Grove trusler etter straffeloven § 264: hva retten faktisk vurderer

Illustrasjon til Grove trusler etter straffeloven § 264: hva retten faktisk vurderer

Ikke alle trusler behandles likt i retten. Her forklarer vi hva som skal til for at en sak vurderes som grove trusler etter straffeloven § 264, hvilke forhold domstolen ser på i praksis, og hva du som fornærmet kan forvente i rettssalen.

Når politiet tar lyd- eller bildeopptak av avhøret ditt: dette bør du gjøre steg for steg

Illustrasjon til Når politiet tar lyd- eller bildeopptak av avhøret ditt: dette bør du gjøre steg for steg

Lyd- og bildeopptak av politiavhør kan få stor betydning for hvordan saken din blir dokumentert og vurdert senere. Her får du en praktisk steg-for-steg veiledning til hva du bør avklare før, under og etter avhøret.

§ 267 a i retten: Hva domstolene ser etter når krenkende seksuelle bilder er delt

Illustrasjon til § 267 a i retten: Hva domstolene ser etter når krenkende seksuelle bilder er delt

Når en sak om deling av krenkende seksuelle bilder går til retten, er det ofte spørsmål om samtykke, identifisering, spredning og digitale spor som står sentralt. Her forklarer vi hva domstolene ser etter i praksis, og hva du som fornærmet

Trusler etter straffeloven § 263: vanlige misforståelser om hva som faktisk er straffbart

Illustrasjon til Trusler etter straffeloven § 263: vanlige misforståelser om hva som faktisk er straffbart

Mange er usikre på hva som faktisk regnes som en straffbar trussel etter straffeloven § 263. Her går vi gjennom vanlige misforståelser og forklarer hva politiet ser etter når saken anmeldes og etterforskes.

Opptak av politiavhør etter straffeprosessloven § 230: hva skjer når – og hvorfor tidspunktet betyr noe

Illustrasjon til Opptak av politiavhør etter straffeprosessloven § 230: hva skjer når – og hvorfor tidspunktet betyr noe

Lyd- og bildeopptak av politiavhør kan få betydning langt utover selve samtalen med politiet. Her forklarer vi hva som skjer før, under og etter avhøret, hvilke rettsvirkninger opptaket kan få etter straffeprosessloven § 230, og hvorfor tid

Avbrytelse av foreldelsesfristen

Hva er § 88 i straffeloven? Hvordan avbrytes foreldelsesfristen? Hvilke kriterier må oppfylles for å avbryte fristen? Hvem betraktes som mistenkt i strafferetten? Hva er prosessen for å bli siktet? Hvilke lover regulerer strafferetten? Hvordan påvirker straffeprosessloven avbrytelsen av fristen? Hvilken rolle spiller domstolloven i denne sammenhengen? Hva er formålet med foreldelsesfristen? Hvordan sikrer rettssystemet rettferdighet? Hvordan kan effektivitet oppnås i strafferetten? Hvordan fastsettes forfølgningens innstilling? Hvem er overordnet påtalemyndighet? Hva er konsekvensene av å stanse forfølgning på ubestemt tid? Hva betyr foreldelse i rettssystemet? Hvordan påvirker rettssikkerhet avbruddet av fristen? Hva skjer ved utferdigelse av en utenrettslig erklæring? Hvordan påvirker meddelelse av siktelsen fristen? Hvilke rettigheter har den siktede? Hvilke prosedyrer følges ved forelegg? Hva er forskjellen mellom beslutning og omgjøring? Hvordan kan forfølgelse unngås? Hvorfor er forfølgningstid viktig i rettssystemet? Hvordan fungerer rettssystemets prosess? Hva er formålet med rettssystemet? Hvordan påvirker rettssakprosessen avbrytelsen av fristen? Hvordan tolkes lovgivningen i strafferetten? Hva er hensikten med fristavbrudd? Hvilke konsekvenser har utferdigelse av en utenrettslig erklæring? Hvordan påvirker forelegg fristen? Hvordan sikres rettssystemets funksjon? Hvordan håndteres stansing av forfølgning? Hvordan kan unndragelse påvirke foreldelsesfristen? Hvordan beregnes forfølgningstid? Hvordan sikres rettssakprosessen i strafferetten? Hva er straffeprosesslovens betydning for avbrytelse av fristen? Hvordan påvirker meddelelse av siktelsen fristavbruddet? Hvordan håndteres stansing av forfølgning på ubestemt tid? Hvordan håndteres rettssystemets funksjon i praksis? Hvordan oppnås rettferdighet i strafferetten? Hvordan påvirker effektivitet avbruddet av fristen? Hvordan kan overordnet påtalemyndighet påvirke forfølgningens innstilling?

