Når barn blir utsatt for vold og overgrep: deres rettigheter

av
Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

Vold og overgrep mot barn er en alvorlig krenkelse av deres rettigheter, og det er viktig å forstå hva som skjer når et barn blir utsatt for slike handlinger. Når barn blir utsatt for vold og overgrep, kan det påvirke dem på ulike måter, både fysisk og psykisk. Men uansett hvordan de blir påvirket, har de rettigheter som må beskyttes og respekteres.

I Norge har alle barn rett til beskyttelse mot vold og overgrep i henhold til Barnekonvensjonen og andre relevante lover og regler. Hvis et barn blir utsatt for vold eller overgrep, er det viktig at de får hjelp så tidlig som mulig. Foreldre, lærere, helsepersonell og andre voksne som jobber med barn, har en plikt til å melde fra til barnevernet hvis de er bekymret for et barns sikkerhet eller trivsel.

Når et barn blir utsatt for vold eller overgrep, vil barnevernet vanligvis være involvert for å sørge for barnets sikkerhet og velferd. Dette kan inkludere tiltak som å plassere barnet i fosterhjem eller på institusjon, eller å tilby hjelp og støtte til familien. Det er viktig å huske at det ikke er barnets feil at de blir utsatt for vold eller overgrep, og at de ikke skal straffes eller skyldes for det som har skjedd.

I tillegg til beskyttelse og støtte har barn som har blitt utsatt for vold og overgrep også rettigheter når det gjelder rettsprosessen. De har rett til å bli hørt og tatt på alvor, og til å ha en advokat som kan representere dem og deres interesser. Det er viktig at barnet føler seg trygt og ivaretatt under hele prosessen, og at deres rettigheter blir respektert.

Som samfunn må vi jobbe for å beskytte barn mot vold og overgrep, og for å sikre at deres rettigheter blir respektert og opprettholdt. Vi må også sørge for at barn som har blitt utsatt for vold og overgrep, får den hjelpen og støtten de trenger for å komme seg gjennom denne vanskelige perioden i livet sitt.

To eksterne ressurser som kan hjelpe de som har opplevd vold og overgrep:

  1. Reform – ressurssenter for menn Reform er en organisasjon som jobber for å forebygge og bekjempe vold og overgrep mot både kvinner og menn. De tilbyr også hjelp og støtte til menn som har blitt utsatt for vold og overgrep, blant annet gjennom rådgivning og terapi. Du kan lese mer om Reform og deres arbeid på deres nettside: https://www.reform.no/
  2. Alarmtelefonen for barn og unge Alarmtelefonen for barn og unge er en døgnåpen telefonlinje som barn og unge kan ringe hvis de trenger noen å snakke med om vold, overgrep eller andre vanskelige situasjoner. Telefonen er bemannet av fagpersoner som kan gi råd og veiledning, og som kan hjelpe med å sette i gang tiltak hvis det er nødvendig. Du kan finne mer informasjon om Alarmtelefonen for barn og unge på deres nettside: https://alarmtelefonen.no/

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte

av
Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen sentrum

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er et viktig instrument for å beskytte kvinner mot vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkel 6 i konvensjonen har som formål å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger for å gjenopprette sin fysiske og psykiske helse og få tilbake kontrollen over sitt eget liv.

Artikkel 6 fastsetter at partene skal iverksette tiltak for å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til adekvate helsetjenester. Dette inkluderer både fysiske og psykiske helsetjenester, som skal være tilgjengelige og tilpasset ofrenes individuelle behov. Partene skal også sørge for at helsepersonell har den nødvendige opplæringen for å kunne identifisere og behandle ofre for vold og overgrep på en profesjonell og sensitiv måte.

Videre fastsetter artikkel 6 at partene skal sørge for at ofre for vold og overgrep får tilgang til passende juridisk hjelp og støtte. Dette innebærer at ofrene skal ha tilgang til rettshjelp og bistand i forbindelse med anmeldelse og rettsforfølgning av gjerningspersonene. Partene skal også sørge for at ofrene får informasjon om deres rettigheter og muligheter for å få erstatning.

Artikkel 6 inneholder også bestemmelser om at partene skal sørge for at ofrene får tilgang til passende bolig, arbeid og utdanning. Dette er viktig for å sikre at ofrene får muligheten til å bygge opp sitt eget liv og få tilbake kontrollen over sin egen situasjon. Partene skal også sørge for at ofrene får økonomisk støtte og hjelp til å finne midlertidig eller permanent bolig.

Det er viktig å merke seg at artikkel 6 ikke bare gjelder kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep, men også menn, barn og andre personer som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkelen fastsetter at partene skal sørge for at alle ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger, uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering eller andre faktorer.

I Norge har Istanbul-konvensjonen blitt ratifisert og er dermed en del av norsk lov. Dette innebærer at norske myndigheter er forpliktet til å implementere konvensjonen og sørge for at ofre for vold og overgrep får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger.

Forskning knyttet til samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot eldre

av
Forskning knyttet til samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot eldre

Studier har vist at overgrep mot eldre kan føre til store økonomiske og sosiale kostnader for samfunnet.

En studie publisert i tidsskriftet «Journal of Elder Abuse & Neglect» i 2016 undersøkte samfunnskostnadene knyttet til mishandling av eldre voksne i USA. Studien fant at kostnadene knyttet til fysisk, psykisk og økonomisk mishandling av eldre voksne var på over 9 milliarder dollar årlig. Kostnadene var knyttet til både helsehjelp og tap av produktivitet og økonomisk bidrag fra de eldre voksne selv.

En annen studie publisert i «Journal of Aging and Health» i 2018 undersøkte kostnadene knyttet til omsorg for eldre voksne som hadde vært utsatt for overgrep eller forsømmelse. Studien fant at kostnadene knyttet til omsorg for disse eldre voksne var høyere enn kostnadene knyttet til omsorg for eldre voksne som ikke hadde vært utsatt for overgrep eller forsømmelse.

Disse studiene viser at overgrep mot eldre ikke bare har negative konsekvenser for de eldre voksne selv, men også for samfunnet som helhet. Det er derfor viktig å øke bevisstheten om dette problemet og arbeide for å forebygge og bekjempe overgrep mot eldre. Det kan inkludere å utvikle og støtte programmer og tjenester som hjelper eldre voksne og deres omsorgspersoner, samt å øke bevisstheten om dette problemet i samfunnet generelt.

Menerstatning

av
Menerstatning - bistandsadvokat

Skadeerstatningsloven § 3-2. omhandler menerstatning, en spesiell type erstatning som er ment å kompensere for varige og betydelige skader av medisinsk art. Her er noen av hovedpunktene i denne bestemmelsen:

Hva er menerstatning? Menerstatning er en form for erstatning som er ment å kompensere for skader av medisinsk art som har en varig og betydelig innvirkning på skadelidtes livskvalitet og livsutfoldelse. Dette kan for eksempel være tap av en kroppsdel, tap av syn, hørsel eller taleevne, eller andre alvorlige skader.

