En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven

En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven

Mens de nye endringene i voldserstatningsloven kan sees som en positiv utvikling mot mer effektive prosesser og klarere kriterier, er det viktig å også vurdere de potensielle utfordringene og problemene disse endringene kan medføre.

Tidsbegrensninger og Vanskeligheter med Søknadsprosessen

Den nye tidsbegrensningen for å søke om erstatning kan utgjøre en betydelig utfordring for mange voldsofre. Traumatiske opplevelser kan ofte ta lang tid å bearbeide, og presset om å søke om erstatning innen en bestemt tidsperiode kan legge til en unødvendig stressfaktor. Det er også en risiko for at voldsofre kan gå glipp av deres rettigheter bare fordi de ikke var klar over fristen, eller fordi de ikke var i stand til å håndtere prosessen innen den fastsatte tidsperioden.

Strengere Kriterier og Rettferdighet

Innføringen av strengere kriterier for tilleggserstatning kan også ha negative konsekvenser. Mens disse kriteriene kan bidra til mer konsistente erstatningsbeløp, kan de også føre til at noen ofre føler at deres lidelser ikke fullt ut blir anerkjent eller kompensert. Dette kan spesielt være tilfelle for ofre for alvorlig psykisk vold, der de fysiske skadene kanskje ikke er like synlige, men de psykologiske effektene kan være dyptgående og langvarige.

Inkludering av Skadevolder og Personvern

Endelig kan inkluderingen av skadevolderen i erstatningssaken føre til personvernhensyn. Selv om dette kan virke rettferdig på papiret, og potensielt kan ha en avskrekkende effekt på fremtidige gjerningspersoner, kan det også gi skadevolderen uønsket innsikt i offerets personlige forhold. Dette kan være spesielt problematisk i saker der skadevolderen fortsatt utgjør en trussel mot offeret.

Konklusjon

Selv om endringene i voldserstatningsloven har mange positive aspekter, er det viktig å være oppmerksom på de potensielle negative konsekvensene. Det vil være viktig å overvåke implementeringen av den nye loven nøye for å sikre at den fungerer som den skal, og at den ikke utilsiktet forverrer situasjonen for voldsofre.

Om etablering av bistandsadvokatoppdraget

bistandsadvokat i nordland

Når en person blir utsatt for en straffbar handling, har vedkommende rett til å ha en bistandsadvokat i saken. Det er opp til klienten selv å velge hvem som skal representere dem som bistandsadvokat, og det er viktig å huske på at fritt advokatvalg gjelder i slike situasjoner. En advokat kan ikke påta seg et bistandsadvokatoppdrag uten at klienten ber om det direkte, eller dersom det er en anmodning fra klientens verge, en annen advokat eller et kompetent organ, med mindre det er spesifisert i straffeprosessloven kapittel 9a.

Det er ikke tillatt for en advokat å kontakte en fornærmet for å få et bistandsadvokatoppdrag, verken på eget initiativ eller gjennom hjelpeorganisasjoner eller andre personer. Hvis klienten bytter bistandsadvokat, må den nye advokaten informere den forrige advokaten om byttet, og det er mulig å kontakte den tidligere advokaten for informasjon om saken og/eller oppdraget.

En advokat kan ikke ta betalt for å utføre bistandsadvokatoppdraget, og det er opp til advokaten selv å bestemme om de vil ta på seg oppdraget. Imidlertid kan en advokat ikke påta seg bistandsadvokatoppdrag hvis det kan oppstå interessekonflikt i samme sak eller i andre saker med advokatens øvrige klienter eller i forhold til tiltalte. Det samme gjelder nåværende klienter til annen advokat ved det samme kontor. Hvis advokaten er oppnevnt som verge for barnet, kan de heller ikke påta seg bistandsadvokatoppdraget. Advokaten skal vurdere mulige habilitetsproblemer i slike situasjoner, jfr. straffeprosessloven § 106.

Hvis det er mulig at advokaten kan bli ført som vitne i saken, bør de være varsomme med å påta seg et bistandsadvokatoppdrag. Advokaten bør også være varsom med å påta seg oppdraget hvis dette vil føre til vesentlig forsinkelse av saken. Det er også advokatens ansvar å gjøre klienten kjent med reglene om fritt advokatvalg, oppnevning av bistandsadvokat og godtgjøring til bistandsadvokat i nødvendig utstrekning, jfr. straffeprosessloven § 107a flg.


Ønsker du kontakt med bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du benytte dette skjemaet:

Fritt valg av bistandsadvokat

bistandsadvokat som jeg betaler selv

Straffeprosessloven har en rekke bestemmelser som sikrer at ofre for en forbrytelse blir tatt vare på og får den støtten de trenger under rettsprosessen. En av disse bestemmelsene er § 107 f, som regulerer hvordan ofre for forbrytelser kan velge å la seg bistå av en privat advokat.