I straffeloven § 88 finner vi bestemmelser om avbrytelse av foreldelsesfristen. Denne paragrafen er av stor betydning for hvordan foreldelsesfristen håndteres i strafferetten. Ifølge § 88 avbrytes fristen etter § 86 når den mistenkte blir formelt siktet. Dette skjer i tråd med reglene i straffeprosessloven § 82. Dersom siktelsen skjer ved utferdigelse av utenrettslig erklæring … Les mer

Henleggelse av en straffesak

Hva innebærer henleggelse av en straffesak? Hvilke grunner kan påtalemyndigheten ha for å henlegge en sak? Hvordan påvirker manglende kapasitet påtalemyndighetens beslutning om henleggelse? Hvilke rettigheter har fornærmede i en straffesak? Hva er forskjellen mellom henleggelse på grunn av bevisets stilling og andre grunner? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påklages? Hvordan følger henleggelsen formkravene i påtaleinstruksen? Hvilke instanser kan omgjøre en henleggelsesbeslutning? Hvordan påvirker grunnen til henleggelse muligheten for ny etterforskning? Hva er straffeprosesslovens betydning for henleggelsesbeslutninger? Hva er forskjellen mellom henleggelse og påtaleunnlatelse? Hvordan kan fornærmede ivareta sine rettigheter ved henleggelse? Hvilke rettigheter har siktede etter en henleggelse? Hvordan kan provokasjon fra fornærmede påvirke henleggelsen av en sak? Hvordan kan overordnet myndighet gripe inn i en henleggelsesbeslutning? Hvilke konsekvenser har manglende etterforskning for fornærmede? Hvordan påvirker bevisets stilling muligheten for gjenåpning av saken? Hvordan kan fornærmede få innsikt i grunnen til henleggelsen? Hvilke frister gjelder for klage over en henleggelsesbeslutning? Hvordan kan straffesaksregisteret STRASAK være relevant for henleggelsesbeslutningen? Hvordan kan forsvareren bistå siktede ved en henleggelse? Hvordan påvirker ulike henleggelsesgrunner siktedes rettssikkerhet? Hvordan kan fornærmede reagere på en henleggelsesbeslutning? Hvordan kan påtalemyndigheten sikre at henleggelsen følger lovens krav? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan fornærmede klage over en henleggelsesbeslutning? Hvordan påvirker provokasjon og gjengjeldelse henleggelsen av en legemsfornærmelsessak? Hvordan kan bevis av vekt påvirke gjenåpningen av en sak? Hvordan kan politiets kompetanse påvirke henleggelsesbeslutningen? Hvordan påvirker rettssystemets prinsipper henleggelsesprosessen? Hvordan kan fornærmedes rettigheter ivaretas etter en henleggelse? Hvordan kan siktede reagere på en henleggelsesbeslutning? Hvordan påvirker klagefristen fornærmedes mulighet til å klage over en henleggelse? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets tillit til rettssystemet? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets syn på rettferdighet? Hvordan kan forsvareren bistå siktede etter en henleggelse? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan påvirker ulike henleggelsesgrunner siktedes rettssikkerhet? Hvordan kan påtalemyndigheten sikre at henleggelsen følger lovens krav? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets tillit til rettssystemet? Hvordan kan forsvareren bistå siktede etter en henleggelse? Hvordan påvirker ulike henleggelsesgrunner siktedes rettssikkerhet? Hvordan kan påtalemyndigheten sikre at henleggelsen følger lovens krav? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets syn på rettferdighet?

