Hva dekker voldsoffererstatning?

Hvorfor er voldsoffererstatning viktig?, Hvem kan få voldsoffererstatning?, Hva dekker voldsoffererstatning?, Hvordan søke voldsoffererstatning?, Hva er vilkårene for voldsoffererstatning?, Hvor mye kan du få i voldsoffererstatning?, Hvordan beregnes voldsoffererstatning?, Hva er forskjellen mellom økonomisk og ikke-økonomisk tap?, Hva om jeg ikke har dokumentasjon på mine utgifter?, Hvordan kan jeg bevise ikke-økonomisk tap?, Er det noen begrensninger for voldsoffererstatning?, Hvordan søker jeg om oppreisningserstatning?, Hva er forskjellen mellom oppreisningserstatning og menerstatning?, Kan jeg få voldsoffererstatning for psykiske skader?, Hvordan påvirker en eventuell dom eller frifinnelse erstatningssaken?, Hvordan kan jeg få juridisk bistand i voldsoffererstatningssaker?, Hva er fristene for å søke voldsoffererstatning?, Kan jeg få voldsoffererstatning uten politianmeldelse?, Hva om jeg ikke ønsker å politianmelde hendelsen?, Hvordan påvirker politianmeldelsen erstatningssaken?, Hva gjør jeg hvis politianmeldelsen blir henlagt?, Hvordan vet jeg om jeg har rett til voldsoffererstatning?, Hvordan påvirker tidligere traumer voldsoffererstatningssaken?, Hva skjer hvis jeg får avslag på søknaden om voldsoffererstatning?, Kan jeg anke en avgjørelse om voldsoffererstatning?, Hvordan kan jeg få erstatning for fremtidige utgifter?, Hva er de vanligste årsakene til avslag på voldsoffererstatning?, Kan jeg søke voldsoffererstatning for seksuelle overgrep?, Hva skjer hvis jeg blir utsatt for flere straffbare handlinger?, Hvilken rolle spiller dokumentasjon i voldsoffererstatningssaker?, Hva om jeg ikke har råd til advokat?, Kan jeg søke voldsoffererstatning for skader etter et trafikkuhell?, Hva er kravene for å få menerstatning?, Hvordan påvirker andre erstatningsordninger voldsoffererstatningssaken?, Hva skjer hvis jeg ikke oppfyller alle vilkårene for voldsoffererstatning?, Hva er vanlige feil å unngå når du søker voldsoffererstatning?, Kan jeg søke voldsoffererstatning for skader som oppstår i utlandet?, Hva gjør jeg hvis jeg blir truet etter å ha politianmeldt en straffbar handling?, Hva er den gjennomsnittlige ventetiden for å få voldsoffererstatning?, Hvordan kan jeg få erstatning for tapt inntekt som selvstendig næringsdrivende?, Hvilke skader kan jeg få erstatning for etter en straffbar handling?, Hva er forskjellen mellom voldsoffererstatning og forsikring?, Hvordan påvirker voldsoffererstatning min økonomiske situasjon på lang sikt? Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum,

Når vi snakker om voldsoffererstatning, åpnes en dør til et juridisk landskap som for mange kan virke uklart og forvirrende. Men la oss ta et øyeblikk og se nærmere på dette området, forstå hva det innebærer, og ikke minst, hvilke rettigheter du har som voldsoffer.

Voldsoffererstatning, som navnet antyder, er en form for erstatning som tilbys til de som har vært utsatt for en straffbar handling. Dette kan inkludere handlinger som krenker ens liv, frihet, helse, eller i verste fall, resulterer i tap av liv. Det er viktig å merke seg at denne erstatningen ikke bare gjelder for den direkte fornærmede, men også for deres etterlatte. Voldsoffererstatningsloven utgjør det juridiske rammeverket som styrer denne prosessen.

Men hvor mye kan du egentlig få i voldsoffererstatning? Her kommer vi inn på to hovedkategorier: økonomisk tap og ikke-økonomisk tap. Det økonomiske tapet omfatter alle de økonomiske konsekvensene av den straffbare handlingen. Dette kan inkludere utgifter til legebehandling, medisiner, psykologhjelp, tapte inntekter som følge av fravær fra arbeid eller skole, samt andre relevante utgifter som oppstår som en direkte konsekvens av hendelsen.

På den andre siden har vi ikke-økonomisk tap, som ofte handler om den emosjonelle og psykiske påkjenningen en person opplever etter å ha vært utsatt for en kriminell handling. Dette kan omfatte smerter og lidelser, psykiske traumer, og tap av livskvalitet. For å kunne motta erstatning for ikke-økonomisk tap, må skaden være betydelig og varig, og det må foreligge en medisinsk invaliditet på minst 15%.

Når det gjelder maksimal erstatningssum, er det fastsatt et beløp på 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Dette utgjør en øvre grense for hvor mye erstatning en person kan motta for en enkelt hendelse. Imidlertid kan det gjøres unntak fra denne grensen i spesielle tilfeller, avhengig av de konkrete omstendighetene rundt saken.

I tillegg til den økonomiske erstatningen og oppreisningserstatningen, er det også verdt å nevne begrepet menerstatning. Dette er en form for erstatning som tilbys til personer som har pådratt seg en betydelig og varig skade av medisinsk art på grunn av den straffbare handlingen.

Samlet sett er voldsoffererstatning et komplekst område innenfor juss som krever grundig kjennskap til loven og en forståelse av de ulike rettighetene og mulighetene som er tilgjengelige for voldsofre og deres etterlatte. Ved å kjenne til dine rettigheter og søke juridisk bistand om nødvendig, kan du sikre at du får den erstatningen og oppreisningen du har krav på etter en traumatisk hendelse.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Endringer i Voldsoffererstatningsloven

vold i nære relasjoner, forebygging av vold, APA, hjelpelinje, A Call for Change, voldelig atferd, partnervold, behandling av overgripere, forholdsferdigheter, traumatiske opplevelser, kontroll i forhold, reformere overgripere, kriminalisering av vold, intervensjoner, alternative metoder, Achieving Change Through Values-Based Behavior, ACTV, aksept, forpliktelsesterapi, endre voldelig atferd, kvinner og makt, effektive programmer, vold i forhold, misbruk, psykologer, psykiske helsefagfolk, utdanning, unge mennesker, ressurser, innovasjon

1. januar 2023 markerte en milepæl i norsk lovgivning da voldsoffererstatningsloven ble erstattet med den nye voldserstatningsloven. Denne nye loven innebærer en rekke endringer som påvirker både søknadsprosessen og utbetalingen av erstatning for voldsofre. I dette innlegget skal vi drøfte noen av de mest fremtredende endringene og deres potensielle konsekvenser.