Ifølge § 107 f kan den som har krav på bistandsadvokat etter § 107 a velge å la seg bistå av en privat advokat vedkommende har antatt på egen regning, i stedet for å bli tildelt en offentlig oppnevnt bistandsadvokat etter § 107 b. Dette kan være aktuelt dersom den fornærmede eller etterlatte ønsker å velge en spesifikk advokat de har tillit til eller har tidligere erfaring med.

Dersom den fornærmede eller etterlatte velger å la seg bistå av en privat advokat, vil lovens regler om bistandsadvokaten fortsatt gjelde for denne advokaten. Dette betyr at den private advokaten vil ha de samme rettighetene og pliktene som en offentlig oppnevnt bistandsadvokat, med unntak av § 107 d.

Det er også verdt å merke seg at ofre for forbrytelser har rett til å la seg bistå av advokat på egen regning også utenom de tilfellene som er beskrevet i § 107 a. Dette betyr at dersom en fornærmet eller etterlatt ønsker å ha en privat advokat under rettsprosessen, kan de gjøre det. I slike tilfeller vil den privat antatte advokaten kun kunne utøve de rettighetene som fornærmede eller etterlatte selv har.

Å ha en advokat til stede under rettsprosessen kan være viktig for å sikre at den fornærmede eller etterlatte får den støtten de trenger og at deres interesser blir ivaretatt. § 107 f gir ofre for forbrytelser fleksibilitet og valgfrihet når det kommer til å velge en advokat som kan hjelpe dem gjennom en krevende prosess.


Ønsker du kontakt med bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du benytte dette skjemaet:

Mishandling i nære relasjoner

familievold bistandsadvokat

Straffeloven § 282 omhandler mishandling i nære relasjoner, og den tar sikte på å beskytte personer som utsettes for mishandling av sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, deres slektninger, personer i ens husstand eller personer i ens omsorg. Lovbestemmelsen fastslår at mishandling kan skje gjennom ulike former for krenkelser som trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre handlinger som fører til alvorlige eller gjentatte skader.

Straffeloven § 282 er en oppdatert versjon av straffeloven § 219 fra 1902, og den gir en betydelig høyere strafferamme på inntil 15 års fengsel, sammenlignet med de opprinnelige seks årene. Straffen kan imidlertid være høyere hvis overtredelsen er grov, noe som avhenger av en skjønnsmessig vurdering av retten.

Mishandling i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem som ofte foregår i det skjulte. Det er derfor viktig å øke bevisstheten rundt dette problemet og sørge for at ofrene får den hjelpen og støtten de trenger. En av de største utfordringene er at ofte utsettes de for mishandling av en person de har et nært forhold til, noe som gjør det vanskelig å bryte ut av forholdet og melde fra om det. Derfor er det viktig at samfunnet skaper et miljø hvor ofrene kan føle seg trygge og ikke blir møtt med stigma eller skam.

Det er også viktig å styrke tiltak for å forebygge mishandling i nære relasjoner. Det kan være gjennom utdanning og bevisstgjøring, samt ved å styrke lovverket og gi større ressurser til politi og rettsvesen for å bekjempe dette problemet. Det er også behov for å sørge for bedre tilgang til hjelp og støtte for ofrene, både gjennom helsetjenester og andre støtteorganisasjoner.

Mishandling i nære relasjoner kan ha alvorlige konsekvenser, både fysisk og psykisk. Det er derfor viktig å ta denne formen for kriminalitet på alvor og sørge for at ofrene får den hjelpen de trenger. Samtidig må vi også jobbe for å forebygge at slike situasjoner oppstår i første omgang, gjennom økt bevissthet og styrking av lovverket og tiltak for å hindre at denne type mishandling kan fortsette å skje.


Digital vold: En truende form for overgrep

bistandsadvokat Digital vold: En truende form for overgrep

Nettrelaterte overgrep har blitt stadig mer vanlig i det digitale samfunnet vi lever i. Bruk av internett, mobil og andre digitale verktøy kan føre til ulike typer vold og overgrep som trakassering, overvåking, kontroll, utpressing, spredning av privat informasjon og bilder, samt direkteoverføring av overgrep. Dette er en alvorlig form for overgrep og kan føre til betydelige psykiske og fysiske skader.

Digital vold er et samlebegrep for alle former for vold og overgrep som skjer på digitale plattformer. Det kan inkludere psykisk vold, fysisk vold, seksuell vold, negativ sosial kontroll, økonomisk vold og andre typer vold. Disse ulike formene for vold kan ofte overlappe og forekomme samtidig i et voldelig forhold. Den som utøver volden kan være nåværende eller tidligere partner, andre nærstående eller fremmede.

