det oppdages nye bevis av vekt.

Alle henleggelser kan påklages til nærmeste overordnede påtalemyndighet, med visse begrensninger og frister som er fastsatt i loven. Formelle krav må oppfylles, og grunnen til henleggelsen må angis i beslutningen.

Samlet sett er henleggelse av en straffesak en kompleks juridisk prosess som må følge nøye fastsatte regler og prosedyrer, med sikte på rettferdig behandling av saken og beskyttelse av rettighetene til alle involverte parter.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Misbruk av makt og tillit i seksuelle relasjoner

Hva er misbruk av makt i seksuelle relasjoner, Hvordan defineres seksuell utnyttelse i straffeloven, Hvilke konsekvenser har tillitsbrudd i psykiske lidelser, Hvordan påvirker utviklingshemming rettighetsbrudd, Hva er viktig i en juridisk analyse av strafferetten, Hvordan kan samfunnet beskytte mot seksuelle overgrep, Hva sier lov og rett om maktovergrep, Hvordan kan yrkesetikk bidra til å forhindre overtramp, Hvor viktig er integritet i rettsvesenet, Hvilke tiltak kan beskytte enkeltpersoners rettigheter, Hvordan kan man unngå lovbrudd i seksuelle relasjoner, Hvilken rolle spiller rettspraksis i rettssaker, Hvordan reguleres juridisk ansvar for etisk adferd, Hva er de juridiske rammene for individuell beskyttelse, Hvordan kan samfunnet forebygge seksuelle overgrep, Hvordan kan rettferdighet sikres i rettsvesenet, Hvilke brudd på lovverket kan føre til straff, Hvordan håndteres rettssaker knyttet til lovbrudd, Hvordan påvirker etisk ansvar juridisk praksis, Hva sier loven om samfunnsvern mot overgrep, Hvordan kan man forstå de juridiske aspektene ved samfunnsvern, Hvilke tiltak kan styrke lovverket mot overgrep, Hva sier lovgivningen om ansvar for misbruk av makt, Hvordan kan rettsvesenet beskytte den svake parten, Hva er de juridiske konsekvensene av tillitsbrudd, Hvordan kan samfunnet støtte ofre for overgrep, Hvilke lover og regler gjelder for seksuelle relasjoner, Hvordan kan man styrke rettsikkerheten for den svake parten, Hva sier rettspraksis om straff for overgrep, Hvordan påvirker lovverket samfunnets syn på overgrep, Hvilke utfordringer møter rettsvesenet i overgrepssaker, Hvordan kan juridiske prinsipper bidra til å forhindre overgrep, Hva er de juridiske grunnprinsippene for individuell beskyttelse, Hvordan kan rettsapparatet håndtere saker om tillitsbrudd, Hvilke rettigheter har enkeltpersoner i rettssystemet, Hvordan kan samfunnet bidra til å fremme rettferdighet, Hvilke juridiske mekanismer finnes for å forebygge overgrep, Hvordan kan rettsvesenet sikre likhet for loven, Hva er de juridiske virkemidlene for å håndheve lovverket mot overgrep

I dagens samfunn er det dessverre ikke uvanlig å høre om tilfeller der enkeltpersoner utnytter sin makt eller tillit til å skaffe seg seksuell omgang med andre. Dette er et alvorlig brudd på individets integritet og rettigheter, og det er derfor viktig å ha klare lover og retningslinjer som beskytter den svakere part. I norsk lov finner vi bestemmelser som tar sikte på å straffe slike handlinger, spesifikt i straffeloven §§ 193 og 194.

§ 193 i straffeloven omhandler tilfellene der en person skaffer seg eller andre seksuell omgang ved misbruk av sin stilling, et avhengighetsforhold eller tillitsforhold. Dette er rettet mot personer som, på grunn av den tillit de nyter i en gitt situasjon, misbruker denne tilliten til å oppnå seksuell omgang. Dette kan omfatte en rekke yrkesgrupper, inkludert advokater, leger, lærere og foresatte. Sentralt i vurderingen av om det foreligger misbruk er om personen på utilbørlig vis har utnyttet den makten eller tilliten de har gjennom sin stilling eller rolle.

§ 193 annet ledd tar for seg tilfellene der noen utnytter en annens psykiske lidelse eller utviklingshemming for å skaffe seg eller andre seksuell omgang. Her er det viktig å merke seg at det kun er handlinger som medfører seksuell omgang som rammes av bestemmelsen. Det er ikke et krav om at den psykiske lidelsen eller utviklingshemmingen er permanent, og midlertidige tilstander vil også omfattes. Det er imidlertid et krav om årsakssammenheng mellom den seksuelle omgangen og den psykiske tilstanden til den berørte personen.

Strafferammen for slike handlinger er fengsel inntil 5 år, og det kreves forsett for å bli straffet etter disse bestemmelsene. Det er ikke tilstrekkelig med uaktsomhet i forhold til den berørte personens psykiske situasjon for å bli dømt. Det er også viktig å merke seg at medvirkning til slike handlinger også er straffbart i henhold til straffeloven.

§ 194 i straffeloven retter seg spesifikt mot tilfeller der noen har seksuell omgang med en person som er innsatt eller plassert i en institusjon under kriminalomsorgen, politiet eller barnevernet, og som står under vedkommendes myndighet eller oppsyn. Også personer som skaffer en annen seksuell omgang med noen de selv har et slikt forhold til, kan bli straffet etter denne bestemmelsen.

Strafferammen for handlinger som omfattes av § 194 er også fengsel inntil 5 år.

Det er viktig å understreke alvoret i slike handlinger og behovet for å beskytte den svakere part i slike situasjoner. Lovgivningen gir et klart signal om at misbruk av makt eller tillit i seksuelle relasjoner ikke vil bli tolerert i vårt samfunn, og at de som begår slike handlinger vil bli holdt ansvarlige for sine handlinger. Som samfunn må vi fortsette å arbeide for å fremme respekt, integritet og rettferdighet for alle.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

En forklaring på § 10 og § 11 i forskriften om avhør av barn og særlig sårbare fornærmede og vitner

Formaning av vitnet, forsikring av vitnet, straffeprosessloven § 128, straffeprosessloven § 131, straffeprosessloven § 234, straffeprosessloven § 132, tilrettelagte avhør, informasjon til vitnet, avhørssituasjonen, videoopptak av avhør, tilpasset informasjon, alder og utviklingsnivå, funksjonsnivå, vitnets rolle, rettssystemet, barnevitner, særlig sårbare vitner, forskriften om avhør, barn i rettssystemet, trygghet for vitnet, avhøreren, barnefaglig kompetanse, rettssikkerhet, vitnets forståelse

Ved å navigere i rettssystemet, er det av ytterste viktighet at særlig sårbare vitner, som barn, får nødvendig omsorg og støtte. For å sikre dette, har forskriften om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner flere spesifikke bestemmelser som håndterer hvordan vitner skal behandles under avhør. Denne artikkelen vil diskutere § 10 og § 11 i denne forskriften.

§ 10: Formaning og forsikring

Formaningen av vitnet er et nøkkelpunkt i straffeprosessloven § 128. Denne formaningen skal tilpasses vitnets alder og utviklingsnivå for å sikre forståelse og komfort. Den samme tilpasningen skal anvendes dersom vitnet skal avgi en forsikring, i henhold til straffeprosessloven § 131, og som referert i straffeprosessloven § 234 og § 132. Dette sikrer at vitnet fullt ut forstår sin rolle og forpliktelser i rettsprosessen.

