barnemishandling

Ansvar og rolle i passive medvirkningssaker

av
Passiv medvirkning, norsk rett, omsorgsansvar, mishandlingssaker, barnemishandling, juridisk ansvar, rettspraksis, omsorgsperson, kjennskap til krenkelser, barnets sårbarhet, rettslig vurdering, mishandlingsforebygging, juridisk etterforsking, omsorgspersonens rolle, rettslig ansvarlighet, beskyttelse av barn, rettssikkerhet for barn, forebygging av mishandling

I norsk rett er konseptet om passiv medvirkning i mishandlingssaker, spesielt med hensyn til barn, et viktig og ofte komplekst juridisk område. Det dreier seg om situasjoner der en person med omsorgsansvar kan holdes ansvarlig for ikke å gripe inn i tilfeller av mishandling. Dette ansvarsområdet strekker seg utover de direkte handlingene til å inkludere en vurdering av den passive medvirkningens natur og konsekvenser.

I tilfeller hvor et barn blir mishandlet, er det ikke bare gjerningspersonens handlinger som er under juridisk vurdering, men også handlingene – eller mangel på handlinger – fra de som har omsorgsansvar. Det sentrale spørsmålet er om omsorgspersonen, gitt de rådende omstendighetene, burde og kunne ha gjort noe for å avverge eller motvirke lovbruddet. Dette ansvarsområdet krever en detaljert og sensitiv tilnærming, da det ikke nødvendigvis kreves at forsøket på å avverge lovbruddet lykkes, men at det finnes en rimelig innsats for å prøve.

Rettspraksisen rundt passive medvirkningssaker innebærer en grundig undersøkelse av flere faktorer. Det første er omsorgspersonens kjennskap til krenkelsene. Det må fastslås om personen var klar over mishandlingen og dens effekt på barnet. Dernest vurderes barnets sårbarhet og utsatthet, samt forholdet mellom gjerningspersonen og den mulige medvirkeren. Det er også viktig å vurdere hva omsorgspersonen faktisk gjorde, eller forsøkte å gjøre, for å avverge mishandlingen.

Det blir også vurdert hvilke handlingsalternativer som var tilgjengelige for omsorgspersonen i den gitte situasjonen. Retten søker å forstå omstendighetene rundt hvorfor en handling ble – eller ikke ble – utført. Et annet kritisk element er om omsorgspersonen på noen måte har uttrykt støtte til, eller på annen måte solidarisert seg med gjerningspersonens handlinger. Dette kan innebære et dypere nivå av medvirkning og kan potensielt føre til en strengere juridisk vurdering.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Forholdet mellom barnemishandling og familievold

av
Barnemishandling, familievold, pediatrisk omsorg, helsevesenet, forebygging, screening, voldsintervensjon, psykisk helse hos barn, familiehelse, helseopplæring.

Albino Gomes’ forskning fra Universitetet i Porto belyser det komplekse forholdet mellom barnemishandling og familievold. Gomes’ arbeid understreker betydningen av å anerkjenne og håndtere familievold og barnemishandling som integrerte problemer i helsevesenet, spesielt innen pediatrisk omsorg.

Barnemishandling, definert som fysisk, seksuell, emosjonell misbruk eller forsømmelse av et barn av en forelder, omsorgsperson eller en annen ansvarlig person, opptrer ofte sammen med familievold. Forskningen viser at barn som lever i hjem med familievold ofte er direkte eller indirekte ofre for mishandling. Edelsons gjennomgang av 31 studier fant at forekomsten av overlapp mellom familievold og barnemishandling lå mellom 30% og 60%.

Familievold, som inkluderer fysisk og seksuell vold, psykologisk/emosjonell mishandling, sosial isolasjon og økonomisk kontroll, påvirker ikke bare sikkerheten til partneren, men også barnas velvære i husholdningen. Studier viser at opptil 50% av menn som mishandler sine partnere også mishandler sine barn. Denne koblingen har alvorlige konsekvenser for hele familien.