Henleggelse av en straffesak er en juridisk prosess hvor påtalemyndigheten beslutter å ikke fremme saken videre gjennom tiltale eller utferdige forelegg. Årsakene til en henleggelse kan variere, inkludert mangel på tilstrekkelige bevis, at handlingen ikke anses som straffbar, ukjent gjerningsmann, ressursmessige hensyn, eller mangel på påtalebegjæring fra fornærmede. I tilfeller av legemsfornærmelse kan saker henlegges … Les mer

Misbruk av makt og tillit i seksuelle relasjoner

Hva er misbruk av makt i seksuelle relasjoner, Hvordan defineres seksuell utnyttelse i straffeloven, Hvilke konsekvenser har tillitsbrudd i psykiske lidelser, Hvordan påvirker utviklingshemming rettighetsbrudd, Hva er viktig i en juridisk analyse av strafferetten, Hvordan kan samfunnet beskytte mot seksuelle overgrep, Hva sier lov og rett om maktovergrep, Hvordan kan yrkesetikk bidra til å forhindre overtramp, Hvor viktig er integritet i rettsvesenet, Hvilke tiltak kan beskytte enkeltpersoners rettigheter, Hvordan kan man unngå lovbrudd i seksuelle relasjoner, Hvilken rolle spiller rettspraksis i rettssaker, Hvordan reguleres juridisk ansvar for etisk adferd, Hva er de juridiske rammene for individuell beskyttelse, Hvordan kan samfunnet forebygge seksuelle overgrep, Hvordan kan rettferdighet sikres i rettsvesenet, Hvilke brudd på lovverket kan føre til straff, Hvordan håndteres rettssaker knyttet til lovbrudd, Hvordan påvirker etisk ansvar juridisk praksis, Hva sier loven om samfunnsvern mot overgrep, Hvordan kan man forstå de juridiske aspektene ved samfunnsvern, Hvilke tiltak kan styrke lovverket mot overgrep, Hva sier lovgivningen om ansvar for misbruk av makt, Hvordan kan rettsvesenet beskytte den svake parten, Hva er de juridiske konsekvensene av tillitsbrudd, Hvordan kan samfunnet støtte ofre for overgrep, Hvilke lover og regler gjelder for seksuelle relasjoner, Hvordan kan man styrke rettsikkerheten for den svake parten, Hva sier rettspraksis om straff for overgrep, Hvordan påvirker lovverket samfunnets syn på overgrep, Hvilke utfordringer møter rettsvesenet i overgrepssaker, Hvordan kan juridiske prinsipper bidra til å forhindre overgrep, Hva er de juridiske grunnprinsippene for individuell beskyttelse, Hvordan kan rettsapparatet håndtere saker om tillitsbrudd, Hvilke rettigheter har enkeltpersoner i rettssystemet, Hvordan kan samfunnet bidra til å fremme rettferdighet, Hvilke juridiske mekanismer finnes for å forebygge overgrep, Hvordan kan rettsvesenet sikre likhet for loven, Hva er de juridiske virkemidlene for å håndheve lovverket mot overgrep

I dagens samfunn er det dessverre ikke uvanlig å høre om tilfeller der enkeltpersoner utnytter sin makt eller tillit til å skaffe seg seksuell omgang med andre. Dette er et alvorlig brudd på individets integritet og rettigheter, og det er derfor viktig å ha klare lover og retningslinjer som beskytter den svakere part. I norsk … Les mer

