I det norske rettssystemet er etterforskning av straffbare forhold en kritisk komponent for å opprettholde lov og orden. Straffeloven, som ble sist endret i 2022 og trådte i kraft i 2015, legger grunnlaget for hvordan straffbare handlinger skal håndteres i Norge. Etterforskningen utløses vanligvis ved en anmeldelse eller når det foreligger andre omstendigheter som indikerer at en straffbar handling kan ha funnet sted. Dette blogginnlegget tar for seg de ulike aspektene ved etterforskning i straffesaker, med et spesielt fokus på de juridiske rammene som er gitt av Straffeloven.
Når en anmeldelse mottas, eller det oppstår mistanke om et straffbart forhold, har politiet plikt til å iverksette etterforskning. Denne plikten er fundamentert i prinsippet om rettferdighet og nødvendigheten av å avklare om en kriminell handling faktisk har funnet sted. Det er viktig å understreke at etterforskningens mål er å samle bevis som enten bekrefter eller avkrefter mistanken om en kriminell handling.
Straffelovens anvendelse er ikke bare begrenset til voksne lovbrytere. Den omfatter også saker der lovbrytere er mindreårige, altså personer som var under 15 år ved handlingstidspunktet. Selv om disse individene ikke kan straffes på samme måte som voksne, er det likevel viktig å etterforske saken for å forstå omstendighetene og for å vurdere alternative tiltak som kan være mer hensiktsmessige for denne aldersgruppen.
I tillegg til tradisjonelle straffesaker, kan etterforskning også finne sted i situasjoner der det ikke nødvendigvis er mistanke om kriminell aktivitet. Dette inkluderer undersøkelser av branner og andre ulykker for å fastslå årsaken, selv om det ikke er mistanke om straffbare forhold. Når barn under 18 år dør plutselig og uventet, er det også prosedyrer for å etterforske omstendighetene, selv uten mistanke om kriminell aktivitet.
Riksadvokaten har en viktig rolle i å gi retningslinjer for gjennomføringen av etterforskning. Disse retningslinjene bidrar til å sikre at etterforskningen håndteres på en konsekvent og rettferdig måte, og at ressurser blir brukt effektivt. I alvorlige saker, som drap, voldtekt og mishandling i nære relasjoner, er det vanlig å utarbeide detaljerte etterforskningsplaner for å sikre en grundig og systematisk tilnærming til etterforskningen.