barn og følelser

Psykoedukasjon for barn: Modeller og ressurser

av
psykoedukasjon for barn, traumesensitivt arbeid, modeller for barn, ressurser for barn, tredelte hjernen, sansehjernen, følelseshjernen, tenkehjernen, RVTS, toleransevinduet, samregulering, barns reaksjoner på vold, oppfølging av barn, traumebevisst arbeid, psykologisk oppfølging, selvhjelp for barn, triggere hos barn, psykologisk traumebehandling, barns mentale helse, traumeterapi for barn, psykisk traume hos barn, barn og følelser, barn og traumer, hjelp til barn etter vold, traumebevisst omsorg, barn på krisesenter, traumatiserte barn, barns utvikling etter vold, barn og emosjonell regulering, barns mentale traume, traumebehandling for barn, barn og psykologisk støtte.

I arbeidet med traumesensitiv tilnærming for barn er det avgjørende å ha tilgang til effektive modeller og ressurser. Heldigvis finnes det en rekke verktøy tilgjengelig, som kan støtte både ansatte og barn på senteret. Målet er å gi barnet den nødvendige forståelsen, hjelpen til å håndtere følelsesmessige reaksjoner og etablere sunne relasjoner.

Ressurser for å følge opp barns reaksjoner etter vold og overgrep er tilgjengelige på nettet. Disse ressursene gir verdifull kunnskap både til barn og deres foreldre, slik at de bedre kan forstå og håndtere de typiske reaksjonene som følger med slike belastende situasjoner.

En av de mest nyttige modellene er den tredelte hjernen. Denne modellen er en enkel og pedagogisk måte å forklare barns ofte uforståelige reaksjoner, følelser og handlinger. Hjernen betraktes som bestående av tre deler: sansehjernen, følelseshjernen og tenkehjernen. Disse delene fungerer forskjellig og reagerer ulikt på påkjenninger. For at hjernen skal fungere optimalt, er samarbeidet mellom disse delene essensielt.

På nettet finner man flere ressurser knyttet til den tredelte hjernen. Anerkjente fagpersoner som Heine Steinkopf og Dag Nordanger, fra henholdsvis RVTS Sør og RVTS Vest, gir grundige forklaringer på hvordan denne modellen fungerer for barn og unge. Videre viser de hvordan TFS-analyse (Tanker-Følelser-Sanser-analyse) kan brukes til å forstå både seg selv og andre bedre.

En annen verdifull metafor i arbeidet med barn er toleransevinduet. Dette er en intuitiv og forståelig metafor som beskriver den optimale følelsesmessige aktiveringen som kreves for å kunne nå frem til et barn. Toleransevinduet bør verken være for høyt eller for lavt, da barn som har opplevd vold ofte har et smalt toleransevindu. Når et barn går utenfor dette vinduet, kan det fremstå som betydelig yngre enn sin faktiske alder, og det kan ha store konsekvenser for utviklingen. Å regulere barnets følelsesmessige tilstand er en viktig del av å regulere barnets atferd.

Dag Nordanger fra RVTS Vest gir en inngående forklaring på toleransevinduet og hvordan man kan jobbe med det.

Samregulering er en viktig tilnærming for både ansatte og omsorgsgivere/foreldre. Målet med samregulering er å bringe et overaktivert eller underaktivert barn tilbake til sitt toleransevindu, ved å være trygg og aktiv til stede. Dette kan oppnås gjennom ulike metoder, som oppmerksomhet på sansene, pusteøvelser, avspenningsøvelser og aktiviteter som barnet finner lystbetont.

Aktiviteter tilpasset barnets alder og interesser kan hjelpe barnet til å regulere følelsene sine. Dette kan inkludere musikk, dans, ridning eller kontakt med andre dyr, samt ulike former for fysisk aktivitet. Å integrere slike aktiviteter i hverdagslivet til barnet er viktig, og det er noe foreldre også bør få kunnskap om. Å hjelpe barnet til å regulere følelsene sine utvider toleransevinduet, og barnet får større kapasitet til å dra nytte av kognitive erfaringer og bygge nye relasjoner.

En annen viktig del av psykoedukasjon for barn er kunnskap om triggere. Triggere er sanseinntrykk i nåtid som minner om sanseinntrykk fra en tidligere truende situasjon. Dette aktiverer hjernens alarmsystem, som om den truende situasjonen skjer igjen. Identifisering og gjenkjenning av triggere, forståelse av reaksjonen og forberedelse på disse situasjonene, kan bidra til å forebygge og dempe de negative reaksjonene som utløses.

