Jeg har bistandsadvokat, men vil bytte

vitne til vold, barn og familievold, psykisk helse hos barn, traumer i barndommen, flerdimensjonal erfaring, høre vold, se vold, stemningsinntrykk, foreldres atferd, barns sårbarhet, indirekte vold, mental påvirkning, emosjonell påvirkning, kompleksitet i familievold, angst hos barn, uro hos barn, smerte hos barn, helhetlig forståelse, barns roller, intervensjon i familievold, flukt fra vold, direkte involvering, atmosfære av uro, skade på foreldre, skade på objekter, internalisering av vold, utvidet definisjon, støtte til barn, hjelp til barn, forebygging av traumer

De fleste som bytter advokat opplever jeg, gjør det fordi forventningen til fremdrift ikke svarer til klientens forventninger, eller at advokaten er vanskelig å få tak i. Den første begrunnelsen kan ofte være basert på en noe dårlig informasjonsprosess fra advokaten da de fleste bør gjøres oppmerksom på at noen saker tar erfaringsmessig lang tid. Det er ikke uvanlig at saker tar mange måneder og etterforske, noen ganger flere år. Det er heller ikke uvanlig at det kan gå flere uker eller flere måneder uten at det er noe nytt i saken. En fornærmet som har opplevd å bli utsatt for alvorlig kriminalitet har ikke nødvendigvis forhåndskunnskap om dette og det vil være viktig å informere at etterforskningen kan ta lang tid slik at forventningene justeres etter dette.

Den andre begrunnelsen, som jeg oftest opplever er grunnen når noen bytter til meg, er at vedkommende sier at de har forsøkt å få kontakt med advokaten sin mange ganger, men får ikke svar, han/hun ringer ikke tilbake, svarer ikke på eposter osv.

Jeg tenker derfor at det er viktig å informere klienten om hvordan det er lettest å få tak i advokaten og hvordan advokaten jobber.

Det er avgjørende at klienten føler at han eller hun blir tatt på alvor og får den oppfølgingen som er nødvendig i en krevende situasjon som dette. Det kan være lurt å avtale faste tidspunkter for oppdateringer, for eksempel en fast ukentlig telefonsamtale eller e-postoppdatering.

Videre er det viktig å ha en åpen og ærlig kommunikasjon mellom advokat og klient. Advokaten bør forklare saken og prosessen på en måte som klienten forstår og i tillegg besvare alle spørsmål klienten måtte ha. Advokaten må også være tilgjengelig for å besvare spørsmål og bekymringer klienten måtte ha underveis i saken.

I tillegg er det viktig at klienten føler seg trygg og ivaretatt gjennom hele prosessen. Bistandsadvokaten har en sentral rolle i å ivareta fornærmedes rettigheter og behov for beskyttelse i straffesaken. Dette kan innebære å be om at fornærmede får beskyttelsestiltak, som for eksempel besøksforbud eller voldsalarm. Det kan også bety å bistå klienten med å fremme erstatningskrav og sørge for at dette blir ivaretatt i rettsprosessen.

Summa summarum, det er viktig å ha en god kommunikasjon og tilgjengelighet mellom advokat og klient for at sistnevnte skal føle seg ivaretatt og informert under hele prosessen. Det er også viktig at klienten får den støtten og beskyttelsen som er nødvendig, og dette er en sentral oppgave for bistandsadvokaten.

Retningslinjer for bistandsadvokater

norges beste bistandsadvokat

Disse retningslinjene er en utdypning av regler for god advokatskikk. Advokatforeningen legger til grunn at medlemmer i Advokatforeningen som er bistandsadvokater følger disse retningslinjene.

Retningslinjene for god advokatskikk finner du her: https://www.advokatforeningen.no/advokatetikk/regler-og-retningslinjer/retningslinjer-for-bistandsadvokater/

Eksempler på noen av retningslinjene er:

“Ved kontakt med barn under 18 år må det utvises særlig varsomhet. Barnets verge bør kontaktes først.”

“Klientens samtykke bør i alminnelighet innhentes før bistandsadvokaten uttaler seg om saken, med mindre hensynet til klienten nødvendiggjør at bistandsadvokaten uttaler seg uten forhåndsgodkjenning.
Bistandsadvokaten skal respektere et ønske fra klienten om ikke å bidra til medieomtale.”

“En advokat bør være varsom med å påta seg et bistandsadvokatoppdrag, når dette vil føre til vesentlig forsinkelse av saken.”

Det er viktig å merke seg at disse retningslinjene kun er veiledende og ikke juridisk bindende. Likevel forventes det at bistandsadvokater følger retningslinjene for å ivareta sine klienters rettigheter og interesser på best mulig måte.

Som nevnt tidligere, har bistandsadvokater en viktig rolle i straffesaker. De skal sørge for at fornærmede eller etterlatte blir ivaretatt på en forsvarlig måte gjennom hele prosessen. Dette innebærer blant annet å være tilgjengelig for klienten, gi god informasjon om prosessen, og holde klienten oppdatert om sakens utvikling.

En bistandsadvokat bør også være varsom med å påta seg flere saker enn det man kan håndtere på en forsvarlig måte. Det er viktig å gi klienten den tiden og oppmerksomheten som saken krever. Det kan derfor være nødvendig å begrense antall saker man tar på seg for å kunne ivareta klientenes interesser på en god måte.

Det er også viktig å respektere klientens ønsker og behov. Hvis klienten ønsker å unngå medieomtale eller ikke ønsker å uttale seg om saken, skal bistandsadvokaten respektere dette ønsket. Det samme gjelder hvis klienten ønsker å stille i avhør alene eller sammen med en tillitsperson, eller hvis klienten ønsker å benytte tolk under avhør.

Alt i alt er retningslinjene for bistandsadvokater ment å sikre at klientene blir ivaretatt på en god måte gjennom hele prosessen. Det er viktig å være bevisst på disse retningslinjene og følge dem for å sikre at man gir klientene den beste mulige hjelpen.

Økning i oppreisningserstatning

bistandsadvokat

I sommer økte Høyesterett normen som gjelder for oppresiningserstatning i voldtektssaker. I dommen som har fått referanse HR-2022-980-A heter det i oppsummeringen:

Ved utmåling av oppreisningserstatningen uttalte Høyesterett at standarderstatningen for voldtekt til samleie av voksne heretter bør utgjøre to ganger folketrygdens grunnbeløp på domstidspunktet eller avrundet 210 000 kroner. På grunn av fornærmedes alder ble erstatningen i saken her fastsatt til 240 000 kroner.

