Når du som ansatt på krisesenter har samtaler med barn, er det essensielt å fokusere på temaene som er viktige for barnet selv og de som er nødvendige for å gi riktig oppfølging og støtte. Temaene i samtalene kan variere, men noen eksempler kan være:
- Hvordan barnet kom til senteret: Barnets reise til krisesenteret og bakgrunnen for oppholdet.
- Informasjon om krisesenteret: Gi barnet tilpasset informasjon om hva et krisesenter er og hva det innebærer.
- Tidligere opphold på krisesenter: Hvis barnet har vært på senteret tidligere, snakk om tidligere erfaringer og opplevelser.
- Barnets erfaringer med vold: La barnet fortelle om sine opplevelser av vold og reaksjonene det har hatt.
- Strategier i vanskelig familiesituasjon: Snakk om hvilke strategier barnet har brukt for å håndtere den vanskelige familiesituasjonen.
- Barnehage eller skole: Kartlegg barnets situasjon i forhold til barnehage eller skole og eventuelle behov for tilpasninger.
- Positive elementer i barnets liv: Fokuser også på positive elementer i barnets liv, som mestringsstrategier, venner, hobbyer og lignende.
- Sikkerhet og frykt: Spør om hva barnet er redd for og hvilke trusler det eventuelt opplever.
- Forholdet til voldsutøvende forelder: Utforsk barnets følelser og tanker om forholdet til den voldsutøvende forelderen, inkludert lojalitet og frykt.
- Trivsel på krisesenteret: Snakk om barnets opplevelser og følelser knyttet til oppholdet på krisesenteret, både gode og dårlige.
- Barnets nettverk: Utforsk barnets forhold til venner, familie og andre som kan være viktige støttespillere.
- Hjelp fra andre instanser: Kartlegg hva barnet kan ha behov for hjelp til fra andre tjenester, som barnevern, skolehelsetjenesten osv.
- Fremtidsplaner: Diskuter hva barnet ønsker for tiden etter oppholdet på krisesenteret og hvordan det kan forberedes på hverdagen da.
Disse temaene kan danne grunnlaget for en systematisk kartlegging av barnets situasjon, og hjelpe deg som ansatt til å tilpasse oppfølgingen og støtten til det enkelte barns behov. Husk at barnas behov kan variere, så det er viktig å være åpen for hva barnet selv ønsker å snakke om og gi det rom til å styre samtalen i den retningen det føler seg mest komfortabel med. Samtalene med barnet skal være en støttende og hjelpende prosess, hvor du som voksen er der for å lytte, støtte og hjelpe barnet på veien mot en tryggere fremtid.