avhørskompetanse – Bistandsadvokaten

Ettermøtet, en avgjørende fase etter hvert tilrettelagt avhør, spiller en nøkkelrolle i å sikre at vitnet blir ivaretatt på best mulig måte. I dette innlegget vil vi utforske betydningen av ettermøter, hvilke deltakere som er involvert, og hva som drøftes under disse møtene.

Etter hvert tilrettelagt avhør er avhørslederen ansvarlig for å sikre at det gjennomføres et ettermøte. Dette møtet er avgjørende for å vurdere vitnets tilstand og eventuelle behov for oppfølging. En ansatt fra barnehuset er en fast deltaker på ettermøtet, da deres ekspertise er avgjørende for å vurdere vitnets velvære.

I tillegg gis vitnets verge, vitnets bistandsadvokat og representanter fra barneverntjenesten eller omsorgstjenesten anledning til å delta på ettermøtet, med mindre det finnes sterke grunner som taler mot det. Dette sikrer at alle relevante parter er involvert i vurderingen av vitnets behov.

Formålet med ettermøtet er å drøfte om vitnet trenger ytterligere oppfølging og omsorg, og hvem som skal være ansvarlig for å tilby denne støtten. Det er også et forum for å planlegge når og hvordan barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal samhandle med vitnet angående saken.

I tilfeller der vitnet har en funksjonsnedsettelse, og det er usikkert om det kreves tilrettelegging for avhøret, blir vitnets funksjonsnivå diskutert. Dette er en viktig vurdering for å fastslå om vitnet må avgi forklaring under en hovedforhandling i fremtiden.

Avhørslederen har også ansvar for å klargjøre rekkevidden av taushetsplikten, som er pålagt etter straffeprosessloven § 239d femte ledd, i møtet.

Ettermøtet skal normalt gjennomføres på stedet der det tilrettelagte avhøret ble avholdt. Hvis en eller flere deltakere fulgte avhøret via videooverføring fra et annet sted, kan ettermøtet også gjennomføres som en telefon- eller videokonferanse for å sikre effektiv kommunikasjon.

Det er viktig å merke seg at ettermøtet kan unntas dersom avhørslederen, etter å ha konsultert med barnehuset, anser det som ubetenkelig. Dette kan være tilfelle når alle relevante forhold allerede er avklart og ikke krever ytterligere diskusjon.

I avhørssituasjoner som involverer barn under seks år og sårbare voksne, er bruk av sekvensielle avhør en anerkjent metode for å oppnå pålitelig informasjon. Denne tilnærmingen tar sikte på å minimere psykologisk påkjenning og samtidig sikre nøyaktig og relevant informasjon. Sekvensielle avhør innebærer at avhøret gjennomføres i flere separate sekvenser over en tidsperiode, ofte over flere dager.

For å utføre sekvensielle avhør på en profesjonell måte, er det et krav om spesialisert opplæring. Personell som er sertifisert gjennom utdanning fra institusjoner som Politihøgskolen, blir ofte foretrukket for å utføre slike avhør. Dette skyldes deres inngående kjennskap til psykologiske aspekter ved avhør av barn og sårbare individer.

I tillegg til generell opplæring, er det etablering av spesialiserte avhørsteam som støtter denne tilnærmingen. Barnehusene har implementert dedikerte team bestående av medarbeidere med spesialkompetanse på avhør av denne gruppen. Disse teamene samarbeider med spesialavhørere og påtalejurister for å sikre en helhetlig tilnærming før, under og etter avhøret. Dette bidrar til å opprettholde kvaliteten og integriteten til avhørsprosessen.

Det bør bemerkes at sekvensielle avhør er mer tidkrevende sammenlignet med andre avhørsmetoder. Dette skyldes behovet for å tillate pauser mellom avhørseksjonene, noe som gir den avhørte tid til å reflektere og bearbeide informasjonen. Selv om dette kan være ressursintensivt, er det en nødvendig investering for å sikre nøyaktigheten og påliteligheten til informasjonen som blir fremskaffet gjennom avhør.