En forklaring på § 10 og § 11 i forskriften om avhør av barn og særlig sårbare fornærmede og vitner

Formaning av vitnet, forsikring av vitnet, straffeprosessloven § 128, straffeprosessloven § 131, straffeprosessloven § 234, straffeprosessloven § 132, tilrettelagte avhør, informasjon til vitnet, avhørssituasjonen, videoopptak av avhør, tilpasset informasjon, alder og utviklingsnivå, funksjonsnivå, vitnets rolle, rettssystemet, barnevitner, særlig sårbare vitner, forskriften om avhør, barn i rettssystemet, trygghet for vitnet, avhøreren, barnefaglig kompetanse, rettssikkerhet, vitnets forståelse

Ved å navigere i rettssystemet, er det av ytterste viktighet at særlig sårbare vitner, som barn, får nødvendig omsorg og støtte. For å sikre dette, har forskriften om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner flere spesifikke bestemmelser som håndterer hvordan vitner skal behandles under avhør. Denne artikkelen vil diskutere § 10 … Les mer

Forebygging av digitale seksuelle overgrep mot barn og unge

digitale seksuelle overgrep, barn og digitale medier, forebygging av nettovergrep, teknologiske løsninger mot overgrep, rapportering av digitale overgrep, nettvett for barn, risiko i digitale medier, utdanning om nettovergrep, tverrfaglig samarbeid, identitetsskjuling på nett, manipulering av barn online, sensitiv informasjon, utpressing på nett, publisering av sensitive bilder, skam og nettovergrep, frykt for represalier, tillit til rettssystemet, kompetanse om digitale medier, barns sårbarhet online, voksne og nettvett, straffeforfølgelse av nettovergrep, opplæring i nettsikkerhet, digitale arenaer og risiko, samfunnsproblem og nettovergrep, kollektive løsninger, helsevesen og nettovergrep, politi og nettovergrep, skole og nettovergrep, helhetlig tilnærming, ansvar for nettsikkerhet

Digitale seksuelle overgrep mot barn og unge er en bekymringsfull utvikling som har fått økt oppmerksomhet i takt med teknologiske fremskritt. Dette er en form for vold som utnytter barns og unges naturlige nysgjerrighet og utforskertrang i en digital verden. Det er viktig å forstå at denne formen for overgrep ikke bare er et individuelt … Les mer

Vold og omsorg: Sterke bånd mellom offer og overgriper

bistandsadvokat, hjelp for offer, rettigheter, talsperson, juridisk veiledning, støtte, beskyttelse, bevis, rettssaker, erstatningskrav, rettferdighet, kompensasjon, vold, omsorg, offer, overgriper, straffesaker, psykologisk dynamikk, frykt, hjelpeløshet, tilknytning, overlevelsesinstinkt, syklus, forsoning, destruktive relasjoner, rettssystemet, samfunn, kunnskap, støtte, bryte ut

I straffesaker er det viktig å forstå den psykologiske dynamikken som kan føre til sterke bindinger mellom offer og overgriper. Selv om vold og overgrep er umiddelbart skadelige, er det en annen avgjørende mekanisme som binder offeret til sin overgriper: omsorg. Dette fenomenet er komplekst og basert på frykt, hjelpeløshet, tilknytning og grunnleggende menneskelige instinkter. … Les mer

Selektiv eksponering: Fra kognitiv dissonans til beslutningstaking

Selektiv eksponering, bekreftelsesskjevhet, psykologi, kognitiv dissonans, Piaget, informasjonsbehandling, mental harmoni, mediepåvirkning, informasjonsfiltrering, meningsskaping, individuell beslutningstaking, gruppebeslutningstaking, informasjonsmengde, kognitiv belastning, selektiv eksponering i sosialpsykologi, forsvarsmotivasjon, nøyaktighetsmotivasjon, personlige attributter, attraktivitetspåvirkning, informasjonsvalg, selvtillit og selektiv eksponering, helsefremmende atferd, terrorledelsesteori, livssyn og helsevalg, kognitive prosesser, meningssøking, informasjonskilder, motstridende informasjon, beslutningsprosess, fordommer og selektiv eksponering. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland.

