Krisesenteret er for mange barn en trygg havn i en vanskelig tid, men tanken på at oppholdet nærmer seg slutten kan skape bekymringer. Selv om mange barn ser frem til å vende tilbake til en mer normal hverdag, spesielt de eldre barna, kan det likevel være en tid preget av usikkerhet og spørsmål.
Som barnets kontaktperson er det viktig å formidle at oppholdet på krisesenteret er midlertidig, men at barnet fortsatt kan få hjelp og støtte også etterpå. Dette kan gi en følelse av trygghet.
Barn kan ha ulike spørsmål og bekymringer knyttet til livet etter oppholdet. Det er viktig å skaffe oversikt over hvilke temaer barnet er opptatt av. Noen eksempler kan være:
- Hvor skal vi bo? Barnet bør få være med på beslutningen om eventuell ny bolig, og det er viktig at det føler seg trygt og inkludert i denne prosessen.
- Vil det være trygt for meg å gå på barnehage/skole, delta i fritidsaktiviteter og være sammen med venner?
- Hvordan blir økonomien vår? Vil vi ha råd til fritidsaktiviteter og idrett?
- Kan jeg fortsatt ha kontakt med dem jeg ble kjent med på krisesenteret? Disse relasjonene kan være viktige for barnet.
- Hvordan blir det for meg å komme til et nytt sted, med ny barnehage/skole og nye venner?
- Hva skjer hvis jeg møter far/mor/andre voldsutøvere tilfeldig ute?
- Skal jeg ha samvær med far/mor (voldsutøver)? Hva om jeg ikke ønsker det?
- Hva skal jeg gjøre hvis det oppstår ny vold, eller hvis far/mor (utsatt) velger å flytte tilbake til voldsutøver(ne)?
Det er viktig at barnet føler seg hørt og forstått i denne perioden, og at det gis rom for å snakke om sine tanker og følelser. Som kontaktperson er du en viktig støttespiller for barnet, og det kan være nyttig å ha en åpen dialog for å hjelpe barnet gjennom overgangen på best mulig måte.