Endringer i Krav og Begrensninger

Det første vi ser er at det nå er kommet nye krav til hvor en voldshandling har skjedd, samt hvilke voldshandlinger som kan gi rett til erstatning. Disse endringene representerer en konkretisering av lovteksten, noe som potensielt kan føre til en mer konsistent og forutsigbar praksis. Samtidig kan det være at enkelte voldsofre som tidligere ville hatt rett til erstatning, nå faller utenfor de nye, mer spesifikke kravene.

Endringer i Frist for Søknad

En annen bemerkelsesverdig endring er innføringen av nye tidsfrister for å søke om erstatning. Mens man tidligere kunne fremme krav om voldsoffererstatning så lenge straffesaken ikke var foreldet, er fristen nå ett år etter en eventuell henleggelse og seks måneder etter endelig dom. Mens denne endringen kan bidra til raskere behandling av erstatningssaker, kan det også medføre at noen voldsofre mister retten til erstatning grunnet for sen søknad.

Endringer i Utbetalingsprosessen

Med den nye loven blir utbetalingsprosessen mer automatisert og effektiv. Nå skal alle som har fått tilkjent erstatning ved dom kunne få utbetalt erstatning nesten umiddelbart. Dette er en klar forbedring og vil kunne bidra til å avlaste ofrene for noe av den administrative byrden som tidligere lå på dem.

Strengere Kriterier for Tilleggserstatning

Lovendringen innfører strengere kriterier for tilleggserstatning. Dette kan bidra til at erstatningsbeløpene blir mer konsistente, men det kan også bety at noen ofre kan oppleve at erstatningen de mottar ikke veier opp for deres lidelser.

Inkludering av Skadevolder i Erstatningssaken

En siste endring verdt å nevne er at skadevolderen nå blir en del av erstatningssaken. Dette kan ha en avskrekkende effekt på potensielle fremtidige gjerningspersoner, men det kan også potensielt gi skadevolderen mer innsikt i offerets situasjon, noe som kan være problematisk.

Beskyttelsesfaktorer for vold i nære relasjoner

Beskyttelsesfaktorer for vold i nære relasjoner, Hvordan beskytte deg mot vold i nære relasjoner, Sosiale bånd og beskyttelse mot vold, Selvbevissthet og selvtillit som beskyttelse mot vold, Utdanning og bevissthet om vold i nære relasjoner, Økonomisk uavhengighet som beskyttelse mot vold, Tilgang til støttetjenester for ofre for vold i nære relasjoner, Advarselsignaler for vold i nære relasjoner, Å gjenkjenne vold i nære relasjoner, Tegn på en usunn relasjon, Hva du skal gjøre hvis du blir utsatt for vold i nære relasjoner, Hjelp for ofre for vold i nære relasjoner, Hva som forårsaker vold i nære relasjoner, Hvorfor det er viktig å snakke om vold i nære relasjoner, Hvordan vold i nære relasjoner påvirker ofre og overgripere, De psykologiske konsekvensene av vold i nære relasjoner, Langsiktige virkninger av vold i nære relasjoner, Hjelp til overgripere for å stoppe vold i nære relasjoner, Forebygging av vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem som påvirker millioner av mennesker over hele verden. Det kan være både fysisk og psykisk og kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene og deres familier. Det er viktig å forstå at vold ikke er akseptabelt under noen omstendigheter, og det er mulig å ta skritt for å beskytte seg mot det.

Her er noen av de viktigste beskyttelsesfaktorene for vold i nære relasjoner:

  1. Sterke sosiale bånd: Forskning viser at personer som har sterke sosiale bånd og støttespillere i livet, er mindre sannsynlig å bli utsatt for vold i nære relasjoner. Dette kan være venner, familie, kollegaer eller andre personer som er en del av ens sosiale nettverk.
  2. Økt selvbevissthet og selvtillit: En sterk følelse av selvbevissthet og selvtillit kan bidra til å beskytte en person mot vold. Dette inkluderer å ha en klar forståelse av ens egne verdier og grenser, og være i stand til å kommunisere disse effektivt til ens partner.
  3. Utdanning og bevissthet: Utdanning og bevissthet om vold i nære relasjoner kan hjelpe en person med å gjenkjenne tidlige advarselsignaler og ta skritt for å beskytte seg selv og sine kjære. Dette kan inkludere å delta i programmer og kurs om emnet, eller å søke hjelp fra profesjonelle.
  4. Økonomisk uavhengighet: Økonomisk uavhengighet kan være en viktig beskyttelsesfaktor for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer å ha en stabil jobb eller inntekt, og være i stand til å ta viktige beslutninger om ens eget liv og fremtid.
  5. Tilgang til støttetjenester: Tilgang til støttetjenester som krisesentre, hjelpegrupper og helsetjenester kan hjelpe en person med å få hjelp og støtte når de trenger det mest. Det er viktig å være klar over at det finnes mange ressurser og tjenester tilgjengelig for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Det er viktig å huske at vold i nære relasjoner ikke er offerets skyld, og at ingen fortjener å bli utsatt for det. Hvis du eller noen du kjenner er utsatt for vold i nære relasjoner, er det viktig å søke hjelp og støtte så snart som mulig. Dette kan inkludere å kontakte lokale myndigheter, krisesentre eller hjelpeorganisasjoner som jobber med å støtte ofre for vold i nære relasjoner.

Kan medvirkende til en straffbar handling dømmes til å betale erstatning til fornærmede? Og i så fall, må de betale like mye eller mindre enn hovedgjerningspersonen?

Kan medvirkende til en straffbar handling dømmes til å betale erstatning til fornærmede? Og i så fall, må de betale like mye eller mindre enn hovedgjerningspersonen?

Dette er et spørsmål som ofte dukker opp når det gjelder strafferettslige saker, og det er viktig å forstå hva som er den norske rettstilstanden når det gjelder dette spørsmålet.