Hvordan fastsettes menerstatningen? Menerstatningen fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse, og dets betydning for skadelidtes personlige livsutfoldelse. Det legges altså vekt på både den medisinske skaden og den praktiske betydningen den har for skadelidtes liv. Prognoser om forkortet levetid som følge av skaden skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen.

Hva er viktig å huske på ved fastsettelsen av menerstatningen? Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet. Dette betyr at det tas hensyn til andre ytelser skadelidte mottar som kan anses å kompensere for skaden, som for eksempel trygdeytelser eller forsikringsytelser.

Utøvelsen av rettigheter som tilkommer fornærmede og etterlatte som er mindreårige eller som er fratatt den rettslige handleevnen

av
Utøvelsen av rettigheter som tilkommer fornærmede og etterlatte som er mindreårige eller som er fratatt den rettslige handleevnen

§93g i straffeprosessloven tar for seg utøvelsen av rettigheter som tilkommer fornærmede og etterlatte som er mindreårige eller som er fratatt den rettslige handleevnen. Bestemmelsen slår fast at slike rettigheter skal utøves av vergen til den mindreårige eller den fratatte, med mindre noe annet følger av lov.

Dersom vergene er uenige om utøvelsen av rettighetene, skal det oppnevnes en setteverge for å avklare og avgjøre spørsmålet. Dette sikrer en riktig og helhetlig ivaretakelse av den mindreåriges eller den fratattes rettigheter.

Det er viktig å påpeke at dersom en mindreårig fornærmet eller etterlatt har fylt 15 år, har vedkommende selv rett til å utøve rettighetene som tilkommer dem i saken. Dette gjelder så lenge den mindreårige ikke befinner seg i en tilstand som beskrevet i vergemålsloven §20.

§93g slår også fast at rettighetene som nevnt i første ledd utøves av vergen når den mindreårige eller den fratatte er fullt ut fratatt den rettslige handleevnen. Dette gjelder også dersom den mindreårige eller den fratatte kun er delvis fratatt den rettslige handleevnen, men fratakelsen av handleevnen omfatter utøvelsen av prosessuelle rettigheter.

Dette betyr at vergen til den mindreårige eller den fratatte har et stort ansvar i å ivareta og utøve rettighetene som tilkommer den mindreårige eller den fratatte på en riktig og forsvarlig måte. Vergen må derfor være oppmerksom på både den mindreåriges eller den fratattes behov og ønsker, samtidig som de må sørge for at rettighetene utøves på en måte som er til det beste for den mindreårige eller den fratatte.

Samtidig understreker bestemmelsen at rettighetene som tilkommer fornærmede og etterlatte, også skal ivaretas på en måte som er i tråd med loven og som ivaretar hensynet til sakens utvikling og fremdrift. Dette balanserer hensynet til den mindreårige eller den fratatte med hensynet til en effektiv og forsvarlig prosess.

I sum kan vi si at §93g i straffeprosessloven er en viktig bestemmelse som sikrer at rettighetene til mindreårige og fratatte fornærmede og etterlatte blir ivaretatt på en helhetlig og forsvarlig måte. Vergen til den mindreårige eller den fratatte har et stort ansvar i å utøve rettighetene på en riktig måte, samtidig som hensynet til sakens utvikling og fremdrift må ivaretas.

Finnes det forskning knyttet til samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot barn?

av
Finnes det forskning knyttet til samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot barn? bistandsadvokat i Mosjøen sentrum Christian Wulff Hansen

Ja, det finnes forskning som viser at samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot barn er betydelige. Barn som har opplevd overgrep kan utvikle både fysiske og psykiske helseproblemer, og dette kan ha langvarige konsekvenser for deres liv og samfunnet som helhet.

Ifølge en rapport fra WHO kan samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot barn variere fra 1,5 til 2,5 milliarder dollar per år i ett enkelt land, avhengig av alvorlighetsgraden av overgrepene. Disse kostnadene inkluderer helsehjelp, psykologisk behandling, tapte inntekter på grunn av sykefravær og dødsfall, samt administrative kostnader knyttet til rettsprosesser.

En studie utført av Sentre for sykdomskontroll og forebygging (CDC) i USA fant at kostnadene knyttet til overgrep mot barn i USA var over 124 milliarder dollar årlig. Dette inkluderte tap av livskvalitet og økonomiske tap for ofrene, samt administrative og rettslige kostnader.

Å forebygge overgrep mot barn kan derfor ikke bare ha positive effekter på barnas livskvalitet, men også på samfunnsøkonomien som helhet. Forebyggende tiltak kan inkludere opplysningskampanjer, opplæring av foreldre og lærere, og tiltak for å øke oppmerksomheten rundt problemet.

Det er også viktig å ha et godt behandlingsapparat for barn som har opplevd overgrep. Forskning viser at tidlig intervensjon kan ha stor betydning for å redusere langvarige konsekvenser av overgrep. Å tilby psykologisk behandling og andre tjenester til ofrene kan redusere kostnadene knyttet til helsehjelp og tap av livskvalitet.

Samlet sett er det viktig å forstå samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot barn og å arbeide for å forebygge og behandle dette alvorlige problemet.

Veiledning og støtte: Betydningen av juridisk assistanse for fornærmede eller etterlatte

av
betydningen av bistandsadvokater, rolle i straffesaker, rettigheter for fornærmede og etterlatte, juridisk assistanse for fornærmede, støtte til etterlatte, informasjonsflyt i rettsprosessen, innsyn for fornærmede og etterlatte, maktbalanse i rettssystemet, erstatningsrettigheter for fornærmede, psykisk støtte fra bistandsadvokater, tillit til rettssystemet, aktiv deltakelse i rettssaker, fordeler ved å ha en bistandsadvokat, rettslig veiledning for fornærmede, følelsesmessig trygghet, betydning av rettferdighet, styrking av fornærmedes stemme, rettferdig erstatning, bistand i erstatningskrav, bevisinnsamling for fornærmede, rettslig representasjon for etterlatte, bistand under rettssaker, rettslig beskyttelse, rettferdig prosess for alle parter, bistandsadvokatens rolle i straffeprosessen, rettsikkerhet for fornærmede, betydningen av juridisk kunnskap, støtte til vitneførsel, krav om rettferdighet, rettslig likebehandling.

