barn på krisesenter – Bistandsadvokaten

Psykoedukasjon for barn: Modeller og ressurser

4. januar 2024 av advokatwulff

psykoedukasjon for barn, traumesensitivt arbeid, modeller for barn, ressurser for barn, tredelte hjernen, sansehjernen, følelseshjernen, tenkehjernen, RVTS, toleransevinduet, samregulering, barns reaksjoner på vold, oppfølging av barn, traumebevisst arbeid, psykologisk oppfølging, selvhjelp for barn, triggere hos barn, psykologisk traumebehandling, barns mentale helse, traumeterapi for barn, psykisk traume hos barn, barn og følelser, barn og traumer, hjelp til barn etter vold, traumebevisst omsorg, barn på krisesenter, traumatiserte barn, barns utvikling etter vold, barn og emosjonell regulering, barns mentale traume, traumebehandling for barn, barn og psykologisk støtte.

I arbeidet med traumesensitiv tilnærming for barn er det avgjørende å ha tilgang til effektive modeller og ressurser. Heldigvis finnes det en rekke verktøy tilgjengelig, som kan støtte både ansatte og barn på senteret. Målet er å gi barnet den nødvendige forståelsen, hjelpen til å håndtere følelsesmessige reaksjoner og etablere sunne relasjoner.

Ressurser for å følge opp barns reaksjoner etter vold og overgrep er tilgjengelige på nettet. Disse ressursene gir verdifull kunnskap både til barn og deres foreldre, slik at de bedre kan forstå og håndtere de typiske reaksjonene som følger med slike belastende situasjoner.

En av de mest nyttige modellene er den tredelte hjernen. Denne modellen er en enkel og pedagogisk måte å forklare barns ofte uforståelige reaksjoner, følelser og handlinger. Hjernen betraktes som bestående av tre deler: sansehjernen, følelseshjernen og tenkehjernen. Disse delene fungerer forskjellig og reagerer ulikt på påkjenninger. For at hjernen skal fungere optimalt, er samarbeidet mellom disse delene essensielt.

På nettet finner man flere ressurser knyttet til den tredelte hjernen. Anerkjente fagpersoner som Heine Steinkopf og Dag Nordanger, fra henholdsvis RVTS Sør og RVTS Vest, gir grundige forklaringer på hvordan denne modellen fungerer for barn og unge. Videre viser de hvordan TFS-analyse (Tanker-Følelser-Sanser-analyse) kan brukes til å forstå både seg selv og andre bedre.

En annen verdifull metafor i arbeidet med barn er toleransevinduet. Dette er en intuitiv og forståelig metafor som beskriver den optimale følelsesmessige aktiveringen som kreves for å kunne nå frem til et barn. Toleransevinduet bør verken være for høyt eller for lavt, da barn som har opplevd vold ofte har et smalt toleransevindu. Når et barn går utenfor dette vinduet, kan det fremstå som betydelig yngre enn sin faktiske alder, og det kan ha store konsekvenser for utviklingen. Å regulere barnets følelsesmessige tilstand er en viktig del av å regulere barnets atferd.

Dag Nordanger fra RVTS Vest gir en inngående forklaring på toleransevinduet og hvordan man kan jobbe med det.

Samregulering er en viktig tilnærming for både ansatte og omsorgsgivere/foreldre. Målet med samregulering er å bringe et overaktivert eller underaktivert barn tilbake til sitt toleransevindu, ved å være trygg og aktiv til stede. Dette kan oppnås gjennom ulike metoder, som oppmerksomhet på sansene, pusteøvelser, avspenningsøvelser og aktiviteter som barnet finner lystbetont.

Aktiviteter tilpasset barnets alder og interesser kan hjelpe barnet til å regulere følelsene sine. Dette kan inkludere musikk, dans, ridning eller kontakt med andre dyr, samt ulike former for fysisk aktivitet. Å integrere slike aktiviteter i hverdagslivet til barnet er viktig, og det er noe foreldre også bør få kunnskap om. Å hjelpe barnet til å regulere følelsene sine utvider toleransevinduet, og barnet får større kapasitet til å dra nytte av kognitive erfaringer og bygge nye relasjoner.

En annen viktig del av psykoedukasjon for barn er kunnskap om triggere. Triggere er sanseinntrykk i nåtid som minner om sanseinntrykk fra en tidligere truende situasjon. Dette aktiverer hjernens alarmsystem, som om den truende situasjonen skjer igjen. Identifisering og gjenkjenning av triggere, forståelse av reaksjonen og forberedelse på disse situasjonene, kan bidra til å forebygge og dempe de negative reaksjonene som utløses.

Psykologisk oppfølging og selvhjelpsressurser er også tilgjengelig for de som trenger det. RVTS Sør tilbyr en perm om traumebevisst arbeid, mens RVTS Øst har utviklet et opplegg for traumesensitivt arbeid med barn og unge, samt Verktøykassa – de tre gode hjelperne. Følelsesskolen, en del av livsmestringsprogrammet LINK, og filmen Innsiden ut, en Disneyfilm som tar for seg følelsesreaksjoner hos barn og foreldre, kan også være til stor hjelp og relevans for barn på krisesenter.

Det er viktig å være bevisst på at hvert barn er unikt, og tilnærmingen må tilpasses barnets individuelle behov og situasjon. Modeller og ressurser er nyttige verktøy, men det er den empatien og omsorgen vi viser barna som virkelig gjør en forskjell.

Alderstilpasning i samtaler og kartlegging av barn på krisesenter

28. desember 2023 av advokatwulff

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, alderstilpasning, samtaler med barn, kartlegging på krisesenter, barns rettigheter, barnehjelp, krisesituasjon, barn og traumer, tilpassede samtaler, kommunikasjon med barn, krisesenter for barn, støtte til barn på krisesenter, barn og mental utvikling, tilrettelegging for barn, barn i vanskelige situasjoner, barn og følelser, tilnærming til barns opplevelser, barnets mentale ressurser, barn og voldserfaringer, barn og kommunikasjon, barnets rett til uttalelse, barn og sikkerhet, sensitiv samtale med barn, støtte til unge, barn og begrepsforståelse, kommunikasjon med småbarn, støtteperson for barn, barns opplevelse av krise, tilpasset kommunikasjon, barn på krisesenter, barnets rettigheter ved traumer, tilrettelegging for samtaler.