§ 11: Informasjon til vitnet

Et annet kritisk element i behandlingen av vitnet er leveringen av nødvendig informasjon om avhørssituasjonen. Dette er avgjørende for å sikre vitnets komfort og forståelse. Avhøreren er pålagt å gi vitnet informasjon om hvem som følger avhøret og hvor de befinner seg, at det tas videoopptak av avhøret, hvem som kan få se opptaket i ettertid, og hva opptaket skal benyttes til.

Hvor mye informasjon som skal gis og hvordan den skal formidles skal tilpasses vitnets alder, utviklings- og funksjonsnivå og omstendighetene for øvrig. Dette sikrer at informasjonen er tilpasset vitnet og dets evne til å forstå, slik at vitnet kan føle seg trygg og informert gjennom hele prosessen.

Å navigere i rettssystemet kan være skremmende, spesielt for et barn eller en særlig sårbar person. Forskriften om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner er utformet for å sikre at disse individene får den støtte og omsorg de trenger for å delta effektivt i rettssystemet.

Forebygging av digitale seksuelle overgrep mot barn og unge

digitale seksuelle overgrep, barn og digitale medier, forebygging av nettovergrep, teknologiske løsninger mot overgrep, rapportering av digitale overgrep, nettvett for barn, risiko i digitale medier, utdanning om nettovergrep, tverrfaglig samarbeid, identitetsskjuling på nett, manipulering av barn online, sensitiv informasjon, utpressing på nett, publisering av sensitive bilder, skam og nettovergrep, frykt for represalier, tillit til rettssystemet, kompetanse om digitale medier, barns sårbarhet online, voksne og nettvett, straffeforfølgelse av nettovergrep, opplæring i nettsikkerhet, digitale arenaer og risiko, samfunnsproblem og nettovergrep, kollektive løsninger, helsevesen og nettovergrep, politi og nettovergrep, skole og nettovergrep, helhetlig tilnærming, ansvar for nettsikkerhet

Digitale seksuelle overgrep mot barn og unge er en bekymringsfull utvikling som har fått økt oppmerksomhet i takt med teknologiske fremskritt. Dette er en form for vold som utnytter barns og unges naturlige nysgjerrighet og utforskertrang i en digital verden. Det er viktig å forstå at denne formen for overgrep ikke bare er et individuelt problem, men også et samfunnsproblem som krever kollektive løsninger.

I den digitale verden er det en rekke faktorer som kan gjøre barn og unge mer sårbare for overgrep. For det første er det enklere for gjerningspersoner å skjule sin identitet og dermed unngå straffeforfølgelse. For det andre er det enklere å manipulere barn og unge til å dele sensitiv informasjon eller bilder av seg selv, som deretter kan brukes til utpressing eller publisering på nettet.

Det er også viktig å merke seg at barn og unge ikke alltid er klar over risikoen de utsetter seg for. Dette skyldes delvis manglende kunnskap og forståelse av hvordan digitale medier fungerer, men også fordi de som skal beskytte dem – foreldre, lærere og helsepersonell – ofte mangler kompetanse på dette området.

En annen utfordring er at digitale seksuelle overgrep ofte ikke blir rapportert. Dette kan skyldes skam, frykt for represalier eller manglende tillit til rettssystemet. Det er derfor viktig med tiltak som oppmuntrer til rapportering og som sikrer at saker blir tatt på alvor.

Til tross for disse utfordringene, er det også muligheter for å forebygge og håndtere digitale seksuelle overgrep. Dette inkluderer utdanning og opplæring av både barn og voksne, samt utvikling av teknologiske løsninger som kan identifisere og stoppe overgrep. Det er også viktig med tverrfaglig samarbeid mellom ulike instanser som politi, helsevesen og skole for å sikre en helhetlig tilnærming til problemet.


Kilder:

Vold og omsorg: Sterke bånd mellom offer og overgriper

bistandsadvokat, hjelp for offer, rettigheter, talsperson, juridisk veiledning, støtte, beskyttelse, bevis, rettssaker, erstatningskrav, rettferdighet, kompensasjon, vold, omsorg, offer, overgriper, straffesaker, psykologisk dynamikk, frykt, hjelpeløshet, tilknytning, overlevelsesinstinkt, syklus, forsoning, destruktive relasjoner, rettssystemet, samfunn, kunnskap, støtte, bryte ut

I straffesaker er det viktig å forstå den psykologiske dynamikken som kan føre til sterke bindinger mellom offer og overgriper. Selv om vold og overgrep er umiddelbart skadelige, er det en annen avgjørende mekanisme som binder offeret til sin overgriper: omsorg. Dette fenomenet er komplekst og basert på frykt, hjelpeløshet, tilknytning og grunnleggende menneskelige instinkter.

Den Hjelpeløse Posisjonen: Når noen utsettes for vold, overgrep eller mobbing, havner de i en svært hjelpeløs posisjon. I denne situasjonen aktiveres overlevelsesinstinktene, som ligner på de instinktene et spedbarn møter verden med. I fravær av andre tilknytningspersoner, som venner eller familie, utvikles det sterke bånd mellom offer og overgriper. Overlevelsesinstinkter og alarmberedskap blir utløst, og den reflekterte delen av hjernen blir satt til side til fordel for akutt beredskap.

Syklusen av Vold og Forsoning: I familier der vold er et gjentakende problem, følger man ofte et mønster av ro, oppbygging av spenninger, voldelig utøvelse og deretter forsoning. Denne syklusen gjentar seg gang på gang og fungerer som en forsterker på relasjonen mellom offer og overgriper. I en sårbar og hjelpeløs posisjon fokuserer man på overlevelse, og dermed knyttes sterke bånd til den som fungerer som en beskytter i en krisesituasjon.

Forståelse av Destruktive Relasjoner: Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen blir i destruktive relasjoner og ikke klarer å forlate overgriperen. Det er viktig å erkjenne at det ikke handler om dumskap eller naivitet hos offeret. Snarere er det en rekke psykologiske mekanismer som påvirker deres handlinger, inkludert frykt, hjelpeløshet, omsorg og tilknytning. Å anklage offeret for manglende dømmekraft eller idioti er urettferdig og legger en ekstra byrde på dem.

Avsluttende Tanker: For å håndtere saker som involverer vold og omsorg, må rettsvesenet og samfunnet som helhet ha en grundig forståelse av de psykologiske mekanismene som spiller inn. Ved å øke kunnskapen om disse komplekse relasjonene kan vi bedre støtte ofrene og hjelpe dem med å bryte ut av destruktive sykluser.

En bistandsadvokat spiller en viktig rolle i å hjelpe offeret i straffesaker relatert til vold og omsorg. Bistandsadvokaten representerer offerets interesser og er deres talsperson gjennom hele rettsprosessen. De gir juridisk veiledning, støtte og beskyttelse for å sikre at offerets rettigheter blir ivaretatt. Bistandsadvokaten bistår med å fremskaffe nødvendig bevis, forbereder offeret på rettssaker og gir juridisk rådgivning i forbindelse med erstatningskrav. Gjennom sin kunnskap og erfaring på området er bistandsadvokaten en sterk støtte for offeret og jobber aktivt for å sikre at de får rettferdighet og kompensasjon for den skaden de har blitt påført.