Hvorfor det er viktig at fornærmede eller etterlatte har tilgang på en bistandsadvokat:

  1. Beskyttelse av rettighetene til fornærmede eller etterlatte: En bistandsadvokat spiller en avgjørende rolle i å sikre at rettighetene til fornærmede eller etterlatte blir ivaretatt. Dette inkluderer retten til å bli hørt, retten til informasjon, retten til å delta aktivt i rettsprosessen og retten til å søke erstatning.
  2. Støtte og veiledning gjennom rettsprosessen: En bistandsadvokat er en profesjonell juridisk representant som er spesialisert på å bistå fornærmede eller etterlatte i straffesaker. De gir viktig støtte og veiledning gjennom hele rettsprosessen, slik at de kan forstå og håndtere de juridiske aspektene på en bedre måte.
  3. Informasjon og innsyn: Bistandsadvokaten sørger for at fornærmede eller etterlatte har tilgang til all nødvendig informasjon om saken. Dette inkluderer å gi dem innsyn i etterforskningen, rettens beslutninger, dokumenter og bevis som er relevante for saken. Denne informasjonen er avgjørende for at de skal kunne ta informerte beslutninger og delta aktivt i prosessen.
  4. Rettferdig balanse mellom parter: En bistandsadvokat bidrar til å utjevne den ubalansen i ressurser og makt mellom fornærmede eller etterlatte og den tiltalte. Dette er spesielt viktig i straffesaker, der den tiltalte vanligvis har tilgang til juridisk representasjon. En bistandsadvokat sikrer at fornærmede eller etterlatte har en sterk juridisk stemme og får en rettferdig mulighet til å uttrykke sine synspunkter og interesser.
  5. Søke erstatning og erstatningsrettigheter: En bistandsadvokat kan hjelpe fornærmede eller etterlatte med å forstå og søke erstatning for skader og tap som følge av forbrytelsen. De kan veilede dem gjennom erstatningsprosessen, sikre at de får tilgang til de nødvendige ressursene og bidra til å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt.
  6. Trygghet og psykisk støtte: Å ha en bistandsadvokat kan gi fornærmede eller etterlatte en følelse av trygghet og støtte gjennom en ofte vanskelig og emosjonell prosess. Bistandsadvokaten kan være en kilde til psykisk støtte og veilede dem gjennom de ulike trinnene i rettssaken.
  7. Økt tillit til rettssystemet: Når fornærmede eller etterlatte har tilgang til en bistandsadvokat, kan de oppleve økt tillit til rettssystemet. De føler seg bedre ivaretatt og mer involvert i prosessen, noe som kan bidra til å opprettholde integriteten og tilliten til rettssystemet som helhet.

Samlet sett er tilgangen til en bistandsadvokat av avgjørende betydning for å sikre at fornærmede eller etterlatte får en rettferdig og balansert behandling i straffesaker. Det bidrar til å beskytte deres rettigheter, gi nødvendig støtte og veiledning, sikre tilgang til informasjon og ressurser, og skape en følelse av trygghet og tillit i rettssystemet. Bistandsadvokatens rolle er avgjørende for å sikre at fornærmede eller etterlatte kan utøve sine rettigheter og få en rettferdig rettslig prosess.

Bistandsadvokatordningen i private straffesaker

av
Bistandsadvokatordningen i private straffesaker

I juridisk teori har det tidligere vært usikkerhet om hvorvidt bistandsadvokatordningen etter reglene i straffeprosessloven kapittel 9 også kommer til anvendelse for private straffesaker. Dette spørsmålet ble imidlertid besvart av Høyesteretts Ankeutvalg i en kjennelse inntatt i Rt-2010-323.

Ankeutvalget vurderte spørsmålet om reglene i straffeprosessloven kapittel 9a om bistandsadvokat kommer til anvendelse i private straffesaker. Ifølge straffeprosessloven § 409 første ledd annet punktum skal regler som gjelder om offentlige straffesaker følges «så langt det er mulig og ikke noe annet er bestemt».

Ankeutvalget støttet seg til lagmannsrettens resonnement om at det ikke finnes holdepunkter for at lovgiver har ment at en krenket eller en etterlatt skal få oppnevnt bistandsadvokat i forbindelse med private straffesaker. Ankeutvalget sluttet seg derfor, under en viss tvil, til det som er lagt til grunn i teorien. Lagmannsretten hadde nemlig konkludert med at det er mest naturlig og hensiktsmessig at krav om advokathjelp i private straffesaker, hvor fornærmede opptrer som anklager, må vurderes etter reglene om fri sakførsel.

Ankeutvalget påpekte at den krenkede opptrer «som anklager» eller i påtalemakta sitt sted når det blir reist privat straffesak. Dette innebærer en annen rolle enn den en bistandsadvokat har i straffesaker ellers. Hvis det hadde blitt gitt rett til bistandsadvokat i private straffesaker, ville det således vært i rollen som advokat for saksøker, likestilt med påtalemakta.

Ankeutvalget konkluderte med at det ikke er hjemmel for oppnevning av bistandsadvokat etter straffeprosessloven kapittel 9a i privat straffesak. Dette er i tråd med forarbeidene hvor det uttales at fornærmedes advokat ikke skal opptre som «medaktor» i saken.

Konklusjon

Bistandsadvokatordningen gjelder ikke for private straffesaker. I stedet må krav om advokathjelp vurderes etter reglene om fri sakførsel. Selv om dette kan virke problematisk for krenkede og etterlatte i private straffesaker, er det en konsekvens av hvordan lovgiver har utformet reglene. Det er derfor viktig at man kjenner til reglene og hva som gjelder i de ulike typene straffesaker, både som fornærmet og som saksøker.

Organisering av overgrepsmottak

av
Organisering av overgrepsmottak

Overgrepsmottaket skal ha ledelse og bemanning som sikrer et medisinsk, rettsmedisinsk og psykososialt tilbud til overgrepsutsatte

Det å oppleve et overgrep er en traumatisk opplevelse som kan ha alvorlige konsekvenser for den som blir utsatt. Det er derfor svært viktig at det finnes et godt tilbud til overgrepsutsatte, slik at de kan få den hjelpen og oppfølgingen de trenger. Overgrepsmottakene spiller en sentral rolle i dette arbeidet.

Kravet om at overgrepsmottakene skal ha administrativ og medisinskfaglig ledelse sikrer at tjenesten til enhver tid er ledet av personer med relevant kompetanse. Dette er avgjørende for å sikre at overgrepsutsatte får den hjelpen de trenger på en trygg og forsvarlig måte. Forsvarlig og forutsigbar bemanning er også en viktig faktor i dette arbeidet. Det er derfor viktig at det er tilgjengelig helsepersonell som kan utføre medisinske og psykososiale oppgaver og som kan gi støtte og veiledning til involvert personell.

Overgrepsutsatte har behov for akutt medisinsk undersøkelse og behandling, samt psykososial ivaretakelse. De har også behov for sporsikring og skadedokumentasjon, og det er viktig at dette utføres på en profesjonell måte. Videre er dokumentasjon og beskrivelse av funn avgjørende for en eventuell rettsmedisinsk erklæring, og det er viktig at dette gjøres på en nøyaktig og grundig måte.

På dagtid skal det være tilgjengelig helsepersonell og ledelse som kan utføre medisinsk oppfølging, rettsmedisinsk etterarbeid, psykososial oppfølging og tilrettelegging for videre oppfølging. Dette innebærer blant annet at det skal være tilgjengelig hjelp til å få kontakt med relevante instanser som bistandsadvokat, politi og andre relevante tjenester.

