Høyesteretts ankeutvalg kom med en viktig kjennelse den 20. juni 2014, som setter en betydningsfull presedens når det gjelder anvendelsen av besøksforbud i henhold til straffeprosessloven § 222a. Denne kjennelsen utvider bruken av besøksforbud til å inkludere beskyttelse av fotballsupportere og vakter på fotballkamper, både på selve arenaene og i de tilknyttede spise- og skjenkestedene.
Besøksforbudets varighet og omfang
I denne saken hadde politiet pålagt en fotballsupporter et besøksforbud med virkning fra kl. 08.00 på kampdagen til kl. 08.00 dagen etter, og det skulle vare frem til 29. oktober 2014. Besøksforbudet forbød denne personen å oppholde seg på sportsklubben Åråsen stadion og dens umiddelbare nærhet på kampdager, samt på andre lag sin arena og dens umiddelbare nærhet på deres kampdager. I tillegg ble han forbudt å oppholde seg på en rekke serveringssteder i Skedsmo kommune med alkoholbevilling og deres umiddelbare nærhet.
Beskyttelse av supportere og vakter
Bakgrunnen for besøksforbudet var å beskytte fotballsupportere fra andre lag og vakter som var til stede på Lillestrøm Sportsklubbs kamper, både på arenaene og på spise- og skjenkestedene i tilknytning til kampene. Besøksforbudet ble begrunnet med den reelle faren for at denne personen ville begå straffbare handlinger overfor andre supportere i forbindelse med kampene. Dette inkluderte alvorlige hendelser som angrep på motstanderlagets supportere ved bruk av våpen som hammer, balltre og steinkasting. Denne personen hadde også tidligere vært involvert i vold og ordensforstyrrelser knyttet til supportermiljøet.
Presedens og forholdsmessighet
Høyesteretts ankeutvalg kom til at besøksforbudet i denne saken var rettet mot en tilstrekkelig avgrenset krets av personer og ikke var for omfattende i sitt omfang. De vurderte at besøksforbudet, som gjaldt for et begrenset tidsrom, hadde som formål å hindre handlinger med alvorlige konsekvenser for de berørte partene. Selv om det innebar at denne personen ikke kunne følge kampene eller delta i det sosiale livet rundt dem på de angitte stedene, ble besøksforbudet ansett som rimelig og forholdsmessig.