barns psykiske helse

Samtaler med barn på krisesenter: En positiv, men krevende opplevelse

av
Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, samtaler på krisesenter, barns samtaleterapi, tillitsbygging med barn, barnehagesamtaler, oppfølging etter samtaler, samtaleteknikker med barn, barnepsykologi, kommunikasjon med barn, barnepsykoterapi, terapi for voldsutsatte barn, barns traumebehandling, barns psykiske helse, styrke tillit hos barn, barns følelsesuttrykk, barneomsorg på krisesenter, terapeutiske samtaler, barnevennlig terapi, kommunikasjon med traumatiserte barn, oppfølging etter terapi, barns emosjonelle utvikling, terapi for barn og familier, psykoterapi for voldsutsatte, barns traumebearbeiding, terapeutiske teknikker for barn, terapi for voldsofre, barns mentale helse, barns tilpasningsevne, støtte for barn på krisesenter, barns psykoterapeut, terapi for barn med voldserfaring.

For barn som befinner seg på krisesenter, er samtaler om deres situasjon og opplevelser av vold ofte viktige og verdifulle, men samtidig kan de være utfordrende. For å sikre at disse samtalene blir så effektive som mulig, er det nødvendig med grundige forberedelser, god gjennomføring og oppfølging i etterkant.

Etabler god kontakt med barnet
Før vi kan forvente at barnet er motivert til å åpne seg om vanskelige opplevelser og følelser, er det essensielt å bygge tillit og etablere en god relasjon med barnet over tid. Dette kan oppnås gjennom lek, tegning, praktiske aktiviteter, turer eller andre hyggelige opplevelser som dere deler sammen.

Snakk med forelderen først
Før vi har samtaler med barnet, er det en god praksis å ha en samtale med forelderen som også er på senteret. Dette gir oss en oversikt over barnets situasjon, men vi må samtidig være åpne for at barnet kan ha sin helt egen opplevelse som kun de kan dele med oss.

I planleggingen av samtaler og oppfølgingen etterpå, er samarbeidet med barnets forelder og forelders kontaktperson avgjørende. Forelderen har omsorgsansvaret for barnet, også under oppholdet på senteret. Hvis forelderen er i tvil om nytten av samtalene, er det vår oppgave å forklare hvorfor det er viktig for barnet å kunne snakke med en voksen, hvordan samtalene gjennomføres og hva de vanligvis omhandler. Gjennom samarbeidet med barnet kan vi også få verdifulle innspill til hva som er viktig i oppfølgingen av den voksne i sin rolle som forelder.

Trenger barnet tolk?
Vi må avklare om barnet behøver en tolk. Hvis barnet ikke behersker norsk språk tilstrekkelig til å uttrykke seg om vanskelige temaer, må vi benytte en tolk under samtalene.

Ta hensyn til alder og modenhet
Barna som vi har samtaler med, har ulik alder og modenhet, noe vi må ta i betraktning når vi planlegger og gjennomfører samtalene.

Planlegg tidspunkt for samtalen
For barn som allerede har startet i barnehage eller skole, bør samtalene foregå på ettermiddagen. Det er viktig å unngå å kollidere med aktiviteter på senteret eller fritidsaktiviteter som barnet deltar i. Videre bør vi ikke legge samtaler om vanskelige temaer tett opp mot leggetid, da dette kan påvirke barnets nattesøvn negativt.

Finn et egnet rom
Vi må reservere et egnet rom til samtalen. Rommet bør være et sted hvor vi ikke blir forstyrret, og det bør være tilrettelagt for samtaler med barn.

Forbered innholdet i samtalen
Det er viktig å tenke gjennom på forhånd hva formålet med samtalen er, og hva vi trenger å snakke med barnet om akkurat nå og hvorfor. Dersom vi skal ta opp vanskelige temaer, som barnets mest traumatiske opplevelser, må vi være godt forberedt på hvordan vi konkret vil gjøre dette. Noen ganger kan det være nødvendig med hjelpemidler for å støtte samtalen.

Forbered barnet
Det er viktig å snakke med barnet om hva en samtale innebærer. Vi kan forklare at det er rett og slett «snakketid» med en voksen, der barnet kan stille spørsmål og fortelle, og der den voksne vil lytte, forklare og stille spørsmål tilbake. Vi avtaler en tid for samtalen og setter av god tid til den. Vi gir barnet en oversikt over hva som skal skje underveis, og vi forbereder barnet på hvor lang tid samtalen etter planen skal vare.

Slik kan samtaler på krisesenter hjelpe barnet

av
samtaler på krisesenter, hjelp barn på krisesenter, bearbeide opplevelser, forstå volden, oppfølging for voldsutsatte barn, barnets følelser, støtte barn i krisesituasjon, barns psykiske helse, takle traumer, forklaringer på krisesenteropphold, redusere følelsesmessige spenninger, utvikle følelsesmessig språk, håndtere negative følelser, håndtering av traumer, forutsigbarhet for barn, krisesenter opphold, voldens virkninger på barn, hjelp barn bearbeide traumer, sammenheng og mening i livet, barns refleksjonsevne, styrke selvinnsikt hos barn, forstå egne reaksjoner, psykisk helse for barn, hjelp barn takle traumatiske opplevelser, barns tilpasningsevne, barns mestringsevner, voldsutsatt barns trivsel, barns trygghet og omsorg, støtte barns selvutvikling, samtaler med barn etter voldssituasjoner.