I sum kan vi si at kravet om administrativ og medisinskfaglig ledelse og forutsigbar bemanning på overgrepsmottakene er en viktig forutsetning for å kunne gi overgrepsutsatte et godt og forsvarlig tilbud. Dette er også en viktig faktor for å kunne ivareta involvert personell på en god måte. Vi må derfor sørge for at overgrepsmottakene har tilstrekkelig bemanning og kompetanse til å gi en god og trygg oppfølging til de som trenger det.

Her er noen ressurser og kontaktopplysninger for de som har opplevd overgrep:

  1. Nok Nordland: NOK er en frivillig organisasjon som tilbyr hjelp og støtte til personer som har opplevd overgrep. De tilbyr blant annet samtaleterapi, krisehjelp og juridisk rådgivning. Du kan kontakte NOK Nordland på telefon 75 17 30 50 eller besøke deres nettside på www.noknordland.no
  2. Landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte (LTS): LTS tilbyr støtte og veiledning til personer som har opplevd overgrep. De har døgnåpen telefonlinje som du kan ringe på 800 40 008. Du kan også besøke deres nettside på www.incest800.no.
  3. Helsestasjon for ungdom: Mange kommuner har helsestasjoner for ungdom som tilbyr støtte og hjelp til ungdom som har opplevd overgrep. Sjekk nettsiden til din lokale helsestasjon for å finne ut mer om hva som tilbys i ditt område.
  4. Psykologer og psykiatere: Dersom du ønsker å snakke med en psykolog eller psykiater om overgrepserfaringer kan du ta kontakt med din fastlege for å få henvisning til spesialisthelsetjenesten. Du kan også søke opp psykologer eller psykiatere på nettet.
  5. Bistandsadvokat: Dersom du har vært utsatt for et overgrep kan du ha rett på bistandsadvokat. Bistandsadvokaten vil hjelpe deg med å søke erstatning og kan gi deg råd og støtte i forbindelse med rettssaken.

Husk at det finnes hjelp å få, og det er viktig å ta kontakt med noen hvis du har opplevd overgrep.

Voldsutsatte mødre: Likestilt foreldreskap og kjønnet vold

av
frihetsberøvelse , Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

En artikkel fra Voldsprogrammet ved NKVTS gir innsikt i utfordringene som voldsutsatte mødre står overfor når det gjelder likestilt foreldreskap og kjønnet vold i parforhold. Intervjuer med 16 mødre avdekket en skremmende virkelighet hvor reproduktiv og seksuell vold var en del av deres erfaringer.

Halvparten av kvinnene hadde vært utsatt for vold i forbindelse med graviditet og fødsel. Reproduktiv vold, som press om abort, og seksuell vold, som voldtekt som førte til graviditet, var noen av de forferdelige opplevelsene disse kvinnene måtte håndtere. I tillegg ble noen av kvinnene også utsatt for fysisk vold under graviditeten og omsorgssvikt under barsel.

Mødrene som deltok i studien, levde i konstant redsel og frykt for barnefarens voldelige oppførsel. Barnefaren hadde ofte en autoritær foreldrestil og viste liten interesse for barna. Noen ganger ble barna også utsatt for vold fra barnefaren. En mor fortalte om hvordan barnefaren tok livet av katten deres som straff for å ha tatt opp hans manglende interesse for barnet.

For å beskytte seg og barna sine brøt noen av mødrene ut av voldelige forhold. Tidligere forskning har imidlertid vist at dette øker risikoen for vold og drap. Flere av mødrene i studien følte seg mer truet etter å ha brutt ut av forholdet. Dette var spesielt vanskelig fordi barnefaren fortsatt hadde kontakt med dem på grunn av felles barn.

Likestilt foreldreskap kan være en utfordring for voldsutsatte mødre. De må balansere sin egen sikkerhet og beskyttelse av barna med samarbeid og kommunikasjon med barnefaren. Mange av disse mødrene føler seg maktesløse og utrygge, og det kan ha alvorlige konsekvenser for deres mentale og fysiske helse.

Det er viktig at samfunnet tar dette alvorlig og gir støtte og hjelp til voldsutsatte mødre. Det bør opprettes flere ressurser for å hjelpe disse kvinnene med å håndtere vold i forholdet og samarbeid med barnefaren når det gjelder likestilt foreldreskap. Vi må også øke bevisstheten rundt vold i nære relasjoner og arbeide for å forebygge det. Ingen kvinne skal måtte leve i konstant frykt og redsel for seg selv og sine barn.

Bør barn lære om vold og seksuelle overgrep i skole og barnehage?

av
bistandsadvokat Bør barn lære om vold og seksuelle overgrep i skole og barnehage?

Undersøkelser viser at foreldre ønsker at barn skal lære om seksuelle overgrep og vold i skolen og barnehagen, men dette skjer ikke i praksis. En kartlegging utført av Ipsos på vegne av Redd Barna viser at 9 av 10 foreldre mener at barn bør lære om seksuelle overgrep i skolen, mens 56 prosent mener at dette også burde undervises i barnehagen. Til tross for dette, rapporterte bare 28 prosent av de spurte at dette faktisk skjer i praksis.

Redd Barna påpeker at det er behov for et kompetanseløft om vold og overgrep for alle ansatte i skoler og barnehager for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn. Ifølge en omfangsundersøkelse fra UEVO i 2019 har 1 av 5 barn opplevd fysisk vold fra en voksen i hjemmet minst en gang, mens 1 av 20 har opplevd et seksuelt overgrep fra en voksen. Bare halvparten av disse barna har fortalt om det til noen. Redd Barna har en underskriftskampanje der de krever at kunnskapsministeren sikrer at alle barn og unge får lære om vold og overgrep gjennom undervisning i barnehagen og skolen. Det er viktig at barn lærer om vold og overgrep da dette er forebyggende og gir dem en bedre forståelse av egne og andres grenser. Informasjonen er hentet fra Redd Barna.

kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren

av
kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren - bistandsadvokater på helgeland

Krisesenterloven § 3 fastslår at kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren. Dette innebærer at tilbudet skal legges til rette på en måte som tar hensyn til brukerens individuelle behov og situasjon.

For barn som oppholder seg på krisesentre, skal kommunene også sørge for å tilrettelegge på en måte som tar hensyn til barnas spesielle behov. Barn skal få oppfylt rettighetene de har etter annet regelverk, og kommunene skal samarbeide med barnets omsorgsperson for å sikre at tiltakene som settes i verk er tilpasset barnets alder og personlighet.

Kommunene skal også sørge for at brukere av krisesentrene får tilgang til kvalifisert tolk hvis det er nødvendig for at de skal kunne dra nytte av tilbudet. Dette gjelder ikke bare språklige forskjeller, men også andre utfordringer som for eksempel hørselshemming.

Det er viktig å merke seg at kommunene har en plikt til å tilpasse tilbudet så langt det er praktisk mulig. Det betyr at kommunene har en viss skjønnsfrihet når det gjelder å vurdere kravene til individuell tilpasning i hvert enkelt tilfelle.

