Æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er alvorlige menneskerettighetsbrudd som rammer særlig kvinner og jenter. Slike former for vold og overgrep kan føre til fysiske, psykiske og sosiale skader, og kan ha livslange konsekvenser for de som blir utsatt for det. Dessverre er det fortsatt mange tilfeller av æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i Norge, til tross for at det er ulovlig og at det finnes hjelpe- og støttetilbud for voldsutsatte.
En av årsakene til at saker med æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ikke blir avdekket eller at voldsutsatte ikke får tilstrekkelig og egnet hjelp, er mangelfull kunnskap om problematikken. Dette gjelder både hos offentlige tjenestemenn og blant allmennheten. For å kunne bekjempe slike former for vold og overgrep, er det viktig at kunnskapen om problematikken øker.
Mangelfull kunnskap hos offentlige tjenestemenn Offentlige tjenestemenn som politi, helsepersonell, barnevernsansatte og lærere spiller en viktig rolle i å avdekke og forebygge æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Men det er fortsatt mange tilfeller der tjenestemenn mangler kunnskap om problematikken og ikke er i stand til å gjenkjenne tegn på at en person er utsatt for vold eller overgrep. Det kan være ulike årsaker til dette, blant annet at det ikke er tilstrekkelig opplæring i temaet eller at det er tabu å snakke om det.
Mangelfull kunnskap blant allmennheten Mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er ikke begrenset til offentlige tjenestemenn. Også blant allmennheten er det mange som ikke vet hva dette innebærer, eller som ikke kjenner til at det forekommer i Norge. Dette kan føre til at vold og overgrep ikke blir rapportert, eller at voldsutsatte ikke får den støtten og hjelpen de trenger.
Hvordan kan kunnskapen økes? For å bekjempe æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, er det viktig at kunnskapen om problematikken økes. Dette kan skje på ulike måter, for eksempel gjennom økt opplæring og kompetanseheving blant offentlige tjenestemenn, informasjonskampanjer i samfunnet og ved at temaet blir inkludert i undervisningen på skoler og utdanningsinstitusjoner.