Psykologisk oppfølging og selvhjelpsressurser er også tilgjengelig for de som trenger det. RVTS Sør tilbyr en perm om traumebevisst arbeid, mens RVTS Øst har utviklet et opplegg for traumesensitivt arbeid med barn og unge, samt Verktøykassa – de tre gode hjelperne. Følelsesskolen, en del av livsmestringsprogrammet LINK, og filmen Innsiden ut, en Disneyfilm som tar for seg følelsesreaksjoner hos barn og foreldre, kan også være til stor hjelp og relevans for barn på krisesenter.

Det er viktig å være bevisst på at hvert barn er unikt, og tilnærmingen må tilpasses barnets individuelle behov og situasjon. Modeller og ressurser er nyttige verktøy, men det er den empatien og omsorgen vi viser barna som virkelig gjør en forskjell.

Alderstilpasning i samtaler og kartlegging av barn på krisesenter

av
Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, alderstilpasning, samtaler med barn, kartlegging på krisesenter, barns rettigheter, barnehjelp, krisesituasjon, barn og traumer, tilpassede samtaler, kommunikasjon med barn, krisesenter for barn, støtte til barn på krisesenter, barn og mental utvikling, tilrettelegging for barn, barn i vanskelige situasjoner, barn og følelser, tilnærming til barns opplevelser, barnets mentale ressurser, barn og voldserfaringer, barn og kommunikasjon, barnets rett til uttalelse, barn og sikkerhet, sensitiv samtale med barn, støtte til unge, barn og begrepsforståelse, kommunikasjon med småbarn, støtteperson for barn, barns opplevelse av krise, tilpasset kommunikasjon, barn på krisesenter, barnets rettigheter ved traumer, tilrettelegging for samtaler.

Å kunne tilpasse samtalene og kartleggingen etter barnets alder spiller en avgjørende rolle når det kommer til å forstå, kommunisere og støtte barn som oppholder seg på krisesenter. Barnets alder påvirker hvordan de opplever og reagerer på ulike situasjoner i livet, og derfor må man som ansatt være bevisst på hvordan man tilnærmer seg samtaler og kartlegging av barnets situasjon.

Når det gjelder samtaler med spedbarn og småbarn, kan det være en utfordring å få dem til å formidle sine opplevelser og følelser verbalt, da de har begrensede språklige ferdigheter. I stedet kan man benytte seg av alternative tilnærminger, som å være til stede sammen med barnet og forelderen, engasjere seg i lek med barnet, observere barnet i ulike situasjoner og innhente informasjon fra andre kilder som kan gi innsikt i barnets situasjon.

For barn i alderen 2-3 år, kan man begynne å få uttrykk for traumatiske hendelser, og det er viktig å tilrettelegge samtaler på en enkel og forståelig måte. Korte setninger og bruk av visuelle hjelpemidler som tegninger kan bidra til å lette kommunikasjonen.

Barn mellom 6 og 12 år har utviklet større mentale ressurser og kan i større grad formidle sine opplevelser og tanker. Likevel kan de ha begrensninger i begrepsforståelse og komplekse sammenhenger. Under samtaler med denne aldersgruppen er det viktig å sjekke jevnlig om de forstår informasjonen som blir gitt, og gi dem muligheten til å stille spørsmål og oppsummere det de har fått med seg.

Når man har samtaler med barn fra 12 år og oppover, er det ofte klare tanker og meninger om situasjonen, volden de har opplevd og eventuelle løsninger. I disse samtalene er det viktig å være sensitiv og støttende, slik at man etablerer tillit og gir den unge tid til å forstå sin egen situasjon. Å snakke om voldserfaringer med enkle ord og begreper, samt anerkjenne deres opplevelser, er essensielt for å gi den unge en trygg og åpen arena for kommunikasjon.

Ved å tilpasse samtaler og kartlegging etter barnets alder og mentale utvikling, kan man bidra til å skape en mer effektiv og meningsfull kommunikasjon som gir barnet mulighet til å uttrykke seg på en trygg og forståelig måte. Alderstilpasning er en viktig del av å sikre barnets rettigheter og behov på krisesenteret.