Det er viktig for helsepersonell, spesielt innen pediatri, å gjenkjenne tegn på både barnemishandling og familievold. American Academy of Pediatrics anbefaler at pediatere gjenkjenner mishandlede kvinner i pediatriske innstillinger som en del av forebygging av barnemishandling. Tidlig identifisering og inngripen kan bidra til å beskytte barn og deres familier mot videre skade.

Helseinstitusjoner, som Children’s Hospital and Health Center i San Diego, har utviklet spesialiserte familievoldsprogrammer for å tilby rådgivning og støtte til både barn og foreldre som har opplevd vold. Disse programmene fokuserer på å hjelpe barn med å komme seg etter vold de har opplevd eller vært vitne til, og tilbyr også terapeutisk foreldreveiledning.

Implementering av familievoldsscreening i helseinnstillinger krever en nøye tilnærming og omfattende opplæring for helsepersonell. Screening for familievold bør integreres i både mistanke om barnemishandling og i primær pediatrisk omsorg. Utvikling av gyldige og pålitelige screeningverktøy er avgjørende i dette arbeidet.

I konklusjonen påpeker Gomes at et screeningprogram for familievold må være barnesentrert og integrert som en del av pediatrisk omsorg. Å anerkjenne og adressere familievold er ikke bare avgjørende for barnets umiddelbare sikkerhet, men også for deres langsiktige helse og utvikling.

Kilde: (PDF) The Link between Child Abuse and Domestic Violence (researchgate.net)

Dobbeleksponeringens effekt på barn

av
dobbel eksponering, barnemishandling, vold i hjemmet, psykisk helse hos barn, eksternaliserende atferd, internaliserende atferd, Hughes studie, Sternberg forskning, langsiktig effektstudie, risikofaktorer for barn.

I juridiske og psykologiske studier har konseptet om dobbel eksponering for barn som opplever både direkte misbruk og blir vitne til vold i hjemmet, fått betydelig oppmerksomhet. Denne komplekse problemstillingen kaster lys over de alvorlige konsekvensene av slike erfaringer for barns psykiske helse.

Hughes (1988) og Sternberg et al. (1993): Kontrasterende funn:

Hughes (1988) fant i sin forskning at barn som både var direkte ofre for misbruk og utsatt for vold i hjemmet (DV), viste høyere nivåer av både eksternaliserende og internaliserende atferd sammenlignet med de som kun var vitner til DV. Dette antyder en forsterket negativ effekt når barn er utsatt for begge typer traumer. Sternberg et al. (1993), på den annen side, presenterte noe kontrasterende funn. I deres studie av 110 barn i alderen 8 til 12 år, ble barna delt inn i ulike kategorier: de som var direkte utsatt for barnemishandling, de som kun hadde vært vitner til DV, og de som hadde opplevd begge deler. De inkluderte også en kontrollgruppe uten voldserfaring. Resultatene viste at barn i kontrollgruppen rapporterte lavere nivåer av depresjon og eksternaliserende og internaliserende atferd enn de i noen av voldseksponeringsgruppene. Imidlertid var det ingen signifikant forskjell i utfallene mellom de dobbelt utsatte barna og de som kun hadde vært utsatt for en av voldstypene.

Sternberg, Baradaran, Abbot, Lamb, og Guterman (2006): Mega-analyse

En omfattende studie utført av Sternberg og kolleger i 2006 tok for seg en meta-analyse av 15 studier med til sammen 1,870 deltakere i alderen 4 til 14 år. Denne studien benyttet regresjonsanalyser for å undersøke unike og kombinerte effekter av barnemishandling og DV på eksternaliserende og internaliserende atferd. Ifølge resultatene var barn som var dobbelt utsatt for barnemishandling og DV konsekvent mer utsatt for internaliseringsproblemer enn de som kun var utsatt for en av risikofaktorene. Denne forskjellen var særlig uttalt hos barn i alderen 4 og 9 år.