I henhold til norsk rett kan medvirkende til en straffbar handling også bli pålagt å betale erstatning til fornærmede. Dette betyr at hvis flere personer er involvert i en forbrytelse, kan alle bli holdt ansvarlige for skaden som er påført offeret.

Det er imidlertid viktig å merke seg at medvirkende ikke alltid vil måtte betale like mye som hovedgjerningspersonen. Erstatningsansvaret vil avhenge av den enkeltes grad av skyld og deres rolle i handlingen. Hvis en medvirkende har spilt en mindre rolle i handlingen enn hovedgjerningspersonen, vil deres erstatningsansvar kunne være mindre.

I praksis vil retten ta hensyn til flere faktorer når de vurderer erstatningsansvaret til en medvirkende. Blant annet vil de se på hvor stor grad av skyld den medvirkende har hatt, og i hvilken grad deres handlinger har bidratt til skaden som er påført offeret. Retten vil også vurdere om den medvirkende har forsøkt å hindre handlingen eller melde fra om den til myndighetene.

Det er verdt å merke seg at en medvirkende ikke kan holdes ansvarlig for mer enn det offeret faktisk har lidt. Dette betyr at dersom hovedgjerningspersonen allerede har betalt erstatning til offeret, vil den medvirkende kunne bli pålagt å betale mindre, eller ingen, erstatning.

Når det gjelder oppreisningserstatning, er hovedregelen at alle som har medvirket til en straffbar handling, kan holdes ansvarlige for å betale oppreisningserstatning til fornærmede. Dette følger av straffeloven § 3-5, som fastslår at også medvirkere kan dømmes til å betale erstatning til fornærmede.

Det er imidlertid verdt å merke seg at oppreisningserstatning er en kompensasjon for den ikke-økonomiske skaden som fornærmede har lidd som følge av den straffbare handlingen. Erstatningsbeløpet fastsettes på grunnlag av en helhetsvurdering av saken og kan variere fra sak til sak. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at alle som har medvirket til en straffbar handling, vil bli ilagt samme beløp i oppreisningserstatning.

Behandlingsutgifter ved personskade: Hva du trenger å vite

voldtekt, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, kvinner, traume, psykologiske intervensjoner, voldtektsofre, stigma, psykisk helse, tidlig intervensjon, Prolonged Exposure, PE-protokoll, eksponeringsterapi, traumatiske minner, helbredelse, Akuttklinikken, Stockholm, Sverige, behandling, frykt, traumatiske opplevelse, selvmord, rusavhengighet, angstlidelser, depresjon, spise- og søvnforstyrrelser, gynekologiske problemer, nevrologiske problemer, vaskulære problemer. Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat Oslo, Bistandsadvokat Bergen, Bistandsadvokat Stavanger, Bistandsadvokat Tromsø, Bistandsadvokat Drammen, Bistandsadvokat Fredrikstad, Bistandsadvokat Kristiansand, Bistandsadvokat Ålesund, Bistandsadvokat Tønsberg, Bistandsadvokat Sandnes, Bistandsadvokat Skien, Bistandsadvokat Bodø, Bistandsadvokat Molde, Bistandsadvokat Larvik, Bistandsadvokat Arendal, Bistandsadvokat Hamar, Bistandsadvokat Halden, Bistandsadvokat Lillehammer, Bistandsadvokat Harstad, Bistandsadvokat Haugesund, Bistandsadvokat Moss, Bistandsadvokat Porsgrunn, Bistandsadvokat Sarpsborg, Bistandsadvokat Gjøvik, Bistandsadvokat Mo i Rana, Bistandsadvokat Kongsberg, Bistandsadvokat Horten, Bistandsadvokat Sandefjord, Bistandsadvokat Jessheim, Bistandsadvokat Elverum, Bistandsadvokat Namsos, Bistandsadvokat Alta, Bistandsadvokat Vadsø, Bistandsadvokat Kirkenes, Bistandsadvokat Steinkjer, Bistandsadvokat Levanger, Bistandsadvokat Askim, Bistandsadvokat Grimstad, Bistandsadvokat Narvik, Bistandsadvokat Svolvær, Bistandsadvokat Kongsvinger, Bistandsadvokat Drøbak, Bistandsadvokat Førde, Bistandsadvokat Egersund, Bistandsadvokat Flekkefjord, Bistandsadvokat Holmestrand, Bistandsadvokat Langesund, Bistandsadvokat Mandal, Bistandsadvokat Mysen, Bistandsadvokat Notodden, Bistandsadvokat Odda, Bistandsadvokat Orkanger, Bistandsadvokat Otta, Bistandsadvokat Risør, Bistandsadvokat Rjukan, Bistandsadvokat Sandvika, Bistandsadvokat Ski, Bistandsadvokat Sogndal, Bistandsadvokat Stathelle, Bistandsadvokat Stjørdalshalsen, Bistandsadvokat Verdalsøra.

Behandlingsutgifter er de utgiftene som påløper som følge av medisinsk behandling for personskade som skyldes en straffbar handling. Slike utgifter kan omfatte utgifter til lege, psykolog, fysioterapeut eller spesialisthelsetjeneste, medisiner og behandlingsutstyr. For å kreve erstatning for behandlingsutgifter, må det dokumenteres med kvitteringer eller oversikt over egenandeler fra behandlende instanser. I tillegg er det viktig å påpeke at man har plikt til å begrense tapet sitt, og så langt som mulig bruke det offentlige helsetilbudet, da tapet vil bli begrenset av egenandelstaket.

Dersom man har benyttet privat behandling, kreves det en redegjørelse fra fastlegen eller den offentlige helsetjenesten for hvorfor behandlingen ikke utføres i regi av det offentlige helsetilbudet, i tillegg til kvitteringer og/eller kostnadsoverslag fra behandleren. Hvis det er nødvendig med fremtidig behandling som følge av skaden, kreves det bekreftelse fra behandler på at behandlingen er nødvendig, i tillegg til en redegjørelse for behandlingens art og hvor lenge man vil ha et behandlingsbehov. For å få dekket utgifter til alternativ behandling, kreves det en redegjørelse for hvorfor behandlingen ikke kan utføres i regi av det offentlige helsetilbudet, samt en medisinsk begrunnet erklæring fra behandler på at behandlingen har vært nødvendig og forbedret helsen.

