barns sikkerhet – Bistandsadvokaten

Hvordan vold i nære relasjoner påvirker barn

22. august 2024 av advokatwulff

vold i nære relasjoner, barn som vitne til vold, psykisk vold mot barn, barn og traumer, juridisk hjelp for barn, rettigheter for barn utsatt for vold, straffeloven barn vold, hjelp til barn utsatt for vold, konsekvenser av vold for barn, barnevern og vold, barns psykiske helse etter vold, bistandsadvokat barn, beskyttelse av barn mot vold, vold i familien, foreldre og vold mot barn, barndom og vold, PTSD hos barn, juridisk støtte til barn, barns rettigheter i rettssaker, oppfølging etter vold, barns sikkerhet, støtte for voldsofre, vold og barnevernstiltak, psykologisk hjelp til barn, barnevernets rolle i voldssaker, fysisk vold mot barn, barns utvikling etter vold, traumer hos barn, rettslig beskyttelse av barn, forebygging av vold mot barn

Vold i nære relasjoner refererer til fysisk, psykisk, seksuell eller økonomisk vold som utøves av en person mot en annen innenfor rammen av et nært familie- eller tillitsforhold. Dette kan omfatte vold mellom ektefeller, samboere, kjærester, foreldre og barn, eller andre familiemedlemmer. Spesielt når det gjelder barn som fornærmede, har vold i nære relasjoner dype og langvarige konsekvenser.

Typer vold i nære relasjoner

Fysisk vold: Slag, spark, kvelning eller andre former for kroppslige overgrep.
Psykisk vold: Trusler, ydmykelser, isolering, kontroll og manipulasjon.
Seksuell vold: Seksuelle overgrep, tvang til seksuelle handlinger eller uønsket seksuell oppmerksomhet.
Økonomisk vold: Kontroll over økonomiske ressurser, som å nekte en person tilgang til penger eller tvinge dem til å avstå fra arbeid.

Barn som fornærmede

Når barn utsettes for vold i nære relasjoner, enten direkte eller indirekte (som å være vitne til vold mellom foreldrene), kan det ha alvorlige konsekvenser for deres fysiske, psykiske og emosjonelle utvikling. Barn kan bli utsatt for:

Direkte vold: Dette innebærer at barnet selv blir fysisk eller psykisk mishandlet.
Indirekte vold: Barn kan bli vitne til vold mellom foreldrene eller andre familiemedlemmer. Selv om barnet ikke blir fysisk berørt, kan det å være vitne til vold være ekstremt skadelig.

Hvordan vold i nære relasjoner påvirker barn

Følelsesmessige og psykiske konsekvenser: Barn som opplever vold, kan utvikle angst, depresjon, lav selvfølelse, sinneproblemer, og problemer med tilknytning og relasjoner senere i livet. De kan også utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Atferdsproblemer: Barn som utsettes for vold, kan vise aggresjon, sosial tilbaketrekning, skoleproblemer, og de kan være mer utsatt for å utvikle rusproblemer eller komme i konflikt med loven senere i livet.
Fysiske helseproblemer: Vold kan føre til direkte fysisk skade på barnet, men det kan også bidra til kroniske helseproblemer som hodepine, magesmerter og søvnproblemer.
Lærings- og utviklingsvansker: Eksponering for vold kan påvirke barnets evne til å konsentrere seg, lære og utvikle seg kognitivt. Barn kan ha problemer med skoleprestasjoner og kan vise en forsinket språkutvikling.
Langvarige effekter: Barn som vokser opp i voldelige hjem, kan ha økt risiko for selv å bli utsatt for eller utøve vold i voksen alder. De kan også ha vanskeligheter med å etablere sunne og trygge relasjoner.

Særlig beskyttelse av barn i lovverket

Norsk lovverk gir barn som er ofre for vold i nære relasjoner, særlig beskyttelse. Barn har rett til egen bistandsadvokat i straffesaker der de er fornærmet, som kan ivareta deres interesser under etterforskning og i rettsprosessen. Straffeloven har også bestemmelser som skjerper straffen for vold i nære relasjoner når barn er involvert.