Digital vold kan også være rettet mot enkeltpersoner, grupper eller publisert i full offentlighet. Det kan også forekomme i form av forfølgelse og kontroll over landegrenser, der en ekskjæreste eller storfamilie ved hjelp av digitale verktøy kan true eller overvåke offeret.

Det finnes ulike typer digital vold som kan inkludere trusler, ryktespredning, trakassering, og stygge meldinger via nettet og mobiltjenester. Det kan også inkludere sporing, overvåking og kontroll via mobil, sosiale medier, kamera eller andre digitale hjelpemidler i hjemmet. I tillegg kan det forekomme avlytting og overvåking av telefon, nettbrett og PC.

Det kan også være tilfeller hvor noen blir presset til å publisere private og/eller intime bilder og annen informasjon på nettet. Offeret kan bli eksponert for seksualisert språk eller få tilsendt bilder og filmer med seksualisert eller voldelig innhold. Det kan også være at noen blir presset til å utføre seksuelle handlinger som posering, stripping, beføling og samleielignende handlinger foran et web- eller mobilkamera. Direkteoverføring av overgrep på nettet, bestilling av slike overgrep eller digital spredning av overgrepsmateriale er også en form for digital vold.

En særtrekk ved digital vold er at det kan være ekstra belastende for den som utsettes for det. Overgrep som skjer på nettet, eller ufrivillig deling av intime bilder, kan spres til et ubegrenset antall mennesker i uoverskuelig framtid. Dette kan føre til at offeret opplever det som vanskelig å komme seg videre og få en normal tilværelse igjen.

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen sentrum

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er et viktig instrument for å beskytte kvinner mot vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkel 6 i konvensjonen har som formål å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger for å gjenopprette sin fysiske og psykiske helse og få tilbake kontrollen over sitt eget liv.

Artikkel 6 fastsetter at partene skal iverksette tiltak for å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til adekvate helsetjenester. Dette inkluderer både fysiske og psykiske helsetjenester, som skal være tilgjengelige og tilpasset ofrenes individuelle behov. Partene skal også sørge for at helsepersonell har den nødvendige opplæringen for å kunne identifisere og behandle ofre for vold og overgrep på en profesjonell og sensitiv måte.

Videre fastsetter artikkel 6 at partene skal sørge for at ofre for vold og overgrep får tilgang til passende juridisk hjelp og støtte. Dette innebærer at ofrene skal ha tilgang til rettshjelp og bistand i forbindelse med anmeldelse og rettsforfølgning av gjerningspersonene. Partene skal også sørge for at ofrene får informasjon om deres rettigheter og muligheter for å få erstatning.

Artikkel 6 inneholder også bestemmelser om at partene skal sørge for at ofrene får tilgang til passende bolig, arbeid og utdanning. Dette er viktig for å sikre at ofrene får muligheten til å bygge opp sitt eget liv og få tilbake kontrollen over sin egen situasjon. Partene skal også sørge for at ofrene får økonomisk støtte og hjelp til å finne midlertidig eller permanent bolig.

Det er viktig å merke seg at artikkel 6 ikke bare gjelder kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep, men også menn, barn og andre personer som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkelen fastsetter at partene skal sørge for at alle ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger, uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering eller andre faktorer.

I Norge har Istanbul-konvensjonen blitt ratifisert og er dermed en del av norsk lov. Dette innebærer at norske myndigheter er forpliktet til å implementere konvensjonen og sørge for at ofre for vold og overgrep får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger.

Barn som vitner vold i nære relasjoner

Barn som vitner vold i nære relasjoner

Dette er en alvorlig form for barneovergrep, som ikke bare skader barnets emosjonelle og kognitive utvikling, men også fører til PTSD (posttraumatisk stresslidelse). I løpet av de siste to tiårene har det blitt stadig mer fokusert på problemet med barn som er vitne til vold i nære relasjoner, og det har blitt stadig tydeligere at dette er en form for barneovergrep som må tas på alvor.

Barn som er vitne til vold i hjemmet opplever dobbelt traume, fordi de ikke bare er ofre for volden, men også for barneovergrep. Barnas fysiske, emosjonelle og kognitive utvikling kan bli alvorlig påvirket av dette traumet. Som samfunn må vi anerkjenne at dette er en alvorlig form for barnemishandling og ta ansvar for å beskytte barna.

Det er viktig at alle som jobber med barn som er vitne til vold i hjemmet, vet hvordan de kan hjelpe. En grundig evaluering av barnets mentale helse må gjøres for å finne ut om PTSD eller andre former for traumer er til stede, og riktig behandling må settes i gang. Det er også viktig å bygge tillit med barnet og å skape et trygt og støttende miljø for dem.

