angst hos barn – Bistandsadvokaten

Å være vitne til vold i familien er en sammensatt erfaring som strekker seg langt utover det å være fysisk til stede under en voldelig handling. Det er en feiloppfatning å begrense definisjonen til kun det visuelle aspektet, da det ikke fullt ut fanger bredden av barns erfaringer i slike miljøer.

Barn kan oppleve volden gjennom flere sanser og på ulike nivåer. Det å høre volden fra et annet rom kan være like traumatisk som å se den. Lydene kan generere sterke mentale bilder og forestillinger som kan være like, om ikke mer, skadelige enn den faktiske visuelle opplevelsen.

I tillegg til det de ser og hører, blir barn også påvirket av stemningsinntrykkene som foreldrene gir før og etter volden. Det kan være endringer i foreldrenes stemningsleie, skade på fysiske objekter eller på foreldrene selv. Dette skaper en atmosfære av uro, angst og smerte, som barna oppfatter og internaliserer, selv om de kanskje ikke har vært direkte vitne til voldshandlingen.

Barns roller i disse situasjonene kan også variere. De kan forsøke å intervenere, flykte fra situasjonen eller i noen tilfeller bli direkte involvert i volden. Dette tilføyer en ekstra dimensjon av kompleksitet og sårbarhet til deres erfaringer.

Derfor er det avgjørende å ha en utvidet forståelse av hva det innebærer for et barn å være vitne til vold i familien. Det er en flerdimensjonal erfaring som påvirker barnet på flere plan, både mentalt og emosjonelt. En slik helhetlig forståelse er nødvendig for å kunne tilby adekvat hjelp og støtte.

Barn som har vært vitne til vold i familien utviser en rekke atferds- og utviklingsmessige utfordringer som går utover det som er normen for deres aldersgruppe. Dette er ikke begrenset til en enkelt dimensjon; det påvirker deres psykologiske, sosiale og fysiske velvære på en måte som krever en multifasettert tilnærming for å forstå og adressere problemet.

På det psykologiske planet viser disse barna en tendens til eksternaliserte atferdsvansker, som aggresjon, ulydighet og antisosial atferd. Dette er symptomer som er synlige og som ofte får oppmerksomhet i form av disiplinære tiltak i utdanningsinstitusjoner. Imidlertid er det også en annen side av mynten: internaliserte vansker som angst, depresjon og lav selvtillit. Disse er mindre synlige, men like skadelige, og krever en annen type intervensjon.

Sosialt sett er det en rekke utfordringer disse barna står overfor. De har ofte vansker med å håndtere frustrasjoner og stress, og deres evne til å regulere følelser i sosiale situasjoner er kompromittert. Dette fører til problemer med konflikthåndtering og sosial interaksjon, noe som igjen kan føre til isolasjon og avvisning fra jevnaldrende.

På det akademiske og kognitive nivået er det også merkbare effekter. Disse barna har ofte lavere kognitive skårer og trenger tilpasset undervisning. De har også en rekke skolerelaterte utfordringer som oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og høyt fravær, som alle kompliserer deres akademiske fremgang.

Fysisk helse er et annet område som blir negativt påvirket. Forskning har vist at stress og vold i tidlig alder kan ha en varig effekt på hjerneorganiske funksjoner og stressregulering. Dette manifesterer seg i form av fysiske symptomer som allergier, pusteproblemer, søvnvansker og et svekket immunsystem.

Det er viktig å merke seg at disse utfordringene ikke eksisterer i et vakuum; de er tett sammenvevd og forsterker hverandre. For eksempel kan psykologiske problemer føre til sosial isolasjon, som igjen kan forverre de psykologiske problemene. Det er derfor nødvendig med en helhetlig tilnærming som tar hensyn til alle disse aspektene for å kunne tilby en effektiv støtte og behandling for disse barna.

Kilde: info_barnefordsaker_paastand_om_vold.pdf (regjeringen.no)

Hva vil det si at barn er vitne til vold i familien?

Psykologiske, sosiale og fysiske effekter av å vokse opp i et voldelig hjem