Krisesenterloven § 3 gir dermed viktige rettigheter og beskyttelse til sårbare grupper som benytter seg av krisesentrene. Det er viktig at kommunene tar denne loven på alvor og sørger for at krisesentrene tilbyr en trygg og tilpasset tjeneste for alle som trenger det.

Eksterne ressurser:

  1. Krisesentersekretariatet: https://www.krisesenter.com/ Krisesentersekretariatet er en landsdekkende organisasjon som jobber for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner. På deres nettside kan du finne mer informasjon om krisesentre og Krisesenterloven.
  2. Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-44 Lovdata er en nettportal som gir tilgang til norske lover og forskrifter. På deres nettside kan du lese Krisesenterloven og dens forskrifter i sin helhet.

Muntlig gjennomføring av hovedforhandling, men…

av
Muntlig gjennomføring av hovedforhandling, men...
Muntlig gjennomføring av hovedforhandling, men...

Straffeprosessloven § 278 regulerer hvordan hovedforhandlingen skal gjennomføres i en straffesak. Denne bestemmelsen fastslår at hovedforhandlingen skal være muntlig, og at opplesing ikke kan erstatte fri muntlig framstilling. Dette er et viktig prinsipp som sikrer at partene i saken har muligheten til å fremføre sine argumenter og bevis på en klar og tydelig måte.

Samtidig gir loven åpning for bruk av hjelpemidler som disposisjoner, illustrasjoner og oversikter for å lette fremstillingen av argumentasjon og bevisføring. Dette kan være særlig relevant i saker med omfattende bevisføring eller i store og kompliserte saker.

Det er viktig å påpeke at hjelpedokumentene ikke skal utgjøre bevis i saken uavhengig av den redegjørelse de skal være til støtte for, og at de heller ikke skal ha karakter av skriftlig prosedyre. Dette er for å sikre at muntlighetsprinsippet blir opprettholdt, og at partene har lik tilgang til informasjonen som blir fremført.

Retten har ansvar for å kontrollere at hjelpemiddelet holder seg innenfor det lovbestemte formålet, og at muntlighetsprinsippet overholdes. Dette innebærer at retten kan oppfordre partene til å utarbeide hjelpedokumenter eller bruke bestemte presentasjonsteknikker, men at partene bør samarbeide om utformingen av materialet.

For å sikre kontradiksjonen, bør motparten gis tilgang til hjelpedokumentene før oppstarten av forhandlingene. Dette gir motparten muligheten til å kontrollere om hjelpedokumentene reflekterer grunnlagsmaterialet.

I store og kompliserte saker kan det være naturlig at partene fremlegger skriftlige disposisjoner under prosedyren og innledningsforedraget. Disposisjonen skal gi en oversikt over strukturen og innholdet i argumentasjonen, men bør ikke inneholde sitater eller ha karakter av skriftlig prosedyre.

Eksterne kilder:

  1. Lovdata – Straffeprosessloven § 278: Her finner du den offisielle teksten til § 278 i straffeprosessloven, samt lovens forarbeider og kommentarer fra juridiske eksperter. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25/KAPITTEL_20#§278
  2. Rett24 – Hjelpemidler under hovedforhandlingen: En artikkel på Rett24 som gir en god oversikt over reglene for bruk av hjelpemidler under hovedforhandlingen, og hva som anses som tillatt og ikke tillatt. https://rett24.no/artikkel/hjelpemidler-under-hovedforhandlingen
  3. Domstol.no – Hovedforhandling i straffesaker: En oversikt på domstol.no som gir en innføring i hva som skjer under hovedforhandlingen i en straffesak, og hvordan prosessen foregår. https://www.domstol.no/no/Hva-er-en-domstol/straffesaker/Hovedforhandling-i-straffesaker/

Normalitet i livet til voldsutsatte barn og unge

av
arbeidsutnyttelse, Straffeloven § 260 a, utleie av lokaler, beskyttelse av ofre, ulovlig arbeidskraft, Norsk arbeidsrett, utleiers ansvar, fengselsstraff for utnyttelse, arbeidsforhold i Norge, arbeidsrettigheter, utenlandske arbeidstakere, økonomisk destabilisering, helse på arbeidsplassen, sikkerhet på arbeidsplassen, leide lokaler, bot for utleie, arbeidsgivers ansvar, beskyttelse av arbeidstakere, Norges forpliktelse, arbeidskraftbeskyttelse, arbeidsmiljø, arbeidsstandarder, rettigheter for arbeidstakere, arbeidslovgivning, Norsk arbeidslov, arbeidskontrakter, arbeidstilsynet, arbeidsforholdsovervåking, arbeidskraftregulering, arbeidskraftlovgivning

Mange barn og unge som har opplevd vold eller overgrep, har ikke bare blitt traumatisert av selve hendelsen, men også av mangelen på normalitet og hverdag i livet. Dette kan føre til en følelse av å være annerledes enn jevnaldrende, og en manglende tilhørighet og identitet. Selv om volden eller overgrepet har opphørt, kan denne følelsen leve videre i lang tid etterpå.

Som fagperson som jobber med voldsutsatte barn og unge, er det derfor viktig å være oppmerksom på betydningen av normalitet i deres hverdag. Normalitet kan defineres som å ha en forutsigbar og trygg hverdag, med rutiner, sosial omgang, fritidsaktiviteter og skolegang som fungerer som en stabil og positiv ramme rundt livet. Normalitet kan hjelpe barn og unge med å gjenopprette en følelse av kontroll og trygghet, og det kan bidra til å styrke deres identitet og tilhørighet til samfunnet.

Som hjelpeapparat kan man støtte barn og unge ved å tilby tjenester og tiltak som bidrar til normalitet i deres hverdag. Dette kan for eksempel være å tilby skoletilbud og fritidsaktiviteter som er tilpasset deres behov og interesser, eller å tilby psykososial støtte og terapi som hjelper dem med å bearbeide traumene og styrke deres mestringsstrategier. Det er også viktig å involvere barna og deres foresatte i planleggingen og gjennomføringen av tiltakene, slik at de føler eierskap og kontroll over sin egen situasjon.

Som fagperson kan man også bidra til å skape en følelse av normalitet og tilhørighet i barn og unges hverdag. Dette kan man gjøre ved å være en støttende og tilgjengelig voksenperson, som lytter til deres behov og ønsker, og som gir dem positive tilbakemeldinger og oppmuntring. Man kan også bidra til å skape en inkluderende og trygg atmosfære i skole- og fritidsmiljøet, der barna og ungdommene opplever å være en del av fellesskapet og deres interesser og ferdigheter blir verdsatt.

Mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i Norge

av
æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse - Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen

Æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er alvorlige menneskerettighetsbrudd som rammer særlig kvinner og jenter. Slike former for vold og overgrep kan føre til fysiske, psykiske og sosiale skader, og kan ha livslange konsekvenser for de som blir utsatt for det. Dessverre er det fortsatt mange tilfeller av æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i Norge, til tross for at det er ulovlig og at det finnes hjelpe- og støttetilbud for voldsutsatte.

