Når man står som fornærmet i en straffesak, kan det være en utfordrende reise mot helbredelse og rettferdighet. Fornærmede kan oppleve både fysiske og psykiske belastninger som følge av den kriminelle handlingen de har blitt utsatt for. Det er viktig å erkjenne at skyldfølelse kan binde og undertrykke fornærmede på en overveldende måte, og hindre dem i å komme videre.
Skyldfølelse kan bli en tyngende byrde som begrenser ens frihet og selvstendighet. Å legge merke til andres handlinger og ikke reagere med sinne, men heller la vedkommende få vite at de er sett, kan ifølge Foucault være den verste formen for straff. Det er som å bli sin egen indre tyrann og straffe seg selv under byrden av en smertefull skyldfølelse. Den som har makten til å pålegge skyld, er den egentlige lederen, selv om noen andre kan virke som den formelle lederen.
I forhold som begrenser frihet, individualitet og vekst, risikerer man at den destruktive dynamikken gradvis påvirker fornærmedes selvrespekt og selvfølelse. Det kan utvikles et psykologisk mønster der man begynner å identifisere seg med en følelse av mindreverdighet. Dette mønsteret kan bli så dypt forankret i ens identitet at det styrer ens tanker, følelser og handlinger. Disse negative levereglene utvikles over tid når man lever i forhold hvor man ikke blir respektert eller får den plassen man fortjener.
Det er avgjørende å forstå at fornærmede i straffesaker trenger støtte og hjelp for å bryte fri fra den indre tyrannien og gjenopprette sin selvrespekt og selvfølelse. Det er viktig å søke profesjonell hjelp for å få den støtten man trenger i helbredelsesprosessen. Gjennom terapi og selvutforskning kan man begynne å omforme de negative levereglene og erstatte dem med sunnere og mer realistiske oppfatninger av seg selv. Terapi kan hjelpe fornærmede med å bearbeide skyldfølelse og finne veien til helbredelse og rettferdighet.