Det er adgang til å fravike normen i noen tilfeller, men det skal mye til for å få mer eller mindre i saker om voldtekt av voksne. For barn er det ikke en egen norm, men man tar utgangspunkt i normen og vanligvis vil summen være høyere.

Hålogaland lagmannsrett – Sak etter straffeloven §299 – Rettssted Bodø

bistandsadvokat helgeland

17-18. august 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Hålogaland tingrett i sak etter straffeloven § 299. Saken går over 3 dager i lokalene til lagmannsretten i Bodø.

§ 299.Voldtekt av barn under 14 år

Med fengsel inntil 10 år straffes den som

a.har seksuell omgang med barn under 14 år,
b.får et barn under 14 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv, eller
c.foretar kvalifisert seksuell handling med barn under 14 år.

Rettsprosessen vil være krevende for både fornærmede og tiltalte. Det er viktig at rettssaken gjennomføres på en ordentlig måte, slik at alle involverte blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

I saker som dette vil en bistandsadvokat kunne være til stor hjelp for fornærmede. Bistandsadvokaten vil kunne bistå fornærmede gjennom hele rettsprosessen, gi informasjon og råd om rettigheter og muligheter, og hjelpe til med å ivareta fornærmedes interesser.

Bistandsadvokaten vil også kunne bistå pårørende og vitner, og sørge for at alle involverte blir ivaretatt på best mulig måte. Det er viktig at rettsprosessen gjennomføres på en god måte, slik at alle involverte får den hjelpen de trenger.

Det er viktig å understreke at voldtekt av barn er en svært alvorlig forbrytelse, og det er viktig at rettssystemet tar slike saker på alvor. Det er også viktig å ha respekt for alle involverte i saken, og sørge for at de blir ivaretatt på en forsvarlig måte gjennom hele rettsprosessen.

Skyldspørsmålets betydning for fornærmede

Skyldspørsmålets betydning for fornærmede

Skyldspørsmålet er en avgjørende del av straffesaken, hvor det må avgjøres om tiltalte er ansvarlig for lovbruddet. Dette innebærer å fastslå om tiltalte har utført handlingen og om vedkommende har handlet med den nødvendige skylden. Det må også vurderes om tiltalte var tilregnelig på handlingstidspunktet.

Fornærmede og etterlatte har ofte en sterk interesse i å få klarhet i om tiltalte er skyldig i lovbruddet. Dette kan skyldes både den psykologiske og følelsesmessige interessen i saken, samt ønsket om rettferdighet. For mange kan det også være av praktisk betydning, for eksempel i forhold til erstatning.

Når skyldspørsmålet blir avgjort, vil dette ha betydning for den videre prosessen i straffesaken. Dersom tiltalte blir funnet skyldig, vil det bli vurdert hvilken straff som skal idømmes. I tilfeller hvor tiltalte blir frikjent, vil det ikke bli idømt noen straff.

Det er viktig å merke seg at selv om tiltalte blir funnet skyldig, kan det være ulike grader av skyld. Dette kan ha betydning for straffeutmålingen. Det kan også påvirke vurderingen av om tiltalte bør få mulighet til å gjøre opp for seg, for eksempel gjennom å tilby erstatning til fornærmede.

Oppsummert er skyldspørsmålet en viktig del av straffesaken, som har betydning både for fornærmede og etterlatte, og for den videre prosessen i saken. Det er derfor viktig at det blir grundig vurdert og avgjort på en rettferdig og objektiv måte.

Statistikk: Anmeldte lovbrudd i 2021

menneskehandel, prostitusjon, Justis- og beredskapsdepartementet, beskyttelse, lovgivning, Norge, økonomisk støtte, ofre, frivillig virksomhet, tiltak, rådgivning, oppsøkende virksomhet, undervisning, informasjonstiltak, bo-tilbud, oppfølgingstilbud, rapporteringskrav, ansvarlig bruk, samfunnsverdier, bekjempe, støtteorganisasjoner, fornyelse, rettigheter, juridisk beskyttelse, vei ut, verktøy, bygge fremtid, støtte til ofre, kamp mot menneskehandel

Det er en trist og skremmende statistikk som viser antall anmeldte lovbrudd i 2021. Det er spesielt bekymringsfullt å se antallet anmeldte voldtekter, overgrep og vold som fortsatt er altfor høyt. Selv om det er positivt å se at antallet anmeldelser øker og at flere ofre tør å stå frem og rapportere, er det fortsatt mye arbeid som må gjøres for å redusere antall slike forbrytelser.

Det er viktig å forstå at bak hver av disse tallene er det en person som har opplevd en traumatisk hendelse. Disse ofrene trenger støtte og hjelp for å komme seg gjennom det og komme videre i livet. Det er også viktig at de som utfører disse forbrytelsene blir holdt ansvarlige for sine handlinger og får den straffen de fortjener.

Det er spesielt bekymringsfullt å se antallet voldtekter og overgrep, da disse forbrytelsene har en langvarig og ødeleggende effekt på ofrene. Det er viktig at samfunnet arbeider aktivt for å endre holdninger og atferd som bidrar til slike forbrytelser, og at vi gjør mer for å støtte og beskytte ofrene.

Det er også viktig å merke seg at ikke alle lovbrudd rapporteres eller anmeldes til politiet, og at det faktiske antallet slike forbrytelser kan være mye høyere enn det som vises i statistikken. Det er derfor viktig at vi fortsetter å arbeide for å øke bevisstheten om dette problemet og for å oppmuntre flere ofre til å stå frem og rapportere.

Til slutt er det viktig å huske at vi alle har en rolle å spille i å redusere antallet lovbrudd og støtte ofrene for slike forbrytelser. Ved å være oppmerksomme på vår egen atferd og ved å engasjere oss aktivt i samfunnet, kan vi bidra til å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.

Voldtekt og uspesifiserte seksuallovbrudd er de hovedtypene med flest anmeldelser (2010-2021)

vold i nære relasjoner, forebygging av vold, APA, hjelpelinje, A Call for Change, voldelig atferd, partnervold, behandling av overgripere, forholdsferdigheter, traumatiske opplevelser, kontroll i forhold, reformere overgripere, kriminalisering av vold, intervensjoner, alternative metoder, Achieving Change Through Values-Based Behavior, ACTV, aksept, forpliktelsesterapi, endre voldelig atferd, kvinner og makt, effektive programmer, vold i forhold, misbruk, psykologer, psykiske helsefagfolk, utdanning, unge mennesker, ressurser, innovasjon

Seksuallovbrudd er en type lovbrudd som omfatter en rekke handlinger og overgrep, og det er stor variasjon i både strafferammer og utmålt straff for disse handlingene. I denne kriminalstatistikken ser vi en brå økning i antallet anmeldelser av seksuallovbrudd etter 2014, som gjelder både grove og mindre grove typer av seksuallovbrudd.