Selektiv eksponering: Fra kognitiv dissonans til beslutningstaking

Selektiv eksponering, bekreftelsesskjevhet, psykologi, kognitiv dissonans, Piaget, informasjonsbehandling, mental harmoni, mediepåvirkning, informasjonsfiltrering, meningsskaping, individuell beslutningstaking, gruppebeslutningstaking, informasjonsmengde, kognitiv belastning, selektiv eksponering i sosialpsykologi, forsvarsmotivasjon, nøyaktighetsmotivasjon, personlige attributter, attraktivitetspåvirkning, informasjonsvalg, selvtillit og selektiv eksponering, helsefremmende atferd, terrorledelsesteori, livssyn og helsevalg, kognitive prosesser, meningssøking, informasjonskilder, motstridende informasjon, beslutningsprosess, fordommer og selektiv eksponering. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland.

Det er utallige teorier innenfor psykologifeltet som påvirker vår forståelse av menneskets oppførsel og interaksjon med omgivelsene. En slik teori er selektiv eksponering, som kaster lys over hvordan vi velger, bearbeider og vurderer informasjon.

Selektiv eksponering kan oppfattes som et psykologisk fenomen der individer har en naturlig tendens til å foretrekke informasjon som stemmer overens med deres eksisterende overbevisninger, og på samme tid unngå informasjon som motsier disse. Dette fenomenet kalles også for “congeniality bias” eller “confirmation bias”.

Våre valg av hvilken informasjon vi tar til oss er tett knyttet til våre overbevisninger, holdninger og tidligere beslutninger. Ved hjelp av våre mentale verktøy kan vi dissekere informasjonen vi blir utsatt for, og velge ut det som stemmer overens med vårt verdensbilde, mens vi overser det som ikke gjør det. Selektiv eksponeringsteori tar utgangspunkt i Festingers kognitive dissonansteori, som foreslår at individer aktiverer mentale forsvarsmekanismer for å skape harmoni mellom nye ideer og eksisterende overbevisninger, noe som fører til kognitiv likevekt.

Selektiv eksponering antar at vi fortsetter å søke etter informasjon om et emne, selv etter at vi har dannet oss en mening om det. Stillingen vi tar vil være farget av ulike aspekter ved problemet som har blitt forsterket under beslutningsprosessen.

Effekten av selektiv eksponering på beslutningstakingen er dyptgående, både på individuelt og gruppenivå. Selektiv eksponering kan ofte påvirke de beslutningene mennesker tar, fordi de kan være uvillige til å endre synspunkter og tro, til tross for pålitelig og motstridende informasjon. I noen tilfeller kan denne uviljen ha alvorlige konsekvenser, som i tilfellet med invasjonen av Grisebukten i 1961.

Det er også viktig å merke seg at mengden informasjon man er eksponert for kan ha en betydelig innvirkning på graden av selektiv eksponering. En studie av Fischer, Schulz-Hardt og kolleger i 2008 viste at grupper som bare hadde to stykker beslutningsrelevant informasjon, opplevde lavere grad av selektiv eksponering enn andre grupper som hadde ti stykker informasjon å evaluere.

Videre har forskning tydeliggjort at både motivasjon for nøyaktighet og forsvarsmotivasjon spiller en rolle i selektiv eksponering. Nøyaktighetsmotivasjonen forklarer at et individ er motivert til å være nøyaktig i sin beslutningstaking, mens forsvarsmotivasjonen forklarer at man søker bekreftende informasjon for å støtte sine tro og rettferdiggjøre sine beslutninger.

Til slutt er det viktig å nevne at selektiv eksponering ikke bare er avhengig av informasjonen som presenteres, men også av personlige attributter, som fysisk attraktivitet, selvtillit, og alder, som alle har vist seg å ha en betydelig innvirkning på graden av selektiv eksponering.

Kilde: Selective exposure theory – Wikipedia

Hjelp for overlevende etter vold i nære relasjoner

overlevende etter vold i nære relasjoner, hjelp etter vold i nære relasjoner, takle psykologiske konsekvenser av vold, medisinsk hjelp etter vold, krisesentre for voldsofre, tilfluktssteder for ofre, juridisk rådgivning for voldsofre, økonomisk hjelp for overlevende, terapi etter vold i nære relasjoner, støttegrupper for overlevende, samfunnsaktiviteter for voldsofre, fellesskap for overlevende, midlertidig opphold for overlevende, barn etter vold i nære relasjoner, helbredelsesprosess etter vold, mestringsstrategier for overlevende, bearbeide følelser etter vold, støtte fra andre som har opplevd lignende situasjoner, ressurser for overlevende, komme seg videre etter vold

Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem som kan etterlate langvarige fysiske og psykologiske konsekvenser for ofrene. Heldigvis finnes det hjelp og støtte tilgjengelig for overlevende etter vold i nære relasjoner.

Først og fremst er det viktig for overlevende å få medisinsk behandling og omsorg for skadene de har pådratt seg. De bør oppsøke en lege eller en annen helsepersonell som kan gi dem den nødvendige medisinske hjelpen og eventuelt henvise dem videre til spesialister som kan behandle spesifikke skader.

Overlevende etter vold i nære relasjoner kan også få hjelp til å takle de psykologiske konsekvensene av volden. Mange føler seg ensomme, redde, traumatiserte eller skamfulle etter en slik opplevelse. Det finnes terapeuter og rådgivere som kan hjelpe overlevende til å bearbeide følelsene og lære mestringsstrategier for å takle de vanskelige opplevelsene.

En annen viktig støtte for overlevende er krisesentre eller tilfluktssteder for ofre for vold i nære relasjoner. Disse sentrene gir midlertidig opphold for overlevende og deres barn, og tilbyr også juridisk og økonomisk rådgivning og andre ressurser for å hjelpe dem med å komme seg på bena igjen.

Overlevende etter vold i nære relasjoner kan også dra nytte av støttegrupper og samfunnsaktiviteter som gir muligheter for å møte andre som har opplevd lignende situasjoner. Dette kan gi en følelse av fellesskap og støtte fra andre som forstår hva de går gjennom.

Det er viktig å huske at overlevende etter vold i nære relasjoner ikke er alene, og at det finnes mange ressurser tilgjengelig for å hjelpe dem med å komme seg videre. Hvis du er en overlevende etter vold i nære relasjoner eller kjenner noen som er det, bør du oppfordre dem til å søke hjelp og støtte fra de nevnte ressursene. Det kan være en viktig del av helbredelsesprosessen etter en traumatisk opplevelse.

Fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975: Søknad om rettferdsvederlag

barnemishandling, helsekonsekvenser, PLOS Medicine, Rosana E. Norman, systematisk gjennomgang, meta-analyse, fysisk mishandling, emosjonell mishandling, forsømmelse, mentale helseutfall, fysiske helseutfall, seksuell misbruk, risikofaktor, depressive lidelser, narkotikabruk, selvmordsforsøk, seksuelt overførbare infeksjoner, årsakssammenheng, risikofylt seksuell atferd, sykdomsbyrden, vold mot barn, beskyttelse av barn, langvarige konsekvenser, identifikasjon av risiko, effektive tiltak, vold, barns velvære, intervensjoner, underliggende mekanismer

Fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975 kan ha en betydelig innvirkning på de som har opplevd dem. For å gi en viss form for rettferdighet og anerkjennelse for disse skadene, har rettferdsvederlagsordningen blitt etablert. Det er viktig å forstå hvilke krav og begrensninger som gjelder når man søker om rettferdsvederlag for overgrep som fant sted før denne datoen.

En viktig ting å merke seg er at rettferdsvederlagsordningen gjelder uavhengig av hvem som har begått overgrepene. Dette betyr at selv om gjerningspersonen ikke er identifisert eller straffeforfulgt, kan du likevel søke om rettferdsvederlag. Det viktigste er at overgrepene fant sted før 1. januar 1975.