En av årsakene til at saker med æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ikke blir avdekket eller at voldsutsatte ikke får tilstrekkelig og egnet hjelp, er mangelfull kunnskap om problematikken. Dette gjelder både hos offentlige tjenestemenn og blant allmennheten. For å kunne bekjempe slike former for vold og overgrep, er det viktig at kunnskapen om problematikken øker.

Mangelfull kunnskap hos offentlige tjenestemenn Offentlige tjenestemenn som politi, helsepersonell, barnevernsansatte og lærere spiller en viktig rolle i å avdekke og forebygge æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Men det er fortsatt mange tilfeller der tjenestemenn mangler kunnskap om problematikken og ikke er i stand til å gjenkjenne tegn på at en person er utsatt for vold eller overgrep. Det kan være ulike årsaker til dette, blant annet at det ikke er tilstrekkelig opplæring i temaet eller at det er tabu å snakke om det.

Mangelfull kunnskap blant allmennheten Mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er ikke begrenset til offentlige tjenestemenn. Også blant allmennheten er det mange som ikke vet hva dette innebærer, eller som ikke kjenner til at det forekommer i Norge. Dette kan føre til at vold og overgrep ikke blir rapportert, eller at voldsutsatte ikke får den støtten og hjelpen de trenger.

Hvordan kan kunnskapen økes? For å bekjempe æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, er det viktig at kunnskapen om problematikken økes. Dette kan skje på ulike måter, for eksempel gjennom økt opplæring og kompetanseheving blant offentlige tjenestemenn, informasjonskampanjer i samfunnet og ved at temaet blir inkludert i undervisningen på skoler og utdanningsinstitusjoner.

Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

av
Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?
Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

Straffeprosessloven § 276 omhandler hvordan retten skal settes under hovedforhandling i straffesaker. Bestemmelsen gir en oversikt over reglene for meddommere og fagdommere, og gir også informasjon om når det kan være aktuelt å bruke varamedlemmer.

Vanligvis vil retten bestå av en fagdommer og to meddommere. Dette gjelder imidlertid ikke for saker som omhandler mindre alvorlige forbrytelser, som kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. I slike saker kan retten settes uten meddommere, med mindre retten finner at dette er betenkelig. Dette betyr at retten kan velge å sette inn meddommere likevel, hvis de mener at det er nødvendig.

I noen saker kan det også være behov for flere enn to meddommere. Dette kan være tilfelle i særlig omfattende saker eller i saker hvor det foreligger andre særlige grunner. Domstolens leder kan da bestemme at retten skal settes med tre meddommere i tillegg til to fagdommere.

Dersom noen av rettens medlemmer får forfall etter at hovedforhandlingen er begynt, vil det bli innkalt varamedlemmer i henhold til reglene i domstolloven § 15 første ledd. Dette er for å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede.

Det er også verdt å merke seg at retten ikke kan settes med dommerfullmektig i saker som omhandler alvorlige lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år. Dette er for å sikre at retten består av erfarne dommere som er kvalifiserte til å håndtere slike saker på en god måte.

I vidløftige saker kan det være behov for varamedlemmer for meddommerne. Dette vil si at en eller to varamedlemmer vil følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall. Dette er en viktig måte å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede og at saken kan behandles på en god måte.

Barn utsatt for vold i familien – En skjult og ødeleggende virkelighet

av
Barn utsatt for vold i familien - Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland

Barn er de mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt og når de opplever vold i familien kan det føre til store psykiske og fysiske skader. Dessverre er dette en virkelighet for mange barn i Norge i dag. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har 21 prosent av ungdommer opplevd fysisk vold fra en eller begge foreldre i løpet av oppveksten. Dette er en alarmerende statistikk som krever økt bevissthet og handling fra samfunnet.

Det er viktig å påpeke at vold i familien ikke bare handler om fysisk mishandling. Også psykisk vold og vold mellom foreldre kan ha store konsekvenser for barna. Å være vitne til vold mellom foreldrene kan skape store traumer hos barna og føre til langvarige psykiske problemer. Det er derfor viktig å ta problemet med vold i familien på alvor og gi barna den støtten de trenger for å komme seg gjennom traumene.

Selv om det har vært en nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte siden 1960-årene, er det fortsatt en urovekkende høy andel barn som opplever grov vold fra sine foreldre. Det er derfor nødvendig å fortsette arbeidet med å øke kunnskapen om konsekvensene av vold og endre holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen.

For å bekjempe vold i familien er det viktig med økt oppmerksomhet og åpenhet rundt problemet. Det må også settes inn tiltak for å hjelpe familier som er rammet av vold og gi barna den støtten de trenger. Dette kan være gjennom terapi, krisesentre og andre støttetiltak som kan hjelpe barna til å bearbeide traumene og komme seg videre i livet.

Økningen i antallet registrerte seksuallovbrudd de siste årene

av

Seksuallovbrudd er et alvorlig og vedvarende problem i samfunnet vårt, og det er viktig at vi forstår omfanget av dette problemet for å kunne adressere det på en effektiv måte. Det er derfor bekymringsfullt å se den store økningen i antallet registrerte seksuallovbrudd de siste årene.

Denne økningen kan skyldes flere faktorer, inkludert økt bevissthet om seksuelle overgrep og voldtekt i samfunnet, samt en økt vilje til å rapportere disse hendelsene til myndighetene. Det kan også være at det faktiske antallet seksuallovbrudd har økt i samfunnet vårt, og at dette gjenspeiler seg i antallet anmeldelser til politiet.

Uansett årsak, er det viktig at vi tar dette problemet på alvor og arbeider for å redusere antallet seksuallovbrudd i samfunnet vårt. Dette kan omfatte tiltak som å øke bevisstheten om hva som utgjør et seksuelt overgrep eller voldtekt, samt å tilby støtte og hjelp til ofre for disse handlingene.

Det er også viktig at vi fortsetter å holde myndighetene ansvarlige for å håndtere disse sakene på en effektiv og rettferdig måte. Dette kan innebære å sikre at etterforskningen av slike saker er tilstrekkelig, og at rettferdige straffer blir utdelt til overgriperne.

Til syvende og sist må vi alle jobbe sammen for å skape et samfunn der seksuallovbrudd ikke blir tolerert, og der ofrene for disse handlingene får den hjelpen og støtten de trenger for å komme seg gjennom det. Vi må aldri slutte å arbeide for en verden der alle kan føle seg trygge og respektert.

Utbetaling av erstatning som ikke er tilkjent ved dom

av
Utbetaling av erstatning som ikke er tilkjent ved dom

Voldsoffererstatningsloven § 7 gir voldsutsatte og deres etterlatte muligheten til å få erstatning fra staten selv om saken ikke har blitt behandlet i domstolene. Dette kan være tilfellet når en straffesak er avsluttet uten domstolbehandling eller når erstatningskravet ikke ble behandlet i straffesaken av praktiske eller andre årsaker. Søknaden må fremmes innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet.