Anmeldelsene fordeler seg på ulike hovedtyper av seksuallovbrudd, inkludert voldtekt, annen seksuell omgang, seksuell handling, seksuelt krenkende atferd og uspesifisert seksuallovbrudd. Figur 3 i statistikken (SSB) viser at voldtekt og uspesifiserte seksuallovbrudd er de hovedtypene med flest anmeldelser.

Det er spesielt bekymringsfullt å se den kraftige økningen i antall anmeldelser av voldtekt og uspesifiserte seksuallovbrudd. Voldtekt er en alvorlig forbrytelse og kan ha ødeleggende konsekvenser for offeret. Vi bør ta denne utviklingen på alvor og jobbe for å forebygge og bekjempe seksuallovbrudd i samfunnet vårt.

En annen interessant observasjon er at anmeldelsene av seksuelt krenkende atferd har nesten doblet seg etter 2014. Dette kan være et tegn på økt bevissthet og oppmerksomhet rundt dette temaet, men det kan også bety at flere blir utsatt for denne typen overgrep. Vi må fortsette å jobbe for å skape et samfunn der seksuell trakassering og krenkende atferd ikke blir tolerert.

Til slutt er det viktig å påpeke at statistikken også viser en økning i anmeldelser av andre hovedtyper av seksuallovbrudd, inkludert seksuell handling og annen seksuell omgang. Selv om disse økningene ikke er like dramatiske som for voldtekt og uspesifiserte seksuallovbrudd, bør vi likevel være oppmerksomme på dem og jobbe for å forebygge alle former for seksuallovbrudd i samfunnet vårt.

I sum viser denne statistikken at det er en økning i antall anmeldelser av seksuallovbrudd i Norge, spesielt for grove typer av disse forbrytelsene. Dette er en bekymringsfull trend, og vi bør alle ta ansvar for å bekjempe seksuallovbrudd og skape et samfunn der alle kan føle seg trygge og respektert.

Ulik praktisering av vergemålsoppdraget

Ulik praktisering av vergemålsoppdraget
Ulik praktisering av vergemålsoppdraget

Bistandsadvokatene er en viktig aktør i rettssaker som involverer ofre for kriminalitet eller andre traumatiske hendelser. De jobber for å ivareta ofrenes interesser og rettigheter under rettsprosessen. En viktig del av bistandsadvokatens arbeid er å samarbeide med vergen som er oppnevnt for barnet eller den utsatte parten. Vergemålsoppdraget utføres imidlertid svært ulikt i forskjellige politidistrikter, noe som skaper utfordringer for bistandsadvokatene.

Bistandsadvokatutvalget har nylig hatt et møte med Statens sivilrettsforvaltning angående ulik praktisering av vergemålsoppdraget. På møtet ble det diskutert flere viktige temaer, blant annet vergens kjennskap til saken, kontakten mellom bistandsadvokaten og vergen, vergens deltakelse og rolle i avhør, og opphevelse av vergemålet.

En gjennomgang av vergemålsmyndighetens rutiner vil bli gjennomført, og det er enighet om å involvere flere aktører, inkludert politiet, Statsforvalteren, Kripos og vergerepresentanter i arbeidet. Vergemålsoppdraget er en viktig del av rettsprosessen for ofre, og det er avgjørende at det utføres på en måte som ivaretar ofrenes interesser på en best mulig måte.

Bistandsadvokat i Helgeland tingrett

brønnøy tingrett sorenskriver brønnøysund

24. august 2021 til 27. august 2021 er advokat Christian Wulff Hansen bistandsadvokat i Helgeland tingrett, rettssted Brønnøysund i sak etter straffeloven §§ 291, 299 mfl.

Helgeland tingrett har rettssteder flere steder på Helgeland og er domstol for bl.a. Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana.

Hva gjør en bistandsadvokat?

Hva gjør en bistandsadvokat

Hva som er bistandsadvokatens rolle fremgår av straffeprosessloven § 107c:

Straffeprosessloven § 107 c.

Bistandsadvokaten skal vareta fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforsking og hovedforhandling i saken. Bistandsadvokaten skal også gi slik annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken.

Bistandsadvokaten skal varsles om og har rett til å være til stede i alle rettsmøter og ved politiets avhør av fornærmede og etterlatte under etterforskingen. Det samme gjelder ved andre etterforskingsskritt som åstedsbefaringer, rekonstruksjoner og lignende når fornærmede eller etterlatte selv skal delta. Bistandsadvokaten kan anmode om at det foretas ytterligere etterforskingsskritt.

Ved avhør av fornærmede og etterlatte har advokaten rett til å stille ytterligere spørsmål. Advokaten har rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved eller som er stilt på en utilbørlig måte. Under avhør i retten må fornærmede eller etterlatte ikke uten rettens samtykke rådføre seg med sin advokat før vedkommende svarer på spørsmål.

Bistandsadvokaten har rett til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede eller etterlatte.

Ellers har bistandsadvokaten de rettigheter og plikter som fremgår av loven her og kan også utøve de rettigheter som er gitt til fornærmede eller etterlatte på deres vegne.

Hvem oppnevner bistandsadvokat?

Hvem oppnevner bistandsadvokat

Det er domstolene som oppnevner bistandsadvokaten. Dette følger av straffeprosessloven § 107b hvor det i andre ledd første punkt står at “Bistandsadvokat oppnevnes av retten.” Dersom det er viktig for saken med en raskere oppnevning kan også politiet innkalle en advokat som bistandsadvokat. Det følger av straffeprosessloven § 107b 3. ledd at

“Dersom det vil kunne skade etterforskingen å vente på rettens oppnevning eller det skal tas tilrettelagt avhør etter § 239, kan politiet tilkalle advokat for fornærmede eller etterlatte. Den tilkalte advokat får samme stilling som en advokat oppnevnt av retten.”

Det er viktig å merke seg at selv om politiet kan tilkalle en advokat som bistandsadvokat i visse tilfeller, er det likevel domstolen som skal oppnevne en fast bistandsadvokat for saken. Dette skyldes at det er domstolen som har den nødvendige oversikten over saken og kan vurdere hvilken advokat som vil være best egnet som bistandsadvokat.