Det er utallige teorier innenfor psykologifeltet som påvirker vår forståelse av menneskets oppførsel og interaksjon med omgivelsene. En slik teori er selektiv eksponering, som kaster lys over hvordan vi velger, bearbeider og vurderer informasjon. Selektiv eksponering kan oppfattes som et psykologisk fenomen der individer har en naturlig tendens til å foretrekke informasjon som stemmer overens … Les mer

Hjelp for overlevende etter vold i nære relasjoner

overlevende etter vold i nære relasjoner, hjelp etter vold i nære relasjoner, takle psykologiske konsekvenser av vold, medisinsk hjelp etter vold, krisesentre for voldsofre, tilfluktssteder for ofre, juridisk rådgivning for voldsofre, økonomisk hjelp for overlevende, terapi etter vold i nære relasjoner, støttegrupper for overlevende, samfunnsaktiviteter for voldsofre, fellesskap for overlevende, midlertidig opphold for overlevende, barn etter vold i nære relasjoner, helbredelsesprosess etter vold, mestringsstrategier for overlevende, bearbeide følelser etter vold, støtte fra andre som har opplevd lignende situasjoner, ressurser for overlevende, komme seg videre etter vold

Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem som kan etterlate langvarige fysiske og psykologiske konsekvenser for ofrene. Heldigvis finnes det hjelp og støtte tilgjengelig for overlevende etter vold i nære relasjoner. Først og fremst er det viktig for overlevende å få medisinsk behandling og omsorg for skadene de har pådratt seg. De bør oppsøke … Les mer

Fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975: Søknad om rettferdsvederlag

barnemishandling, helsekonsekvenser, PLOS Medicine, Rosana E. Norman, systematisk gjennomgang, meta-analyse, fysisk mishandling, emosjonell mishandling, forsømmelse, mentale helseutfall, fysiske helseutfall, seksuell misbruk, risikofaktor, depressive lidelser, narkotikabruk, selvmordsforsøk, seksuelt overførbare infeksjoner, årsakssammenheng, risikofylt seksuell atferd, sykdomsbyrden, vold mot barn, beskyttelse av barn, langvarige konsekvenser, identifikasjon av risiko, effektive tiltak, vold, barns velvære, intervensjoner, underliggende mekanismer

Fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975 kan ha en betydelig innvirkning på de som har opplevd dem. For å gi en viss form for rettferdighet og anerkjennelse for disse skadene, har rettferdsvederlagsordningen blitt etablert. Det er viktig å forstå hvilke krav og begrensninger som gjelder når man søker om rettferdsvederlag for overgrep som … Les mer

Oppfølging av barn på krisesenter: Å gi trygghet og normalitet

voldtektens konsekvenser, langvarige helseplager, psykiske lidelser, posttraumatisk stresslidelse, depresjon, selvmordstanker, psykiske helseproblemer, offerets vei i livet, samfunnsproblem, fysiske og psykiske konsekvenser, traumer etter voldtekt, følgeskader, personlig integritet, ensomhet, sosial støtte, isolasjon, smerte, frykt, håp, overgrepet skjult, redusert selvtillit, voldtektsoffer, helbredelse etter voldtekt, ettervirkninger av voldtekt, livskvalitet, kamp mot voldtekt, håndtering av voldtektstraumer, psykologisk hjelp etter voldtekt, voldtekt og mental helse, psykologisk rehabilitering, voldtektsofre, helbredelse etter overgrep

Å ankomme et krisesenter er ofte en overveldende og skremmende opplevelse for barnet. Som ansvarlige voksne, er det vår plikt å gi dem rom til å uttrykke sine følelser og bekymringer. Samtalen med barnet i denne kritiske fasen er av avgjørende betydning for å forstå deres opplevelser. Vi må ta hensyn til flere sentrale temaer … Les mer