For å få erstatning må skadevolderen være ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Det spiller ingen rolle om skadevolderen er død, ukjent eller ikke kan holdes ansvarlig for hele erstatningsbeløpet. Det er imidlertid en forutsetning at den voldsutsatte eller dennes etterlatte har bistått tilstrekkelig ved etterforskningen. I tillegg kan erstatningen settes ned dersom skaden er oppstått under slike forhold at det er urimelig at staten yter erstatning.

Den påståtte skadevolderen vil bli involvert i saken, og Kontoret for voldsoffererstatning vil fatte vedtak om erstatning og utbetale erstatningen når vedtaket er endelig avgjort.

Voldsoffererstatningsloven § 7 gir voldsutsatte og deres etterlatte en viktig mulighet til å få erstatning, selv om saken ikke har blitt behandlet i domstolene. Dette kan være spesielt viktig i saker der det vil være uforholdsmessig tyngende å vente med å få erstatningskravet behandlet til straffesaken er avsluttet eller der det åpenbart er mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former.

Det er imidlertid viktig å være klar over at søknaden må fremmes innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet. Hvis saken er henlagt på grunn av strafferettslig foreldelse, må søknaden i tillegg være fremmet før kravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Derfor er det viktig at man er raskt ute med å søke om erstatning dersom man ønsker å benytte seg av denne muligheten.

Hvordan er trinnene i påtalemyndigheten?

av
Samarbeid mellom kommuner, Krisesentertilbud, Helhetlig oppfølging, Voldsutsatte, Trygt tilbud, Samarbeidsavtale, Lovhjemmel, Økonomisk bidrag, Informasjonsplikt, Forpliktelser, Oppfølging, Tjenestenivå, Rutiner, Bolig for voldsutsatte, Tilrettelegging, Kompetanseheving, Vold i nære relasjoner, Helhetlig krisesentertilbud, Organisering, Effektiv oppfølging, Tryggere tilværelse, Bryte voldsspiralen, Kommunale tjenester, Tverretatlig samarbeid, Voldsproblematikk, Interkommunalt samarbeid, Forebyggende tiltak, Samordning av tjenester, Samarbeid om beskyttelsestiltak, Voldsforebygging, Sikre ressurser. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland.
Hvordan er trinnene i påtalemyndigheten? bistandsadvokat

I Norge er påtalemyndigheten delt inn i flere nivåer og har flere forskjellige roller. De viktigste rollene i påtalemyndigheten i Norge inkluderer:

  1. Riksadvokaten: Riksadvokaten er den øverste lederen i påtalemyndigheten i Norge. Riksadvokaten er også ansvarlig for å overvåke og koordinere påtalemyndighetens arbeid i hele landet.
  2. Statsadvokater: Statsadvokatene er ansatt av Riksadvokaten og arbeider ved de større påtalemyndighetene rundt om i landet. De arbeider med mer alvorlige kriminalitets- og straffesaker og leder etterforskning og rettsforfølgning av slike saker.
  3. Politijurister: Politijurister er også ansatt i politiet og arbeider med kriminalitetssaker på samme måte som påtalejuristene, men de har også ansvar for å gi juridisk rådgivning til politiet under etterforskningen.

Samlet sett jobber alle disse forskjellige rollene i påtalemyndigheten sammen for å sikre at kriminelle lovbrudd blir etterforsket og rettsforfulgt på en rettferdig og effektiv måte.

Aldri helt ferdig: Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

av
Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

Temaet om vold i nære relasjoner og manglende hjelp til de voldsutsatte er dessverre altfor vanlig og aktuelt. For de som opplever vold i hjemmet, er det en stor utfordring å finne hjelp og støtte fra ulike instanser som politi, helsevesen, rettsvesen og barnevern. Dessverre er det ikke alltid lett å vite hvor man skal få hjelp, og det kan være vanskelig å bli trodd og få den hjelpen man trenger.

Mange kvinner som har opplevd vold forteller at møtet med hjelpeapparatet bare har blitt en ekstra belastning, og at de føler seg som kasteballer mellom ulike instanser. Det kan være utmattende å måtte springe mellom ulike instanser og fortelle hva som har blitt sagt her og der.

Det er også vanlig for voldsutsatte å føle seg misforstått og mistrodd når de ber om hjelp. Dette er en situasjon som er vanskelig å forestille seg for de som ikke har opplevd vold, men det er dessverre en realitet for mange.

Regjeringen har lovet å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner og har satt i gang arbeidet med en opptrappingsplan. Målet er å styrke samarbeidet mellom alle relevante instanser og sørge for at vold og overgrep får nødvendig prioritet i hele straffesakskjeden. Planen skal også behandle spørsmål om samvær og ordninger knyttet til dette.

Dette er en viktig og nødvendig innsats, men for de som opplever vold, er tiden en avgjørende faktor. Mange kvinner blir syke etter å ha opplevd både fysisk og psykisk vold over flere år. De trenger hjelp og støtte umiddelbart, og det er viktig at hjelpeapparatet er tilgjengelig når de trenger det.

Barnahus på Island: Et helhetlig og trygt senter for barn i sedelighetssaker

av
Barnahus, Island, sedelighetssaker, barn, medisinske funksjoner, rettslige funksjoner, helhetlig støtte, samling av tjenester, styrke barnets opplevelse, tillitvekkende omgivelser, vanlig boligområde, dommeravhør, videofilming av avhør, aktører i avhøret, barnevern, påtalemyndighet, politi, mistenkte, bistandsadvokat, foreldre, medisinsk undersøkelse, terapi, vitne i retten, hurtig oppfølging, grundig oppfølging, sedelighetssaker med barn.

:
Barnahus er et bemerkelsesverdig initiativ som ble opprettet på Island i 1998. Dette senteret har som mål å samle alle medisinske og rettslige funksjoner i sedelighetssaker som involverer barn, på ett sted. Hensikten er å lette byrden for barnet ved å unngå kontakt med mange forskjellige instanser. I dette blogginnlegget vil vi utforske Barnahus på Island, et sted hvor barn får helhetlig støtte, og hvor ansatte følger barnet gjennom hele prosessen frem til det foreligger en dom i saken.

Trygge og barnevennlige omgivelser:
Barnahus har skapt et miljø som er gjennomført barnevennlig og tillitvekkende. Selve huset er lokalisert i et vanlig boligområde, og tanken bak dette er å gi barnet en følelse av trygghet og normalitet. Ved å skape en slik atmosfære bidrar Barnahus til å redusere barnets opplevelse av stress og ubehag i en allerede utfordrende situasjon.

Dommeravhør i sedelighetssaker:
Barnahus har ansatte som er ansvarlige for gjennomføringen av dommeravhør i sedelighetssaker. En av de ansatte foretar avhøret, som videofilmes og overføres til et annet rom der de andre aktørene kan følge forklaringen. Dette ligner på norske dommeravhør, hvor vanligvis dommeren, forsvareren, barnets bistandsadvokat, barnevernet, påtalemyndigheten og politiet er til stede. Disse aktørene kan kommunisere med intervjueren og stille spørsmål under avhøret. I noen tilfeller kan også mistenkte være til stede, men barnets foreldre hører ikke barnets forklaring.