Når domstolen skal oppnevne en bistandsadvokat, vil de normalt sett velge en advokat som har erfaring med saker av samme karakter som den aktuelle saken. Dette kan for eksempel være saker som gjelder voldtekt, overgrep eller andre alvorlige forbrytelser.

Det er viktig at bistandsadvokaten har en god relasjon med klienten og at de kan kommunisere godt sammen. Det kan også være en fordel hvis bistandsadvokaten har kjennskap til eventuelle traumer klienten har blitt påført som følge av hendelsen.

Bistandsadvokaten vil ha som oppgave å ivareta klientens interesser gjennom hele straffesaken, fra politiets etterforskning til domsavsigelse. Det er viktig at bistandsadvokaten er tilgjengelig for klienten og gir god informasjon om prosessen. Bistandsadvokaten skal også sørge for at klienten blir hørt og at deres interesser blir tatt hensyn til i saken.

I saker som gjelder voldtekt eller andre overgrep mot barn, vil bistandsadvokaten også ha en spesiell rolle i å ivareta barnets interesser. Dette kan for eksempel innebære å sørge for at avhør av barnet blir gjort på en skånsom og hensynsfull måte.

Hva koster en bistandsadvokat?

Hva koster en bistandsadvokat

I de fleste tilfeller hvor man det blir et tema å engasjere en bistandsadvokat så vil det offentlige ta kostnadene ved at det oppnevnes en bistandsadvokat av tingretten. Det er da helt gratis for fornærmede i straffesaken da det ikke er noen egenandel ved slike oppnevninger. Dersom det er en sakstype hvor det offentlige ikke dekker kostnadene så vil det variere fra advokat til advokat hvilke priser de gir.

De fleste trenger altså ikke å tenke på kostnadene ved å engasjere en bistandsadvokat dersom de er utsatt for relativt alvorlige strafferettslige handlinger. Svaret på hva en bistandsadvokat koster er derfor at i de fleste alvorlige sakene koster det ingenting.

Det er helt korrekt at i de fleste alvorlige sakene, hvor det er behov for en bistandsadvokat, så vil kostnadene være dekket av det offentlige. Dette gjelder særlig i saker hvor fornærmede eller etterlatte har lidd stor skade som følge av den straffbare handlingen, og der det er behov for juridisk bistand for å ivareta deres interesser.

Det er imidlertid noen situasjoner hvor det kan være nødvendig for en privatperson å engasjere en bistandsadvokat på egen regning. Dette kan for eksempel være i saker hvor det ikke er en strafferettslig handling som er begått, men hvor det likevel kan være behov for juridisk bistand. Dette kan for eksempel være i saker om erstatning eller oppreisning etter trafikkulykker eller andre ulykker.

I slike tilfeller vil kostnadene for å engasjere en bistandsadvokat variere fra advokat til advokat, og vil avhenge av sakens kompleksitet og omfang. Det kan derfor være lurt å undersøke ulike advokaters priser før man tar kontakt, slik at man har en oversikt over hva det vil koste å engasjere en bistandsadvokat på egen regning.

Uansett hva saken gjelder, er det viktig å huske på at en bistandsadvokat kan gi verdifull hjelp og støtte til fornærmede eller etterlatte gjennom en vanskelig prosess. Det er derfor viktig å vurdere om man har behov for juridisk bistand, og å ta kontakt med en bistandsadvokat dersom man mener at dette kan være til hjelp.

Hva er en bistandsadvokat?

Hva er en bistandsadvokat

En bistandsadvokat er en advokat som påtar seg oppdrag for en fornærmet i en straffesak. Med fornærmet i denne sammenhengen kan det være noen som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, men det kan også være i andre saker slik som frihetsberøvelse, utsatt for økonomisk kriminalitet osv. Noen bistandsadvokatoppdrag dekkes av det offentlige (oppnevning), mens andre ikke blir dekket.

En bistandsadvokat kan ha vervet som fast bistandsadvokat, noe som vil si at dersom den fornærmede som får oppnevnt en bistandsadvokat ikke har eget ønske om hvem dette skal være, så blir den advokaten i distriktet som har vervet som fast bistandsadvokat oppnevnt.

En bistandsadvokat har ikke en annen utdannelse enn andre advokater, men har ofte mer erfaring å jobbe med fornærmede i straffesaker. Ofte kan en bistandsadvokat også ha erfaring som forsvarer og kjenne denne rollen også.

En bistandsadvokat kan ha ulike oppgaver i en straffesak. Først og fremst skal bistandsadvokaten ivareta fornærmedes interesser og støtte vedkommende gjennom straffesaken. Dette kan innebære å gi juridisk bistand og rådgivning, hjelpe til med å forstå rettigheter og plikter i straffesaken, og å bistå med å fremme krav om erstatning eller oppreisning.

Bistandsadvokaten har også rett til å få tilgang til opplysninger og dokumenter i straffesaken, og kan delta på avhør av fornærmede og vitner. Dersom det er nødvendig, kan bistandsadvokaten også anmode om rettens beslutning om spesielle tiltak for å beskytte fornærmedes interesser, som for eksempel å begrense innsyn i opplysninger som kan skade fornærmedes integritet.

I tillegg til å ivareta fornærmedes interesser, har bistandsadvokaten også en viktig funksjon i straffesaken som representant for rettsstaten. Dette betyr at bistandsadvokaten også skal bidra til at rettssikkerheten og den objektive sannhet kommer frem, selv om dette kan være i motstrid med fornærmedes interesser eller ønsker.

Til tross for at bistandsadvokater ikke har en spesiell utdannelse, kan det være en fordel å velge en advokat som har spesialisert seg innenfor strafferett og bistandsadvokatoppdrag. Det er også viktig å finne en advokat som man har god kjemi med og som man føler seg trygg på å samarbeide med gjennom en vanskelig prosess.

Hvilket omfang har taushetsplikten til politi- og påtalemyndighet?

Nettmobbing, advokat, Digitale mobbekontoer, advokat, Lovlighet ved bildedeling, advokat, Beskyttelse mot nett-mobbing, advokat, Online mobbekultur, advokat, Foreldreansvar på nettet, advokat, Sosiale medier og loven, advokat, Digital adferd og advokathjelp, Samtykke ved bildedeling, advokat, Juridiske implikasjoner, advokat, Barns online sikkerhet, advokat, Lov og digital etikk, advokat, Politiets rolle i nett-mobbing, advokat, Unges digitale ansvar, advokat, Online rettigheter, advokat, Beskyttelse mot nettbasert mobbing, advokat, Anonymitet og online mobbing, advokat, Sosiale medier og lovbrudd, advokat, Konsekvenser av nett-mobbing, advokat, Privatliv ved bildedeling, advokat, Nettets juridiske grenser, advokat, Digital relasjonsutforskning, advokat, Lovbrudd på nettplattformer, advokat, Samtykke og ungdom, advokat, Bildedeling og loven, advokat, Beskyttelse mot digitale overgrep, advokat, Online adferd og advokathjelp, Lovlighet ved "shipping", advokat, Digitale rettigheter, advokat, Politiets innsats mot online mobbing, advokat

Omfanget av politi- og påtalemyndighetens taushetsplikt er nedfelt i politiregisterloven § 23.

