Krisesenterlova berører rett og ansvar. Loven, med det lange navnet «lov om kommunale krisesentertilbod», ble vedtatt i 2009. Nummer 19. juni. ID NL/lov/2009-06-19-44. Den skulle rette opp ulikheter: før den trådte i kraft, drev private og enkelte kommunale aktører krisesentre. Tilbudet var fragmentert og ujevnt fordelt. Noen fylker hadde flere sentre, andre få. Kapasiteten var … Les mer
Når en person søker hjelp ved et krisesenter, oppstår spørsmålet om hvordan tilbudet kan tilpasses den enkeltes situasjon. Krisesenterlova § 3 etablerer rammen: kommunen skal så langt det lar seg gjøre sørge for at tilbudet møter de individuelle behovene til brukerne. Dette er ikke en generell henvisning til fleksibilitet, men en konkret plikt. Bestemmelsen knytter … Les mer
I arbeidet med traumesensitiv tilnærming for barn er det avgjørende å ha tilgang til effektive modeller og ressurser. Heldigvis finnes det en rekke verktøy tilgjengelig, som kan støtte både ansatte og barn på senteret. Målet er å gi barnet den nødvendige forståelsen, hjelpen til å håndtere følelsesmessige reaksjoner og etablere sunne relasjoner. Ressurser for å … Les mer
Å kunne tilpasse samtalene og kartleggingen etter barnets alder spiller en avgjørende rolle når det kommer til å forstå, kommunisere og støtte barn som oppholder seg på krisesenter. Barnets alder påvirker hvordan de opplever og reagerer på ulike situasjoner i livet, og derfor må man som ansatt være bevisst på hvordan man tilnærmer seg samtaler … Les mer
I krisesenterloven er det eksplisitt nevnt at barn er en viktig målgruppe for krisesentertilbudet (krisesenterloven §1). Dette gjenspeiler at barn regnes som rettssubjekter med egne behov og rettigheter, og de betraktes som selvstendige brukere. Samtidig er det viktig å huske at det er foreldrene som har omsorgsansvaret for barnet, også under oppholdet på krisesenteret. Styrking … Les mer
I oppfølgingen av barn på krisesenteret spiller samarbeidet med barnevernstjenesten en sentral rolle. Barnevernet er den viktigste hjelpeinstansen for barn og unge som lever under skadelige oppvekstsvilkår, ifølge barnevernloven § 1-1. Derfor er det essensielt å involvere barnevernet tidlig i oppfølgingen av barna på senteret. En betydelig andel av barna som kommer til krisesenteret har … Les mer
Når barn oppholder seg på krisesenter, kan de ha behov for ulike typer samtaler for å uttrykke følelser og opplevelser på en trygg måte. Som ansatt er det avgjørende å tilrettelegge for varierte samtaleformer som skaper tillit og støtte gjennom en vanskelig tid. For de yngre barna, opp til seks år, kan rollelek være en … Les mer
Når barn ankommer et krisesenter, er det avgjørende å sikre en rask tilbakevending til barnehage eller skole. Gjennom opprettholdelse av daglige rutiner og viktige relasjoner, kan barnet oppleve en stabiliserende effekt i en ellers vanskelig livssituasjon. Stabilitet og forutsigbarhet er essensielt for barnets trivsel. Derfor skal ikke barna være borte fra barnehage eller skole lenger … Les mer
Samarbeid med andre instanser er en avgjørende del av hjelpetilbudet på krisesentre. Barn på krisesenter har de samme rettighetene til hjelp som alle andre barn. Krisesenterloven § 3 fastslår at barn skal få ivaretatt sine rettigheter i samsvar med annet lovverk under oppholdet. Samarbeidskravet gjelder også når det gjelder barn, ifølge krisesenterloven § 4. Kartlegging … Les mer
Flytting til et nytt krisesenter, også kjent som relokalisering, er en avgjørende beslutning som kan påvirke voldsutsatte barn og deres familier betydelig. Etter opphold på et krisesenter, hvor barna har dannet vennskap og begynt i ny skole, kan en ny flytting føre til brudd i viktige relasjoner og påvirke barnas skolegang og prestasjoner negativt. Nødvendigheten … Les mer
Når du som ansatt på krisesenter har samtaler med barn, er det essensielt å fokusere på temaene som er viktige for barnet selv og de som er nødvendige for å gi riktig oppfølging og støtte. Temaene i samtalene kan variere, men noen eksempler kan være: Disse temaene kan danne grunnlaget for en systematisk kartlegging av … Les mer
Barn på krisesenteret står ofte overfor en unik utfordring – skjermet adresse. Dette kan være spesielt vanskelig for barn i skolealder, da de kan føle seg tvunget til å skjule for klassekamerater og venner hvor de befinner seg, og til og med må ty til løgner for å opprettholde skjultheten. Skjermet adressering gjør det også … Les mer
Barnets reetableringsfase er en avgjørende periode for deres videre utvikling og trivsel. For å sikre en best mulig overgang til hverdagen etter oppholdet på krisesenteret, er det essensielt å starte forberedelsene tidlig i oppholdet. En helhetlig tilnærming med involvering av foreldre, deres kontaktperson og relevante tjenester er avgjørende for barnets velvære. I forberedelsesfasen bør du … Les mer
Når barn befinner seg på et krisesenter, er det essensielt å utføre en grundig og systematisk kartlegging av deres situasjon. Denne prosessen gir en dyptgående oversikt som legger grunnlaget for individuelt tilpasset hjelp og oppfølging. Hvorfor er kartlegging viktig?Samtaler med barnet, i nærvær av en omsorgsfull voksen, gir dem muligheten til å uttrykke og bearbeide … Les mer
Når barnet forbereder seg på å forlate krisesenteret, er det av vesentlig betydning å avklare hvem som skal koordinere oppfølgingen dersom barnet ønsker dette etter oppholdet. Dette er et sentralt spørsmål som krever nøye planlegging og samarbeid. Hvis barnet kun skal ha videre støtte fra krisesenteret, vil barnets kontaktperson naturlig ha hovedansvaret for oppfølgingen. Men … Les mer
Barn som havner på krisesenteret har ofte opplevd alvorlige traumer som omsorgssvikt, vold, og overgrep gjennom store deler av sitt liv. For å gi dem best mulig hjelp, er det viktig å arbeide traumesensitivt. Dette innebærer å ta hensyn til barnets alder og mentale utvikling, og tilpasse samtalene deretter. De tre sentrale elementene i traumesensitivt … Les mer