For eksempel, straffelovens § 282 omhandler mishandling i nære relasjoner, og § 283 skjerper straffen dersom mishandlingen fører til døden. I saker hvor barn er involvert, vil retten ofte legge ekstra vekt på barnets sårbare posisjon og behov for beskyttelse.

Tiltak for å beskytte barn

Akuttbeskyttelse: Politiet kan ilegge kontaktforbud eller besøksforbud for å beskytte barnet og den andre forelderen.
Barnevern: Barnevernet kan gripe inn for å beskytte barnet, enten ved å gi familien hjelp og støtte, eller i alvorlige tilfeller ved å plassere barnet utenfor hjemmet.
Psykososial støtte: Barn som har opplevd vold, har rett til å få hjelp fra helsevesenet, som psykologisk oppfølging og andre støttetiltak for å bearbeide traumer.

Vold i nære relasjoner kan ødelegge barns liv og fremtid. Derfor er det avgjørende at rettsvesenet, barnevernet og helsevesenet samarbeider for å beskytte barna og sørge for at de får nødvendig hjelp.

Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep

30. mars 2024 av advokatwulff

I henhold til straffeloven § 306, er det straffbart med bot eller fengsel inntil ett år å avtale et møte med et barn under 16 år med forsett om å begå handlinger som voldtekt, seksuell omgang eller andre overgrep nevnt i lovens paragrafer. Denne bestemmelsen retter seg mot dem som har avtalt slike møter og faktisk kommer frem til møtestedet eller et sted hvor møtet kan observeres.

Denne lovbestemmelsen rammer forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige og viderefører tidligere lovverk med noen utvidelser. Det straffbare forholdet inntreffer når personen faktisk ankommer det avtalte møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan observeres.

Skyldkravet er forsett, noe som betyr at vedkommende må ha avtalt møtet med viten om hva de har til hensikt å gjøre med barnet. Det er ikke nødvendig at forsettet dekker barnets alder, men det kreves en streng aktsomhet med hensyn til dette. Hvis tiltalte for eksempel tror de møter en 18 år gammel person, men faktisk er personen 15 år gammel, kan de bli straffet hvis de burde ha visst bedre.

Strafferammen for dette lovbruddet er bot eller fengsel inntil ett år, og både forsøk på handlingen og medvirkning til den er også straffbare.

Denne bestemmelsen er en viktig del av strafferetten og bidrar til å beskytte barn mot overgrep og utnyttelse. Det er avgjørende å være klar over konsekvensene av slike handlinger og å forhindre dem så langt det er mulig.

For å kontakte advokaten, send en Epost til advokat Christian Wulff Hansen.

Telefonnummer: 751 75 800

Besøksadresse: CM Havigsgate 24, 8656 Mosjøen

Ulike typer samtaler med barn på krisesenter

7. desember 2023 av advokatwulff

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barn på krisesenter, samtaler med barn, ulike typer samtaler, rollelek med barn, gruppesamtaler, søskensamtaler, samtaletyper, samtaleformer, voldsutsatt barn, trygge samtaler, barns opplevelser, vold og traumer, kommunikasjon med barn, støtte til barn, barnehus avhør, forberede barn til avhør, tilrettelagte avhør, barn og vold, barns rettigheter, barns sikkerhet, barnehagesamtaler, samtalesamarbeid, barn og familieutfordringer, følelsesuttrykk hos barn, barnehage og skole, vold i familien, barn og foreldre, kommunikasjonstips, bearbeide traumer, barn og voldserfaringer.

Når barn oppholder seg på krisesenter, kan de ha behov for ulike typer samtaler for å uttrykke følelser og opplevelser på en trygg måte. Som ansatt er det avgjørende å tilrettelegge for varierte samtaleformer som skaper tillit og støtte gjennom en vanskelig tid.