§ 23.Omfanget av taushetsplikten

Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om

1.noens personlige forhold, eller
2.tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.

Taushetsplikten gjelder også for opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskningen i den enkelte sak, hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets operative virksomhet og organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig. Begrensningene i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Opplysninger som nevnt i paragrafen her kan heller ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse.

For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Taushetsplikten til politi- og påtalemyndigheten er svært omfattende og gjelder alt som ansatte får kjennskap til i forbindelse med tjenesten eller arbeidet. Taushetsplikten gjelder for personlige forhold og tekniske innretninger og fremgangsmåter som er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Opplysninger som er nødvendig å holde hemmelig av hensyn til etterforskning i den enkelte sak, spanings- og etterretningsvirksomheten eller politiets operative virksomhet og organiseringen av denne, er også omfattet av taushetsplikten. Begrensninger i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet, og opplysninger som nevnt i paragrafen kan ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse. For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

Etter skadeerstatningsloven § 3-2 kan det fastsettes en menerstatning under visse vilkår.

§ 3-2.(menerstatning.)

Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Denne erstatning fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet.

En problemstilling som tidvis kommer opp er hvordan fastsetter man erstatningen dersom det foreligger invaliditet/skade fra tidligere.

I Rt-2006-871 har Høyesterett oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner. 1. Bruttoprinsippet. 2. Differanseprinsippet. 3. Seperasjonsprinsippet.

“Med bruttoprinsippet menes at erstatningen fastsettes ut fra den samlede medisinske invaliditet, uten at det blir gjort noe fradrag for den forutgående invaliditeten, også beskrevet som inngangsinvaliditeten eller grunnskaden.

Etter differanseprinsippet fastsettes erstatningen ut fra differansen mellom den medisinske invaliditeten etter skaden og den invaliditet som grunnskaden isolert sett hadde utgjort.

Når separasjonprinsippet anvendes, ser man bort fra grunnskaden og vurderer isolert hvilken medisinsk invaliditet den etterfølgende skadevoldende handling har påført skadelidte. Erstatningen beregnes ut fra denne invaliditeten.”

I avsnitt 47-54 gjennomfører Høyesterett en drøftelse av hvilket prinsipp som skulle anvendes og kommer til at det er differanseprinsippet som må legges til grunn, men at det likevel bør være en nedre grense i form av seperasjonsprinsippet.


Oppsummert:

  • Menerstatning kan fastsettes etter skadeerstatningsloven § 3-2 under visse vilkår.
  • En problemstilling som kan oppstå er hvordan fastsette erstatning ved invaliditet/skade fra tidligere.
  • Høyesterett har oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner: bruttoprinsippet, differanseprinsippet og separasjonsprinsippet.
  • Høyesterett konkluderer med at differanseprinsippet skal legges til grunn, men at det bør være en nedre grense i form av separasjonsprinsippet.
  • Prognoser om forkortet levetid som følge av hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen.

Hva er Gaslighting?

Hva er Gaslighting? bistandsadvokat

Gaslighting, eller å «gasligthe» noen, er en form for psykologisk manipulasjon som kan føre til at offerets virkelighetsoppfatning blir utfordret. Begrepet stammer fra tittelen på filmen Gaslight fra 1944, som skildrer en ektemanns systematiske løgner og manipulasjon for å isolere sin kone og få henne til å tro at hun er mentalt syk. Begrepet «gaslighting» ble første gang brukt av The New York Times i 1995, men har først i midten av 2010-årene fått utbredt bruk.

Gaslighting har blitt brukt i klinisk psykologisk litteratur siden 1970-tallet for å beskrive bevisste forsøk fra overgripere på å manipulere offerets oppfatning av seg selv, omgivelser og relasjoner. Studier fra 1960- og 1970-tallet beskriver flere tilfeller av gasslysing med det formål å få noen til å bli innlagt på psykiatrisk sykehus, som følge av ønsket om å bli kvitt slektninger eller å oppnå økonomisk gevinst.

Gaslighting kan ha alvorlige konsekvenser for offerets mentale helse og velvære. Overgripere kan bruke denne manipulasjonen til å få offeret til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning, og dermed føle seg avhengig av overgriperen. Det kan være vanskelig å avdekke gaslighting, da overgripere ofte legger skylden på offeret.

Det er viktig å være oppmerksom på gaslighting, både som offer og som tilskuer. Å lære å gjenkjenne og unngå gasslysing kan hjelpe enkeltpersoner med å beskytte seg selv og sine nærmeste mot psykologisk manipulasjon. I verste fall kan gasslysing føre til alvorlig emosjonell skade og psykisk sykdom, og bør tas på alvor.

Her er noen punkter som kan hjelpe deg å avsløre om du er utsatt for Gaslighting:

  1. Du føler deg usikker på din egen oppfattelse av virkeligheten.
  2. Du har begynt å tvile på dine egne tanker og følelser.
  3. Du føler deg konstant forvirret og usikker på hva som skjer rundt deg.
  4. Du føler deg isolert fra venner og familie som tidligere støttet deg.
  5. Du blir stadig kritisert for å gjøre feil eller bli fortalt at du er “gal” eller “sinnssyk”.

Regjeringen styrker kampen mot vold og overgrep mot barn og ungdom

voldtektstyper, ulike kontekster, voldtektssituasjoner, festrelaterte voldtekter, bekjentskapsvoldtekter, relasjonsvoldtekter, sårbarhetsvoldtekter, overfallsvoldtekter, familievoldtekter, voldtekt over internett, voldtektsanmeldelser, forebyggende innsats, anmeldelsestilbøyelighet, sosiale medier og voldtekt, partnervoldtekt, voldtektsforebygging, voldtektshendelser, voldtektsindikasjoner, voldtektsmønstre, anmeldelsesmønster, voldtekt og samfunn, voldtektstrender, rettslige tiltak, voldtektsproblematikk, kategorisering av voldtekt, voldtektsanalyse, forebygging av voldtekter, voldtektsstatistikk, voldtektsrisiko, voldtektskontekster, voldtektsforekomst

Vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom er en av de mest alvorlige menneskerettighetsbruddene som kan skje. Det rammer ikke bare ofrene, men også samfunnet som helhet. Heldigvis har regjeringen satt i gang omfattende tiltak i denne regjeringsperioden for å bekjempe vold og overgrep og støtte- og behandlingstilbudet til voldsutsatte er også styrket.