Å kunne tilpasse samtalene og kartleggingen etter barnets alder spiller en avgjørende rolle når det kommer til å forstå, kommunisere og støtte barn som oppholder seg på krisesenter. Barnets alder påvirker hvordan de opplever og reagerer på ulike situasjoner i livet, og derfor må man som ansatt være bevisst på hvordan man tilnærmer seg samtaler og kartlegging av barnets situasjon.

Når det gjelder samtaler med spedbarn og småbarn, kan det være en utfordring å få dem til å formidle sine opplevelser og følelser verbalt, da de har begrensede språklige ferdigheter. I stedet kan man benytte seg av alternative tilnærminger, som å være til stede sammen med barnet og forelderen, engasjere seg i lek med barnet, observere barnet i ulike situasjoner og innhente informasjon fra andre kilder som kan gi innsikt i barnets situasjon.

For barn i alderen 2-3 år, kan man begynne å få uttrykk for traumatiske hendelser, og det er viktig å tilrettelegge samtaler på en enkel og forståelig måte. Korte setninger og bruk av visuelle hjelpemidler som tegninger kan bidra til å lette kommunikasjonen.

Barn mellom 6 og 12 år har utviklet større mentale ressurser og kan i større grad formidle sine opplevelser og tanker. Likevel kan de ha begrensninger i begrepsforståelse og komplekse sammenhenger. Under samtaler med denne aldersgruppen er det viktig å sjekke jevnlig om de forstår informasjonen som blir gitt, og gi dem muligheten til å stille spørsmål og oppsummere det de har fått med seg.

Når man har samtaler med barn fra 12 år og oppover, er det ofte klare tanker og meninger om situasjonen, volden de har opplevd og eventuelle løsninger. I disse samtalene er det viktig å være sensitiv og støttende, slik at man etablerer tillit og gir den unge tid til å forstå sin egen situasjon. Å snakke om voldserfaringer med enkle ord og begreper, samt anerkjenne deres opplevelser, er essensielt for å gi den unge en trygg og åpen arena for kommunikasjon.

Ved å tilpasse samtaler og kartlegging etter barnets alder og mentale utvikling, kan man bidra til å skape en mer effektiv og meningsfull kommunikasjon som gir barnet mulighet til å uttrykke seg på en trygg og forståelig måte. Alderstilpasning er en viktig del av å sikre barnets rettigheter og behov på krisesenteret.

Foreldres rolle og ansvar under oppholdet på krisesenteret

25. desember 2023 av advokatwulff

foreldres ansvar krisesenter, barnets behov opphold, styrke foreldrerollen, barns rettigheter krisesenter, oppfølging etter krisesenter, samarbeid med foreldre, barnekonvensjonen krisesenter, barns medvirkning opphold, barns selvbestemmelse krisesenter, omsorgsansvar på krisesenter, barn og krisetiltak, barn på flukt krisesenter, barns opplevelser krisesenter, foreldrerolle i krise, barns trygghet på senteret, støtte til foreldre, barns deltakelse krisesenter, foreldres omsorg krisesenter, barn på krisesenter, foreldrerett krisesenter, barns psykiske helse krisesenter, barns rett til informasjon, krisesenteropphold familiedynamikk, barns traumer krisesenter, oppfølgingstiltak krisesenter, barn og vold i hjemmet, barns ve og vel på krisesenter. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland.

I krisesenterloven er det eksplisitt nevnt at barn er en viktig målgruppe for krisesentertilbudet (krisesenterloven §1). Dette gjenspeiler at barn regnes som rettssubjekter med egne behov og rettigheter, og de betraktes som selvstendige brukere. Samtidig er det viktig å huske at det er foreldrene som har omsorgsansvaret for barnet, også under oppholdet på krisesenteret.

Styrking av foreldrerollen

Foreldrenes omsorgsansvar for barna opprettholdes uforandret selv mens de befinner seg på krisesenteret. Som ansatte ved krisesenteret er det ikke vår oppgave å overta foreldrenes ansvar for barnet, eller å påta oss rollen til barnefaglige instanser som barnevernet eller BUP. Vi skal derimot være bevisst på at oppholdet på krisesenteret ofte er et resultat av en alvorlig krisesituasjon for familien, noe som kan gjøre det vanskelig for foreldrene å fokusere på barnets behov og ønsker. En viktig del av krisesenterets oppfølging er derfor å styrke foreldrenes rolle som ansvarlige omsorgspersoner.

Oppfølging av barn – i samråd med foreldrene

Foreldrenes omsorgsansvar betyr at oppfølgingen av barna må skje i dialog og samråd med dem. Krisesenteret kan:

informere foreldrene om hva krisesenteret tilbyr barna, både når det gjelder aktiviteter, samtaler og oppfølgingstiltak
forklare hvorfor det er viktig at barna får mulighet til å snakke med voksne og andre barn om sin situasjon
informere om hva som vanligvis er temaer og aktiviteter i samtaler eller grupper for barn
samarbeide med foreldrenes kontaktperson på krisesenteret

Hvis foreldrene er usikre på om de ønsker at barnet skal delta i slike tiltak som samtaler uten foreldrene til stede eller barnegrupper, kan vi fortelle dem hvorfor krisesenteret tilbyr denne type oppfølging.

Barnets beste og egne ønsker

Barnets egne ønsker spiller også en sentral rolle når det gjelder oppfølgingen under oppholdet. Ifølge barnekonvensjonen har barn rett til å bli hørt og få informasjon (artikkel 12 og 13). Denne retten gjelder fra barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter, og barnets mening skal tillegges vekt i henhold til alder og modenhet. Fra barnet er 12 år skal barnets mening bli tungtveiende.

Ettersom barn blir eldre, får de gradvis større selvbestemmelse i tråd med alder og modenhet (barneloven § 33). Dette betyr at hvis barnet er i stand til å ivareta sine egne interesser på en forsvarlig måte, er det ikke lenger nødvendig å involvere foreldrene. For eksempel får barn fra 15 år rett til å inngå arbeidsavtaler, disponere egne midler, melde seg inn og ut av foreninger, og er strafferettslig ansvarlig. Fra 16 år kan barn selv oppsøke helsetjenester.