For de yngre barna, opp til seks år, kan rollelek være en naturlig måte å uttrykke seg på. Inviter barnet til rollelek, og legg til rette for at det kan dele sine vanskelige opplevelser gjennom leken. Dette kan hjelpe barnet med å bearbeide utfordrende temaer som vold, overgrep, savn av forelder og mer.

Gruppesamtaler med andre barn i samme situasjon kan gi en følelse av fellesskap og støtte. Samtalene bryter ned tabuer og demper smerten knyttet til vold og familieutfordringer. Her kan barna snakke om reaksjoner på vold, skilsmisse, flytting, skoleprestasjoner og andre relevante temaer.

Søsken kan ha ulike opplevelser av volden i familien, avhengig av alder, kjønn og plassering i søskenflokken. Samtaler mellom søsken kan bidra til bedre forståelse og kommunikasjon mellom dem. Dette styrker forholdet mellom søsknene og gir dem muligheten til å dele opplevelser og følelser.

Det er viktig å tilrettelegge for samtaler der barnet kan snakke med den voldsutsatte forelderen. Mange barn har ikke snakket om volden med forelderen før, og dette kan være en viktig del av bearbeidingsprosessen. Gjennom slike samtaler kan barnet få bekreftet at det er lov å snakke om volden og at det ikke er deres skyld.

Enesamtaler gir barnet en unik mulighet til å uttrykke seg fritt om opplevelser, tanker og følelser – uten påvirkning fra andre familiemedlemmer. Her kan barnet være åpent om volden og få hjelp til å forstå og bearbeide sine opplevelser. Individuelle samtaler gir barnet en følelse av trygghet og mestring i en vanskelig situasjon.

Samarbeid med barnets forelder er viktig for å sikre best mulig oppfølging og støtte. Gjennom samarbeidet kan man få verdifulle innspill til oppfølgingen av den voksne i sin utøvelse av foreldrerollen.

I tilfeller der politiet etterforsker volden, kan det være aktuelt med tilrettelagte avhør av barn på statens barnehus. Som ansatt kan man bidra til å forberede barnet på avhøret ved å gi grundig informasjon om prosessen, rettigheter som vitne og hva barnet kan forvente under avhøret. Dette bidrar til å gi barnet en følelse av trygghet og mestring i en belastende situasjon.

Om samtaler med barn som oppholder seg på krisesenter

30. november 2023 av advokatwulff

samtaler med barn, krisesenter, oppfølging av barn, barn og vold, barns trygghet, kommunikasjon med barn, barneomsorg, barn og tillit, barns utvikling, barns følelsesmessige behov, barn og traumer, hjelp til barn på krisesenter, barns mestring, regelmessige samtaler, barn og voldssituasjon, opprettholde tillit med barn, støtte barn på krisesenter, barns opplevelse av vold, kommunikasjon med foreldre, følge opp barn på krisesenter, barns sikkerhet, barn og familiens vanskelige situasjon, barns reaksjoner på vold, barneoppfølging, støtte barns utvikling, samarbeid med barn, barn og følelsesmessige reaksjoner, barns opplevelse av trygghet, hjelp til barn i krise, barn og omsorg på krisesenter, oppmuntre barn til å snakke, motivere barns deltakelse. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Regelmessige samtaler med barn som oppholder seg på krisesenter er en viktig del av oppfølgingen. Disse samtalene bidrar til å skape kontinuitet i samarbeidet med barnet og kan være med på å bygge tillit. Ved å ha samtaler minst en gang i uken, kan du sørge for at barnet føler seg sett og verdsatt, og at deres opplevelse av volden og vanskelighetene blir tatt på alvor.

Når det gjelder hyppighet og varighet av samtalene, må du ta hensyn til barnets alder og behov. Yngre barn trenger kanskje hyppigere og kortere samtaler, mens eldre barn kan ha nytte av lengre og mer dyptgående samtaler.