I 2016 la regjeringen frem Prop 12 S (2016-2017) – opptrappingsplan mot vold og overgrep. Planen synliggjør hovedutfordringer knyttet til vold og overgrep, særlig mot barn, og foreslår tiltak og strategier for å møte disse utfordringene. Samlet sett utgjør planen en tverrdepartemental satsing på om lag en halv milliard kroner i 2017.

Bedre forebygging:

Opptrappingsplanen tar for seg hvordan vold og overgrep skal forebygges bedre. Det gjelder både innsats rettet mot befolkningen generelt, og tiltak rettet mot personer eller grupper som lever under en kjent økt risiko for å bli utsatt for vold. Her er kunnskap avgjørende. Det trengs økt kompetanse i alle sektorer og tjenester for å sikre at volden blir oppdaget og stoppet. Planen viser til offentlige virksomheters særskilte ansvar for å bekjempe vold og overgrep og for å etablere gode samarbeidsstrukturer på tvers av tjenester og sektorer.

Styrking av hjelpe- og behandlingstilbudet:

Opptrappingsplanen legger opp til en styrking av hjelpe- og behandlingstilbudet til voldsutsatte for å sikre at voldsutsatte får individuelt tilpasset oppfølging og behandling. Voldsutøvere og overgripere skal også få hjelp slik at nye overgrep kan forebygges.

Styrket rettssikkerhet og prioritert etterforskning

Planen understreker at rettsikkerheten skal sikres i saker om vold i nære relasjoner og vold mot barn. Etterforskning av saker om vold og overgrep skal prioriteres, kapasiteten skal styrkes og kvaliteten skal økes.

I tillegg til Prop 12 S, la regjeringen i 2014 frem Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017), En god barndom varer livet ut. Planen hadde som mål å øke kunnskapen om vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, forebygge slike overgrep og sikre at barn og unge som har blitt utsatt for overgrep, får nødvendig hjelp og støtte.

Regjeringen har også gjennomført en rekke andre tiltak for å bekjempe vold og overgrep mot barn og ungdom. Blant annet ble det i 2017 opprettet et eget barnehus i hvert politidistrikt i Norge. Barnehusene er spesialtilpassede lokaler der barn som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, kan få nødvendig undersøkelse og oppfølging av fagpersoner.

I tillegg har regjeringen økt bevilgningene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for å styrke arbeidet med å forebygge og bekjempe vold og overgrep. Bufdir har blant annet etablert en nasjonal koordineringsenhet for tverretatlig samarbeid mot vold og overgrep.

Regjeringen har også innført en ny straffelovparagraf som gjør det straffbart å kjøpe sex av personer under 18 år. Dette er et viktig tiltak for å beskytte barn og ungdom mot seksuell utnytting og menneskehandel.

I tillegg har regjeringen styrket rettighetene til barn som er utsatt for vold og overgrep gjennom endringer i barnevernloven og straffeprosessloven. Det er nå en plikt for alle som jobber med barn å melde fra til barnevernet hvis de har mistanke om at et barn blir utsatt for vold eller overgrep.

Regjeringen har også satt i gang en nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2019-2022). Planen skal styrke arbeidet med å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, og skal blant annet bidra til bedre samarbeid mellom ulike tjenester og økt kunnskap om vold og overgrep.

Alt i alt viser dette at regjeringen tar bekjempelse av vold og overgrep mot barn og ungdom på alvor, og jobber aktivt for å forebygge og bekjempe dette alvorlige samfunnsproblemet.

Vold blant barn og unge er en alvorlig problemstilling

rettens adgang, utvisning, vitneforklaring, straffesak, rettssal, tiltalt, vitneavhør, uforbeholden forklaring, anonym vitneførsel, fornærmede, etterlatte, vitne, rettssikkerhet, rettssystemet, prosessordning, domstolloven, rettslig prosess, bevisførsel, rettens beslutning, rettigheter, vitnesbyrd, rettsmøte, juridisk adgang, rettslig vurdering, rettferdighet, rettssalen, lovmessige bestemmelser, domstolspraksis, straffeprosessloven, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen,

Vold blant barn og unge er en alvorlig problemstilling som ikke kan ignoreres. Det er viktig å forstå risikofaktorer som kan øke sannsynligheten for at barn og unge blir utsatt for vold og seksuelle overgrep. Dette vil gjøre det lettere å identifisere og forebygge slike situasjoner.

Ifølge Mossige og Dyb (2009) er rusproblemer og psykiske problemer hos foreldre en av de største risikofaktorene for vold mot barn og unge. Når foreldre har slike problemer, kan det føre til at de mister kontrollen og begår voldshandlinger mot sine egne barn. Dette kan føre til alvorlige fysiske og psykiske konsekvenser for barnet.

En annen risikofaktor er familiens levekår. Ifølge Mossige og Stefansen (2016) har ungdom fra familier med dårlig råd og rusproblemer hos foreldre høyere risiko for å bli utsatt for fysisk vold fra sine egne foreldre sammenlignet med andre ungdommer. Dette understreker viktigheten av å øke bevisstheten rundt hvordan økonomisk vanskeligheter kan føre til vold i hjemmet.

I tillegg viser forskning at personer med samisk bakgrunn har en høyere risiko for å bli utsatt for vold, både fysisk, psykisk og seksuelt i barndommen (Eriksen, 2015). Dette kan skyldes en kombinasjon av faktorer, inkludert kulturelle og sosioøkonomiske forskjeller. Det er viktig at det settes inn tiltak for å redusere denne risikoen og sikre at samiske barn og unge er beskyttet mot vold og overgrep.

Det er også verdt å merke seg at vold og seksuelle overgrep forekommer hyppigere i familier med dårlig økonomi (Mossige & Stefansen, 2007; 2016; Myhre, 2015). Dette understreker viktigheten av å øke bevisstheten rundt økonomisk vanskeligheter og hvordan det kan påvirke familien og barnas liv.

Samlet sett er det tydelig at det er flere risikofaktorer som kan føre til at barn og unge blir utsatt for vold og seksuelle overgrep. For å beskytte våre barn og unge, må vi ta tak i disse risikofaktorene og sette inn tiltak for å forebygge vold og overgrep i hjemmet. Vi må også sikre at de som blir utsatt for vold og overgrep får nødvendig hjelp og støtte for å kunne komme seg videre i livet.