Når det gjelder gjentatte overgrep utført av samme gjerningsperson, regnes dette som ett sammenhengende forhold. Hvis overgrepene startet før 1. januar 1975, men fortsatte etter denne datoen, faller hele saken inn under voldserstatningsordningen i stedet for rettferdsvederlagsordningen.

Når du skal søke om rettferdsvederlag for fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975, er det visse krav du må være oppmerksom på. Søknaden må inneholde en detaljert beskrivelse av overgrepene du har blitt utsatt for. I disse sakene kreves det klar sannsynlighetsovervekt for at overgrep faktisk har funnet sted. Dette betyr at din forklaring må støttes av annen dokumentasjon som du selv må fremskaffe.

Eksempler på slik dokumentasjon kan være en dom som er avsagt tidligere, politidokumenter, vitneuttalelser, medisinske journaler eller erklæringer fra spesialister. Det er viktig å merke seg at du må dekke eventuelle utgifter knyttet til å skaffe slik dokumentasjon.

Når du oppgir en person som overgriper i søknaden din, vil vedkommende få mulighet til å uttale seg i saken. Dette er en del av en rettferdig prosess der alle parter får anledning til å bli hørt. Det er imidlertid viktig å merke seg at hvis du ikke gir tillatelse til at vi kontakter den du har oppgitt som overgriper, vil søknaden vanligvis ikke bli innvilget. Dette skyldes behovet for å ivareta prinsippet om kontradiksjon og gi alle berørte parter anledning til å komme med sin versjon av hendelsene.

Å søke om rettferdsvederlag for fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975 kan være en utfordrende prosess, men det er viktig å huske at denne ordningen er opprettet for å gi en viss form for erkjennelse og kompensasjon til de som har blitt påført slike skader. Det er et skritt mot å gjenopprette rettferdighet og anerkjenne den smerten og lidelsen som ofrene har gått gjennom.

Når du står overfor en slik situasjon og vurderer å søke om rettferdsvederlag, er det viktig å være klar over de spesifikke kravene og begrensningene som gjelder for overgrep som fant sted før 1. januar 1975. Selv om det kan virke utfordrende, er det viktig å være informert og forberedt før du starter søknadsprosessen.

En avgjørende faktor i søknadsprosessen er å kunne gi en grundig og detaljert beskrivelse av de fysiske og seksuelle overgrepene du har blitt utsatt for. For å støtte opp om din forklaring og øke sannsynligheten for en vellykket søknad, er det viktig å samle inn relevant dokumentasjon. Dette kan omfatte tidligere dommer, politidokumenter, vitneuttalelser, medisinske journaler og erklæringer fra spesialister. Ved å legge frem slike bevis kan du styrke saken din og bidra til å dokumentere at overgrep faktisk har funnet sted.

Det er også viktig å være oppmerksom på at kostnadene knyttet til å innhente denne dokumentasjonen normalt sett vil falle på deg som søker. Selv om dette kan virke som en byrde, er det verdt å huske på at hensikten med rettferdsvederlagsordningen er å tilby en viss form for kompensasjon og anerkjennelse for skaden du har lidd.

Når du identifiserer gjerningspersonen i søknaden din, er det viktig å være klar over at vedkommende vil bli gitt anledning til å uttale seg i saken. Dette er en integrert del av en rettferdig prosess som gir alle parter mulighet til å bli hørt. Det er imidlertid viktig å merke seg at dersom du ikke gir tillatelse til at vi kontakter den angitte gjerningspersonen, kan dette føre til at søknaden din ikke blir innvilget. Dette prinsippet sikrer at alle involverte parter får muligheten til å presentere sin versjon av hendelsene og opprettholder prinsippet om kontradiksjon.

Selv om søknadsprosessen kan være utfordrende og emosjonelt krevende, er det viktig å huske at formålet med rettferdsvederlagsordningen er å tilby en viss grad av erkjennelse og kompensasjon til de som har opplevd fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975. Ved å gå gjennom denne prosessen kan du ta et viktig skritt mot helbredelse og rettferdighet. Vi oppfordrer deg til å søke støtte og veiledning underveis for å gjøre prosessen så smidig som mulig.

Oppfølging av barn på krisesenter: Å gi trygghet og normalitet

voldtektens konsekvenser, langvarige helseplager, psykiske lidelser, posttraumatisk stresslidelse, depresjon, selvmordstanker, psykiske helseproblemer, offerets vei i livet, samfunnsproblem, fysiske og psykiske konsekvenser, traumer etter voldtekt, følgeskader, personlig integritet, ensomhet, sosial støtte, isolasjon, smerte, frykt, håp, overgrepet skjult, redusert selvtillit, voldtektsoffer, helbredelse etter voldtekt, ettervirkninger av voldtekt, livskvalitet, kamp mot voldtekt, håndtering av voldtektstraumer, psykologisk hjelp etter voldtekt, voldtekt og mental helse, psykologisk rehabilitering, voldtektsofre, helbredelse etter overgrep

Å ankomme et krisesenter er ofte en overveldende og skremmende opplevelse for barnet. Som ansvarlige voksne, er det vår plikt å gi dem rom til å uttrykke sine følelser og bekymringer. Samtalen med barnet i denne kritiske fasen er av avgjørende betydning for å forstå deres opplevelser. Vi må ta hensyn til flere sentrale temaer for å gi barnet en best mulig oppfølging.

Først og fremst, må vi vise omsorg for barnets følelsesmessige tilstand. Vi bør spørre hvordan de har det og være lydhøre for deres tanker og følelser. Vi bør også fokusere på å få innsikt i barnets frykt og redsel, samt hvordan situasjonen påvirker deres appetitt, søvn og konsentrasjon på skolen. Å forstå disse aspektene vil hjelpe oss med å tilrettelegge en adekvat støtte for barnet.

Digital sikkerhet er en viktig bekymring i dagens samfunn. Vi bør forsikre oss om at barnet ikke har digitalt utstyr med “stedtjenester” som kan utsette dem for fare. Dette krever en samtale med både barnet og forelderen for å sette klare retningslinjer for deres digitale aktiviteter. Forelderen må også gjøres oppmerksom på viktigheten av å ha oversikt over barnets nettaktiviteter.

Hvis barnet har synlige tegn på vold eller skader, må vi umiddelbart anbefale forelderen å oppsøke lege eller overgrepsmottak for medisinsk behandling og dokumentasjon. Dette vil være avgjørende for eventuelle senere tiltak og rettslige prosesser. I tilfeller der legebesøk ikke er mulig, må vi nøye beskrive skadene i barnets journal og ta bilder.

Det er også viktig å sikre at barnet har nødvendige klær og utstyr, da de kanskje har blitt tatt med til krisesenteret uten at forelderen kunne forberede seg. Vi bør sjekke hva barnet trenger og sørge for at krisesenteret har tilgjengelige klær i ulike størrelser for barna.

For å gi barnet en mest mulig normal hverdag, er det essensielt å legge til rette for aktiviteter som gir dem avslapning og glede. Vi bør tilby støtte og samtaler med voksne, samt muligheten til å leke og være barn. Videre er det av stor betydning å få barnet tilbake i barnehage eller skole så raskt som mulig. Å opprettholde en viss normalitet i deres rutiner vil bidra til å gjenopprette trygghet og stabilitet i deres liv.

Vi må også huske at barnet har behov for sosial kontakt og vennskap. Å kunne treffe venner kan være en viktig støtte i denne vanskelige perioden. Derfor bør vi oppfordre til at barnet får muligheter til å møte sine venner og opprettholde relasjoner til familie og andre støttende personer.