I samtalene er det viktig å ha ulike temaer og tilnærminger. Du kan ha spontane og hverdagslige samtaler og aktiviteter, samtidig som du planlegger mer strukturerte samtaler på tomannshånd. Denne kombinasjonen kan gi barnet en følelse av trygghet og samtidig gi deg muligheten til å følge barnets utvikling over tid.

Regelmessige samtaler kan også være en anledning til å motivere forelderen til å delta. Ofte kan det være utfordrende for foreldre som er på krisesenteret å imøtekomme barnets behov på grunn av de vanskelige omstendighetene. Ved å inkludere forelderen i noen av samtalene, kan du bidra til å styrke forelder-barn-forholdet og legge til rette for en bedre oppfølging etter oppholdet på krisesenteret.

Samtidig er det viktig å gi barnet muligheten til å snakke med deg uten at andre fra familien er tilstede. Dette gir barnet en trygg arena hvor de kan dele sine tanker og følelser, og hvor de kan føle seg hørt og forstått.

Samtalene med barnet på krisesenteret er en verdifull ressurs for både barnet og deg som ansatt. Ved å etablere regelmessige og meningsfulle samtaler, kan du bidra til å gi barnet den støtten og hjelpen det trenger for å håndtere de utfordringene det står overfor.

Snakk med barn om skjermet adresse

6. november 2023 av advokatwulff

skjermet adresse, krisesenter, barn på krisesenter, trygghet for barn på krisesenter, skjule oppholdssted, barn og krisesenter, skjermet opphold, hemmelig adresse, støttespillere på krisesenter, barns sikkerhet, veiledning for barn på krisesenter, håndtere skjermet adresse, barn og vold, opprettholde kontakter, barn og trygghet, sikkerhetstiltak for barn, barn i skolealder, krisesenter og kommunikasjon, konfidensiell opphold, håndtere utfordrende situasjoner, hjelp for barn på krisesenter, barns behov på krisesenter, skjulthet på krisesenter, krisesenter og barns nettbruk, barns relasjoner på krisesenter, strategier for barn på krisesenter, barn og digital kommunikasjon, barn og trygghet på krisesenter, barns mestring på krisesenter, krisesenter og skolegang, barn og skjermet adresse. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland

Barn på krisesenteret står ofte overfor en unik utfordring – skjermet adresse. Dette kan være spesielt vanskelig for barn i skolealder, da de kan føle seg tvunget til å skjule for klassekamerater og venner hvor de befinner seg, og til og med må ty til løgner for å opprettholde skjultheten.

Skjermet adressering gjør det også komplisert for barna å opprettholde kontakten med klassekamerater, venner og andre støttespillere under oppholdet på krisesenteret. Dette er ironisk nok en tid der barna kan trenge disse støttespillerne mest. Som ansvarlig for barnet på krisesenteret, er det viktig å ta opp denne utfordringen i samtalene med barnet.

Barnet har behov for konkret og tilpasset veiledning, og dette kan best oppnås gjennom gjentatte samtaler. Her må man forklare hva skjermet adresse egentlig innebærer, og hva som er hemmelig og hva som ikke er det. For eksempel kan barnet si at det er på krisesenteret uten å oppgi den nøyaktige adressen. Det er også viktig å avklare om selve oppholdet på krisesenteret skal holdes hemmelig.

Som ansvarlig bør man gå konkret gjennom hva barnet kan snakke om, og med hvem, når det gjelder den skjermede adressen. Samtidig må man være lydhør overfor hvordan barnet opplever denne situasjonen og gi svar på eventuelle spørsmål som dukker opp.

Videre må man hjelpe barnet med å finne konkrete strategier for å håndtere denne utfordrende situasjonen. Dette kan variere avhengig av barnets alder og forståelsesevne, men det er viktig å gi barnet en følelse av kontroll og mestring over situasjonen.

Skjermet adresse kan være nødvendig for barnets sikkerhet, men det er likevel viktig å gi barnet den nødvendige veiledningen og støtten for å håndtere det på best mulig måte. Åpen kommunikasjon og tilrettelegging av samtaler er avgjørende for å gi barnet den tryggheten det trenger i en utfordrende tid på krisesenteret.