Å bli tatt med til et krisesenter er ofte en dramatisk og vanskelig opplevelse for barn. I slike situasjoner spiller samtaler med en voksen en avgjørende rolle i å hjelpe barnet å forstå hva som skjer og hvorfor de befinner seg der. Gjennom disse samtalene blir situasjonen mer begripelig for barnet, og det får mulighet til å bearbeide opplevelsene og redusere følelsesmessige spenninger.

Samtalene gir barnet muligheten til å utvikle et språk for å uttrykke sine følelser, reaksjoner og behov. Ved å snakke om hva som har skjedd, hjelper du barnet med å sette ord på opplevelsene sine og finne forklaringer på dem. Dette gir barnet verktøy til å fortelle om og reflektere over sine vanskelige opplevelser.

En viktig del av samtalene er å hjelpe barnet med å forstå den «uforståelige volden». Ved å gi barnet større grad av sammenheng og mening i livet, bidrar du til god psykisk helse, både for barn og voksne. Når barnet forstår sine egne reaksjoner i sammenheng med det de har opplevd, oppnår de økt selvinnsikt og selvutvikling. Dette kan også bidra til å redusere stressreaksjoner knyttet til negative opplevelser og minner.

Gjennom samtalene gir du barnet bedre oversikt over situasjonen. Informasjon og forklaringer om hva som har skjedd, samt hva som vil skje videre under og etter oppholdet på krisesenteret, skaper forutsigbarhet for barnet. Dette gir dem en følelse av kontroll i en ellers usikker situasjon.

En viktig aspekt ved samtalene er at barnet får mulighet til å bearbeide opplevelsene og utvikle mer hensiktsmessige strategier for å håndtere negative følelser. Du kan hjelpe barnet med å forstå at de ikke har skyld i det som har skjedd, og gi dem muligheten til å snakke med andre om volden, for eksempel med søsken, den voldsutsatte forelderen og andre voksne. Dette kan redusere følelsen av skam og skyld, og gjøre det enklere for barnet å håndtere utfordringer i hverdagen, som skole og forholdet til venner.

Samtalene på krisesenteret er en verdifull ressurs for barnet, og de spiller en vesentlig rolle i å støtte dem gjennom den vanskelige perioden de går gjennom. Ved å gi barnet rom for å uttrykke seg og hjelpe dem med å bearbeide sine opplevelser, kan du bidra til å gi dem en bedre forståelse av situasjonen og styrke deres evne til å håndtere de følelsesmessige utfordringene de står overfor.

Barns psykologiske dilemmaer i voldelige familier

av
ambivalente følelser, voldelige hjem, lojalitetskonflikter, emosjonell dissonans, psykologiske dilemmaer, barn og vold, frykt og lengsel, sammensatte reaksjoner, vold i familien, barns psykiske helse, indre konflikt, emosjonell belastning, beskyttelse av offer, anklager mot offer, forakt for offer, gjenopprettelse av relasjon, barns ønsker, psykologisk kontekst, flerdimensjonale erfaringer, nyansert tilnærming, ubeskyttet og alene, internaliserte synspunkter, barns behov, beste interesser, forståelse av dynamikk, psykologiske mekanismer, barns opplevelse, familiedynamikk, skritt for å forlate, barn og trygghet

I familier preget av vold er barnas følelsesliv ofte et lappeteppe av motstridende følelser og lojalitetsbånd. Dette komplekse følelseslandskapet er ikke bare et resultat av volden i seg selv, men også av de sammensatte relasjonene de har til utøveren av volden, som ofte er en forelder.

Barnas forhold til utøveren kan være ambivalent. På den ene siden kan utøveren fremstå som en kilde til frykt og usikkerhet, mens på den andre siden kan samme person også være en kilde til kjærlighet og trygghet. Dette skaper en indre konflikt hos barnet, som kan være vanskelig å navigere. Etter akutte voldsepisoder kan barnas holdning til utøveren endre seg, spesielt når utøveren tar skritt for å gjenopprette relasjonen gjennom telefoner, gaver og lovnader. Dette kan føre til at barnet opplever en form for emosjonell dissonans, der de både frykter og lengter etter samvær med utøveren.

Lojalitetskonflikter mellom foreldrene blir også en utfordring. Barn kan føle seg splittet mellom sin kjærlighet og frykt for utøveren, og deres ønske om å beskytte offeret. Noen barn kan til og med internalisere utøverens synspunkter og rette skylden mot offeret, noe som kan manifestere seg i form av anklager og forakt. Dette kan være spesielt problematisk når offeret tar skritt for å forlate det voldelige miljøet, da barnet kan føle seg forlatt og ubeskyttet.

Det er viktig å forstå at barnets reaksjoner og ønsker ikke alltid er uttrykk for deres egentlige behov eller beste interesser. For eksempel, hvis et barn uttrykker et ønske om å bo hos en voldelig forelder, må dette sees i lys av den psykiske belastningen barnet er under. Det er derfor avgjørende at de som arbeider med slike familier ikke bare lytter til barnets ord, men også forstår den emosjonelle og psykologiske konteksten disse ordene kommer fra.

Kilde: info_barnefordsaker_paastand_om_vold.pdf (regjeringen.no)