Bistandsadvokaten legitimerer sin egen rolle i retten

bistandsadvokatens rolle

En bistandsadvokat har som regel en todelt rolle. En rolle er å ivareta fornærmede sine behov for informasjon om saken. En annen rolle er å fremme et eventuelt erstatningskrav. Erstatningskravet tillates behandlet sammen med straffesaken.

I retten vil aktørene ikke se stort til den rollen bistandsadvokaten har hatt utenfor retten mht å være en støtte for fornærmede. I retten vil aktor og forsvarer sammen med dommerne i saken som regel være pådrivere for å få kartlagt faktum. Det som ofte gjenstår for en bistandsadvokat i retten er derfor å få frem momenter som omhandler utmålingen av erstatningssummen. Når det gjelder oppreisning vil summen noen ganger være normert, altså satt av praksis uavhengig av det konkrete faktum. Det gjør at bistandsadvokaten strengt tatt ikke har behov for å stille særlige med spørsmål.

Det kan selvfølgelig være en strategi bak flere spørsmål også i saker med normert erstatning for å se om man bør fravike normen. Enkelte bistandsadvokater stiller derimot en god del spørsmål knyttet til skyldspørsmålet og hva som faktisk har skjedd. I de fleste tilfeller vil aktor og forsvarer sammen med dommer få faktum tilstrekkelig frem. Bare en sjelden gang kan man legge til grunn at aktor gjør en såpass svak jobb at det er akseptabelt at bistandsadvokaten tar over en del av de temaene som tillegger aktor vanligvis å fremdrive.

Selv om bistandsadvokaten ikke spiller en så stor rolle i rettssalen som utenfor den, er det likevel viktig å ha en bistandsadvokat på plass hvis du har vært utsatt for en forbrytelse. Bistandsadvokaten kan hjelpe deg med å forstå prosessen og hva som skjer i saken din. De kan også gi deg råd om hvilke rettigheter du har som fornærmet, og hvordan du kan beskytte deg selv mot videre overgrep.

I tillegg kan bistandsadvokaten hjelpe deg med å fremme et erstatningskrav, som kan dekke økonomiske tap som følge av forbrytelsen, som for eksempel tap av inntekt eller helsekostnader. Bistandsadvokaten kan også hjelpe deg med å fremme et oppreisningskrav, som kan gi deg økonomisk kompensasjon for den smerten og lidelsen som forbrytelsen har forårsaket.

Selv om det ikke alltid er behov for bistandsadvokaten å stille særlige spørsmål i retten, kan det likevel være nyttig å ha dem til stede. De kan følge med på saken og stille spørsmål hvis det er nødvendig. Det kan også gi en ekstra trygghet for fornærmede å ha en bistandsadvokat til stede i rettssalen.

For å oppsummere, er en bistandsadvokat en viktig ressurs for fornærmede i en straffesak. De kan hjelpe deg med å forstå prosessen og hva som skjer i saken din, og de kan også hjelpe deg med å fremme et erstatningskrav og et oppreisningskrav. Selv om de kanskje ikke spiller en like stor rolle i rettssalen som utenfor den, kan det likevel være nyttig å ha dem til stede for å gi en ekstra trygghet og støtte for fornærmede.

Hva er SSA?

SSA

Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) – SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Les mer om Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos Betanien Sykehus

En annen ressurs på området er brosjyren “Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd”

fra Helse Sør-Øst. Brosjyren gir en oversikt over behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom som viser problematisk eller skadelig seksuell atferd. Det er viktig å være oppmerksom på denne typen atferd, da det kan ha alvorlige konsekvenser for både offer og gjerningsperson.

SSA kan omfatte alt fra å eksponere seg selv til å ha seksuell kontakt med en annen person uten samtykke. Dette kan skje mellom jevnaldrende eller mellom barn og voksne. Det er viktig å huske på at barn og ungdom som utøver SSA også kan være ofre for seksuelle overgrep eller ha opplevd andre former for traumer.

Behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom med problematisk eller skadelig seksuell atferd kan variere fra terapi og samtaler til ulike former for gruppeterapi og døgnbehandling. Mange av behandlingstilbudene har fokus på å lære barn og ungdom om grenser, respekt og samtykke, samt å utvikle deres sosiale ferdigheter og evne til å håndtere utfordrende situasjoner på en trygg og konstruktiv måte.

Som voksen er det viktig å ta ansvar for å beskytte barn og ungdom mot seksuell utnyttelse, samtidig som man er oppmerksom på tegnene på problematisk og skadelig seksuell atferd. Det er også viktig å være støttende og hjelpsom for de som trenger behandling og støtte for å endre sin atferd. Jo tidligere man kan intervenere og tilby riktig hjelp, desto bedre er sjansen for å forebygge alvorlige konsekvenser og sikre at alle barn og ungdom har en trygg oppvekst.

Kan jeg bytte bistandsadvokat?

kan jeg bytte bistandsadvokat

Ja, du kan på de fleste stadier av saken bytte bistandsadvokat. Domstolen vil som regel godta å oppnevne ny bistandsadvokat. Det kan i noen få tilfeller være at domstolen ikke vil godta et bytte. F.eks dersom det vil medføre utsettelse av en sak eller det allerede er mange bistandsadvokater i saken og din advokat representerer flere.

Men, i de aller fleste tilfeller er det helt uproblematisk for deg å bytte bistandsadvokat.

Du trenger ikke begrunne hvorfor du ønsker å bytte bistandsadvokat. Noen føler at den advokaten de har ikke har tilstrekkelig kompetanse, andre får ikke svar innen rimelig tid når de spør advokaten om noe. Det er også veldig viktig med kjemi mellom deg som bruker bistandsadvokat og bistandsadvokaten. Saker hvor det oppnevnes bistandsadvokat angår ofte personlige ting og noen ganger med pinlige detaljer. Det er viktig at du føler deg komfortabel til å snakke åpent med den advokaten du velger.

Ønsker du å bytte bistandsadvokat til Advokat Christian Wulff Hansen kan du fylle ut dette skjemaet: Bytte av bistandsadvokat (skjema) og sende det til christian@advokatwulff.no

Det kan være flere grunner til å ønske å bytte bistandsadvokat, og det er viktig å være klar over at det er en mulighet i de fleste tilfeller. Å ha en god kjemi og tillit til bistandsadvokaten er avgjørende for å kunne åpne seg om personlige og ofte sensitive saker. Det er derfor viktig å finne en advokat du føler deg trygg og komfortabel med, og som du opplever gir tilstrekkelig kompetent og tilgjengelig rådgivning.