Oppfølging av barn på krisesenter er en kompleks oppgave som krever tålmodighet, forståelse og empati. Ved å lytte til barnets behov og tilrettelegge for deres trivsel, kan vi bidra til å gi dem den nødvendige tryggheten og stabiliteten for å håndtere utfordringene de står overfor. Gjennom vår innsats som ansvarlige voksne kan vi gi barnet håp om en bedre fremtid.

Bistandsadvokatens rolle ved henleggelse

fast bistandsadvokat hålogaland lagmannsrett advokat wulff

Når en straffesak blir henlagt, kan det være en vanskelig tid for fornærmede og dennes pårørende. I slike tilfeller spiller bistandsadvokaten en viktig rolle i å ivareta klientens interesser og bistå i prosessen.

Bistandsadvokaten har en plikt til å vurdere grunnlaget for henleggelsen, og eventuelt bistå klienten i arbeidet med å klage på beslutningen. Dette kan innebære å undersøke om politiets etterforskning var tilstrekkelig, om det var riktig rettsanvendelse i saken, eller om det var andre feil ved etterforskningen eller påtalemyndighetens beslutning.

Dersom klienten ønsker det, plikter bistandsadvokaten å søke å få i stand en henleggelse. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom klienten ikke ønsker å fortsette med saken, eller dersom det anses som usannsynlig at saken vil føre frem.

Uansett hva som er grunnen til henleggelsen, er det viktig at bistandsadvokaten bidrar til å gi klienten nødvendig informasjon og veiledning om hva som skjer videre. Dette kan inkludere å forklare konsekvensene av henleggelsen, hva som vil skje med eventuelle erstatningskrav og hvordan klienten kan gå frem videre.

I en situasjon hvor saken blir henlagt, kan det være en stor trøst å ha en bistandsadvokat til å bistå og veilede i prosessen. Bistandsadvokatens rolle er å støtte klienten og sikre at dennes interesser blir ivaretatt på best mulig måte.


Ønsker du kontakt med bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du benytte dette skjemaet:

Fornærmede i straffesaker: Informasjon, innsyn og deltakelse

bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen, fornærmede, straffesaker, informasjon, innsyn, deltakelse, påtalemyndigheten, tiltalebeslutning, supplerende bevisførsel, rettigheter, bistandsadvokat, dokumentinnsyn, straffeprosessloven, rettsprosess, hovedforhandling, rettssak, rettferdighet, rettsvern, lovbestemmelse, aktiv deltakelse, juridiske rettigheter, innsynsrett, bevisførsel, juridisk prosess, advokatbistand, rettssystemet, rettslig informasjon, straffekrav, rettferdig behandling, informasjonstilgang, rettslig deltakelse

Straffeprosessloven § 264 a gir fornærmede og etterlatte viktige rettigheter og muligheter til å bli informert, få innsyn og delta aktivt i straffesaken. Denne bestemmelsen sikrer at påtalemyndigheten skal underrette fornærmede og etterlatte i en bestemt rekkefølge om at tiltale er tatt ut i saken, og at de har rett til å gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen.

Samtidig fastsetter påtalemyndigheten en frist for fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat til å foreslå supplerende bevisførsel angående straffekravet. Dersom påtalemyndigheten avslår å føre beviset, kan spørsmålet bringes inn for retten for avgjørelse.

Fornærmede og etterlatte har også rett til å få innsyn i sakens dokumenter på begjæring, så lenge det ikke medfører skade eller fare for en tredjeperson. Visse bestemmelser i § 242 gjelder tilsvarende. Bistandsadvokaten har krav på kopi av tiltalebeslutningen, bevisoppgaven og så langt det er mulig, sakens dokumenter. Påtalemyndigheten skal også angi når saken bør behandles. Dokumenter som ikke sendes til advokaten, skal gjøres tilgjengelig på en hensiktsmessig måte. Advokaten har også rett til å uttale seg om tidspunktet for hovedforhandlingen i saken overfor retten.

En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven

En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven

Mens de nye endringene i voldserstatningsloven kan sees som en positiv utvikling mot mer effektive prosesser og klarere kriterier, er det viktig å også vurdere de potensielle utfordringene og problemene disse endringene kan medføre.

Tidsbegrensninger og Vanskeligheter med Søknadsprosessen

Den nye tidsbegrensningen for å søke om erstatning kan utgjøre en betydelig utfordring for mange voldsofre. Traumatiske opplevelser kan ofte ta lang tid å bearbeide, og presset om å søke om erstatning innen en bestemt tidsperiode kan legge til en unødvendig stressfaktor. Det er også en risiko for at voldsofre kan gå glipp av deres rettigheter bare fordi de ikke var klar over fristen, eller fordi de ikke var i stand til å håndtere prosessen innen den fastsatte tidsperioden.

Strengere Kriterier og Rettferdighet

Innføringen av strengere kriterier for tilleggserstatning kan også ha negative konsekvenser. Mens disse kriteriene kan bidra til mer konsistente erstatningsbeløp, kan de også føre til at noen ofre føler at deres lidelser ikke fullt ut blir anerkjent eller kompensert. Dette kan spesielt være tilfelle for ofre for alvorlig psykisk vold, der de fysiske skadene kanskje ikke er like synlige, men de psykologiske effektene kan være dyptgående og langvarige.

Inkludering av Skadevolder og Personvern

Endelig kan inkluderingen av skadevolderen i erstatningssaken føre til personvernhensyn. Selv om dette kan virke rettferdig på papiret, og potensielt kan ha en avskrekkende effekt på fremtidige gjerningspersoner, kan det også gi skadevolderen uønsket innsikt i offerets personlige forhold. Dette kan være spesielt problematisk i saker der skadevolderen fortsatt utgjør en trussel mot offeret.

Konklusjon

Selv om endringene i voldserstatningsloven har mange positive aspekter, er det viktig å være oppmerksom på de potensielle negative konsekvensene. Det vil være viktig å overvåke implementeringen av den nye loven nøye for å sikre at den fungerer som den skal, og at den ikke utilsiktet forverrer situasjonen for voldsofre.

Om etablering av bistandsadvokatoppdraget

bistandsadvokat i nordland

Når en person blir utsatt for en straffbar handling, har vedkommende rett til å ha en bistandsadvokat i saken. Det er opp til klienten selv å velge hvem som skal representere dem som bistandsadvokat, og det er viktig å huske på at fritt advokatvalg gjelder i slike situasjoner. En advokat kan ikke påta seg et bistandsadvokatoppdrag uten at klienten ber om det direkte, eller dersom det er en anmodning fra klientens verge, en annen advokat eller et kompetent organ, med mindre det er spesifisert i straffeprosessloven kapittel 9a.

Det er ikke tillatt for en advokat å kontakte en fornærmet for å få et bistandsadvokatoppdrag, verken på eget initiativ eller gjennom hjelpeorganisasjoner eller andre personer. Hvis klienten bytter bistandsadvokat, må den nye advokaten informere den forrige advokaten om byttet, og det er mulig å kontakte den tidligere advokaten for informasjon om saken og/eller oppdraget.

En advokat kan ikke ta betalt for å utføre bistandsadvokatoppdraget, og det er opp til advokaten selv å bestemme om de vil ta på seg oppdraget. Imidlertid kan en advokat ikke påta seg bistandsadvokatoppdrag hvis det kan oppstå interessekonflikt i samme sak eller i andre saker med advokatens øvrige klienter eller i forhold til tiltalte. Det samme gjelder nåværende klienter til annen advokat ved det samme kontor. Hvis advokaten er oppnevnt som verge for barnet, kan de heller ikke påta seg bistandsadvokatoppdraget. Advokaten skal vurdere mulige habilitetsproblemer i slike situasjoner, jfr. straffeprosessloven § 106.

