Selv om alle kan begå voldshandlinger eller utøve fysisk aggresjon og emosjonell misbruk, varierer frekvensen av slik atferd betydelig fra person til person. Noen mennesker blir seriemordere, mens andre aldri ville skade en flue.
Så hva forårsaker disse forskjellene i voldelig og aggressiv oppførsel? Det kommer an på en persons unike psykologi, biologi og miljømessige omstendigheter.
Selv om mange antar at psykisk sykdom er den ledende årsaken til voldelig atferd, er det ikke tilfellet. Hjernebaner som regulerer vold påvirkes av en rekke faktorer, inkludert:
- Substansbruk – Inntak av alkohol eller visse rusmidler kan føre til at en person oppfører seg voldelig, uavhengig av om de har en psykisk sykdom. Dette er fordi mange stoffer svekker en persons dømmekraft og emosjonelle regulering. En beruset person kan bli voldelig når de føler seg sinte, fiendtlige eller paranoide.
- Alder og kjønn – Alder og kjønn spiller en betydelig rolle i forekomsten av vold. Menn er mye mer sannsynlig å handle voldelig enn kvinner. Faktisk blir 90% av drap begått av menn. På samme måte er yngre mennesker mer tilbøyelige til å handle voldelig enn deres eldre motparter.
- Familiehistorie – Barn som kommer fra en familiebakgrunn med vold er også mer utsatt for å bruke det selv. Barn modellerer ofte sin oppførsel etter foreldrene sine. Traumet ved å være vitne til familievold eller oppleve barneovergrep kan også påvirke deres emosjonelle utvikling. Heldigvis kan terapeutiske intervensjoner, som læres i ekteskap og familie terapi graduate programmer, redusere effekten av eksponering for familiens vold i barndommen.
- Biologisk predisposisjon – Det er noen faktorer som er helt utenfor en persons kontroll som kan predisponere dem til voldelig atferd. For eksempel, hvis en baby er født med føtalt alkoholsyndrom, kan de være mer sannsynlig å begå en voldelig forbrytelse senere i livet. Enhver prenatal eller utviklingsmessig skade på en persons amygdala eller prefrontale cortex kan øke sannsynligheten for voldelig atferd eller impulsiv aggresjon.
- Situasjonelle stressfaktorer – Livsomstendigheter kan også føre folk til å ty til vold. For eksempel kan det å leve i fattigdom eller være hjemløs øke det oppfattede behovet for vold. På samme måte kan stresset av arbeidsledighet, skilsmisse eller å bli overfalt øke noens bruk av vold, på grunn av deres økte emosjonelle nød.
- Spesifikke psykiske sykdommer – Forskningen er blandet om psykisk sykdom spiller en betydningsfull rolle i voldelig oppførsel. Kjønn, sosioøkonomisk status og rusmiddelbruk er alle mye sterkere prediktorer. Imidlertid kan noen psykiske helsesymptomer øke sannsynligheten for at en person handler voldelig. For eksempel kan mennesker som opplever paranoide vrangforestillinger, psykotiske tanker eller kommandohallusinasjoner være mer tilbøyelige til å begå en voldelig handling.
Kilde: The Importance of Psychology of Violence and Aggression (alliant.edu)