Det kan imidlertid være noen få tilfeller hvor domstolen ikke vil godta bytte av bistandsadvokat, for eksempel hvis det medfører utsettelse av en sak eller det allerede er mange bistandsadvokater involvert og din advokat representerer flere. Det er derfor viktig å være klar over at det kan være noen unntak, selv om dette sjelden er tilfellet.

Dersom du ønsker å bytte til Advokat Christian Wulff Hansen, kan du fylle ut bytte av bistandsadvokat-skjemaet og sende det til hans e-postadresse. Det er ikke nødvendig å begrunne hvorfor du ønsker å bytte advokat, men det kan være lurt å være åpen og ærlig om dette for å sikre en god overgang til en ny advokat.

Dixi ressurssenter

dixi ressurssenter

Dixi ressurssenter er en organisasjon som har som hovedmål å hjelpe personer som har opplevd seksuelle overgrep. Det er en tøff og smertefull opplevelse å oppleve slike hendelser, og det er derfor viktig å ha noen å snakke med om dette. Dixi ressurssenter tilbyr et lavterskeltilbud til alle som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller kjenner noen som har opplevd dette.

Det kan være vanskelig å ta det første steget og søke hjelp, men Dixi ressurssenter har erfarne fagpersoner som kan hjelpe deg. Det er viktig å merke seg at Dixi ikke driver med behandling, men tilbyr hjelp til selvhjelp. Det betyr at de kan gi deg verktøyene du trenger for å komme deg videre, men at du selv må være aktiv i prosessen.

Dixi ressurssenter består av erfarne fagpersoner som har bred erfaring innenfor dette feltet. De har kompetanse til å hjelpe deg med å takle de utfordringene som følger med seksuelle overgrep, og de vil være tilgjengelige for å gi deg støtte og råd når du trenger det.

Dixi ressurssenter har også et nettverk av samarbeidspartnere som de kan henvise deg videre til hvis du har behov for det. De kan også gi deg informasjon om andre hjelpetilbud som finnes i ditt nærområde.

Hvis du ønsker å komme i kontakt med Dixi ressurssenter, kan du gå til deres hjemmeside www.dixi.no. Der vil du finne mer informasjon om hva de kan tilby og hvordan du kan komme i kontakt med dem. Det kan være vanskelig å ta det første steget, men husk at du ikke er alene. Dixi ressurssenter er der for å hjelpe deg.

Hvem følger barna til avhør på barnehuset?

følge verge barnehuset

Det er som regel mor eller far som følger barna, men noen ganger er mor, far eller begge mistenkt eller har en slik rolle at det oppnevnes setteverge. Det er likevel ikke settevergen som følger barna til avhør. Det e som regel en person de kjenner og har tillit til som f.eks en lærer. Barn har også bistandsadvokat ved slike avhør, men bistandsadvokaten har ikke en rolle i tilknytning til det praktiske med å besørge barnets oppmøte på barnehuset.

Trenger du bistandsadvokat? Ring 751 75 800

Det er viktig å påpeke at valg av person som følger barnet til avhør på barnehuset er en svært viktig avgjørelse. Det er avgjørende at barnet føler seg trygg og ivaretatt under hele prosessen, og at personen som følger barnet til avhør har god kjennskap til barnets behov og følelser.

Ofte vil barnets foreldre eller foresatte være de mest naturlige personene til å følge barnet til avhør, men i tilfeller der foreldrene er mistenkt eller har en rolle i saken, vil det bli oppnevnt en setteverge. Settevergen vil da ha ansvar for å ivareta barnets interesser og følge barnet til avhør på barnehuset.

Selv om settevergen har ansvar for å ivareta barnets interesser, er det ikke alltid at det er settevergen som følger barnet til avhør. Dette vil ofte være en person som barnet kjenner og har tillit til, som for eksempel en lærer eller en annen voksenperson i barnets liv.

Det er også viktig å understreke at barnet har rett til å ha med seg en bistandsadvokat under avhøret på barnehuset. Bistandsadvokaten vil kunne gi råd og veiledning til barnet, og sørge for at barnets rettigheter blir ivaretatt i saken. Det er likevel ikke bistandsadvokatens oppgave å besørge barnets oppmøte på barnehuset eller å følge barnet til avhøret.

Dersom du eller noen du kjenner har vært utsatt for en straffbar handling og ønsker å få bistand fra en bistandsadvokat, kan du ringe Bistandsadvokatens kontor på telefonnummer 751 75 800 for mer informasjon og veiledning.

Retningslinjer for bistandsadvokater

hvordan skal bistandsadvokat jobbe

Hvilke retningslinjer er det for bistandsadvokater? Advokatforeningen har utviklet egne retningslinjer for bistandsadvokater som du kan finne her:

Retningslinjer er det for bistandsadvokater

Her kan du bl.a. lese at “Bistandsadvokaten plikter å bidra til at myndighetene, herunder politiet, påtalemyndighetene og domstolene, respekterer de rettigheter fornærmede har i straffeprosessen.” og mye mer.

Disse retningslinjene er utviklet for å sikre at bistandsadvokater opptrer på en etisk og profesjonell måte i saker der de representerer fornærmede. Videre understrekes det at bistandsadvokaten har en viktig rolle i å ivareta fornærmedes rettigheter i straffesaken og å være en støtte og ressurs gjennom hele prosessen.

I tillegg til å bidra til at myndighetene respekterer fornærmedes rettigheter, skal bistandsadvokaten også arbeide for å oppnå best mulig resultat for klienten. Dette kan inkludere å bistå med å samle inn bevis og dokumentasjon, å sørge for at klienten får nødvendig informasjon om saken, og å gi klienten råd og veiledning om rettighetene og mulighetene som er tilgjengelige.

Videre er det viktig at bistandsadvokaten opptrer uavhengig og upartisk i saken, og ikke lar egne interesser eller sympatier påvirke arbeidet. Retningslinjene understreker også viktigheten av å opprettholde klientens konfidensialitet og å ikke dele informasjon med andre uten klientens samtykke.

Som en viktig del av sin rolle skal bistandsadvokaten også kunne samarbeide med andre aktører i straffesaken, som politi, påtalemyndighet og domstoler, på en profesjonell og konstruktiv måte. Dette kan være en utfordring i saker der det er stor uenighet mellom partene, men det er viktig at bistandsadvokaten opptrer på en måte som bidrar til å fremme en rettferdig og effektiv behandling av saken.