Behandlingsutgifter som påløper i EU/EØS-land kan også dekkes gjennom folketrygden. For å søke om dette må man legge frem kvittering eller kostnadsoverslag fra behandler, samt bekreftelse på at behandlingen er nødvendig som følge av skaden. Det må også fremkomme et vedtak fra HELFO om hvor mye av behandlingen som vil bli refundert.

Det er viktig å huske på å sjekke med forsikringsselskapet om det er mulighet for dekning av behandlingsutgifter i forbindelse med personskader.

Hva er avvergingsplikt etter straffeloven § 196?, Når inntrer avvergingsplikten i praksis?, Hvilke lovbrudd omfattes av avvergingsplikten?, Hvordan vurderes «sikkert eller mest sannsynlig» risiko?, Hva betyr vilkåret «fortsatt mulig å avverge»?, Fortrenger avvergingsplikt taushetsplikten?, Hvordan varsler man politiet på riktig måte?, Når kan alternative tiltak erstatte politivarsel?, Hvilke unntak gjelder ved fare for en selv eller nærstående?, Hvordan dokumenteres grunnlaget for informasjonsdeling?, Gjelder avvergingsplikt for advokater?, Hvordan praktiserer helsepersonell avvergingsplikten?, Hvordan samspiller avvergingsplikt med barnevernets ansvar?, Hva er straffen ved brudd på avvergingsplikten?, Hvordan begrenses deling til «minste nødvendige»?, Hvilke interne rutiner bør virksomheter ha?, Hvordan håndteres usikkerhet om faktum og risiko?, Kan avvergingsplikten oppfylles anonymt?, Hvordan balanseres personvern opp mot plikten?, Når bør hendelsen evalueres i etterkant?
Avvergingsplikt – rettslig forankring, praktisering og ansvarslinjer
Rettslig ramme og terskler Gjelder for alle, uten hensyn til taushetsplikt Inntrer når avverging fortsatt...
Hva kreves for gyldig informert samtykke ved overgrepsmottak?, hvordan vurderes samtykkekompetanse i akutt fase?, hva innebærer modulert samtykke i praksis?, kan pasienten si ja til somatikk og nei til rettsmedisinsk undersøkelse?, må fotodokumentasjon ha eget samtykke?, kan biologiske prøver tas og lagres uten utlevering til politiet?, når kan opplysninger utleveres til politiet?, har politiet rett til å være til stede uten samtykke?, hvordan dokumenteres samtykke presist i journal?, kan samtykke trekkes tilbake og hva blir virkningen?, hva er hovedregelen i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1?, hvordan håndteres mindreårige under og over 16 år?, hvilken vekt har barns mening fra 12 år?, når kan taushetsplikten vike for opplysningsplikt?, hvordan påvirker akutt fare samtykkevurderingen?, hvilke tidsvinduer gjelder for sporsikring?, hva skiller klinisk og rettsmedisinsk formål?, hvordan ivaretas rettssikkerhet ved modulert samtykke?, hvilke krav gjelder for fotolagring og tilgang?, hvordan unngås press i samtykkeprosessen?
Informert samtykke ved overgrepsmottak: hovedregelen, modulene og grensene mot tvang
All helsehjelp ved overgrepsmottak krever gyldig, informert samtykke fra pasienten. Innlegget forklarer...
Hva er forskjellen mellom kvinnemishandling og vold i nære relasjoner?, Hvorfor foretrekker mange kvinner begrepet vold i nære relasjoner?, Hvordan påvirker språkbruken kvinners vilje til å søke hjelp?, Hvilken juridisk betydning har begrepet vold i nære relasjoner?, Hva innebærer straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner?, Hvordan skiller man mellom konflikt og straffbar vold?, Hvorfor gir kvinnemishandling-assosiasjoner til grov vold?, Hvordan favner begrepet vold i nære relasjoner psykisk vold?, På hvilken måte inkluderer begrepet eldre som utsatt gruppe?, Hvordan rammer vold i nære relasjoner etniske minoriteter?, Hva betyr kjønnsnøytraliteten for rettsanvendelsen?, Hvordan kan begrepsendringen styrke rettssikkerheten?, Hvilke utfordringer skaper et bredt voldsbegrep?, Hvordan kan personer med funksjonsnedsettelse rammes av vold i nære relasjoner?, Hvorfor ble begrepet vold i nære relasjoner en døråpner?, Hvilken rolle spiller språk i rettens forståelse av vold?, Hvordan kan urfolk rammes av vold i nære relasjoner?, Hvordan påvirker begrepsendringen offentlig debatt om vold?, Hva er konsekvensene av å utvide voldsbegrepet?, Hvordan skaper begrepet vold i nære relasjoner lavere terskel for å fortelle?
Fra «kvinnemishandling» til «vold i nære relasjoner»: språkets betydning for rett og samfunn
Begrepsendringens funksjon Overgangen fra «kvinnemishandling» til «vold i nære relasjoner» åpnet for...
Hva innebærer retten til øyeblikkelig hjelp ved overgrepsmottak?, Hvordan sikres døgnåpen tilgjengelighet uten henvisning?, Hvilke krav stilles til faktisk tilgjengelighet og responstid?, Hvordan påvirker geografi og transport retten til rask hjelp?, Kan jeg få helsehjelp og sporsikring uten politianmeldelse?, Hva betyr en funksjonell tolkning av tilgjengelighet i praksis?, Hvilke plikter følger av helsepersonelloven § 7 i overgrepssaker?, Hvilke krav gjelder for kompetanse natt og helg?, Hvordan organiseres bakvakt og ambulerende team?, Hvilken rolle har legevakt i akuttløpet?, Hvilke rutiner bør sikre rask sporsikring?, Er tilbudet ved overgrepsmottak gratis for fornærmede?, Hvordan skal informasjon og samtykke gis i akuttfasen?, Hvilke målbare tider bør virksomheten dokumentere?, Hvordan påvirker ventetid beviskvaliteten?, Hva kjennetegner forsvarlig logistikk til overgrepsmottak?, Kan henvisningskrav begrense retten til hjelp?, Hvilke journalføringskrav gjelder i akuttfasen?, Hvordan balanseres bevisvern og helsehjelp?, Hva er rettslige konsekvenser av manglende tilgjengelighet?
Øyeblikkelig hjelp ved overgrepsmottak: rettskrav, faktisk tilgjengelighet og funksjonell tolkning
Overgrepsmottak skal være døgnåpne, uten henvisning og reelt tilgjengelige for fornærmede. Innlegget...
Hva innebærer taushetsplikten for en bistandsadvokat?, Når kan bistandsadvokaten dele opplysninger med politiet?, Hvilket innhold må et gyldig samtykke fra fornærmede ha?, Hvilke lovhjemlede unntak kan bryte advokatens taushet?, Hvordan praktiseres «minste nødvendige»-prinsippet ved deling?, Kan bistandsadvokaten dele helseopplysninger til støtteapparat?, Hvordan dokumenteres lovlig informasjonsdeling i en straffesak?, Hvilket ansvar har advokaten for medarbeideres taushet?, Hvordan håndteres taushet ved tilrettelagte avhør og barnehus?, Hva er forholdet mellom bevisforbud og advokatens taushetsplikt?, Når er modulær autorisasjon hensiktsmessig?, Hvilke opplysninger kan deles uten klientens samtykke?, Hvordan skal advokaten informere klienten om konsekvenser av deling?, Hva gjelder ved advokatbytte og utlevering av saksdokumenter?, Kan politiet kreve opplysninger fra bistandsadvokaten?, Hvordan avgrenses samtykke i tid og omfang?, Er mottakeren bundet av egen taushetsplikt et vurderingstema?, Hvordan unngås indirekte identifisering i e-post og kalendere?, Hvilke krav stilles til databehandlere og skyløsninger?, Hvordan balanseres klientens fortrolighet mot sakens opplysning?
