Foreldres rolle og ansvar under oppholdet på krisesenteret

foreldres ansvar krisesenter, barnets behov opphold, styrke foreldrerollen, barns rettigheter krisesenter, oppfølging etter krisesenter, samarbeid med foreldre, barnekonvensjonen krisesenter, barns medvirkning opphold, barns selvbestemmelse krisesenter, omsorgsansvar på krisesenter, barn og krisetiltak, barn på flukt krisesenter, barns opplevelser krisesenter, foreldrerolle i krise, barns trygghet på senteret, støtte til foreldre, barns deltakelse krisesenter, foreldres omsorg krisesenter, barn på krisesenter, foreldrerett krisesenter, barns psykiske helse krisesenter, barns rett til informasjon, krisesenteropphold familiedynamikk, barns traumer krisesenter, oppfølgingstiltak krisesenter, barn og vold i hjemmet, barns ve og vel på krisesenter. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland.

I krisesenterloven er det eksplisitt nevnt at barn er en viktig målgruppe for krisesentertilbudet (krisesenterloven §1). Dette gjenspeiler at barn regnes som rettssubjekter med egne behov og rettigheter, og de betraktes som selvstendige brukere. Samtidig er det viktig å huske at det er foreldrene som har omsorgsansvaret for barnet, også under oppholdet på krisesenteret.

Styrking av foreldrerollen

Foreldrenes omsorgsansvar for barna opprettholdes uforandret selv mens de befinner seg på krisesenteret. Som ansatte ved krisesenteret er det ikke vår oppgave å overta foreldrenes ansvar for barnet, eller å påta oss rollen til barnefaglige instanser som barnevernet eller BUP. Vi skal derimot være bevisst på at oppholdet på krisesenteret ofte er et resultat av en alvorlig krisesituasjon for familien, noe som kan gjøre det vanskelig for foreldrene å fokusere på barnets behov og ønsker. En viktig del av krisesenterets oppfølging er derfor å styrke foreldrenes rolle som ansvarlige omsorgspersoner.

Oppfølging av barn – i samråd med foreldrene

Foreldrenes omsorgsansvar betyr at oppfølgingen av barna må skje i dialog og samråd med dem. Krisesenteret kan:

  • informere foreldrene om hva krisesenteret tilbyr barna, både når det gjelder aktiviteter, samtaler og oppfølgingstiltak
  • forklare hvorfor det er viktig at barna får mulighet til å snakke med voksne og andre barn om sin situasjon
  • informere om hva som vanligvis er temaer og aktiviteter i samtaler eller grupper for barn
    samarbeide med foreldrenes kontaktperson på krisesenteret

Hvis foreldrene er usikre på om de ønsker at barnet skal delta i slike tiltak som samtaler uten foreldrene til stede eller barnegrupper, kan vi fortelle dem hvorfor krisesenteret tilbyr denne type oppfølging.

Barnets beste og egne ønsker

Barnets egne ønsker spiller også en sentral rolle når det gjelder oppfølgingen under oppholdet. Ifølge barnekonvensjonen har barn rett til å bli hørt og få informasjon (artikkel 12 og 13). Denne retten gjelder fra barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter, og barnets mening skal tillegges vekt i henhold til alder og modenhet. Fra barnet er 12 år skal barnets mening bli tungtveiende.

Ettersom barn blir eldre, får de gradvis større selvbestemmelse i tråd med alder og modenhet (barneloven § 33). Dette betyr at hvis barnet er i stand til å ivareta sine egne interesser på en forsvarlig måte, er det ikke lenger nødvendig å involvere foreldrene. For eksempel får barn fra 15 år rett til å inngå arbeidsavtaler, disponere egne midler, melde seg inn og ut av foreninger, og er strafferettslig ansvarlig. Fra 16 år kan barn selv oppsøke helsetjenester.

Barns gradvise økning i selvbestemmelse betyr trolig at barn fra 15 år selv kan bestemme hvilken oppfølging de ønsker fra krisesenteret. Fra 16 år kan de tydelig fritt bestemme dette. Selv om krisesenterlovens forarbeider understreker foreldrenes ansvar, kan det likevel være passende å involvere foreldrene i oppfølgingen av eldre barn, men kun dersom barnet selv ønsker det. Det er viktig å huske at barnets interesser og ønsker skal veie tungt i beslutninger om oppfølgingen etter oppholdet på krisesenteret.

En skjult virkelighet: Vold i hjemmet og samfunnets blinde øye

vold i hjemmet, partnervold i Norge, psykologisk vold, økonomisk vold, seksuell vold, rettssystem og vold, hjelpeapparat og vold, likestilling og vold, foreldresamarbeid og vold, vold mot kvinner, vold mot menn, barn og vold i hjemmet, vold i nære relasjoner, manipulasjon og kontroll, skjult vold, rettslig beskyttelse mot vold, voldsofre i Norge, vold i parforhold, vold og samfunn, vold og helsevesen, vold og utdanning, tverrfaglig tilnærming til vold, vold og kompetanse, vold og like vilkår, vold og trygghet, vold og selvfølelse, vold og frihet, vold og eskalering, vold og mistro, vold og bagatellisering

I Norge, et land som ofte blir rost for sin likestilling og sosiale rettferdighet, finnes det en skjult virkelighet som sjelden kommer til overflaten: vold i hjemmet. Dette er et tema som berører mange, men som likevel blir oversett eller bagatellisert av både samfunnet og rettssystemet.

Den komplekse naturen av vold

Vold i hjemmet er ikke bare fysisk mishandling; det inkluderer også psykologisk, økonomisk og seksuell vold. Disse formene for vold kan være like ødeleggende, men de er ofte vanskeligere å identifisere og bevise. Det er derfor viktig å forstå at vold ikke alltid er synlig. Det kan være en kontinuerlig syklus av manipulasjon og kontroll, som gradvis bryter ned offerets selvfølelse og frihet.

Systemets svakheter

Til tross for at Norge har strenge lover mot vold i nære relasjoner, er det mange som faller gjennom sprekkene i systemet. Dette skyldes ofte en mangel på forståelse og kompetanse blant de som jobber i rettsvesenet og hjelpeapparatet. Det er ikke uvanlig at ofre for vold blir mistrodd eller at deres opplevelser blir bagatellisert. Dette kan føre til at volden fortsetter, og i verste fall eskalerer.

Foreldresamarbeid som en ny arena for vold

I noen tilfeller blir foreldresamarbeid en ny arena der vold og manipulasjon kan fortsette, spesielt når det er barn involvert. Dette er en alvorlig problemstilling som krever umiddelbar oppmerksomhet. Det er viktig å innse at likestilling ikke nødvendigvis betyr like vilkår, spesielt når den ene parten utøver vold mot den andre.

Hva kan gjøres?

For å adressere dette problemet effektivt, er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som inkluderer både rettsvesen, helsevesen og utdanningssektoren. Det er også viktig med kontinuerlig opplæring og oppdatering av kompetanse for de som jobber med disse sakene. Bare da kan vi håpe på å skape et samfunn der alle kan føle seg trygge, både i og utenfor hjemmet.