alder – Bistandsadvokaten

Straffeloven § 87 fastsetter utgangspunktet for foreldelsesfristen i strafferetten. Denne bestemmelsen er av avgjørende betydning for å fastslå når foreldelse av straffansvar skal regnes fra.

Først og fremst fastslår § 87 at fristen for foreldelse av straffansvar begynner å løpe fra den dagen det straffbare forholdet opphørte. Dette prinsippet er essensielt for å sikre en rettferdig og forutsigbar håndhevelse av strafferetten.

I tillegg fastsetter § 87 spesifikke unntak fra dette generelle prinsippet. For eksempel, ved overtredelse av visse paragrafer, som §§ 253, 257, 270, 282, 284, 299, 302 eller 304, skal foreldelsesfristen regnes fra den dagen den fornærmede fyller 18 år. Tilsvarende gjelder ved brudd på plikten etter § 196 til å avverge lovbrudd som nevnt i §§ 282, 284, 299 eller 303.

Videre presiserer § 87 at dersom straffbarheten avhenger eller påvirkes av en inntrådt virkning, skal fristen regnes fra den dagen virkningen inntrådte. Dette prinsippet sikrer en korrekt vurdering av foreldelsesfristen i tilfeller der tidspunktet for straffbarheten er knyttet til spesifikke hendelser eller omstendigheter.

Et interessant aspekt ved § 87 er dens håndtering av straffbare handlinger begått på norsk skip utenfor riket. I slike tilfeller regnes fristen fra den dagen skipet kommer til norsk havn. Det er likevel viktig å merke seg at utgangspunktet for fristen ikke kan forskyves med mer enn ett år etter denne bestemmelsen.

I sum utgjør Straffeloven § 87 en viktig del av det strafferettslige rammeverket i Norge. Denne bestemmelsen gir klare retningslinjer for når foreldelsesfristen skal regnes fra, og sikrer dermed en rettferdig og effektiv håndhevelse av strafferetten.

Selv om alle kan begå voldshandlinger eller utøve fysisk aggresjon og emosjonell misbruk, varierer frekvensen av slik atferd betydelig fra person til person. Noen mennesker blir seriemordere, mens andre aldri ville skade en flue.

Så hva forårsaker disse forskjellene i voldelig og aggressiv oppførsel? Det kommer an på en persons unike psykologi, biologi og miljømessige omstendigheter.

Selv om mange antar at psykisk sykdom er den ledende årsaken til voldelig atferd, er det ikke tilfellet. Hjernebaner som regulerer vold påvirkes av en rekke faktorer, inkludert:

Substansbruk – Inntak av alkohol eller visse rusmidler kan føre til at en person oppfører seg voldelig, uavhengig av om de har en psykisk sykdom. Dette er fordi mange stoffer svekker en persons dømmekraft og emosjonelle regulering. En beruset person kan bli voldelig når de føler seg sinte, fiendtlige eller paranoide.
Alder og kjønn – Alder og kjønn spiller en betydelig rolle i forekomsten av vold. Menn er mye mer sannsynlig å handle voldelig enn kvinner. Faktisk blir 90% av drap begått av menn. På samme måte er yngre mennesker mer tilbøyelige til å handle voldelig enn deres eldre motparter.
Familiehistorie – Barn som kommer fra en familiebakgrunn med vold er også mer utsatt for å bruke det selv. Barn modellerer ofte sin oppførsel etter foreldrene sine. Traumet ved å være vitne til familievold eller oppleve barneovergrep kan også påvirke deres emosjonelle utvikling. Heldigvis kan terapeutiske intervensjoner, som læres i ekteskap og familie terapi graduate programmer, redusere effekten av eksponering for familiens vold i barndommen.
Biologisk predisposisjon – Det er noen faktorer som er helt utenfor en persons kontroll som kan predisponere dem til voldelig atferd. For eksempel, hvis en baby er født med føtalt alkoholsyndrom, kan de være mer sannsynlig å begå en voldelig forbrytelse senere i livet. Enhver prenatal eller utviklingsmessig skade på en persons amygdala eller prefrontale cortex kan øke sannsynligheten for voldelig atferd eller impulsiv aggresjon.
Situasjonelle stressfaktorer – Livsomstendigheter kan også føre folk til å ty til vold. For eksempel kan det å leve i fattigdom eller være hjemløs øke det oppfattede behovet for vold. På samme måte kan stresset av arbeidsledighet, skilsmisse eller å bli overfalt øke noens bruk av vold, på grunn av deres økte emosjonelle nød.
Spesifikke psykiske sykdommer – Forskningen er blandet om psykisk sykdom spiller en betydningsfull rolle i voldelig oppførsel. Kjønn, sosioøkonomisk status og rusmiddelbruk er alle mye sterkere prediktorer. Imidlertid kan noen psykiske helsesymptomer øke sannsynligheten for at en person handler voldelig. For eksempel kan mennesker som opplever paranoide vrangforestillinger, psykotiske tanker eller kommandohallusinasjoner være mer tilbøyelige til å begå en voldelig handling.

Kilde: The Importance of Psychology of Violence and Aggression (alliant.edu)

Hva er utgangspunktet for foreldelsesfristen i straffeloven?

Psykologien bak vold: Forståelse av årsakene til voldelig atferd