Hvis det er mulig at advokaten kan bli ført som vitne i saken, bør de være varsomme med å påta seg et bistandsadvokatoppdrag. Advokaten bør også være varsom med å påta seg oppdraget hvis dette vil føre til vesentlig forsinkelse av saken. Det er også advokatens ansvar å gjøre klienten kjent med reglene om fritt advokatvalg, oppnevning av bistandsadvokat og godtgjøring til bistandsadvokat i nødvendig utstrekning, jfr. straffeprosessloven § 107a flg.


Ønsker du kontakt med bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du benytte dette skjemaet:

Fritt valg av bistandsadvokat

bistandsadvokat som jeg betaler selv

Straffeprosessloven har en rekke bestemmelser som sikrer at ofre for en forbrytelse blir tatt vare på og får den støtten de trenger under rettsprosessen. En av disse bestemmelsene er § 107 f, som regulerer hvordan ofre for forbrytelser kan velge å la seg bistå av en privat advokat.

Ifølge § 107 f kan den som har krav på bistandsadvokat etter § 107 a velge å la seg bistå av en privat advokat vedkommende har antatt på egen regning, i stedet for å bli tildelt en offentlig oppnevnt bistandsadvokat etter § 107 b. Dette kan være aktuelt dersom den fornærmede eller etterlatte ønsker å velge en spesifikk advokat de har tillit til eller har tidligere erfaring med.

Dersom den fornærmede eller etterlatte velger å la seg bistå av en privat advokat, vil lovens regler om bistandsadvokaten fortsatt gjelde for denne advokaten. Dette betyr at den private advokaten vil ha de samme rettighetene og pliktene som en offentlig oppnevnt bistandsadvokat, med unntak av § 107 d.

Det er også verdt å merke seg at ofre for forbrytelser har rett til å la seg bistå av advokat på egen regning også utenom de tilfellene som er beskrevet i § 107 a. Dette betyr at dersom en fornærmet eller etterlatt ønsker å ha en privat advokat under rettsprosessen, kan de gjøre det. I slike tilfeller vil den privat antatte advokaten kun kunne utøve de rettighetene som fornærmede eller etterlatte selv har.

Å ha en advokat til stede under rettsprosessen kan være viktig for å sikre at den fornærmede eller etterlatte får den støtten de trenger og at deres interesser blir ivaretatt. § 107 f gir ofre for forbrytelser fleksibilitet og valgfrihet når det kommer til å velge en advokat som kan hjelpe dem gjennom en krevende prosess.


Ønsker du kontakt med bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du benytte dette skjemaet:

Mishandling i nære relasjoner

familievold bistandsadvokat

Straffeloven § 282 omhandler mishandling i nære relasjoner, og den tar sikte på å beskytte personer som utsettes for mishandling av sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, deres slektninger, personer i ens husstand eller personer i ens omsorg. Lovbestemmelsen fastslår at mishandling kan skje gjennom ulike former for krenkelser som trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre handlinger som fører til alvorlige eller gjentatte skader.

Straffeloven § 282 er en oppdatert versjon av straffeloven § 219 fra 1902, og den gir en betydelig høyere strafferamme på inntil 15 års fengsel, sammenlignet med de opprinnelige seks årene. Straffen kan imidlertid være høyere hvis overtredelsen er grov, noe som avhenger av en skjønnsmessig vurdering av retten.

Mishandling i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem som ofte foregår i det skjulte. Det er derfor viktig å øke bevisstheten rundt dette problemet og sørge for at ofrene får den hjelpen og støtten de trenger. En av de største utfordringene er at ofte utsettes de for mishandling av en person de har et nært forhold til, noe som gjør det vanskelig å bryte ut av forholdet og melde fra om det. Derfor er det viktig at samfunnet skaper et miljø hvor ofrene kan føle seg trygge og ikke blir møtt med stigma eller skam.

Det er også viktig å styrke tiltak for å forebygge mishandling i nære relasjoner. Det kan være gjennom utdanning og bevisstgjøring, samt ved å styrke lovverket og gi større ressurser til politi og rettsvesen for å bekjempe dette problemet. Det er også behov for å sørge for bedre tilgang til hjelp og støtte for ofrene, både gjennom helsetjenester og andre støtteorganisasjoner.

Mishandling i nære relasjoner kan ha alvorlige konsekvenser, både fysisk og psykisk. Det er derfor viktig å ta denne formen for kriminalitet på alvor og sørge for at ofrene får den hjelpen de trenger. Samtidig må vi også jobbe for å forebygge at slike situasjoner oppstår i første omgang, gjennom økt bevissthet og styrking av lovverket og tiltak for å hindre at denne type mishandling kan fortsette å skje.


Digital vold: En truende form for overgrep

bistandsadvokat Digital vold: En truende form for overgrep

Nettrelaterte overgrep har blitt stadig mer vanlig i det digitale samfunnet vi lever i. Bruk av internett, mobil og andre digitale verktøy kan føre til ulike typer vold og overgrep som trakassering, overvåking, kontroll, utpressing, spredning av privat informasjon og bilder, samt direkteoverføring av overgrep. Dette er en alvorlig form for overgrep og kan føre til betydelige psykiske og fysiske skader.

Digital vold er et samlebegrep for alle former for vold og overgrep som skjer på digitale plattformer. Det kan inkludere psykisk vold, fysisk vold, seksuell vold, negativ sosial kontroll, økonomisk vold og andre typer vold. Disse ulike formene for vold kan ofte overlappe og forekomme samtidig i et voldelig forhold. Den som utøver volden kan være nåværende eller tidligere partner, andre nærstående eller fremmede.

Digital vold kan også være rettet mot enkeltpersoner, grupper eller publisert i full offentlighet. Det kan også forekomme i form av forfølgelse og kontroll over landegrenser, der en ekskjæreste eller storfamilie ved hjelp av digitale verktøy kan true eller overvåke offeret.

Det finnes ulike typer digital vold som kan inkludere trusler, ryktespredning, trakassering, og stygge meldinger via nettet og mobiltjenester. Det kan også inkludere sporing, overvåking og kontroll via mobil, sosiale medier, kamera eller andre digitale hjelpemidler i hjemmet. I tillegg kan det forekomme avlytting og overvåking av telefon, nettbrett og PC.

Det kan også være tilfeller hvor noen blir presset til å publisere private og/eller intime bilder og annen informasjon på nettet. Offeret kan bli eksponert for seksualisert språk eller få tilsendt bilder og filmer med seksualisert eller voldelig innhold. Det kan også være at noen blir presset til å utføre seksuelle handlinger som posering, stripping, beføling og samleielignende handlinger foran et web- eller mobilkamera. Direkteoverføring av overgrep på nettet, bestilling av slike overgrep eller digital spredning av overgrepsmateriale er også en form for digital vold.

En særtrekk ved digital vold er at det kan være ekstra belastende for den som utsettes for det. Overgrep som skjer på nettet, eller ufrivillig deling av intime bilder, kan spres til et ubegrenset antall mennesker i uoverskuelig framtid. Dette kan føre til at offeret opplever det som vanskelig å komme seg videre og få en normal tilværelse igjen.

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen sentrum

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er et viktig instrument for å beskytte kvinner mot vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkel 6 i konvensjonen har som formål å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger for å gjenopprette sin fysiske og psykiske helse og få tilbake kontrollen over sitt eget liv.

