I henhold til straffeprosessloven § 242 har mistenkte, forsvarer, fornærmede, etterlatte og bistandsadvokaten rett til å få adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter en begjæring, så lenge det ikke vil skade eller utgjøre en fare for etterforskingens formål eller for tredjeparter. Innsyn kan også nektes i dokumenter som inneholder opplysninger om eller fra bruk av tvangsmidler eller båndlegging etter politiloven, dersom dette kan skade etterforskingen av andre saker. Offentlig forsvarer har imidlertid rett til innsyn i dokumenter som har blitt eller vil bli fremlagt i rettsmøte, med unntak av kjennelsesmøter etter fjerde ledd. Det bør imidlertid bemerkes at dokumenter som angår rikets sikkerhet eller forholdet til en fremmed stat, kan unntas fra disse reglene av hensyn til deres hemmeligholdelse.
Selv om mistenkte nektes innsyn, kan mistenktes forsvarer få innsyn i dokumentene. I slike tilfeller er forsvareren imidlertid forpliktet til å bevare taushet om opplysningene han eller hun får tilgang til.
Dersom det er begjært anonym vitneførsel i henhold til relevante paragrafer, kan verken mistenkte eller fornærmede få innsyn i opplysninger som kan avsløre vitnets identitet. Hvis retten avslår begjæringen, gjelder reglene i første ledd kun hvis påtalemyndigheten fører vitnet under full identitet. Forsvareren kan anke en avslagsavgjørelse om innsyn på vegne av mistenkte.
Hvis adgangen til dokumentene blir nektet, kan spørsmålet bringes for retten for en kjennelse.
Når det er flere mistenkte i en sak, har hver mistenkt og deres forsvarer rett til å få adgang til dokumentene som gjelder deres egen sak, men ikke dokumenter som kun gjelder andre mistenktes forhold.
Mistenkte har også rett til å gjøre seg kjent med dokumenter fra andre saker, i den grad de er relevante for avgjørelsen av skyld- eller straffespørsmålet i mistenktes egen sak.
Dersom noen har fremmet et sivilt krav i saken, har de også rett til å få adgang til sakens dokumenter på begjæring, i den grad det er nødvendig for å ivareta deres interesser i saken, så lenge det ikke vil skade eller utgjøre en fare for etterforskingens formål eller for tredjeparter.