Behovet for langsiktige og mer omfattende studier:

Selv om disse studiene gir bevis for en additiv effekt på utfallene av misbruk og eksponering for DV, er mønstrene i dataene ikke uniforme. Det er et tydelig behov for langsiktige analyser som strekker seg inn i senere ungdomsår. Det er også viktig å ta hensyn til andre samtidige risikofaktorer for å få en fullstendig forståelse av effekten av dobbel eksponering.

Konklusjon og videre forskning:

Denne forskningen understreker betydningen av å anerkjenne og adressere de sammensatte traumene barn kan oppleve i hjem med vold. Det er viktig å utvikle inngrep og støttetjenester som tar høyde for disse unike utfordringene. Videre forskning bør fokusere på langsiktige effekter og inkludere en bredere forståelse av ulike risikofaktorer.

Kilde: The Effects of Child Abuse and Exposure to Domestic Violence on Adolescent Internalizing and Externalizing Behavior Problems – PMC (nih.gov)

Barndomsforhold og eksponering for vold: Forståelse av mønstre og psykologiske konsekvenser

av
Barnemishandling, eksponering for vold i hjemmet, søskenvold, psykiske helseutfall, latent klasseanalyse, forebyggende strategier, støttetjenester, familievold, offentlige helsetjenester, ungdomspsykologi

En studie ledet av Kathryn Sharratt og medforfattere har avdekket viktige innsikter i forholdet mellom ulike typer barnemishandling og deres psykologiske konsekvenser. Forskningen viser at det er betydelig overlapping mellom barnemishandling og -forsømmelse (CAN), eksponering for vold i hjemmet og vold mellom søsken. Disse erfaringene, ofte samtidige, øker risikoen for negative psykiske helseutfall.

I studien deltok 2813 ungdommer i alderen 10-17 år fra Storbritannia, og forskerne brukte latent klasseanalyse (LCA) for å identifisere mønstre blant ni typer mishandling i hjemmet. Fire tydelige klasser ble identifisert: en klasse med lav viktimisering (59,3% av deltakerne), en klasse med emosjonell mishandling og forsømmelse (19,0%), en klasse med høy verbal vold i hjemmet (10,5%) og en klasse med mishandling og vold i hjemmet (11,2%). Forskjellene i disse klassene viste seg også i deres sosiodemografiske sammensetning og psykologiske helseindikatorer.

Studien bekrefter at barn som opplever en type mishandling, har større sannsynlighet for å rapportere om andre typer. Dette innebærer at barn som er direkte misbrukt, i tillegg til å være vitne til vold mellom foreldre, ofte er ‘dobbeltofre’. Interessant nok ble søskenvold, til tross for at det er en vanligere form for mishandling enn foreldremishandling, sjelden inkludert i definisjoner av mishandling og har vært underforsket.

Barnemishandling har vist seg å bidra til utviklingen av alvorlige psykiske helseproblemer. En metaanalyse viste at individer utsatt for enhver type mishandling var mer sannsynlige å oppleve depressive lidelser og angstlidelser. Videre var det en sterk sammenheng mellom flere typer viktimisering og mer alvorlige psykologiske konsekvenser sammenlignet med eksponering for kun én type.

Disse funnene har betydelige implikasjoner for forståelsen av barnemishandling og for utviklingen av forebyggende strategier og støttetjenester. Innsikt i hvordan ulike former for mishandling og forsømmelse kombineres, er avgjørende for å kunne tilby målrettet og effektiv hjelp til barn og unge som har opplevd slike vanskelige forhold.