Artikkel 6 fastsetter at partene skal iverksette tiltak for å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til adekvate helsetjenester. Dette inkluderer både fysiske og psykiske helsetjenester, som skal være tilgjengelige og tilpasset ofrenes individuelle behov. Partene skal også sørge for at helsepersonell har den nødvendige opplæringen for å kunne identifisere og behandle ofre for vold og overgrep på en profesjonell og sensitiv måte.

Videre fastsetter artikkel 6 at partene skal sørge for at ofre for vold og overgrep får tilgang til passende juridisk hjelp og støtte. Dette innebærer at ofrene skal ha tilgang til rettshjelp og bistand i forbindelse med anmeldelse og rettsforfølgning av gjerningspersonene. Partene skal også sørge for at ofrene får informasjon om deres rettigheter og muligheter for å få erstatning.

Artikkel 6 inneholder også bestemmelser om at partene skal sørge for at ofrene får tilgang til passende bolig, arbeid og utdanning. Dette er viktig for å sikre at ofrene får muligheten til å bygge opp sitt eget liv og få tilbake kontrollen over sin egen situasjon. Partene skal også sørge for at ofrene får økonomisk støtte og hjelp til å finne midlertidig eller permanent bolig.

Det er viktig å merke seg at artikkel 6 ikke bare gjelder kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep, men også menn, barn og andre personer som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkelen fastsetter at partene skal sørge for at alle ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger, uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering eller andre faktorer.

I Norge har Istanbul-konvensjonen blitt ratifisert og er dermed en del av norsk lov. Dette innebærer at norske myndigheter er forpliktet til å implementere konvensjonen og sørge for at ofre for vold og overgrep får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger.

Veiledning og støtte: Betydningen av juridisk assistanse for fornærmede eller etterlatte

betydningen av bistandsadvokater, rolle i straffesaker, rettigheter for fornærmede og etterlatte, juridisk assistanse for fornærmede, støtte til etterlatte, informasjonsflyt i rettsprosessen, innsyn for fornærmede og etterlatte, maktbalanse i rettssystemet, erstatningsrettigheter for fornærmede, psykisk støtte fra bistandsadvokater, tillit til rettssystemet, aktiv deltakelse i rettssaker, fordeler ved å ha en bistandsadvokat, rettslig veiledning for fornærmede, følelsesmessig trygghet, betydning av rettferdighet, styrking av fornærmedes stemme, rettferdig erstatning, bistand i erstatningskrav, bevisinnsamling for fornærmede, rettslig representasjon for etterlatte, bistand under rettssaker, rettslig beskyttelse, rettferdig prosess for alle parter, bistandsadvokatens rolle i straffeprosessen, rettsikkerhet for fornærmede, betydningen av juridisk kunnskap, støtte til vitneførsel, krav om rettferdighet, rettslig likebehandling.

Hvorfor det er viktig at fornærmede eller etterlatte har tilgang på en bistandsadvokat:

  1. Beskyttelse av rettighetene til fornærmede eller etterlatte: En bistandsadvokat spiller en avgjørende rolle i å sikre at rettighetene til fornærmede eller etterlatte blir ivaretatt. Dette inkluderer retten til å bli hørt, retten til informasjon, retten til å delta aktivt i rettsprosessen og retten til å søke erstatning.
  2. Støtte og veiledning gjennom rettsprosessen: En bistandsadvokat er en profesjonell juridisk representant som er spesialisert på å bistå fornærmede eller etterlatte i straffesaker. De gir viktig støtte og veiledning gjennom hele rettsprosessen, slik at de kan forstå og håndtere de juridiske aspektene på en bedre måte.
  3. Informasjon og innsyn: Bistandsadvokaten sørger for at fornærmede eller etterlatte har tilgang til all nødvendig informasjon om saken. Dette inkluderer å gi dem innsyn i etterforskningen, rettens beslutninger, dokumenter og bevis som er relevante for saken. Denne informasjonen er avgjørende for at de skal kunne ta informerte beslutninger og delta aktivt i prosessen.
  4. Rettferdig balanse mellom parter: En bistandsadvokat bidrar til å utjevne den ubalansen i ressurser og makt mellom fornærmede eller etterlatte og den tiltalte. Dette er spesielt viktig i straffesaker, der den tiltalte vanligvis har tilgang til juridisk representasjon. En bistandsadvokat sikrer at fornærmede eller etterlatte har en sterk juridisk stemme og får en rettferdig mulighet til å uttrykke sine synspunkter og interesser.
  5. Søke erstatning og erstatningsrettigheter: En bistandsadvokat kan hjelpe fornærmede eller etterlatte med å forstå og søke erstatning for skader og tap som følge av forbrytelsen. De kan veilede dem gjennom erstatningsprosessen, sikre at de får tilgang til de nødvendige ressursene og bidra til å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt.
  6. Trygghet og psykisk støtte: Å ha en bistandsadvokat kan gi fornærmede eller etterlatte en følelse av trygghet og støtte gjennom en ofte vanskelig og emosjonell prosess. Bistandsadvokaten kan være en kilde til psykisk støtte og veilede dem gjennom de ulike trinnene i rettssaken.
  7. Økt tillit til rettssystemet: Når fornærmede eller etterlatte har tilgang til en bistandsadvokat, kan de oppleve økt tillit til rettssystemet. De føler seg bedre ivaretatt og mer involvert i prosessen, noe som kan bidra til å opprettholde integriteten og tilliten til rettssystemet som helhet.

Samlet sett er tilgangen til en bistandsadvokat av avgjørende betydning for å sikre at fornærmede eller etterlatte får en rettferdig og balansert behandling i straffesaker. Det bidrar til å beskytte deres rettigheter, gi nødvendig støtte og veiledning, sikre tilgang til informasjon og ressurser, og skape en følelse av trygghet og tillit i rettssystemet. Bistandsadvokatens rolle er avgjørende for å sikre at fornærmede eller etterlatte kan utøve sine rettigheter og få en rettferdig rettslig prosess.

Barnahus på Island: Et helhetlig og trygt senter for barn i sedelighetssaker

Barnahus, Island, sedelighetssaker, barn, medisinske funksjoner, rettslige funksjoner, helhetlig støtte, samling av tjenester, styrke barnets opplevelse, tillitvekkende omgivelser, vanlig boligområde, dommeravhør, videofilming av avhør, aktører i avhøret, barnevern, påtalemyndighet, politi, mistenkte, bistandsadvokat, foreldre, medisinsk undersøkelse, terapi, vitne i retten, hurtig oppfølging, grundig oppfølging, sedelighetssaker med barn.

:
Barnahus er et bemerkelsesverdig initiativ som ble opprettet på Island i 1998. Dette senteret har som mål å samle alle medisinske og rettslige funksjoner i sedelighetssaker som involverer barn, på ett sted. Hensikten er å lette byrden for barnet ved å unngå kontakt med mange forskjellige instanser. I dette blogginnlegget vil vi utforske Barnahus på Island, et sted hvor barn får helhetlig støtte, og hvor ansatte følger barnet gjennom hele prosessen frem til det foreligger en dom i saken.

Trygge og barnevennlige omgivelser:
Barnahus har skapt et miljø som er gjennomført barnevennlig og tillitvekkende. Selve huset er lokalisert i et vanlig boligområde, og tanken bak dette er å gi barnet en følelse av trygghet og normalitet. Ved å skape en slik atmosfære bidrar Barnahus til å redusere barnets opplevelse av stress og ubehag i en allerede utfordrende situasjon.