Samfunnet må erkjenne at barn som er vitne til vold i hjemmet er utsatt for en alvorlig form for barneovergrep. Det er viktig at det settes inn tiltak for å beskytte disse barna og hjelpe dem til å komme seg gjennom traumet. Vi kan alle gjøre en forskjell ved å lære mer om dette problemet og ved å støtte organisasjoner som arbeider for å beskytte barn som er vitne til vold i hjemmet.

To forskningsartikler om temaet:

  1. Graham-Bermann, S. A., & Levendosky, A. A. (2012). Traumatic stress symptoms in children of battered women. Journal of Interpersonal Violence, 27(11), 2259-2277.
  2. Kitson, G. C., & Holmes, D. (1996). The children of battered women: Developments in research and practice. Sage Publications.

Anerkjennelse, Respekt og Verdighet: Ofrenes Rettigheter i Straffesaker

Anerkjennelse, Respekt og Verdighet: Ofrenes Rettigheter i Straffesaker. Bistandsadvokat

I mange år har ofrenes posisjon i straffesaker vært nedprioritert og ofte oversett. Tradisjonelt har straffesaker blitt sett på som en konflikt mellom staten og den siktede, og ofte har offeret bare blitt sett på som et vitne eller et bevis. Denne behandlingen har ført til at mange ofre har følt seg ignorert og avvist av rettssystemet, spesielt i saker som omhandler seksuallovbrudd.

Det er på høy tid at ofrenes posisjon og rettigheter i straffesaker anerkjennes og respekteres på en mer adekvat måte. Offeret bør ha en legitim og personlig interesse i straffeforfølgningen, og bør ha rett til å delta i saken, få informasjon og bli hørt. Det er ikke en appell om hjelp eller velvilje på grunn av deres lidelse, men snarere en rettighet som bør anerkjennes og respekteres.

Et av de største problemene i dagens rettssystem er at reglene om ofrenes rettigheter er uklare og preget av skjønnsmessige avveininger. Dette gjør at ofrenes behandling avhenger av aktørenes personlige holdninger og forutberegnelighet i saken kan bli svekket. Det er derfor avgjørende at reglene om ofrenes rettigheter blir klart og presist utformet, slik at ofrene kan bli behandlet med respekt og verdighet i rettssystemet.

Det er også viktig å fremheve betydningen av holdninger og innstillinger hos de forskjellige aktørene i rettssystemet. Ofrene i straffesaker ønsker å bli behandlet med respekt og verdighet av profesjonelle aktører, og de ønsker å bli anerkjent som viktige og nødvendige deltakere i rettssystemet. Det er derfor viktig at alle aktørene i rettssystemet, fra politi og påtalemyndighet til dommere og forsvarere, har en forståelse av og respekt for ofrenes rettigheter og posisjon i saken.

Ofrenes ønske om anerkjennelse, respekt og verdighet er en rettighet som bør tas på alvor. Det er på tide at rettssystemet tar grep for å sikre at ofrenes rettigheter blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Dette vil ikke bare føre til bedre rettferdighet for ofrene, men også til økt tillit til rettssystemet og bedre behandling av alle som blir berørt av det.

Hålogaland lagmannsrett – Sak etter straffeloven §299 – Rettssted Bodø

bistandsadvokat helgeland

17-18. august 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Hålogaland tingrett i sak etter straffeloven § 299. Saken går over 3 dager i lokalene til lagmannsretten i Bodø.

§ 299.Voldtekt av barn under 14 år

Med fengsel inntil 10 år straffes den som

a.har seksuell omgang med barn under 14 år,
b.får et barn under 14 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv, eller
c.foretar kvalifisert seksuell handling med barn under 14 år.

Rettsprosessen vil være krevende for både fornærmede og tiltalte. Det er viktig at rettssaken gjennomføres på en ordentlig måte, slik at alle involverte blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

I saker som dette vil en bistandsadvokat kunne være til stor hjelp for fornærmede. Bistandsadvokaten vil kunne bistå fornærmede gjennom hele rettsprosessen, gi informasjon og råd om rettigheter og muligheter, og hjelpe til med å ivareta fornærmedes interesser.

Bistandsadvokaten vil også kunne bistå pårørende og vitner, og sørge for at alle involverte blir ivaretatt på best mulig måte. Det er viktig at rettsprosessen gjennomføres på en god måte, slik at alle involverte får den hjelpen de trenger.

Det er viktig å understreke at voldtekt av barn er en svært alvorlig forbrytelse, og det er viktig at rettssystemet tar slike saker på alvor. Det er også viktig å ha respekt for alle involverte i saken, og sørge for at de blir ivaretatt på en forsvarlig måte gjennom hele rettsprosessen.