Barns gradvise økning i selvbestemmelse betyr trolig at barn fra 15 år selv kan bestemme hvilken oppfølging de ønsker fra krisesenteret. Fra 16 år kan de tydelig fritt bestemme dette. Selv om krisesenterlovens forarbeider understreker foreldrenes ansvar, kan det likevel være passende å involvere foreldrene i oppfølgingen av eldre barn, men kun dersom barnet selv ønsker det. Det er viktig å huske at barnets interesser og ønsker skal veie tungt i beslutninger om oppfølgingen etter oppholdet på krisesenteret.

Samarbeid med barnevernstjenesten

11. desember 2023 av advokatwulff

I oppfølgingen av barn på krisesenteret spiller samarbeidet med barnevernstjenesten en sentral rolle. Barnevernet er den viktigste hjelpeinstansen for barn og unge som lever under skadelige oppvekstsvilkår, ifølge barnevernloven § 1-1. Derfor er det essensielt å involvere barnevernet tidlig i oppfølgingen av barna på senteret.

En betydelig andel av barna som kommer til krisesenteret har allerede hatt kontakt med barnevernet før oppholdet. Dette indikerer at de lever med flere risiko- og belastningsfaktorer, inkludert vold, over lengre tid. Det er derfor viktig å avklare om familien allerede har kontakt med barnevernet så raskt som mulig etter ankomst.

I tilfeller der barnevernet allerede er involvert, bør krisesenteret ta kontakt med tjenesten. Barnevernet kan kanskje ikke være kjent med volden i familien eller omfanget av den, eller at barnet er på krisesenteret. Samarbeid med barneverntjenesten i slike tilfeller er vesentlig både for å planlegge hva som skal skje videre og for oppfølgingen etter oppholdet på krisesenteret. Det er imidlertid viktig å få samtykke fra barnets forelder før man kontakter barnevernet.

Krisesenterloven § 6 pålegger alle ansatte på krisesenteret å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten. Hvis man vurderer at barnet og familien kan ha nytte av hjelpetiltak fra barnevernet, kan man anbefale at de tar kontakt. Det kreves samtykke fra forelderen hvis ikke opplysningsplikten er utløst.

Barn som har vært utsatt for vold kan ha problemer med å utvikle nær tilknytning og godt samspill med foreldrene. Krisesenteret kan hjelpe med å anbefale og tilrettelegge for hjelpetiltak fra barnevernet, som kan ha en positiv effekt på samarbeidet mellom foreldrene og både krisesenteret og barnevernet.

Det er viktig at krisesenteret har rutiner for samarbeid med barneverntjenesten, og at man som barnets kontaktperson rutinemessig:

Får oversikt over om barnet og familien allerede har tiltak fra barnevernet så raskt som mulig etter ankomst.
Vurderer om det er behov for å involvere barneverntjenesten i arbeidet med å få barnet i gang i barnehage eller skole.
Informerer barnet/omsorgspersonen om muligheten for råd, veiledning eller annen hjelp fra barnevernet og vurderer i fellesskap nytten av slik hjelp.
Vurderer om det er behov for å involvere barneverntjenesten i forberedelser av tilværelsen etter oppholdet på krisesenteret.
Vurderer om barnets omsorgssituasjon utløser opplysningsplikten til barneverntjenesten og eventuelt utarbeider bekymringsmelding.
Deltar på samarbeidsmøter med barnevernet.
Vurderer om det i situasjonen etter oppholdet vil være fordelaktig for barnet/familien med oppfølging fra barnevernet, og eventuelt involverer tjenesten etter samtykke eller bruk av opplysningsplikten.
Skriver bekymringsmelding i tilfeller der barnet blir tatt med tilbake til voldsutøver og det er risiko for ny vold mot barnet eller mellom de voksne.

Krisesenteret skal også følge opp foreldre og barn etter en omsorgsovertakelse og tilby veiledning og oppfølging, enten direkte eller ved å formidle kontakt med andre hjelpeinstanser ifølge barnevernloven § 4-16.

Opplysningsplikten til barneverntjenesten er personlig og pålagt den enkelte ansatte på krisesenteret. Den inntrer når man har grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet, det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, det er fare for at barnet kan bli utsatt for menneskehandel, eller barn blir tatt med tilbake til voldsutøver og det er risiko for ny vold mot barnet eller mellom de voksne. Krisesenteret må melde fra til barneverntjenesten hvis man har grunn til å tro at noen av disse forholdene foreligger.

Det er viktig å informere både foreldre og barn om opplysningsplikten og hvorfor man må kontakte barnevernet. Hvis man er usikker på om situasjonen er alvorlig nok til å utløse opplysningsplikten, kan man drøfte saken anonymt med andre fagpersoner eller barneverntjenesten. En god kommunikasjon med barneverntjenesten er avgjørende for en helhetlig oppfølging av barnet og familien.

Ulike typer samtaler med barn på krisesenter

7. desember 2023 av advokatwulff

Når barn oppholder seg på krisesenter, kan de ha behov for ulike typer samtaler for å uttrykke følelser og opplevelser på en trygg måte. Som ansatt er det avgjørende å tilrettelegge for varierte samtaleformer som skaper tillit og støtte gjennom en vanskelig tid.

For de yngre barna, opp til seks år, kan rollelek være en naturlig måte å uttrykke seg på. Inviter barnet til rollelek, og legg til rette for at det kan dele sine vanskelige opplevelser gjennom leken. Dette kan hjelpe barnet med å bearbeide utfordrende temaer som vold, overgrep, savn av forelder og mer.

Gruppesamtaler med andre barn i samme situasjon kan gi en følelse av fellesskap og støtte. Samtalene bryter ned tabuer og demper smerten knyttet til vold og familieutfordringer. Her kan barna snakke om reaksjoner på vold, skilsmisse, flytting, skoleprestasjoner og andre relevante temaer.

Søsken kan ha ulike opplevelser av volden i familien, avhengig av alder, kjønn og plassering i søskenflokken. Samtaler mellom søsken kan bidra til bedre forståelse og kommunikasjon mellom dem. Dette styrker forholdet mellom søsknene og gir dem muligheten til å dele opplevelser og følelser.

Det er viktig å tilrettelegge for samtaler der barnet kan snakke med den voldsutsatte forelderen. Mange barn har ikke snakket om volden med forelderen før, og dette kan være en viktig del av bearbeidingsprosessen. Gjennom slike samtaler kan barnet få bekreftet at det er lov å snakke om volden og at det ikke er deres skyld.