Dommeravhør i sedelighetssaker:
Barnahus har ansatte som er ansvarlige for gjennomføringen av dommeravhør i sedelighetssaker. En av de ansatte foretar avhøret, som videofilmes og overføres til et annet rom der de andre aktørene kan følge forklaringen. Dette ligner på norske dommeravhør, hvor vanligvis dommeren, forsvareren, barnets bistandsadvokat, barnevernet, påtalemyndigheten og politiet er til stede. Disse aktørene kan kommunisere med intervjueren og stille spørsmål under avhøret. I noen tilfeller kan også mistenkte være til stede, men barnets foreldre hører ikke barnets forklaring.

Hurtig og grundig oppfølging:
I akutte saker kan avhør gjennomføres innen få dager, mens det generelt tar i gjennomsnitt 17 dager fra mistanke til avhøret finner sted. På Barnahus er det også mulighet for medisinsk undersøkelse av barnet. I tillegg tilbyr senteret terapi utført av en annen person enn den som intervjuet barnet i dommeravhøret. Denne personen blir alltid innkalt som vitne i retten, og dette bidrar til å sikre barnets velvære og oppfølging gjennom hele prosessen.

Barnahus på Island representerer et bemerkelsesverdig og beundringsverdig konsept for å håndtere sedelighetssaker som involverer barn. Ved å samle alle nødvendige tjenester og funksjoner på ett sted, gir Barnahus barnet en trygg og helhetlig opplevelse gjennom hele rettsprosessen. Gjennom dommeravhør, medisinske undersøkelser og terapeutisk støtte, sikrer Barnahus at barnets rettigheter blir ivaretatt og at deres velvære blir prioritert. Dette innovative initiativet fortjener anerkjennelse og kan tjene som et verdifullt eksempel for andre land i håndteringen av sedelighetssaker med barn som berørte parter.

Barn som vitner vold i nære relasjoner

Barn som vitner vold i nære relasjoner

Dette er en alvorlig form for barneovergrep, som ikke bare skader barnets emosjonelle og kognitive utvikling, men også fører til PTSD (posttraumatisk stresslidelse). I løpet av de siste to tiårene har det blitt stadig mer fokusert på problemet med barn som er vitne til vold i nære relasjoner, og det har blitt stadig tydeligere at dette er en form for barneovergrep som må tas på alvor.

Barn som er vitne til vold i hjemmet opplever dobbelt traume, fordi de ikke bare er ofre for volden, men også for barneovergrep. Barnas fysiske, emosjonelle og kognitive utvikling kan bli alvorlig påvirket av dette traumet. Som samfunn må vi anerkjenne at dette er en alvorlig form for barnemishandling og ta ansvar for å beskytte barna.

Det er viktig at alle som jobber med barn som er vitne til vold i hjemmet, vet hvordan de kan hjelpe. En grundig evaluering av barnets mentale helse må gjøres for å finne ut om PTSD eller andre former for traumer er til stede, og riktig behandling må settes i gang. Det er også viktig å bygge tillit med barnet og å skape et trygt og støttende miljø for dem.

Samfunnet må erkjenne at barn som er vitne til vold i hjemmet er utsatt for en alvorlig form for barneovergrep. Det er viktig at det settes inn tiltak for å beskytte disse barna og hjelpe dem til å komme seg gjennom traumet. Vi kan alle gjøre en forskjell ved å lære mer om dette problemet og ved å støtte organisasjoner som arbeider for å beskytte barn som er vitne til vold i hjemmet.

To forskningsartikler om temaet:

  1. Graham-Bermann, S. A., & Levendosky, A. A. (2012). Traumatic stress symptoms in children of battered women. Journal of Interpersonal Violence, 27(11), 2259-2277.
  2. Kitson, G. C., & Holmes, D. (1996). The children of battered women: Developments in research and practice. Sage Publications.

Anerkjennelse, Respekt og Verdighet: Ofrenes Rettigheter i Straffesaker

Anerkjennelse, Respekt og Verdighet: Ofrenes Rettigheter i Straffesaker. Bistandsadvokat

I mange år har ofrenes posisjon i straffesaker vært nedprioritert og ofte oversett. Tradisjonelt har straffesaker blitt sett på som en konflikt mellom staten og den siktede, og ofte har offeret bare blitt sett på som et vitne eller et bevis. Denne behandlingen har ført til at mange ofre har følt seg ignorert og avvist av rettssystemet, spesielt i saker som omhandler seksuallovbrudd.

Det er på høy tid at ofrenes posisjon og rettigheter i straffesaker anerkjennes og respekteres på en mer adekvat måte. Offeret bør ha en legitim og personlig interesse i straffeforfølgningen, og bør ha rett til å delta i saken, få informasjon og bli hørt. Det er ikke en appell om hjelp eller velvilje på grunn av deres lidelse, men snarere en rettighet som bør anerkjennes og respekteres.

Et av de største problemene i dagens rettssystem er at reglene om ofrenes rettigheter er uklare og preget av skjønnsmessige avveininger. Dette gjør at ofrenes behandling avhenger av aktørenes personlige holdninger og forutberegnelighet i saken kan bli svekket. Det er derfor avgjørende at reglene om ofrenes rettigheter blir klart og presist utformet, slik at ofrene kan bli behandlet med respekt og verdighet i rettssystemet.

Det er også viktig å fremheve betydningen av holdninger og innstillinger hos de forskjellige aktørene i rettssystemet. Ofrene i straffesaker ønsker å bli behandlet med respekt og verdighet av profesjonelle aktører, og de ønsker å bli anerkjent som viktige og nødvendige deltakere i rettssystemet. Det er derfor viktig at alle aktørene i rettssystemet, fra politi og påtalemyndighet til dommere og forsvarere, har en forståelse av og respekt for ofrenes rettigheter og posisjon i saken.

Ofrenes ønske om anerkjennelse, respekt og verdighet er en rettighet som bør tas på alvor. Det er på tide at rettssystemet tar grep for å sikre at ofrenes rettigheter blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Dette vil ikke bare føre til bedre rettferdighet for ofrene, men også til økt tillit til rettssystemet og bedre behandling av alle som blir berørt av det.

Hålogaland lagmannsrett – Sak etter straffeloven §299 – Rettssted Bodø

bistandsadvokat helgeland

17-18. august 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Hålogaland tingrett i sak etter straffeloven § 299. Saken går over 3 dager i lokalene til lagmannsretten i Bodø.

§ 299.Voldtekt av barn under 14 år

Med fengsel inntil 10 år straffes den som

a.har seksuell omgang med barn under 14 år,
b.får et barn under 14 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv, eller
c.foretar kvalifisert seksuell handling med barn under 14 år.

Rettsprosessen vil være krevende for både fornærmede og tiltalte. Det er viktig at rettssaken gjennomføres på en ordentlig måte, slik at alle involverte blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

I saker som dette vil en bistandsadvokat kunne være til stor hjelp for fornærmede. Bistandsadvokaten vil kunne bistå fornærmede gjennom hele rettsprosessen, gi informasjon og råd om rettigheter og muligheter, og hjelpe til med å ivareta fornærmedes interesser.

Bistandsadvokaten vil også kunne bistå pårørende og vitner, og sørge for at alle involverte blir ivaretatt på best mulig måte. Det er viktig at rettsprosessen gjennomføres på en god måte, slik at alle involverte får den hjelpen de trenger.

Det er viktig å understreke at voldtekt av barn er en svært alvorlig forbrytelse, og det er viktig at rettssystemet tar slike saker på alvor. Det er også viktig å ha respekt for alle involverte i saken, og sørge for at de blir ivaretatt på en forsvarlig måte gjennom hele rettsprosessen.