Kilde: Childhood Abuse and Neglect, Exposure to Domestic Violence and Sibling Violence: Profiles and Associations With Sociodemographic Variables and Mental Health Indicators – Kathryn Sharratt, Samantha J. Mason, Gillian Kirkman, Dominic Willmott, Danielle McDermott, Susan Timmins, Nadia M. Wager, 2023 (sagepub.com)

Langvarige helsekonsekvenser av barnemishandling

av
barnemishandling, helsekonsekvenser, PLOS Medicine, Rosana E. Norman, systematisk gjennomgang, meta-analyse, fysisk mishandling, emosjonell mishandling, forsømmelse, mentale helseutfall, fysiske helseutfall, seksuell misbruk, risikofaktor, depressive lidelser, narkotikabruk, selvmordsforsøk, seksuelt overførbare infeksjoner, årsakssammenheng, risikofylt seksuell atferd, sykdomsbyrden, vold mot barn, beskyttelse av barn, langvarige konsekvenser, identifikasjon av risiko, effektive tiltak, vold, barns velvære, intervensjoner, underliggende mekanismer

Barnemishandling er en global utfordring som påvirker millioner av barn hvert år. Denne mishandlingen kan ta mange former, inkludert fysisk, emosjonell og forsømmelse. En studie publisert i PLOS Medicine, ledet av Rosana E. Norman og kolleger, har utført en systematisk gjennomgang og meta-analyse for å vurdere forholdet mellom fysisk mishandling, emosjonell mishandling, forsømmelse og påfølgende mentale og fysiske helseutfall.

Bakgrunn: Barnemishandling, som inkluderer seksuell misbruk, fysisk misbruk, emosjonell misbruk og forsømmelse, er en alvorlig trussel mot barns velvære. Selv om seksuell misbruk av barn er anerkjent som en modifiserbar risikofaktor for mentale lidelser, har de langsiktige konsekvensene av andre former for barnemishandling ikke blitt systematisk undersøkt. Denne studien hadde som mål å oppsummere bevisene som relaterer seg til mulig forhold mellom fysisk mishandling, emosjonell mishandling, forsømmelse og påfølgende mentale og fysiske helseutfall.

Metoder og funn: Forskerne gjennomførte en systematisk gjennomgang ved hjelp av Medline, EMBASE og PsycINFO databaser. Totalt 124 studier ble inkludert i meta-analysen. Resultatene viste statistisk signifikante assosiasjoner mellom fysisk mishandling, emosjonell mishandling, forsømmelse og depressive lidelser, narkotikabruk, selvmordsforsøk og seksuelt overførbare infeksjoner.

Konklusjon: Denne studien gir overbevisende bevis for en årsakssammenheng mellom ikke-seksuell barnemishandling og en rekke mentale lidelser, narkotikabruk, selvmordsforsøk, seksuelt overførbare infeksjoner og risikofylt seksuell atferd. Alle former for barnemishandling bør betraktes som viktige risikofaktorer for helse, med en betydelig innvirkning på hovedbidragsyterne til sykdomsbyrden i alle deler av verden. Bevisstheten om de alvorlige langsiktige konsekvensene av barnemishandling bør oppmuntre til bedre identifikasjon av de som er i risiko og utvikling av effektive tiltak for å beskytte barn mot vold.

Kilde: The Long-Term Health Consequences of Child Physical Abuse, Emotional Abuse, and Neglect: A Systematic Review and Meta-Analysis | PLOS Medicine

Effekter av barnemishandling og forsømmelse for barn og ungdom

av
schizofreni, vold, psykisk lidelse, virkelighetsoppfatning, vrangforestillinger, hallusinasjoner, psykotiske symptomer, utilregnelighet, rettspsykiatri, voldsofre, mental helse, psykiatrisk behandling, psykisk helsevern, strafferettslig ansvar, kronisk sykdom, psykotisk atferd, medikamentell behandling, tvangsinnleggelse, psykisk sykdom, kriminalitet, psykose, realitetstesting, psykiatriske sykehus, mental lidelse, psykisk helsestigma, schizofreni behandling, psykotisk lidelse, schizofreni symptomer, mental tilregnelighet, schizofreni forskning.