Enesamtaler gir barnet en unik mulighet til å uttrykke seg fritt om opplevelser, tanker og følelser – uten påvirkning fra andre familiemedlemmer. Her kan barnet være åpent om volden og få hjelp til å forstå og bearbeide sine opplevelser. Individuelle samtaler gir barnet en følelse av trygghet og mestring i en vanskelig situasjon.

Samarbeid med barnets forelder er viktig for å sikre best mulig oppfølging og støtte. Gjennom samarbeidet kan man få verdifulle innspill til oppfølgingen av den voksne i sin utøvelse av foreldrerollen.

I tilfeller der politiet etterforsker volden, kan det være aktuelt med tilrettelagte avhør av barn på statens barnehus. Som ansatt kan man bidra til å forberede barnet på avhøret ved å gi grundig informasjon om prosessen, rettigheter som vitne og hva barnet kan forvente under avhøret. Dette bidrar til å gi barnet en følelse av trygghet og mestring i en belastende situasjon.

Samarbeid for barnets beste: Barnehage og skole etter krisesenteropphold

4. desember 2023 av advokatwulff

Når barn ankommer et krisesenter, er det avgjørende å sikre en rask tilbakevending til barnehage eller skole. Gjennom opprettholdelse av daglige rutiner og viktige relasjoner, kan barnet oppleve en stabiliserende effekt i en ellers vanskelig livssituasjon.

Stabilitet og forutsigbarhet er essensielt for barnets trivsel. Derfor skal ikke barna være borte fra barnehage eller skole lenger enn strengt nødvendig. Alle barn på krisesenter har rett til skolegang, og de har krav på et trygt skolemiljø som er tilpasset deres behov (opplæringslova § 2-1).

Hastighet og sikkerhet

Gjennom en rask tilbakevending til barnehage eller skole, kan flere positive effekter oppnås. Barnet kan gjenopprette en rutinemessig hverdag og føle seg tryggere og mer kontrollert. Imidlertid kan noen barn oppleve barnehagen eller skolen som utrygge steder på grunn av frykt for å bli oppsøkt av voldsutøver. Før barnet begynner på nytt, må sikkerheten avklares.

Et pusterom og viktige relasjoner

Tidlig tilbakegang til barnehage eller skole gir barnet et verdifullt «pusterom» hvor det kan koble ut og midlertidig glemme sine opplevelser. Barnehage og skole er viktige arenaer for å knytte kontakter med jevnaldrende og andre omsorgspersoner. Personalet kan være betydningsfulle støttespillere gjennom samtaler og støtte.

Unngå langvarige avbrudd

Avbrudd i barnehage- eller skolegangen reduserer mulighetene for barnet til å få hjelp og støtte fra omsorgspersoner det stoler på og som kjenner det godt. Dette kan føre til negative konsekvenser på flere områder:

Brutt viktige relasjoner med venner og voksne
Forstyrrelser i sosial og emosjonell utvikling
Manglende identifikasjon med barnehage eller skole
Kunnskapshull for skolebarn

Stadige avbrudd i barnehage eller skolegang kan negativt påvirke barnets utvikling og føre til økt risiko for senere skolefrafall.

Konsekvenser av flere opphold

Noen barn befinner seg ikke for første gang på krisesenteret. Gjentatte opphold kan ha alvorlige konsekvenser for dem:

Langvarig eksponering for vold
Nye avbrudd i barnehage og skole
Brutt viktige relasjoner
Uforutsigbart og utrygt miljø
Negativ påvirkning på evnen til å inngå i gode relasjoner
Økt risiko for utvikling av emosjonelle problemer

Forebygging av nye opphold

For å forhindre nye opphold må du som ansatt kartlegge barnets historie nøye. Samarbeid med foreldre og deres kontaktperson er sentralt for å hindre gjentagelser. Viktige spørsmål å avklare er:

Hvorfor har familien flere opphold på krisesenter?
Hvordan kan det forebygges at det skal skje igjen?
Hva kan gjøres annerledes denne gangen?
Trenger familien hjelp fra andre instanser etter oppholdet?

Gjennom et samarbeid med barnehage og skole, kan vi sammen sørge for at barnets vei etter krisesenteret blir tryggere og mer stabil, og at barnet kan få den støtten det trenger for å blomstre i fremtiden.

Effektivt Samarbeid for Barns Ve og Vel

27. november 2023 av advokatwulff

Samarbeid med andre instanser er en avgjørende del av hjelpetilbudet på krisesentre. Barn på krisesenter har de samme rettighetene til hjelp som alle andre barn. Krisesenterloven § 3 fastslår at barn skal få ivaretatt sine rettigheter i samsvar med annet lovverk under oppholdet. Samarbeidskravet gjelder også når det gjelder barn, ifølge krisesenterloven § 4.

Kartlegging av Behov og Ønsker:
I begynnelsen av oppholdet er det viktig å kartlegge barnets behov og ønsker, samt se på om barnet allerede har involvering fra andre instanser i familien. Dette gir en oversikt over hvem som allerede er involvert og om barnet har behov for eller rett til hjelp og støtte fra andre tjenester. Ansatte bør kontinuerlig vurdere om barnet trenger hjelp fra andre tjenester og oppmuntre foreldrene til å kontakte aktuelle instanser.

Involvering av Andre Instanser:
For å sikre at barnet får nødvendig og god hjelp, er samarbeid med andre instanser avgjørende. Krisesenteret bør bistå foreldrene med å opprette kontakt med andre tjenester, etter samtykke, og koordinere kontakten i starten av oppholdet. Et klart ansvar for koordineringen etter oppholdet bør også etableres.

Aktuelle Instanser for Samarbeid:
Det finnes flere aktuelle instanser som kan involveres for å støtte barnet på best mulig måte:

Barnehage/skole: Sikre at barnet får nødvendig støtte i utdanningen.
Barneverntjenesten: Ved behov for ytterligere oppfølging og hjelp.
Politiet: Spesielt relevant ved voldssaker og trusler.
Barnehuset: Ved mistanke om overgrep, for å gi barnet en trygg arena for samtaler.
Bistandsadvokat: For juridisk støtte og veiledning.
Fastlege: Kan henvise til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) ved behov.
Helsestasjon/skolehelsetjenesten: Sikre oppfølging av barnets helse og trivsel.
Familievernkontoret: Ved behov for familieterapi og støtte til hele familien.

Tilbud til Barn utsatt for Seksuelle Overgrep:
Dersom barnet har vært utsatt for seksuelle overgrep, finnes det spesialiserte sentre som kan tilby hjelp og støtte.

