§ 87 – Bistandsadvokaten

Straffeloven § 87 fastsetter utgangspunktet for foreldelsesfristen i strafferetten. Denne bestemmelsen er av avgjørende betydning for å fastslå når foreldelse av straffansvar skal regnes fra.

Først og fremst fastslår § 87 at fristen for foreldelse av straffansvar begynner å løpe fra den dagen det straffbare forholdet opphørte. Dette prinsippet er essensielt for å sikre en rettferdig og forutsigbar håndhevelse av strafferetten.

I tillegg fastsetter § 87 spesifikke unntak fra dette generelle prinsippet. For eksempel, ved overtredelse av visse paragrafer, som §§ 253, 257, 270, 282, 284, 299, 302 eller 304, skal foreldelsesfristen regnes fra den dagen den fornærmede fyller 18 år. Tilsvarende gjelder ved brudd på plikten etter § 196 til å avverge lovbrudd som nevnt i §§ 282, 284, 299 eller 303.

Videre presiserer § 87 at dersom straffbarheten avhenger eller påvirkes av en inntrådt virkning, skal fristen regnes fra den dagen virkningen inntrådte. Dette prinsippet sikrer en korrekt vurdering av foreldelsesfristen i tilfeller der tidspunktet for straffbarheten er knyttet til spesifikke hendelser eller omstendigheter.

Et interessant aspekt ved § 87 er dens håndtering av straffbare handlinger begått på norsk skip utenfor riket. I slike tilfeller regnes fristen fra den dagen skipet kommer til norsk havn. Det er likevel viktig å merke seg at utgangspunktet for fristen ikke kan forskyves med mer enn ett år etter denne bestemmelsen.

I sum utgjør Straffeloven § 87 en viktig del av det strafferettslige rammeverket i Norge. Denne bestemmelsen gir klare retningslinjer for når foreldelsesfristen skal regnes fra, og sikrer dermed en rettferdig og effektiv håndhevelse av strafferetten.

Straffeloven § 85 fastslår klart og tydelig prinsippet om at en handling ikke kan straffes når foreldelse er inntrådt i samsvar med §§ 86 til 89. Dette prinsippet er sentralt for å sikre rettferdighet og forutberegnelighet i strafferetten.

§ 86 fastsetter foreldelsesfristen for straffansvar, avhengig av den høyeste lovbestemte straffen for det aktuelle lovbruddet. Fristene varierer fra 2 år til 25 år, avhengig av alvorlighetsgraden av lovbruddet. Det er essensielt å være klar over disse fristene, da de har direkte konsekvenser for håndhevelsen av strafferetten.

Det er viktig å merke seg at dersom flere lovbrudd begås i samme handling, vil den lengste foreldelsesfristen gjelde for alle lovbruddene. Dette prinsippet sikrer at alle alvorlige lovbrudd blir håndtert på en rettferdig måte, uten at noen lovbrudd faller utenfor rekkevidde av loven.

Når det gjelder mindreårige lovbrytere, er det særlige regler som gjelder. Ifølge § 33 annet punktum kan ikke lovbrytere under 18 år idømmes lengre fengselsstraff enn 15 år. Dette er viktig å være klar over ved vurdering av straffansvar for unge lovbrytere.

Foreldelsesfristene må sees i sammenheng med reglene om fristens utgangspunkt i § 87. Det er også verdt å merke seg at for noen alvorlige lovbrudd vil fullbyrdet lovbrudd aldri foreldes, som fastsatt i § 91. Dette sikrer at de mest alvorlige lovbruddene alltid kan forfølges uavhengig av tidsperspektivet.

Gjennom Ot.prp.nr.90 (2003–2004) blir det gitt ytterligere veiledning og forklaringer til de enkelte bestemmelsene i straffeloven. Disse merknadene er nyttige for å forstå intensjonen bak lovgivningen og dens praktiske anvendelse.

Hva er utgangspunktet for foreldelsesfristen i straffeloven?

Foreldelse i straffeloven