Taushetsplikt og informasjonsdeling hos bistandsadvokaten
Rammer og formål Beskytter klientens fortrolighet og rettssikkerhet Avgrenser advokatens adgang til å...
Hva er bildebasert misbruk i norsk rett?, Hvilke handlinger rammes av straffeloven § 267 a?, Når er § 267 b aktuell?, Hvordan vernes privatlivets fred etter § 267?, Når anvendes § 311 ved deling av bilder?, Hva innebærer retten til eget bilde?, Kan trusler om publisering være straffbare?, Hvilke bevis bør sikres i slike saker?, Hvordan kreves oppreisning for ikke-økonomisk skade?, Hvilke økonomiske tap kan erstattes?, Når kan midlertidig forføyning begjæres?, Hvordan få rask nedtaking hos plattform?, Hvilket ansvar kan medvirkere få?, Hvordan vurderes barnets beste ved slik atferd?, Kan bildedeling påvirke samvær og bosted?, Hva er forskjellen mellom privat deling og offentliggjøring?, Hvordan fastslås samtykke til deling?, Hvilke beviskrav gjelder i straffesak og sivilt krav?, Finnes det parallelt vern etter åndsverkloven?, Hvordan forebygges gjentakelse i familiesaker?
Bildebasert misbruk i norsk rett: deling og trusler om deling av intime opptak uten samtykke
Strafferettslig ramme og avgrensning Særregler om deling av krenkende bilder m.m. (§§ 267 a–b) Samspillet...
dekkes ny bistandsadvokat av det offentlige, kan jeg velge bistandsadvokat selv, hvordan bytter jeg bistandsadvokat, når kan retten nekte bytte, hva er forskjellen på oppnevning og privat engasjement, dekkes reiseutgifter til ønsket advokat, hvilke hensyn vurderer retten ved bytte, gjelder salærforskriften ved bytte, må jeg betale selv ved privat advokat, hvordan dokumenterer jeg behovet for bytte, påvirker bytte beramming og frister, kan jeg bytte sent i prosessen, hva innebærer straffeprosessloven kapittel 9 a, kan retten begrense kostnader ved bytte, når opphører offentlig dekning, hvordan velger jeg ny advokat på kort varsel, må jeg følge politiets forslag til advokat, hvordan sikres innlesning uten forsinkelse, kan interessekonflikt gi grunnlag for bytte, hvilke krav stilles til en oppnevningsbegjæring
Bytte av bistandsadvokat: beholder du dekningen – og hvor langt rekker fritt advokatvalg?
Hva som dekkes – og på hvilket rettsgrunnlag Oppnevnt bistandsadvokat er finansiert av det offentlige,...
barn som ser vold bli regnet som fornærmet?, hva betyr HR-2025-2108-A for barns rettsvern?, hvordan tolker Høyesterett straffeloven §266?, når kan hensynsløs atferd ramme vitner til vold?, hvorfor ble §266 ikke brukt i denne saken?, hvordan vurderer retten barns nærvær ved vold?, kan vitne til vold kreve oppreisning?, hva betyr §77 bokstav l i praksis?, hvordan brukes hensynsløs atferd i nære relasjoner?, hva er forskjellen på §266 og §282?, hvordan ivaretas barns rettigheter ved vold i hjemmet?, hvorfor ble anken forkastet i HR-2025-2108-A?, hvordan håndteres vitnebelastning i straffutmåling?, når blir barns tilstedeværelse straffeskjerpende?, kan vold i barns nærvær gi egen straff?, hva sier Høyesterett om psykisk belastning som vitne?, hvordan påvirker legalitetsprinsippet tolkningen av §266?, hvorfor regnes ikke vitner som fornærmet i slike saker?, hvordan avgrenser Høyesterett §266s anvendelsesområde?, hva betyr dommen HR-2025-2108-A for fremtidige voldssaker?
HR-2025-2108-A: Avgrensningen av straffeloven § 266 når barn er vitne til vold i hjemmet
Høyesterett presiserer rekkevidden av «hensynsløs atferd» ved vold i nærvær av barn, og fastholder at...
Hva skjer når bistandsadvokat og fornærmet er uenige om strategi?, Hvordan påvirker strategiuenighet samarbeidet i en straffesak?, Hvorfor bytter fornærmede bistandsadvokat ved uenighet?, Hva betyr rolleforståelse i forholdet mellom advokat og fornærmet?, Hvordan håndteres uenighet om anmeldelse og bevisføring?, Hva er advokatens rolle i kommunikasjon med politiet?, Hvordan skal bistandsadvokaten forholde seg til medier?, Hvorfor skaper gjenopprettende prosesser konflikt i bistandsrollen?, Hva sier forskningen om fornærmedes tilfredshet i straffesaker?, Hvordan kan advokaten forklare strategi uten å miste tillit?, Hva innebærer faglig uavhengighet for bistandsadvokaten?, Hvordan kan forventningsstyring forebygge misforståelser?, Hva kjennetegner god rolleforståelse i bistandsarbeid?, Hvordan påvirker advokatens strategi fornærmedes trygghet?, Hvorfor oppstår misforståelser i samarbeid med politiet?, Hvordan kan uenighet om mediehåndtering skade saken?, Hva er advokatens plikt ved strategiske uenigheter?, Hvordan påvirker kommunikasjon tilliten mellom partene?, Når bør fornærmede vurdere å bytte advokat ved uenighet?, Hvordan kan advokaten gjenopprette tillit etter strategi-konflikt
Strategiuenighet og rolleforståelse mellom fornærmet og bistandsadvokat
Kort forklart: Når bistandsadvokat og fornærmet ikke deler oppfatning om strategi, tempo eller kommunikasjon,...
Hva er sammenhengen mellom sexting og kjærestevold?, Hvor stor er risikoen for digital vold blant ungdom som sext­er?, Hvilke former for vold er mest utbredt i forhold til sexting?, Er sexting en årsak til kjærestevold eller bare en indikator?, Hvordan opplever jenter og gutter sexting ulikt?, Hvor mange norske ungdommer rapporterer kjærestevold?, Hva menes med digital vold i ungdomsrelasjoner?, Hvordan ble studien om sexting og kjærestevold gjennomført?, Hvor mange ungdommer sext­er i Norge?, Hva viser STIR-prosjektet om sexting?, Hvordan henger psykisk vold sammen med sexting?, Hvorfor er kjønnsforskjeller viktige i forståelsen av sexting og vold?, Hva sier forskningen om seksuell tvang og sexting?, Kan sexting brukes som risikomarkør i barnevernssaker?, Hvilken betydning har sexting for rettslige vurderinger?, Hvordan påvirker definisjoner av sexting forskningsresultater?, Hva er forskjellen på digital vold og tradisjonell vold i forhold?, Hvordan kan foreldre og fagpersoner snakke om sexting med ungdom?, Hvorfor er sammenhengen mellom sexting og vold ikke årsak–virkning?, Hvordan bør forebygging av kjærestevold ta hensyn til sexting?
«Sexting» og kjærestevold: hva den dokumenterte sammenhengen faktisk sier
Funnene i tall – og hva de betyr Økt forekomst av digital, fysisk, psykologisk og seksualisert vold hos...