Indikasjoner på mulige seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner når overgrepsmottak gjennomfører undersøkelser

11. oktober 2023 av advokatwulff

seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, overgrepsmottak, indikasjoner på overgrep, mistanke om vold, voldsskader, seksuelle skader, helsepersonells rolle, identifisere overgrep, helsetjenesten, pasientundersøkelser, mistenkelige skader, barns sikkerhet, voldsutsatte, voldsofre, pårørendes bekymring, helsetjeneste, symptomer på overgrep, helhetlig tilnærming, profesjonell vurdering, retningslinjer, helsehjelp, pasientsikkerhet, oppfølging, behandling, nasjonale retningslinjer, voldshistorie, seksuelle voldsofre, overgrepssignaler, mistanke om overgrep

I møtet med personer som har vært utsatt for overgrep, er det ikke alltid åpenbart fra starten av hva de har gjennomgått. Mange tar kontakt med helsetjenesten alene eller med pårørende, uten å avsløre at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Identifisering av mulige indikasjoner på overgrep krever derfor en nøye og profesjonell tilnærming.

Ved undersøkelser på overgrepsmottak kan en rekke faktorer gi mistanke om at pasienten har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Dette kan inkludere uoverensstemmelser mellom skademekanismen som angis og omfanget eller typen av skade. Spesielt bør oppmerksomheten rettes mot skader på ansikt, nakke, hals, bryst, mage og anus/genitalia, samt hodeskader hos mindre barn som kan indikere samtidige retinablødninger.

Videre kan symmetriske bilaterale skader, skader med ulik alder eller tilhelingsgrad, samt atypisk lokalisasjon av skader, gi grunn til bekymring. En pasienthistorie som innebærer hyppig bruk av legevakt eller gjentatte legebesøk for enkle skader, spesielt hos barn, kan også utløse mistanke. Dette gjelder også for alvorlige forgiftninger som kommer sent til behandling, eller uventede laboratoriefunn som kan tyde på påført skade.

Det er også viktig å være oppmerksom på kroniske smerter uten påvist årsak, gjentatte psykosomatiske og emosjonelle plager, samt suicidalforsøk eller suicidaltanker. Spesielt når det gjelder barn, kan generelle tegn på utilpasshet, avvikende vekst og forsinket psykomotorisk utvikling være tegn på overgrep.

Til tross for forskjellige indikasjoner, er det en fellesnevner: oppmerksomhet og en grundig, helhetlig tilnærming er avgjørende for å identifisere og handle på mistanke om seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Gjennom å følge nasjonale retningslinjer og ha kunnskap om aktuelle retningslinjer kan helsepersonell bidra til å sikre at pasienter som har vært utsatt for overgrep, får den hjelpen og støtten de trenger.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)

Effekter av barnemishandling og dens innvirkning på mental helse

22. september 2023 av advokatwulff

menneskehandel, straffeloven § 257, tvangsarbeid, prostitusjon, juridisk ramme, krigstjeneste, organfjerning, utnyttelse, vold, trusler, sårbar situasjon, utilbørlig atferd, medvirkning, erstatningsrettslig, skadeserstatningsloven, mindreårige beskyttelse, økonomisk kompensasjon, strafferettslige sanksjoner, juridisk håndtering, lovgiver, straff, erstatning, juridisk definisjon, rettssystem, norsk lov, juridisk perspektiv, straffesanksjoner, rettslig beskyttelse, lovbryter, juridisk forståelse, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Barn er blant de mest sårbare individene i vårt samfunn, uavhengig av kontinent, kultur, økonomisk situasjon eller etnisitet. Dessverre er mange barn utsatt for, eller opplever for tiden, mishandling. Mens vi ofte tenker på mishandling som fysisk, er ikke kutt og blåmerker nødvendigvis en del av barnemishandling. Fysisk vold er bare en av mange former for mishandling, som også kan inkludere seksuell mishandling, emosjonell mishandling og forsømmelse.

