advokatforeningens retningslinjer

Kort forklart: Når fornærmede opplever at bistandsadvokaten er vanskelig å nå, langt unna geografisk, eller ikke tilgjengelig på riktig språk eller tidspunkt, svekkes relasjonen. Manglende tilgjengelighet fører ofte til bytte av advokat, og ordningen med fritt advokatvalg understøtter dette.

I en ideell verden ville avstanden mellom bistandsadvokat og klient vært uvesentlig. Moderne teknologi gir mulighet for møter på video, digitale dokumenter og rask kommunikasjon. I praksis er det likevel slik at geografi, språk og tilgjengelighet fortsatt påvirker fornærmedes tillit til advokaten i betydelig grad. Den som har vært utsatt for en straffbar handling, har et særlig behov for trygghet og kontinuitet. Når kommunikasjonen blir vanskelig, eller møtepunktene for sjeldne, oppstår følelsen av avstand – både fysisk og relasjonell.

I flere undersøkelser av bistandsadvokatordningen pekes det på at mange fornærmede aldri møter sin advokat ansikt til ansikt. Samtaler foregår over telefon eller e-post, ofte med lange mellomrom. I distrikter med få advokater med bistandskompetanse må klienter reise langt for et fysisk møte. Det som i juridiske termer kan fremstå som effektiv ressursutnyttelse, oppleves for mange som fravær av nærvær. Et møte via skjerm kan fungere utmerket i teorien, men i praksis er det for mange en barriere når traumer, språk og emosjonell belastning er en del av bildet.

Språk er en annen sentral faktor. Selv om norsk er rettsspråket, er mange fornærmede uten norsk som morsmål. I slike tilfeller er det avgjørende at advokaten benytter tolk eller kommuniserer på et språk klienten mestrer. Det er ikke nok at tolken er til stede i retten; kommunikasjonen må fungere fra første kontakt. Dersom advokaten unnlater å bruke tolk, eller undervurderer betydningen av språklig presisjon, oppstår misforståelser som lett får konsekvenser for tilliten.

Bransjeveiledninger fra både Riksadvokaten og Advokatforeningen fremhever at bistandsadvokaten skal sikre at klienten forstår sine rettigheter, prosessens gang og advokatens rolle. Dette forutsetter språkforståelse. Dersom advokaten ikke behersker klientens språk eller tilrettelegger kommunikasjonen, brytes denne forutsetningen. Fornærmede kan da føle seg fremmedgjort i en prosess som allerede er krevende.

Tilgjengelighet handler ikke bare om tid, men om rytme. Mange fornærmede opplever at advokaten svarer, men ikke når de trenger det. Telefoner som ikke besvares, e-poster som forblir ubesvart i dager eller uker, og møter som må flyttes flere ganger, skaper opplevelse av å ikke bli prioritert. I alvorlige straffesaker – særlig ved vold og seksuallovbrudd – blir advokatens tilgjengelighet en målestokk for hvor alvorlig saken tas.

Lovverket gir fornærmede fritt valg av bistandsadvokat. Dette prinsippet er ikke bare en rettssikkerhetsgaranti, men også en praktisk mekanisme for å gjenopprette tillit der relasjonen ikke fungerer. Mange benytter denne retten nettopp når de opplever praktiske barrierer. Retten til å bytte advokat er forankret i straffeprosessloven § 107c, og understøttes av Justisdepartementets rundskriv som slår fast at det ikke kreves spesiell begrunnelse for å be om bytte dersom samarbeidet ikke fungerer.

I praksis ser man at bytter ofte skjer i saker der kommunikasjonen er fraværende, eller der avstanden mellom advokat og klient gjør relasjonen for krevende. Fornærmede ønsker ofte en advokat som er fysisk nær, snakker samme språk og kan tilby fleksibilitet i kontakt. Selv om det juridiske innholdet i bistanden kan være det samme, er opplevelsen av tilgjengelighet avgjørende for tilliten.

Digitaliseringen har delvis endret forutsetningene for geografisk tilknytning. Likevel har ikke alle fornærmede samme forutsetninger for å bruke digitale løsninger. Personer med traumer, eldre fornærmede, og de som mangler teknologisk erfaring, opplever ofte at digitale møter ikke gir samme trygghet som et fysisk møte. For disse blir geografisk avstand fortsatt en reell barriere.

Riksadvokatens kvalitetsrundskriv legger vekt på at fornærmede skal oppleve tilstedeværelse og oppfølging fra advokaten gjennom hele prosessen. Det innebærer mer enn bare tilgjengelighet i juridisk forstand; det krever kontinuerlig oppmerksomhet. Når advokaten er vanskelig å nå, eller oppfattes som for fjern, er bytte av bistandsadvokat et naturlig resultat.

For bistandsadvokaten representerer dette et dilemma mellom kapasitet og tilstedeværelse. Mange advokater fører saker over store geografiske områder og forsøker å kompensere med digital kontakt. Det er likevel et faktum at fornærmede sjelden vurderer kvalitet ut fra juridisk resultat alene. De vurderer om advokaten er der. En telefonsamtale som ikke blir tatt, eller en manglende forklaring på forsinkelse, kan være nok til å fjerne opplevelsen av støtte.

Språklige og kulturelle forskjeller kan forsterke denne avstanden. En advokat som snakker korrekt juridisk norsk, men ikke evner å tilpasse språk og tone til fornærmedes erfaringsbakgrunn, risikerer å fremstå utilgjengelig selv i samme rom. Den reelle tilgjengeligheten måles ikke i antall timer, men i hvordan kommunikasjonen faktisk fungerer.

Det er også et spørsmål om ansvar. Bistandsadvokaten kan ikke forvente at fornærmede selv skal tilrettelegge for kommunikasjon eller forstå systemet. Rollen innebærer et aktivt ansvar for å sørge for forståelse, inkludering og kontinuitet. Når disse grunnleggende behovene ikke ivaretas, mister bistandsrollen sitt formål.

Fritt advokatvalg skal fungere som et korrektiv mot slike forhold. Når fornærmede opplever barrierer knyttet til språk, geografi eller tilgjengelighet, har systemet selv lagt inn en sikkerhetsventil i form av retten til å velge på nytt. Denne retten er både et vern og et uttrykk for at bistandsadvokatrollen ikke kan reduseres til en formalitet.

I sum viser praksis at de praktiske forholdene – avstand, språk og tilgjengelighet – ofte får større betydning for fornærmede enn de juridiske detaljene. Den advokaten som er nær, som forklarer og som svarer, oppleves som den som ivaretar best. Det er her tilliten bygges, og det er her den lettest brytes.

Kilder:

• Riksadvokaten: Kvalitetsrundskrivet – Behandling av fornærmede i straffesaker (2019, oppdatert 2021)
• Justis- og beredskapsdepartementet: Rundskriv G-04/2017 – Oppnevning og oppfølging av bistandsadvokat
• Advokatforeningen: Retningslinjer for bistandsadvokater (2020)
• NKVTS: Erfaringer med bistandsadvokatordningen (Rapport 5/2019)
• NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter
• Domstoladministrasjonen: Veiledning for oppnevning og vurdering av bistandsadvokat (2022)