Samarbeid med andre instanser er av avgjørende betydning for å ivareta barns rettigheter og behov under oppholdet på krisesenteret. Ved effektiv samordning av hjelpetilbudet kan barnet få den nødvendige støtten for å håndtere vanskelige situasjoner og skape en tryggere fremtid. Gjennom samarbeid med relevante instanser kan krisesenteret bidra til å gi barnet en helhetlig og tilpasset hjelp som gir grunnlag for håp og vekst.

Når Tryggheten Flyttes: Relokalisering av Voldsutsatte Familier

20. november 2023 av advokatwulff

frihetsberøvelse , Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Flytting til et nytt krisesenter, også kjent som relokalisering, er en avgjørende beslutning som kan påvirke voldsutsatte barn og deres familier betydelig. Etter opphold på et krisesenter, hvor barna har dannet vennskap og begynt i ny skole, kan en ny flytting føre til brudd i viktige relasjoner og påvirke barnas skolegang og prestasjoner negativt. Nødvendigheten av en slik flytting bør derfor vurderes grundig.

Vurdering av Sikkerhetsmessige Årsaker:
I enkelte tilfeller kan det være nødvendig for familier å flytte til et annet krisesenter av sikkerhetsmessige årsaker. Dette kan være på grunn av ukjente risikofaktorer på det planlagte stedet. I slike tilfeller er det avgjørende å involvere politiet, i henhold til forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4c.

Når Bør Politiet Involveres?
En nøye vurdering av om politiet skal involveres må gjøres i samarbeid mellom ansatte og bruker. Flere momenter må tas i betraktning, blant annet om den voldsutsatte befinner seg i stor fare som politiet bør kjenne til for å vurdere beskyttende tiltak. Videre, om det er behov for informasjon som kun politiet har tilgang til, sikkerhetstiltak i regi av politiet og påtalemyndigheten, eller om flytting til et annet krisesenter er nødvendig av hensyn til sikkerheten. Dersom brukeren ønsker å anmelde volden, bør politiet også involveres for å sikre at utsattes rettigheter ivaretas som fornærmet i straffesaker.

Politiet som Sikkerhetseksperter:
Politiet har kompetanse i bruk av SARA, et kartleggingsverktøy for vold i parforhold, og har tilgang til viktig informasjon i straffesakssystemet, utlendingsregisteret (DUF), og andre registre. Selv om politiet ikke kan videreformidle taushetsbelagte opplysninger, kan de på bakgrunn av taushetsbelagte opplysninger anbefale og iverksette nødvendige sikkerhetstiltak.

Når Brukeren Ikke Ønsker Politiet Involvert:
For ansatte kan vurderinger om politiinvolvering være dilemmafylte når brukeren ikke ønsker det. Brukeren kan føle seg overveldet og utrygg ved tanken på politiets involvering, og det er viktig å respektere deres ønsker. For å motivere den voldsutsatte til å samtykke til kontakt med politiet, er det essensielt å informere om hvilken hjelp politiet kan gi og de konkrete sikkerhetstiltakene de kan tilby. Kommunikasjonen bør vise tillit til politiets arbeid og skape en forståelse av at brukerens sikkerhet er prioritet.

Når Krisesenteret Ikke Er Trygt Nok:
Hvis det nåværende krisesenteret ikke oppleves som tilstrekkelig trygt, bør politiet involveres i forbindelse med flytting til et nytt krisesenter (relokalisering). Dette er for å sikre at den voldsutsatte får den nødvendige beskyttelsen.

Flytting til et nytt krisesenter, spesielt av sikkerhetsmessige årsaker, krever nøye vurdering og samarbeid mellom ansatte og bruker. Politiet er eksperter på sikkerhet og kan gi verdifulle råd og tiltak for å beskytte den voldsutsatte. Samtidig er det viktig å respektere brukerens ønsker og motivere dem til å forstå viktigheten av deres egen sikkerhet. Relokalisering skal være en beslutning som ivaretar voldsutsattes trygghet og gir dem muligheten til å bygge en ny start uten frykt.

Viktige temaer i samtalene med barn på krisesenter

16. november 2023 av advokatwulff

menneskehandel, straffeloven, grov menneskehandel, offerbeskyttelse, norsk lovverk, avvergingsplikt, barneomsorgsattest, straffeloven § 258, utnyttelse, tvang, vold, ofrenes rettigheter, barn i menneskehandel, juridisk beskyttelse, politiregisterloven, Norge og menneskehandel, juridisk rådgivning, offerets alder, økonomisk gevinst, strafferamme, lovbryter, rettssikkerhet, juridisk veiledning, beskyttelse av barn, straffansvar, rettslig forpliktelse, avverge kriminalitet, rettslig beskyttelse, juridisk perspektiv. Bistandsadvokat Oslo, Bistandsadvokat Bergen, Bistandsadvokat Stavanger, Bistandsadvokat Tromsø, Bistandsadvokat Drammen, Bistandsadvokat Fredrikstad, Bistandsadvokat Kristiansand, Bistandsadvokat Ålesund, Bistandsadvokat Tønsberg, Bistandsadvokat Sandnes, Bistandsadvokat Skien, Bistandsadvokat Bodø, Bistandsadvokat Molde, Bistandsadvokat Larvik, Bistandsadvokat Arendal, Bistandsadvokat Hamar, Bistandsadvokat Halden, Bistandsadvokat Lillehammer, Bistandsadvokat Harstad, Bistandsadvokat Haugesund, Bistandsadvokat Moss, Bistandsadvokat Porsgrunn, Bistandsadvokat Sarpsborg, Bistandsadvokat Gjøvik, Bistandsadvokat Mo i Rana, Bistandsadvokat Kongsberg, Bistandsadvokat Horten, Bistandsadvokat Sandefjord, Bistandsadvokat Jessheim, Bistandsadvokat Elverum, Bistandsadvokat Namsos, Bistandsadvokat Alta, Bistandsadvokat Vadsø, Bistandsadvokat Kirkenes, Bistandsadvokat Steinkjer, Bistandsadvokat Levanger, Bistandsadvokat Askim, Bistandsadvokat Grimstad, Bistandsadvokat Narvik, Bistandsadvokat Svolvær, Bistandsadvokat Kongsvinger, Bistandsadvokat Drøbak, Bistandsadvokat Førde, Bistandsadvokat Egersund, Bistandsadvokat Flekkefjord, Bistandsadvokat Holmestrand, Bistandsadvokat Langesund, Bistandsadvokat Mandal, Bistandsadvokat Mysen, Bistandsadvokat Notodden, Bistandsadvokat Odda, Bistandsadvokat Orkanger, Bistandsadvokat Otta, Bistandsadvokat Risør, Bistandsadvokat Rjukan, Bistandsadvokat Sandvika, Bistandsadvokat Ski, Bistandsadvokat Sogndal, Bistandsadvokat Stathelle, Bistandsadvokat Stjørdalshalsen, Bistandsadvokat Verdalsøra.