Fri rettshjelp: Rett til å få advokatutgifter dekket ved voldsoffererstatningssøknader

bistandsadvokat - Fri rettshjelp: Rett til å få advokatutgifter dekket ved voldsoffererstatningssøknader
bistandsadvokat - Fri rettshjelp: Rett til å få advokatutgifter dekket ved voldsoffererstatningssøknader

Voldsoffererstatningsloven gir rett til erstatning til personer som har vært utsatt for en kriminell handling. Erstatningen kan dekke flere typer skader, inkludert fysiske og psykiske skader, tapt arbeidsfortjeneste, og nødvendige utgifter. En av disse utgiftene er advokatutgifter som påløper i forbindelse med å søke om voldsoffererstatning.

Det kan være overveldende for voldsofre å navigere seg gjennom prosessen med å søke om erstatning. En advokat med spesialisering innenfor voldsoffererstatningsordningen kan bidra til å gjøre prosessen mindre stressende og mer effektiv. Det kan være kostbart å ansette en advokat, men det er viktig å huske på at det finnes en ordning for fri rettshjelp som kan dekke disse utgiftene.

Fri rettshjelp er et offentlig finansiert tilbud til personer som ikke har råd til å betale for en advokat. Statsforvalteren i ditt fylke kan gi en rettshjelpbevilling som dekker utgifter til advokat i forbindelse med søknader om voldsoffererstatning. Denne ordningen er ikke en del av voldsoffererstatningsordningen, men kan likevel gi viktige økonomiske støtte til de som søker erstatning.

Når du søker voldsoffererstatning og ønsker å benytte deg av fri rettshjelp, må du fremdeles velge en advokat som er spesialisert på voldsoffererstatningsordningen. Du må også dokumentere utgiftene i form av en spesifisert timeliste som viser hva advokaten har gjort, hvor lang tid arbeidet tok, og advokatens timesats. Det er viktig å inkludere informasjon om hvor pengene skal utbetales, enten til din konto eller til advokatens konto.

Det er også viktig å merke seg at hvis du har hatt en bistandsadvokat i forbindelse med straffesaken, så skal advokatutgiftene dekkes av bistandsadvokatordningen og ikke av voldsoffererstatningsordningen. Hvis du har byttet advokat siden straffesaken, må din nye advokat søke seg oppnevnt som bistandsadvokat når du skal fremme søknad om voldsoffererstatning.

Fri rettshjelp er subsidiær dekning av utgifter etter voldsoffererstatningsloven og forvaltningsloven. Dette betyr at rettshjelpbevillingen anses som foreløpig og at det beløpet som er utbetalt som fri rettshjelp skal tilbakebetales når søkeren tilkjennes erstatning for utgiftene etter voldsoffererstatningsordningen.

Voldsutsatte mødre: Likestilt foreldreskap og kjønnet vold

frihetsberøvelse , Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

En artikkel fra Voldsprogrammet ved NKVTS gir innsikt i utfordringene som voldsutsatte mødre står overfor når det gjelder likestilt foreldreskap og kjønnet vold i parforhold. Intervjuer med 16 mødre avdekket en skremmende virkelighet hvor reproduktiv og seksuell vold var en del av deres erfaringer.

Halvparten av kvinnene hadde vært utsatt for vold i forbindelse med graviditet og fødsel. Reproduktiv vold, som press om abort, og seksuell vold, som voldtekt som førte til graviditet, var noen av de forferdelige opplevelsene disse kvinnene måtte håndtere. I tillegg ble noen av kvinnene også utsatt for fysisk vold under graviditeten og omsorgssvikt under barsel.