Bistandsadvokatens rolle ved henleggelse

fast bistandsadvokat hålogaland lagmannsrett advokat wulff

Når en straffesak blir henlagt, kan det være en vanskelig tid for fornærmede og dennes pårørende. I slike tilfeller spiller bistandsadvokaten en viktig rolle i å ivareta klientens interesser og bistå i prosessen. Bistandsadvokaten har en plikt til å vurdere grunnlaget for henleggelsen, og eventuelt bistå klienten i arbeidet med å klage på beslutningen. Dette … Les mer

Fornærmede i straffesaker: Informasjon, innsyn og deltakelse

bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen, fornærmede, straffesaker, informasjon, innsyn, deltakelse, påtalemyndigheten, tiltalebeslutning, supplerende bevisførsel, rettigheter, bistandsadvokat, dokumentinnsyn, straffeprosessloven, rettsprosess, hovedforhandling, rettssak, rettferdighet, rettsvern, lovbestemmelse, aktiv deltakelse, juridiske rettigheter, innsynsrett, bevisførsel, juridisk prosess, advokatbistand, rettssystemet, rettslig informasjon, straffekrav, rettferdig behandling, informasjonstilgang, rettslig deltakelse

Straffeprosessloven § 264 a gir fornærmede og etterlatte viktige rettigheter og muligheter til å bli informert, få innsyn og delta aktivt i straffesaken. Denne bestemmelsen sikrer at påtalemyndigheten skal underrette fornærmede og etterlatte i en bestemt rekkefølge om at tiltale er tatt ut i saken, og at de har rett til å gjøre seg kjent … Les mer

En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven

En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven

Mens de nye endringene i voldserstatningsloven kan sees som en positiv utvikling mot mer effektive prosesser og klarere kriterier, er det viktig å også vurdere de potensielle utfordringene og problemene disse endringene kan medføre. Tidsbegrensninger og Vanskeligheter med Søknadsprosessen Den nye tidsbegrensningen for å søke om erstatning kan utgjøre en betydelig utfordring for mange voldsofre. … Les mer

Om etablering av bistandsadvokatoppdraget

bistandsadvokat i nordland

Når en person blir utsatt for en straffbar handling, har vedkommende rett til å ha en bistandsadvokat i saken. Det er opp til klienten selv å velge hvem som skal representere dem som bistandsadvokat, og det er viktig å huske på at fritt advokatvalg gjelder i slike situasjoner. En advokat kan ikke påta seg et … Les mer

Fritt valg av bistandsadvokat

bistandsadvokat som jeg betaler selv

Straffeprosessloven har en rekke bestemmelser som sikrer at ofre for en forbrytelse blir tatt vare på og får den støtten de trenger under rettsprosessen. En av disse bestemmelsene er § 107 f, som regulerer hvordan ofre for forbrytelser kan velge å la seg bistå av en privat advokat. Ifølge § 107 f kan den som … Les mer

Mishandling i nære relasjoner

familievold bistandsadvokat

Straffeloven § 282 omhandler mishandling i nære relasjoner, og den tar sikte på å beskytte personer som utsettes for mishandling av sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, deres slektninger, personer i ens husstand eller personer i ens omsorg. Lovbestemmelsen fastslår at mishandling kan skje gjennom ulike former for krenkelser som trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold … Les mer

Digital vold: En truende form for overgrep

bistandsadvokat Digital vold: En truende form for overgrep

Nettrelaterte overgrep har blitt stadig mer vanlig i det digitale samfunnet vi lever i. Bruk av internett, mobil og andre digitale verktøy kan føre til ulike typer vold og overgrep som trakassering, overvåking, kontroll, utpressing, spredning av privat informasjon og bilder, samt direkteoverføring av overgrep. Dette er en alvorlig form for overgrep og kan føre … Les mer