Barnemishandling kan føre til alvorlige psykiske helseproblemer, inkludert angst, depresjon, spiseforstyrrelser, dissosiativ identitetsforstyrrelse og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Hvis vi ønsker å beskytte barns velvære, må vi lære å gjenkjenne tegn på mishandling og vite hvordan vi skal reagere.

Det kan være vanskelig å gjenkjenne mishandling. Noen indikatorer kan peke på bekymringer om et barns velferd, som plutselige endringer i oppførsel, depresjon, angst, forstyrret søvn eller mareritt, frykt for å gå hjem, mange uforklarlige fravær fra skolen og selvskading eller selvmordsforsøk.

Barnemishandling er en utrolig stressende, giftig og hjerteskjærende situasjon for offeret så vel som for andre i barnets liv. Hvis mishandling mistenkes eller bekreftes, er det avgjørende å handle.

Fordi mishandling forårsaker en høy grad av stress, kan det forstyrre den sunne utviklingen av et barns hjerne. Bortsett fra død eller alvorlig fysisk skade, er barn som opplever mishandling utsatt for en rekke tilleggsproblemer.

Barnemishandling utgjør en betydelig byrde for samfunnet. Noen av kostnadene inkluderer medisinsk behandling for skader og pågående psykisk helsebehandling.

Flere faktorer hjelper til med å forhindre barnemishandling eller redusere negative effekter etter mishandling. Det er mulig å gjøre endringer for å beskytte et barn som er i fare for mishandling.

Kilde: Physical child abuse linked to mental health problems – The Washington Post

Systematisk kartlegging av barn på krisesenter: Nøkkelen til skreddersydd oppfølging

18. august 2023 av advokatwulff

systematisk kartlegging, barn på krisesenter, tilpasset hjelp, oppfølging av barn, voldsutsatte barn, opplevelser av barn, kartleggingsskjemaer, samtale med barn, omsorgsansvar, voldens konsekvenser, trygg voksen, barnehage/skole, reaksjoner på vold, opphold på krisesenter, observasjon av barn, opplevelse av situasjonen, barnets ønsker og behov, trivsel på krisesenter, kontakt med andre tjenester, nettverk og aktiviteter, små barn på krisesenter, oppfølging etter oppholdet, hjelperens egenskaper, omsorgsfull voksen, tillit og trygghet, håndtering av barn, barns sikkerhet, formidle og bearbeide opplevelser, dialog og samråd med foreldrene, kartlegging av barnets situasjon.Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Når barn befinner seg på et krisesenter, er det essensielt å utføre en grundig og systematisk kartlegging av deres situasjon. Denne prosessen gir en dyptgående oversikt som legger grunnlaget for individuelt tilpasset hjelp og oppfølging.

Hvorfor er kartlegging viktig?
Samtaler med barnet, i nærvær av en omsorgsfull voksen, gir dem muligheten til å uttrykke og bearbeide sine opplevelser. Dette kan ha en positiv innvirkning på barnet, da det viser at deres erfaringer tas på alvor, og at hjelperen har kompetanse på voldens konsekvenser. Kartleggingen gir verdifull innsikt som hjelper barnet å sette ord på og reflektere over livet og de utfordrende hendelsene de har opplevd. Det er kun barnet selv som kan formidle sine unike erfaringer og perspektiver fullt ut.

Forståelse gjennom samtale med forelderen
Før vi begynner kartleggingen av barnet, er det viktig å inngå en samtale med forelderen på krisesenteret. Dette gir oss en idé om hva forelderen tror barnet har opplevd og hvordan de oppfatter barnets reaksjoner på situasjonen. Samtidig må vi være bevisste på at barnet kan ha en egen opplevelse av situasjonen, som bare barnet selv kan dele med oss.