Mødrene som deltok i studien, levde i konstant redsel og frykt for barnefarens voldelige oppførsel. Barnefaren hadde ofte en autoritær foreldrestil og viste liten interesse for barna. Noen ganger ble barna også utsatt for vold fra barnefaren. En mor fortalte om hvordan barnefaren tok livet av katten deres som straff for å ha tatt opp hans manglende interesse for barnet.

For å beskytte seg og barna sine brøt noen av mødrene ut av voldelige forhold. Tidligere forskning har imidlertid vist at dette øker risikoen for vold og drap. Flere av mødrene i studien følte seg mer truet etter å ha brutt ut av forholdet. Dette var spesielt vanskelig fordi barnefaren fortsatt hadde kontakt med dem på grunn av felles barn.

Likestilt foreldreskap kan være en utfordring for voldsutsatte mødre. De må balansere sin egen sikkerhet og beskyttelse av barna med samarbeid og kommunikasjon med barnefaren. Mange av disse mødrene føler seg maktesløse og utrygge, og det kan ha alvorlige konsekvenser for deres mentale og fysiske helse.

Det er viktig at samfunnet tar dette alvorlig og gir støtte og hjelp til voldsutsatte mødre. Det bør opprettes flere ressurser for å hjelpe disse kvinnene med å håndtere vold i forholdet og samarbeid med barnefaren når det gjelder likestilt foreldreskap. Vi må også øke bevisstheten rundt vold i nære relasjoner og arbeide for å forebygge det. Ingen kvinne skal måtte leve i konstant frykt og redsel for seg selv og sine barn.

Barn utsatt for vold i familien – En skjult og ødeleggende virkelighet

Barn utsatt for vold i familien - Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland

Barn er de mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt og når de opplever vold i familien kan det føre til store psykiske og fysiske skader. Dessverre er dette en virkelighet for mange barn i Norge i dag. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har 21 prosent av ungdommer opplevd fysisk vold fra en eller begge foreldre i løpet av oppveksten. Dette er en alarmerende statistikk som krever økt bevissthet og handling fra samfunnet.

Det er viktig å påpeke at vold i familien ikke bare handler om fysisk mishandling. Også psykisk vold og vold mellom foreldre kan ha store konsekvenser for barna. Å være vitne til vold mellom foreldrene kan skape store traumer hos barna og føre til langvarige psykiske problemer. Det er derfor viktig å ta problemet med vold i familien på alvor og gi barna den støtten de trenger for å komme seg gjennom traumene.

Selv om det har vært en nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte siden 1960-årene, er det fortsatt en urovekkende høy andel barn som opplever grov vold fra sine foreldre. Det er derfor nødvendig å fortsette arbeidet med å øke kunnskapen om konsekvensene av vold og endre holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen.

For å bekjempe vold i familien er det viktig med økt oppmerksomhet og åpenhet rundt problemet. Det må også settes inn tiltak for å hjelpe familier som er rammet av vold og gi barna den støtten de trenger. Dette kan være gjennom terapi, krisesentre og andre støttetiltak som kan hjelpe barna til å bearbeide traumene og komme seg videre i livet.

Stiftelser og organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre og gi dem støtte i vanskelige situasjoner.

Stiftelser og organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre og gi dem støtte i vanskelige situasjoner. bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen

I Norge finnes det en rekke stiftelser og organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre og gi dem støtte i vanskelige situasjoner. Her er en liste over noen av disse stiftelsene, sammen med en kort beskrivelse av deres arbeid og en link til deres nettsted:

  1. Stine Sofies Stiftelse – Stiftelsen ble opprettet etter drapet på Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen i 2000. Stiftelsens mål er å jobbe for et samfunn uten vold mot barn. De tilbyr støtte og hjelp til familier som har opplevd vold og overgrep. Nettside: https://www.stinesofiesstiftelse.no/
  2. DIXI – ressurssenter for voldtatte – DIXI er en stiftelse som arbeider for å hjelpe kvinner som har blitt utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep. De tilbyr blant annet rådgivning, juridisk hjelp og krisesenter. Nettside: https://www.dixi.no/
  3. Landsforeningen for voldsofre – LFV er en organisasjon som arbeider for å hjelpe voldsofre og deres pårørende. De tilbyr blant annet støttegrupper, rådgivning og juridisk hjelp. Nettside: https://www.voldsoffer.no/
  4. Krisesentersekretariatet – Krisesentersekretariatet arbeider for å styrke og utvikle krisesentrene i Norge. De tilbyr blant annet kompetanseheving, nettverksbygging og samarbeid med andre organisasjoner. Nettside: https://www.krisesenter.no/
  5. Alternativ til Vold – ATV arbeider for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. De tilbyr blant annet kurs og behandling for voldsutøvere, rådgivning og hjelp til ofre og deres pårørende. Nettside: https://atv-stiftelsen.no/
  6. Rosa Kompetanse – Rosa Kompetanse arbeider for å forebygge og bekjempe vold og trakassering i LHBTIQ+ miljøer. De tilbyr blant annet opplæring og rådgivning til organisasjoner og offentlige instanser. Nettside: https://www.rosakompetanse.no/
  7. Støttesenter mot incest Oslo – Støttesenteret er et lavterskeltilbud for voksne som har opplevd incest eller seksuelle overgrep i barndommen. De tilbyr blant annet samtaleterapi og gruppeterapi. Nettside: https://www.incestsenteret.no/
  8. NORCE – Norce er en forskningsstiftelse som arbeider for å fremme kunnskap om vold og overgrep. De utfører blant annet forskning, undervisning og formidling av kunnskap. Nettside: https://www.norce.no/

Offentlige hjelpetilbud til voldsofre

Offentlige hjelpetilbud til voldsofre bistandsadvokat christian wulff hansen i mosjøen

Når man har blitt utsatt for vold eller andre kriminelle handlinger, kan det være vanskelig å håndtere situasjonen og vite hvor man skal henvende seg for hjelp. Heldigvis finnes det flere offentlige hjelpetilbud for voldsofre i Norge som kan gi støtte og veiledning i denne vanskelige tiden. Her er en liste over noen av de viktigste hjelpetilbudene, med tilhørende linker:

