Innledning: Vitner spiller en viktig rolle i straffesaker for å bringe frem sannheten. I henhold til straffeprosessloven § 129 reguleres adgangen til forhandling for vitner og muligheten til å stille vitner mot hverandre. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 129, med fokus på fornærmedes rettigheter og unntakene fra reglene om adgang til forhandling.
§ 129 – Vitner og adgang til forhandling: Vitnene blir avhørt individuelt under hovedforhandlingen. Som regel bør vitnene, med unntak av fornærmede og etterlatte, ikke være til stede under forhandlingene i saken før de selv har blitt avhørt under hovedforhandlingen.
Mulighet for å stille vitner mot hverandre: Det er mulig å stille vitner mot hverandre når deres forklaringer gir grunnlag for det. Imidlertid bør dette som regel ikke gjøres før selve hovedforhandlingen. Ifølge forarbeidene er intensjonen bak bestemmelsen å regulere vitners adgang til å være til stede under forhandlingene før de selv har blitt avhørt under hovedforhandlingen. Det foreslås at hovedregelen om at vitner ikke bør være til stede under forhandlingene før de har blitt avhørt, ikke gjelder for fornærmede og etterlatte.
Fornærmedes og etterlattes rettigheter: Det er viktig å merke seg at fornærmede og etterlatte har spesielle rettigheter og kan være til stede under forhandlingene, selv før de har blitt avhørt. Dette sikrer deres deltakelse og muligheten til å følge med i saken.
Konklusjon: Straffeprosessloven § 129 gir regler om adgangen til forhandling for vitner i straffesaker. Vitnene blir vanligvis avhørt individuelt under hovedforhandlingen, og det er begrensninger på deres tilstedeværelse under forhandlingene før de selv har blitt avhørt. Fornærmede og etterlatte har imidlertid rett til å være til stede under forhandlingene, selv før deres eget avhør finner sted. Dette sikrer deres rettigheter og deltakelse i rettssaken.