Hurtig og grundig oppfølging:
I akutte saker kan avhør gjennomføres innen få dager, mens det generelt tar i gjennomsnitt 17 dager fra mistanke til avhøret finner sted. På Barnahus er det også mulighet for medisinsk undersøkelse av barnet. I tillegg tilbyr senteret terapi utført av en annen person enn den som intervjuet barnet i dommeravhøret. Denne personen blir alltid innkalt som vitne i retten, og dette bidrar til å sikre barnets velvære og oppfølging gjennom hele prosessen.

Barnahus på Island representerer et bemerkelsesverdig og beundringsverdig konsept for å håndtere sedelighetssaker som involverer barn. Ved å samle alle nødvendige tjenester og funksjoner på ett sted, gir Barnahus barnet en trygg og helhetlig opplevelse gjennom hele rettsprosessen. Gjennom dommeravhør, medisinske undersøkelser og terapeutisk støtte, sikrer Barnahus at barnets rettigheter blir ivaretatt og at deres velvære blir prioritert. Dette innovative initiativet fortjener anerkjennelse og kan tjene som et verdifullt eksempel for andre land i håndteringen av sedelighetssaker med barn som berørte parter.

Besøksforbud i straffeprosessloven § 222a: Hva er det og hvorfor brukes det?

av
Besøksforbud i straffeprosessloven § 222a: Hva er det og hvorfor brukes det?
Besøksforbud i straffeprosessloven § 222a: Hva er det og hvorfor brukes det?

Besøksforbud er et av de mange verktøyene som påtalemyndigheten kan bruke for å beskytte mennesker som er utsatt for vold, trusler eller andre former for krenkelser. Besøksforbudet gir påtalemyndigheten muligheten til å forby en person å oppholde seg på bestemte steder eller kontakte andre personer, hvis det er grunn til å tro at personen kan utgjøre en trussel. Besøksforbud kan også beskytte en nærmere avgrenset krets av personer.

Besøksforbudet kan være avgjørende for å beskytte offeret mot videre krenkelser, og det kan bidra til å forhindre at situasjonen eskalerer. Det kan også gi offeret en følelse av trygghet og beskyttelse. Besøksforbudet kan være midlertidig og vare i høyst ett år av gangen, og det kan begrenses på nærmere angitte vilkår.

Det er viktig å understreke at besøksforbud er en alvorlig inngripen i personens frihet, og at det derfor bare skal brukes når det er nødvendig. Påtalemyndigheten må ha en reell grunn til å tro at personen kan utgjøre en trussel, og det må være nødvendig å bruke besøksforbud for å beskytte offeret.

Hvis påtalemyndigheten bestemmer seg for å ilegge et besøksforbud, må beslutningen være skriftlig og angi den personen forbudet er rettet mot, den personen som skal beskyttes, og grunnlaget for forbudet. Den personen forbudet er rettet mot og den personen som skal beskyttes, skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved en kopi av beslutningen. En beslutning om å ilegge besøksforbud skal også forkynnes for personen forbudet er rettet mot.

Den personen som forbudet er rettet mot, kan kreve beslutningen brakt inn for retten, og påtalemyndigheten skal sørge for at vedkommende blir gjort kjent med denne retten. Hvis beslutningen kreves brakt inn for retten, skal påtalemyndigheten oversende saken til retten innen fem dager etter at kravet ble fremsatt.

Besøksforbud kan være en viktig beskyttelse for personer som er utsatt for trusler og krenkelser. Men det er også viktig å huske at besøksforbud er en alvorlig inngripen i personens frihet, og det må brukes med forsiktighet og bare når det er nødvendig.

Barn som vitner vold i nære relasjoner

av
Barn som vitner vold i nære relasjoner

Dette er en alvorlig form for barneovergrep, som ikke bare skader barnets emosjonelle og kognitive utvikling, men også fører til PTSD (posttraumatisk stresslidelse). I løpet av de siste to tiårene har det blitt stadig mer fokusert på problemet med barn som er vitne til vold i nære relasjoner, og det har blitt stadig tydeligere at dette er en form for barneovergrep som må tas på alvor.

Barn som er vitne til vold i hjemmet opplever dobbelt traume, fordi de ikke bare er ofre for volden, men også for barneovergrep. Barnas fysiske, emosjonelle og kognitive utvikling kan bli alvorlig påvirket av dette traumet. Som samfunn må vi anerkjenne at dette er en alvorlig form for barnemishandling og ta ansvar for å beskytte barna.

Det er viktig at alle som jobber med barn som er vitne til vold i hjemmet, vet hvordan de kan hjelpe. En grundig evaluering av barnets mentale helse må gjøres for å finne ut om PTSD eller andre former for traumer er til stede, og riktig behandling må settes i gang. Det er også viktig å bygge tillit med barnet og å skape et trygt og støttende miljø for dem.

Samfunnet må erkjenne at barn som er vitne til vold i hjemmet er utsatt for en alvorlig form for barneovergrep. Det er viktig at det settes inn tiltak for å beskytte disse barna og hjelpe dem til å komme seg gjennom traumet. Vi kan alle gjøre en forskjell ved å lære mer om dette problemet og ved å støtte organisasjoner som arbeider for å beskytte barn som er vitne til vold i hjemmet.

To forskningsartikler om temaet:

  1. Graham-Bermann, S. A., & Levendosky, A. A. (2012). Traumatic stress symptoms in children of battered women. Journal of Interpersonal Violence, 27(11), 2259-2277.
  2. Kitson, G. C., & Holmes, D. (1996). The children of battered women: Developments in research and practice. Sage Publications.

Hvem er aktørene i en straffesak?

av

Aktørene i en straffesak kan variere avhengig av land og jurisdiksjon, men vanligvis inkluderer de følgende:

  1. Påtalemyndigheten: Påtalemyndigheten er ansvarlig for å representere staten og presentere bevisene i saken. I en straffesak vil påtalemyndigheten være representert ved en aktor.
  2. Forsvarer: Forsvarer representerer den anklagede og forsvarer deres interesser i retten. Forsvareren kan enten være en advokat som er ansatt av den anklagede, eller en offentlig tilsatt forsvarer.
  3. Dommer: Dommeren leder rettssaken og avgjør om bevisene er relevante og admissible. Dommeren avgjør også på straffeutmåling dersom domfellelse blir gjort.
  4. Vitner: Vitner kan bli kalt til å vitne om hva de så eller hørte i forbindelse med saken.
  5. Jury: I noen jurisdiksjoner kan en jury bli satt for å bestemme skyld eller uskyld og noen ganger også straffeutmåling.

Det er også mulig at det kan være andre aktører som eksperter, tolker, og andre fagpersoner, som kan være involvert i en straffesak.