Det er av betydning å grundig informere forelderen før vi snakker med barnet alene. Foreldrene har omsorgsansvar for barnet, også under oppholdet på krisesenteret, og oppfølgingen av barnet må skje i dialog og samråd med dem.

Metoder for kartlegging
Kartleggingen bør gjennomføres gradvis og tilpasses barnets behov, hva vi trenger informasjon om for oppfølgingen, og hva barnet ønsker å snakke om. Start med åpne spørsmål og følg opp med oppfølgingsspørsmål basert på det barnet forteller.

Gjennom kartleggingen kan vi fokusere på ulike temaer, som:

Personlig informasjon (alder, søsken, tidligere opphold)
Barnehage/skole
Omfanget og alvorlighetsgraden av volden barnet har opplevd
Reaksjoner barnet har på volden/situasjonen
Sikkerhet
Ønsker og behov for oppfølging fra krisesenteret
Trivsel på krisesenteret
Kontakt med andre tjenester (barnevern, BUP, etc.)
Nettverk og aktiviteter
Barnets ønsker og behov etter oppholdet

Observasjon av barnet
For å få en helhetlig forståelse av barnets situasjon og deres reaksjoner knyttet til volden, er det vesentlig å observere barnet. Dette kan være spesielt relevant for små barn, som kan ha vanskeligheter med å verbalisere sine opplevelser gjennom samtaler. Observasjonen kan inkludere barnets egen lek, samspill med søsken, andre barn og voksne, samt samspill med den voldsutsatte forelderen.

Kartlegging av små barn
Når det gjelder små barn, kan det være utfordrende å basere kartleggingen hovedsakelig på samtaler. Vi må derfor komplementere kartleggingen med observasjon og lek. Ved å være til stede med barnet og mor/far, leke med barnet og observere samspillet mellom dem, får vi verdifull innsikt.

Hjelperens egenskaper for barnet
For å gi barnet best mulig oppfølging bør en hjelper være rolig, imøtekommende, omsorgsfull, ærlig, snill, tålmodig, interessert, oppmuntrende, forståelsesfull og fortrolig. Det er viktig å være til stede både fysisk og mentalt, vise at vi ønsker å hjelpe, og ha mot til å håndtere det barnet forteller. Tillit og trygghet er avgjørende for barnet, og vi må vise ekthet i vårt engasjement for å støtte dem.

Avsluttende tanker
Systematisk kartlegging av barn på krisesenter er en uunnværlig prosess for å tilby dem skreddersydd hjelp og oppfølging. Samtalene med barnet, i samvær med en omsorgsfull voksen, gir barnet mulighet til å formidle og bearbeide sine opplevelser. Kartleggingen bør tilpasses barnets behov og alder, og inkludere observasjon og lek for små barn. Gjennom å ta hensyn til barnets ønsker og behov, kan vi som hjelpere gi dem den nødvendige støtten for å mestre deres situasjon på best mulig måte.

Sikkerhetsplan for barn ved krisesenter

8. august 2023 av advokatwulff

sikkerhetsplan barn, kartleggingsskjemaer, barns sikkerhet, krisesenter barn, barn internettbruk, barns reaksjoner vold, trusler barn, barns trygghet, sikkerhet barn sosiale medier, kartlegging barns situasjon, sikkerhetstiltak barn, barn traumer, skjermet adresse, barn beskyttelse, barn flytting senter, barns opplevelser vold, sikkerhet barn på flukt, barn triggere, barn tilpasning nytt senter, foreldres rolle sikkerhetsplan, barn psykisk trygghet, barns samarbeid sikkerhetsplan, barn voldens påvirkning, barnets involvering i sikkerhetsarbeid, barn kontroll trygghet, barn sikkerhet krisesituasjoner, barn psykisk helse sikkerhetsplan. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland , sikkerhetsplan barn, kartleggingsskjemaer, barns sikkerhet, krisesenter barn, barn internettbruk, barns reaksjoner vold, trusler barn, barns trygghet, sikkerhet barn sosiale medier, kartlegging barns situasjon, sikkerhetstiltak barn, barn traumer, skjermet adresse, barn beskyttelse, barn flytting senter, barns opplevelser vold, sikkerhet barn på flukt, barn triggere, barn tilpasning nytt senter, foreldres rolle sikkerhetsplan, barn psykisk trygghet, barns samarbeid sikkerhetsplan, barn voldens påvirkning, barnets involvering i sikkerhetsarbeid, barn kontroll trygghet, barn sikkerhet krisesituasjoner, barn psykisk helse sikkerhetsplan.