Når du som ansatt på krisesenter har samtaler med barn, er det essensielt å fokusere på temaene som er viktige for barnet selv og de som er nødvendige for å gi riktig oppfølging og støtte. Temaene i samtalene kan variere, men noen eksempler kan være:

Hvordan barnet kom til senteret: Barnets reise til krisesenteret og bakgrunnen for oppholdet.
Informasjon om krisesenteret: Gi barnet tilpasset informasjon om hva et krisesenter er og hva det innebærer.
Tidligere opphold på krisesenter: Hvis barnet har vært på senteret tidligere, snakk om tidligere erfaringer og opplevelser.
Barnets erfaringer med vold: La barnet fortelle om sine opplevelser av vold og reaksjonene det har hatt.
Strategier i vanskelig familiesituasjon: Snakk om hvilke strategier barnet har brukt for å håndtere den vanskelige familiesituasjonen.
Barnehage eller skole: Kartlegg barnets situasjon i forhold til barnehage eller skole og eventuelle behov for tilpasninger.
Positive elementer i barnets liv: Fokuser også på positive elementer i barnets liv, som mestringsstrategier, venner, hobbyer og lignende.
Sikkerhet og frykt: Spør om hva barnet er redd for og hvilke trusler det eventuelt opplever.
Forholdet til voldsutøvende forelder: Utforsk barnets følelser og tanker om forholdet til den voldsutøvende forelderen, inkludert lojalitet og frykt.
Trivsel på krisesenteret: Snakk om barnets opplevelser og følelser knyttet til oppholdet på krisesenteret, både gode og dårlige.
Barnets nettverk: Utforsk barnets forhold til venner, familie og andre som kan være viktige støttespillere.
Hjelp fra andre instanser: Kartlegg hva barnet kan ha behov for hjelp til fra andre tjenester, som barnevern, skolehelsetjenesten osv.
Fremtidsplaner: Diskuter hva barnet ønsker for tiden etter oppholdet på krisesenteret og hvordan det kan forberedes på hverdagen da.

Disse temaene kan danne grunnlaget for en systematisk kartlegging av barnets situasjon, og hjelpe deg som ansatt til å tilpasse oppfølgingen og støtten til det enkelte barns behov. Husk at barnas behov kan variere, så det er viktig å være åpen for hva barnet selv ønsker å snakke om og gi det rom til å styre samtalen i den retningen det føler seg mest komfortabel med. Samtalene med barnet skal være en støttende og hjelpende prosess, hvor du som voksen er der for å lytte, støtte og hjelpe barnet på veien mot en tryggere fremtid.

Snakk med barn om skjermet adresse

6. november 2023 av advokatwulff

skjermet adresse, krisesenter, barn på krisesenter, trygghet for barn på krisesenter, skjule oppholdssted, barn og krisesenter, skjermet opphold, hemmelig adresse, støttespillere på krisesenter, barns sikkerhet, veiledning for barn på krisesenter, håndtere skjermet adresse, barn og vold, opprettholde kontakter, barn og trygghet, sikkerhetstiltak for barn, barn i skolealder, krisesenter og kommunikasjon, konfidensiell opphold, håndtere utfordrende situasjoner, hjelp for barn på krisesenter, barns behov på krisesenter, skjulthet på krisesenter, krisesenter og barns nettbruk, barns relasjoner på krisesenter, strategier for barn på krisesenter, barn og digital kommunikasjon, barn og trygghet på krisesenter, barns mestring på krisesenter, krisesenter og skolegang, barn og skjermet adresse. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland

Barn på krisesenteret står ofte overfor en unik utfordring – skjermet adresse. Dette kan være spesielt vanskelig for barn i skolealder, da de kan føle seg tvunget til å skjule for klassekamerater og venner hvor de befinner seg, og til og med må ty til løgner for å opprettholde skjultheten.

Skjermet adressering gjør det også komplisert for barna å opprettholde kontakten med klassekamerater, venner og andre støttespillere under oppholdet på krisesenteret. Dette er ironisk nok en tid der barna kan trenge disse støttespillerne mest. Som ansvarlig for barnet på krisesenteret, er det viktig å ta opp denne utfordringen i samtalene med barnet.

Barnet har behov for konkret og tilpasset veiledning, og dette kan best oppnås gjennom gjentatte samtaler. Her må man forklare hva skjermet adresse egentlig innebærer, og hva som er hemmelig og hva som ikke er det. For eksempel kan barnet si at det er på krisesenteret uten å oppgi den nøyaktige adressen. Det er også viktig å avklare om selve oppholdet på krisesenteret skal holdes hemmelig.

Som ansvarlig bør man gå konkret gjennom hva barnet kan snakke om, og med hvem, når det gjelder den skjermede adressen. Samtidig må man være lydhør overfor hvordan barnet opplever denne situasjonen og gi svar på eventuelle spørsmål som dukker opp.

Videre må man hjelpe barnet med å finne konkrete strategier for å håndtere denne utfordrende situasjonen. Dette kan variere avhengig av barnets alder og forståelsesevne, men det er viktig å gi barnet en følelse av kontroll og mestring over situasjonen.

Skjermet adresse kan være nødvendig for barnets sikkerhet, men det er likevel viktig å gi barnet den nødvendige veiledningen og støtten for å håndtere det på best mulig måte. Åpen kommunikasjon og tilrettelegging av samtaler er avgjørende for å gi barnet den tryggheten det trenger i en utfordrende tid på krisesenteret.

Barnets reetableringsfase: Viktigheten av tidlig forberedelse og samarbeid

23. september 2023 av advokatwulff

Barnets reetableringsfase er en avgjørende periode for deres videre utvikling og trivsel. For å sikre en best mulig overgang til hverdagen etter oppholdet på krisesenteret, er det essensielt å starte forberedelsene tidlig i oppholdet. En helhetlig tilnærming med involvering av foreldre, deres kontaktperson og relevante tjenester er avgjørende for barnets velvære.