  1. Kontoret for voldsoffererstatning (KvE) – gir erstatning til voldsofre som har blitt utsatt for alvorlig vold eller seksuelle overgrep. Les mer på https://www.voldsoffererstatning.no/
  2. Rettshjelpsordningen – gir økonomisk støtte til personer som trenger juridisk bistand, også i saker som gjelder vold og overgrep. Les mer på https://www.domstol.no/no/rettshjelp/
  3. Krisesentertilbudet – tilbyr hjelp til personer som har opplevd vold eller overgrep, og som trenger akutt hjelp og beskyttelse. Les mer på https://www.bufdir.no/Krisesenter/
  4. Psykologer i kommunene – gir tilbud om samtaler med psykologer til personer som har vært utsatt for vold eller overgrep. Les mer på https://helsenorge.no/psykisk-helse/psykologtjenester-i-kommunene
  5. Barnevernet – gir hjelp og beskyttelse til barn og unge som er utsatt for vold eller overgrep. Les mer på https://www.barnevernet.no/
  6. Politiet – kan hjelpe med å beskytte personer som er utsatt for vold eller overgrep og etterforske saken. Les mer på https://www.politiet.no/
  7. Støttesenter mot incest (SMI) – gir støtte og hjelp til personer som har opplevd incest eller seksuelle overgrep. Les mer på https://www.stottesentermotincest.no/
  8. Legevakt – kan tilby akutt hjelp og undersøkelser etter en voldshendelse. Les mer på https://www.helsenorge.no/akutthjelp/legevakt/
  9. Seksuelle overgrep mot barn (SOM) – gir veiledning og støtte til personer som mistenker eller har opplevd at et barn er utsatt for seksuelle overgrep. Les mer på https://www.som.no/
  10. Redd Barna – gir hjelp og beskyttelse til barn som er utsatt for vold og overgrep i Norge og i verden for øvrig. Les mer på https://www.reddbarna.no/

Statens innkrevingssentral (SI) og Kontoret for voldsoffererstatning

Statens innkrevingssentral (SI) og Kontoret for voldsoffererstatning- bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen sentrum

Statens innkrevingssentral (SI) har som oppgave å kreve inn utestående krav på vegne av det offentlige. Dette inkluderer også erstatning som er tilkjent fornærmede i en straffesak. I visse tilfeller kan det være aktuelt å benytte SI som et alternativ til Kontoret for voldsoffererstatning.

Når en fornærmet i en straffesak tilkjennes erstatning av domstolen, kan vedkommende selv velge om de ønsker å kreve inn erstatningen gjennom SI eller Kontoret for voldsoffererstatning. Dersom den fornærmede velger SI, vil SI kreve inn erstatningen fra den skyldige parten eller fra dennes forsikringsselskap. Hvis skyldneren ikke har mulighet til å betale kravet, kan SI i visse tilfeller også kreve inn pengene fra vedkommendes arbeidsgiver.

Det er viktig å være klar over at dersom SI krever inn erstatningen på vegne av fornærmede, vil det være en begrensning på hvor mye penger som kan kreves inn. SI kan kun kreve inn erstatning for de økonomiske tapene som er dokumentert og godkjent av domstolen, og ikke for andre tap eller skader som ikke er dokumentert i forbindelse med straffesaken.

Samtidig kan det være situasjoner der Kontoret for voldsoffererstatning er et bedre alternativ for fornærmede. Dersom det er usikkert om skyldneren vil kunne betale erstatningen, eller hvis skyldneren er ukjent eller ikke kan identifiseres, kan det være vanskelig eller umulig for SI å kreve inn pengene. I slike tilfeller kan det være bedre for fornærmede å søke erstatning gjennom Kontoret for voldsoffererstatning.

Selv om både SI og Kontoret for voldsoffererstatning jobber med å kreve inn erstatning på vegne av fornærmede, er det begrenset samhandling mellom de to organisasjonene.

Ekstern link til Kontoret for voldsoffererstatning: https://www.voldsoffererstatning.no/

Ekstern link til SI og avdeling for innkreving av erstatning: https://www.sismo.no/innkrevingsavdelingen/

Voldsoffererstatning – Regress

Voldsoffererstatning - Regress advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat på helgeland

Når man blir utsatt for en kriminell handling, kan man ha krav på voldsoffererstatning fra staten. Dette er en erstatning som skal dekke skade som har oppstått som følge av kriminaliteten. Men hva skjer når Kontoret for voldsoffererstatning har utbetalt erstatning til den skadelidte, og det viser seg at skadevolder også er ansvarlig for å dekke kostnadene?

Da kan det kreves regress fra skadevolder. Regress betyr at Kontoret for voldsoffererstatning krever at skadevolder betaler tilbake det beløpet som er utbetalt i voldsoffererstatning til den skadelidte. Men når kan det kreves regress?

I praksis kreves det regress når straffesaken er avgjort ved dom for straff, dom for erstatning, rettsforlik, vedtatt forelegg eller påtaleunnlatelse. Dette betyr at det må være en avgjørelse i straffesaken som fastslår at skadevolder er ansvarlig for handlingen som har forårsaket skaden.

Når det gjelder tapsposter som retten har tatt stilling til, kreves det i praksis ikke regress for et høyere beløp enn det domstolen har fastsatt i forbindelse med straffesaken. Dette betyr at dersom retten har fastsatt et erstatningsbeløp, vil dette beløpet være grensen for hvor mye som kan kreves i regress for den aktuelle tapsposten.

Når det gjelder erstatningsposter som retten ikke har tatt stilling til, kreves det imidlertid regress i henhold til det beløpet som er utmålt av Kontoret for voldsoffererstatning. Dette gjelder også når retten ikke har tatt stilling til erstatningsspørsmålet i det hele tatt. Det betyr at Kontoret for voldsoffererstatning vil fastsette erstatningsbeløpet for de tapspostene som ikke er dekket av rettens avgjørelse, og dette beløpet vil være grensen for hvor mye som kan kreves i regress.

Det føres en streng praksis for ettergivelse av regressansvaret. Normalt ettergis ikke regresskrav ut fra søkerens nåværende vanskelige økonomi, fordi situasjonen kan endre seg. Det er viktig at regresspliktige har en dialog med Kontoret for voldsoffererstatning for å diskutere hensiktsmessige nedbetalingsordninger.

Når det gjelder utvist skyld, forholder Kontoret for voldsoffererstatning og Erstatningsnemnda for voldsofre seg til det som fremkommer i dom eller forelegg.