Gaslighting er en sofistikert form for psykologisk manipulasjon som har dype røtter i maktstrukturer og personlige relasjoner. Denne taktikken er ikke begrenset til intime forhold, men strekker seg til arbeidsplasser, medisinske institusjoner og til og med politiske arenaer.
Begrepet har sin opprinnelse i en film fra 1944 kalt «Gaslight», der en mann manipulerer sin kone til å tro at hun er mentalt ustabil. I dagens samfunn er gaslighting en utbredt taktikk som brukes for å så tvil, skape forvirring og til slutt oppnå kontroll over offeret. Det er en metode som bryter ned en persons tillit til seg selv, samtidig som det øker avhengigheten av den manipulerende personen.
I intime relasjoner kan gaslighting starte subtilt. Det kan begynne med små kommentarer som «du husker feil» eller «du overreagerer». Over tid kan disse kommentarene eskalere til mer alvorlige anklager, som at offeret er «irrasjonelt» eller «mentalt ustabil». Dette kan føre til at offeret begynner å tvile på sin egen hukommelse, dømmekraft og til og med sin egen fornuft.
I medisinske sammenhenger kan gaslighting manifestere seg som avvisning av pasientens symptomer eller bekymringer. Dette er spesielt farlig, da det kan forhindre nødvendig medisinsk behandling og forverre pasientens tilstand.
På arbeidsplassen kan gaslighting brukes til å undergrave en ansattes tillit og effektivitet. Det kan også brukes som et verktøy for å avskrekke varsling av upassende eller ulovlig oppførsel.
I politiske og sosiale sammenhenger kan gaslighting brukes til å forvrenge sannheten og så tvil om fakta. Dette kan være spesielt skadelig i en tid hvor «falske nyheter» og desinformasjon er utbredt.
For å beskytte seg mot gaslighting er det viktig å være oppmerksom på tegnene. Dette inkluderer en følelse av konstant usikkerhet, tvil om egen dømmekraft og en økende avhengighet av den manipulerende personen for validering. Det er også viktig å søke støtte fra pålitelige kilder og eventuelt søke profesjonell hjelp.