I forberedelsesfasen bør du først og fremst kartlegge hvilken hjelp barnet og familien vil trenge etter oppholdet. Identifiser også barnets konkrete bekymringer og frykt i forbindelse med overgangen. Informer barnet om hvilken oppfølging som vil bli tilgjengelig både fra krisesenteret og andre relevante instanser. Videre kan du hjelpe barnet med å utvikle strategier for å håndtere vanskelige situasjoner.

Krisesenterloven fastslår at beboere, inkludert barn, skal få tilbud om oppfølging i reetableringsfasen. For noen barn kan begrenset hjelp være tilstrekkelig i overgangsperioden. Andre, som lever i familier med komplekse utfordringer, vil trenge kontinuerlig oppfølging, både fra krisesenteret og andre tjenester. I tilfeller med omfattende behov over tid, kan en individuell plan være nødvendig.

Det er viktig å samarbeide med forelderens kontaktperson i god tid før familien forlater krisesenteret. Dette samarbeidet sikrer at flyttingen blir best mulig forberedt for barnet. Avklar hvilke instanser som skal følge opp barnet og familien etter oppholdet, og hvilke bidrag de skal gi. Det er særlig viktig å tydeliggjøre hvem som skal koordinere hjelpen etter oppholdet. Krisesenteret bør ikke ha et koordineringsansvar, men kan bistå i overgangsfasen.

Under samtalene med barnet, er det avgjørende å kartlegge hva som må være på plass før det føles trygt å forlate krisesenteret. Identifiser også hvilke andre instanser barnet vil trenge hjelp fra etter oppholdet. Utforsk barnets ønsker om fortsatt oppfølging fra krisesenteret, og hvilke typer oppfølging som kan tilbys. Klarlegg hvilke bidrag andre instanser skal gi og hvem som vil ha ansvaret for å koordinere hjelpen etter oppholdet. Gjennom en grundig og strukturert forberedelsesprosess, kan barnet få den nødvendige støtten for en trygg overgang til fremtiden.

Systematisk kartlegging av barn på krisesenter: Nøkkelen til skreddersydd oppfølging

18. august 2023 av advokatwulff

systematisk kartlegging, barn på krisesenter, tilpasset hjelp, oppfølging av barn, voldsutsatte barn, opplevelser av barn, kartleggingsskjemaer, samtale med barn, omsorgsansvar, voldens konsekvenser, trygg voksen, barnehage/skole, reaksjoner på vold, opphold på krisesenter, observasjon av barn, opplevelse av situasjonen, barnets ønsker og behov, trivsel på krisesenter, kontakt med andre tjenester, nettverk og aktiviteter, små barn på krisesenter, oppfølging etter oppholdet, hjelperens egenskaper, omsorgsfull voksen, tillit og trygghet, håndtering av barn, barns sikkerhet, formidle og bearbeide opplevelser, dialog og samråd med foreldrene, kartlegging av barnets situasjon.Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Når barn befinner seg på et krisesenter, er det essensielt å utføre en grundig og systematisk kartlegging av deres situasjon. Denne prosessen gir en dyptgående oversikt som legger grunnlaget for individuelt tilpasset hjelp og oppfølging.

Hvorfor er kartlegging viktig?
Samtaler med barnet, i nærvær av en omsorgsfull voksen, gir dem muligheten til å uttrykke og bearbeide sine opplevelser. Dette kan ha en positiv innvirkning på barnet, da det viser at deres erfaringer tas på alvor, og at hjelperen har kompetanse på voldens konsekvenser. Kartleggingen gir verdifull innsikt som hjelper barnet å sette ord på og reflektere over livet og de utfordrende hendelsene de har opplevd. Det er kun barnet selv som kan formidle sine unike erfaringer og perspektiver fullt ut.

Forståelse gjennom samtale med forelderen
Før vi begynner kartleggingen av barnet, er det viktig å inngå en samtale med forelderen på krisesenteret. Dette gir oss en idé om hva forelderen tror barnet har opplevd og hvordan de oppfatter barnets reaksjoner på situasjonen. Samtidig må vi være bevisste på at barnet kan ha en egen opplevelse av situasjonen, som bare barnet selv kan dele med oss.

Det er av betydning å grundig informere forelderen før vi snakker med barnet alene. Foreldrene har omsorgsansvar for barnet, også under oppholdet på krisesenteret, og oppfølgingen av barnet må skje i dialog og samråd med dem.

Metoder for kartlegging
Kartleggingen bør gjennomføres gradvis og tilpasses barnets behov, hva vi trenger informasjon om for oppfølgingen, og hva barnet ønsker å snakke om. Start med åpne spørsmål og følg opp med oppfølgingsspørsmål basert på det barnet forteller.

Gjennom kartleggingen kan vi fokusere på ulike temaer, som:

Personlig informasjon (alder, søsken, tidligere opphold)
Barnehage/skole
Omfanget og alvorlighetsgraden av volden barnet har opplevd
Reaksjoner barnet har på volden/situasjonen
Sikkerhet
Ønsker og behov for oppfølging fra krisesenteret
Trivsel på krisesenteret
Kontakt med andre tjenester (barnevern, BUP, etc.)
Nettverk og aktiviteter
Barnets ønsker og behov etter oppholdet

Observasjon av barnet
For å få en helhetlig forståelse av barnets situasjon og deres reaksjoner knyttet til volden, er det vesentlig å observere barnet. Dette kan være spesielt relevant for små barn, som kan ha vanskeligheter med å verbalisere sine opplevelser gjennom samtaler. Observasjonen kan inkludere barnets egen lek, samspill med søsken, andre barn og voksne, samt samspill med den voldsutsatte forelderen.

Kartlegging av små barn
Når det gjelder små barn, kan det være utfordrende å basere kartleggingen hovedsakelig på samtaler. Vi må derfor komplementere kartleggingen med observasjon og lek. Ved å være til stede med barnet og mor/far, leke med barnet og observere samspillet mellom dem, får vi verdifull innsikt.

Hjelperens egenskaper for barnet
For å gi barnet best mulig oppfølging bør en hjelper være rolig, imøtekommende, omsorgsfull, ærlig, snill, tålmodig, interessert, oppmuntrende, forståelsesfull og fortrolig. Det er viktig å være til stede både fysisk og mentalt, vise at vi ønsker å hjelpe, og ha mot til å håndtere det barnet forteller. Tillit og trygghet er avgjørende for barnet, og vi må vise ekthet i vårt engasjement for å støtte dem.