Barnemishandling og forsømmelse refererer til enhver atferd av foreldre, omsorgspersoner, andre voksne eller eldre ungdommer som går utover normene for oppførsel og innebærer en betydelig risiko for å forårsake fysisk eller følelsesmessig skade på et barn eller en ung person. De fem hovedtypene av barnemishandling og forsømmelse er fysisk mishandling, emosjonell mishandling, forsømmelse, seksuell mishandling og vitne til familiens vold.

Faktorer som påvirker konsekvensene av barnemishandling og forsømmelse

Ikke alle barn som utsettes for lignende opplevelser av mishandling og forsømmelse, blir påvirket på samme måte. En rekke andre livserfaringer og familiens omstendigheter – både positive og negative – påvirker et barns sårbarhet eller motstandskraft i møte med mishandling.

Konsekvenser av barnemishandling og forsømmelse

Barnemishandling og forsømmelse kan påvirke alle utviklingsområder – fysisk, psykologisk, emosjonelt, atferdsmessig og sosialt. Forskning har identifisert en sterk sammenheng mellom barnemishandling og en rekke psykiske helseproblemer, med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) ofte rapportert. Andre konsekvenser inkluderer lærevansker, atferdsproblemer, aggresjon, vold, fysiske helseproblemer, tenåringsgraviditet og hjemløshet.

Kilde: Effects of child abuse and neglect for children and adolescents | Australian Institute of Family Studies (aifs.gov.au)

Effekter av barnemishandling og dens innvirkning på mental helse

av
menneskehandel, straffeloven § 257, tvangsarbeid, prostitusjon, juridisk ramme, krigstjeneste, organfjerning, utnyttelse, vold, trusler, sårbar situasjon, utilbørlig atferd, medvirkning, erstatningsrettslig, skadeserstatningsloven, mindreårige beskyttelse, økonomisk kompensasjon, strafferettslige sanksjoner, juridisk håndtering, lovgiver, straff, erstatning, juridisk definisjon, rettssystem, norsk lov, juridisk perspektiv, straffesanksjoner, rettslig beskyttelse, lovbryter, juridisk forståelse, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Barn er blant de mest sårbare individene i vårt samfunn, uavhengig av kontinent, kultur, økonomisk situasjon eller etnisitet. Dessverre er mange barn utsatt for, eller opplever for tiden, mishandling. Mens vi ofte tenker på mishandling som fysisk, er ikke kutt og blåmerker nødvendigvis en del av barnemishandling. Fysisk vold er bare en av mange former for mishandling, som også kan inkludere seksuell mishandling, emosjonell mishandling og forsømmelse.

Barnemishandling kan føre til alvorlige psykiske helseproblemer, inkludert angst, depresjon, spiseforstyrrelser, dissosiativ identitetsforstyrrelse og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Hvis vi ønsker å beskytte barns velvære, må vi lære å gjenkjenne tegn på mishandling og vite hvordan vi skal reagere.

Det kan være vanskelig å gjenkjenne mishandling. Noen indikatorer kan peke på bekymringer om et barns velferd, som plutselige endringer i oppførsel, depresjon, angst, forstyrret søvn eller mareritt, frykt for å gå hjem, mange uforklarlige fravær fra skolen og selvskading eller selvmordsforsøk.

Barnemishandling er en utrolig stressende, giftig og hjerteskjærende situasjon for offeret så vel som for andre i barnets liv. Hvis mishandling mistenkes eller bekreftes, er det avgjørende å handle.

Fordi mishandling forårsaker en høy grad av stress, kan det forstyrre den sunne utviklingen av et barns hjerne. Bortsett fra død eller alvorlig fysisk skade, er barn som opplever mishandling utsatt for en rekke tilleggsproblemer.

Barnemishandling utgjør en betydelig byrde for samfunnet. Noen av kostnadene inkluderer medisinsk behandling for skader og pågående psykisk helsebehandling.

Flere faktorer hjelper til med å forhindre barnemishandling eller redusere negative effekter etter mishandling. Det er mulig å gjøre endringer for å beskytte et barn som er i fare for mishandling.

Kilde: Physical child abuse linked to mental health problems – The Washington Post