Internasjonalt arbeid for å styrke ofrenes rettigheter i straffeprosessen har vært en pågående prosess som har involvert ulike virkemidler. Selv om mange av disse virkemidlene ikke er rettslig bindende, har de fortsatt spilt en viktig rolle. Erklæringer, anbefalinger og retningslinjer har vært sentrale instrumenter som i stor grad har hatt en politisk karakter, men de har også hatt visse rettslige implikasjoner.
For det første har disse instrumentene bidratt til å fremme en mer ensartet rettslig utvikling blant medlemsstatene. Ved å utarbeide og vedta felles retningslinjer har man jobbet for å harmonisere praksis og standarder i straffesaker som involverer ofre. Dette har vært viktig for å sikre en mer rettferdig og likebehandlende behandling av ofrene på tvers av landegrensene.
For det annet har disse instrumentene hatt betydning som uttrykk eller grunnlag for folkerettslig sedvanerett på området. Gjennom vedtatte erklæringer og anbefalinger har man bidratt til å etablere normer og prinsipper som har fått anerkjennelse og respekt i det internasjonale samfunnet. Dette har igjen påvirket den rettslige praksisen og tolkningen av ofrenes rettigheter i ulike jurisdiksjoner.
Videre har disse instrumentene også fungert som faktorer i rettsanvendelsen. Rettsinstanser har ofte tatt hensyn til internasjonale erklæringer og retningslinjer i sin vurdering av saker som involverer ofre. Selv om de ikke er rettslig bindende i seg selv, har de bidratt til å danne grunnlaget for tolkning og anvendelse av nasjonal rett i saker som berører ofrenes rettigheter.
Det er også verdt å merke seg at mange av disse instrumentene har vært starten på et mer forpliktende rettslig arbeid. Et godt eksempel på dette er FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948. Selv om erklæringen i seg selv ikke hadde rettslig bindende virkning, ble de sentrale rettighetene senere nedfelt i to konvensjoner: FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Dette viser hvordan politiske erklæringer og anbefalinger kan danne grunnlaget for mer bindende rettslige forpliktelser.
Samlet sett har internasjonalt arbeid for å styrke ofrenes rettigheter i straffeprosessen vært en gradvis prosess som har involvert både politiske og rettslige virkemidler. Ved å etablere felles normer, prinsipper og standarder har man jobbet for å sikre en mer rettferdig og likestilt behandling av ofrene. Selv om veien mot fullstendig rettslig bindende instrumenter kan være lang, har disse instrumentene spilt en viktig rolle i å bevisstgjøre nasjonale rettssystemer og bidra til en positiv utvikling på området.