Avsluttende tanker
Systematisk kartlegging av barn på krisesenter er en uunnværlig prosess for å tilby dem skreddersydd hjelp og oppfølging. Samtalene med barnet, i samvær med en omsorgsfull voksen, gir barnet mulighet til å formidle og bearbeide sine opplevelser. Kartleggingen bør tilpasses barnets behov og alder, og inkludere observasjon og lek for små barn. Gjennom å ta hensyn til barnets ønsker og behov, kan vi som hjelpere gi dem den nødvendige støtten for å mestre deres situasjon på best mulig måte.

Koordinering av oppfølging etter oppholdet på krisesenteret

9. august 2023 av advokatwulff

Når barnet forbereder seg på å forlate krisesenteret, er det av vesentlig betydning å avklare hvem som skal koordinere oppfølgingen dersom barnet ønsker dette etter oppholdet. Dette er et sentralt spørsmål som krever nøye planlegging og samarbeid.

Hvis barnet kun skal ha videre støtte fra krisesenteret, vil barnets kontaktperson naturlig ha hovedansvaret for oppfølgingen. Men i tilfeller der barnet trenger hjelp fra flere instanser, blir det essensielt å koordinere innsatsen. Som ansatt ved krisesenteret kan du delta i dette koordineringsarbeidet i en overgangsfase, men det er viktig å understreke at krisesenteret ikke har et varig koordineringsansvar etter oppholdet.

Krisesenteret fungerer som et midlertidig hjelpetiltak i en krisesituasjon, i samsvar med krisesenterloven § 2. Derfor må det tydelig avklares hvilke andre instanser som er involvert i oppfølgingen og hvilken av disse som skal ha det overordnede koordineringsansvaret. Dette bidrar til å sikre en sømløs og helhetlig oppfølging for barnet og familien.

Det er i barnets beste interesse å ha en koordinator som kan bidra til å samordne hjelpen og sørge for at alle relevante tjenester involvert er informert og samarbeider effektivt. Dette vil bidra til å sikre at barnet får den nødvendige støtten og hjelpen det trenger i reetableringsfasen.

Når oppfølgingen er nøye avklart og koordinert, vil barnet ha større trygghet og forutsigbarhet i den nye hverdagen. Dette er av avgjørende betydning for barnets trivsel og psykososiale utvikling. Derfor bør man legge stor vekt på å planlegge og organisere oppfølgingen på en måte som ivaretar barnets behov på best mulig måte.

Oppholdet på krisesenteret kan være en kritisk periode for barnet og familien, og derfor må vi som samfunn og tjenesteytere stå sammen for å gi dem den støtten de trenger for å komme seg gjennom denne vanskelige fasen. Ved å avklare og koordinere oppfølgingen på en grundig og helhetlig måte, kan vi gi barnet en trygg og positiv vei videre etter oppholdet på krisesenteret.

Traumesensitivt arbeid med barn på krisesenter

4. august 2023 av advokatwulff

traumesensitivt arbeid, barn, krisesenter, omsorgssvikt, vold, overgrep, trygghet for barn, regulering av følelser, relasjonsbygging, hjernens utvikling, traumer, psykoedukasjon, traumeteori, barn på krisesenter, traumatiserte barn, mestring, følelsesmessig utvikling, trygg oppvekst, barns velvære, psykisk helse, traumebevissthet, emosjonell trygghet, belastninger, positiv endring, nye strategier, forståelse av seg selv, helbredelse, empati, trygt miljø, traumesensitiv praksis.Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Barn som havner på krisesenteret har ofte opplevd alvorlige traumer som omsorgssvikt, vold, og overgrep gjennom store deler av sitt liv. For å gi dem best mulig hjelp, er det viktig å arbeide traumesensitivt. Dette innebærer å ta hensyn til barnets alder og mentale utvikling, og tilpasse samtalene deretter.

De tre sentrale elementene i traumesensitivt arbeid for barn på krisesenter er å skape trygghet, hjelpe barnet til å regulere følelser, og bistå i etableringen av relasjoner til andre.

Traumesensitivt arbeid er basert på nyere forskning som viser hvordan belastninger kan påvirke hjernens utvikling negativt. Barn som har levd i utrygge forhold utvikler ofte evnen til å oppfatte fare og tilpasse seg for å overleve, men det kan gå på bekostning av andre viktige evner som utforskning, analyse, og tilknytning til andre.

Derfor er det avgjørende å skape nye og positive opplevelser for barna på krisesenteret. Dette kan oppnås ved å tilrettelegge for trygghet, gi psykoedukasjon om konsekvensene av volden, og være oppmerksom på egne følelser og reaksjoner i møte med traumatiserte barn.

Trygghet er nøkkelen til at barnet kan utvikle seg og etablere relasjoner til andre. Krisesenteret må derfor være et miljø som støtter opp under barnets opplevelse av fysisk, emosjonell, og relasjonell trygghet. Som ansatt er det viktig å forklare barnet hva krisesenteret er og hva som vil skje videre, samt å få oversikt over barnets situasjon og bekymringer.

Kunnskap om typiske reaksjoner etter traumer er også essensielt for å hjelpe barnet og forelderen til å forstå og mestre hverdagen. Dette kan formidles gjennom begreper og modeller som illustrerer traumeteori på en forståelig måte.

Videre er det viktig å gi barnet nye strategier for å takle sine følelser og reaksjoner. Ved å vise at man tåler barnets atferd og reaksjoner, kan barnet gradvis bygge opp en forståelse av seg selv som anerkjent og elsket.

Som ansatt må man også være oppmerksom på egne følelser og reaksjoner i møte med traumatiserte barn. Det er normalt at barnet kan avvise kontakt eller reagere forvirrende som en forsvarsmekanisme, og det er viktig å være bevisst på dette for å gi riktig støtte.

Traumesensitivt arbeid med barn på krisesenter er en kontinuerlig prosess som krever innsikt, forståelse, og empati. Ved å tilpasse samtalene etter barnets behov og gi støtte til barnets følelsesmessige utvikling, kan vi bidra til at barnet får en bedre forståelse av seg selv og sine opplevelser, og hjelpe dem på veien mot helbredelse og mestring.