I arbeidet med barn på krisesenteret er det av avgjørende betydning å sikre deres trygghet og beskyttelse. En viktig metode for dette er utarbeidelsen av en grundig og tilpasset sikkerhetsplan for hvert barn. Sikkerhetsplanen tar for seg ulike aspekter av barnets situasjon og hvordan man best kan håndtere utfordringer som kan oppstå utenfor krisesenteret.

Kartleggingsskjemaer for barn – En god start

For å kunne utarbeide en effektiv sikkerhetsplan, er det viktig å få en grundig oversikt over barnets situasjon. Dette kan gjøres ved bruk av kartleggingsskjemaer som er spesifikt tilpasset barnets behov. Kartleggingen omfatter blant annet hva barnet har opplevd, hvordan det reagerer på traumatiske hendelser, og hvilke trusler barnet kan være stilt overfor.

Samarbeid med barnet – Barnets perspektiv er avgjørende

Kartleggingen og utarbeidelsen av sikkerhetsplanen bør gjennomføres i tett samarbeid med barnet selv. Barnets perspektiv er avgjørende for å få innsikt i deres opplevelser og behov. Dette samarbeidet bidrar også til å bevisstgjøre barnet om deres egen situasjon når det gjelder sikkerhet. Det er viktig å inkludere barnets forelder og kontaktperson fra krisesenteret, samt eventuelt involvere skolen eller barneverntjenesten for nødvendig informasjon.

Få god oversikt over trusler

For å kunne beskytte barnet på best mulig måte, må man ha en oversikt over hvilke trusler barnet står overfor. Dette innebærer å kartlegge hva barnet har opplevd av vold og hvilke fremtidige risikoer det kan være. Er det risiko for ny utøvelse av vold, kontakt fra utøver eller i verste fall kidnapping av barnet? Å ha denne kunnskapen er essensielt for å utarbeide en effektiv sikkerhetsplan.

Håndtering av skjermet adresse

For barn på krisesenter kan det være utfordrende å håndtere en skjermet adresse. Det kan føles vanskelig å skjule dette for klassekamerater og venner, og barnet kan oppleve at de tvinges til å lyve om sin situasjon. Som ansatt må man ta opp dette temaet i samtaler med barnet og gi konkret veiledning om hvordan de kan håndtere situasjonen på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Flytting til annet krisesenter – En stor utfordring

I noen tilfeller kan det være nødvendig å flytte barnet til et annet krisesenter av sikkerhetsmessige årsaker. Dette kan være en stor belastning for barnet, da det kan innebære brudd i viktige relasjoner og måtte etablere nye. I slike tilfeller må flyttingen nøye planlegges og barnet må involveres i forberedelsene for å redusere belastningen mest mulig.

Forberedelser og involvering av barnet

Når en flytting er nødvendig, er det viktig å involvere barnet i forberedelsene. Å snakke åpent med barnet om hva som skal skje og gi dem muligheten til å bli hørt, er avgjørende. Dette kan bidra til at barnet føler seg mer forberedt og har større kontroll i en ellers usikker situasjon.

En grundig og tilpasset sikkerhetsplan, kartlegging av barnets situasjon, og en god håndtering av eventuell flytting er sentrale faktorer for å sikre barnets trygghet og beskyttelse under oppholdet på krisesenteret. Gjennom et tett samarbeid med barnet og deres foresatte kan man skape trygge og bærekraftige løsninger for barna som trenger det mest.