Prolonged Exposure-terapi til behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter Voldtekt

voldtekt, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, kvinner, traume, psykologiske intervensjoner, voldtektsofre, stigma, psykisk helse, tidlig intervensjon, Prolonged Exposure, PE-protokoll, eksponeringsterapi, traumatiske minner, helbredelse, Akuttklinikken, Stockholm, Sverige, behandling, frykt, traumatiske opplevelse, selvmord, rusavhengighet, angstlidelser, depresjon, spise- og søvnforstyrrelser, gynekologiske problemer, nevrologiske problemer, vaskulære problemer. Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat Oslo, Bistandsadvokat Bergen, Bistandsadvokat Stavanger, Bistandsadvokat Tromsø, Bistandsadvokat Drammen, Bistandsadvokat Fredrikstad, Bistandsadvokat Kristiansand, Bistandsadvokat Ålesund, Bistandsadvokat Tønsberg, Bistandsadvokat Sandnes, Bistandsadvokat Skien, Bistandsadvokat Bodø, Bistandsadvokat Molde, Bistandsadvokat Larvik, Bistandsadvokat Arendal, Bistandsadvokat Hamar, Bistandsadvokat Halden, Bistandsadvokat Lillehammer, Bistandsadvokat Harstad, Bistandsadvokat Haugesund, Bistandsadvokat Moss, Bistandsadvokat Porsgrunn, Bistandsadvokat Sarpsborg, Bistandsadvokat Gjøvik, Bistandsadvokat Mo i Rana, Bistandsadvokat Kongsberg, Bistandsadvokat Horten, Bistandsadvokat Sandefjord, Bistandsadvokat Jessheim, Bistandsadvokat Elverum, Bistandsadvokat Namsos, Bistandsadvokat Alta, Bistandsadvokat Vadsø, Bistandsadvokat Kirkenes, Bistandsadvokat Steinkjer, Bistandsadvokat Levanger, Bistandsadvokat Askim, Bistandsadvokat Grimstad, Bistandsadvokat Narvik, Bistandsadvokat Svolvær, Bistandsadvokat Kongsvinger, Bistandsadvokat Drøbak, Bistandsadvokat Førde, Bistandsadvokat Egersund, Bistandsadvokat Flekkefjord, Bistandsadvokat Holmestrand, Bistandsadvokat Langesund, Bistandsadvokat Mandal, Bistandsadvokat Mysen, Bistandsadvokat Notodden, Bistandsadvokat Odda, Bistandsadvokat Orkanger, Bistandsadvokat Otta, Bistandsadvokat Risør, Bistandsadvokat Rjukan, Bistandsadvokat Sandvika, Bistandsadvokat Ski, Bistandsadvokat Sogndal, Bistandsadvokat Stathelle, Bistandsadvokat Stjørdalshalsen, Bistandsadvokat Verdalsøra.

Voldtekt er den vanligste traumatiske hendelsen som fører til posttraumatisk stresslidelse (PTSD) blant kvinner, med en betinget prevalens på opptil 50%. PTSD er ansett som en tilstand assosiert med økt risiko for selvmord, rus- og alkoholavhengighet, nevrologiske og vaskulære problemer, samt sykefravær. Gitt omfanget av dette problemet, er det klart behov for nye og raskt leverte intervensjoner for denne sårbare gruppen.

Seksuelle overgrep, inkludert seksuelt misbruk, voldtekt og seksuell vold, er en global folkehelsebekymring som påvirker anslagsvis 12% av kvinner over hele verden. Seksuelle overgrep kan føre til en rekke problemer, inkludert livstidsdiagnose av angstlidelser, depresjon, PTSD, spise- og søvnforstyrrelser, selvmordsforsøk, gynekologiske problemer, nevrologiske, vaskulære, respiratoriske, gastrointestinale og autoimmune sykdommer.

Blant kvinner som har blitt utsatt for voldtekt, utvikler så mange som 19–50% PTSD. Voldtekt kan også forårsake alvorlige sosiale konsekvenser på grunn av stigma assosiert med hendelsen, og mindre enn 16% av sakene blir rapportert til politiet. Gitt omfanget av dette problemet, er det viktig å utvikle psykologiske intervensjoner i den tidlige ettervirkningen av voldtekt for å redusere tidlige symptomer som også kan forhindre utviklingen av psykiske helseproblemer.

Det har vært noen forsøk (studie) på å gi voldtektsofre tidlige traumafokuserte psykologiske intervensjoner. Et mål med den studien var å oversette og teste gjennomførbarheten av den korte PE-protokollen ved Akuttklinikken for voldtektsofre i Stockholm, Sverige. Det ble antatt at PE, gitt i den tidlige ettervirkningen av voldtekt, ville være en akseptabel og leverbar tidlig behandling for voldtektsofre ved klinikken.

PE står for “Prolonged Exposure”, som er en form for eksponeringsterapi som er spesielt utviklet for å behandle posttraumatisk stresslidelse (PTSD). PE-protokollen refererer til den spesifikke behandlingsplanen eller fremgangsmåten som brukes i Prolonged Exposure-terapi.

I Prolonged Exposure-terapi blir individer gradvis og systematisk eksponert for traumatiske minner, situasjoner eller steder som de har unngått på grunn av deres traumatiske opplevelse. Målet med denne eksponeringen er å hjelpe individer med å konfrontere og redusere deres frykt, slik at de kan begynne å helbrede fra deres traumatiske opplevelse. PE-protokollen gir terapeuten en trinnvis guide for hvordan man skal gjennomføre denne terapien med pasienter.

For å oppsummere er voldtekt vanlig i befolkningen, og det er av stor betydning å utvikle effektive tidlige intervensjoner som kan gis raskt til voldtektsofre, hvor en kort versjon av PE har vist lovende resultater. Det har vært noen forsøk på å gi tidlige intervensjoner til kvinner som opplever voldtekt, hvor en kort versjon av PE har vist lovende resultater. Målet med denne studien var å oversette og teste gjennomførbarheten av den korte PE-protokollen ved Akuttklinikken for voldtektsofre i Stockholm, Sverige. Vi antok at PE, gitt i den tidlige ettervirkningen av voldtekt, ville være en akseptabel og leverbar tidlig behandling for voldtektsofre ved klinikken.

Kilde: Frontiers

Overgrepsmottak: En tverrfaglig helsestøtte ved seksuelle overgrep

Overgrepsmottak, tverrfaglig hjelp, seksuelle overgrep, rettsmedisinske prosedyrer, helhetlig tilnærming, lavterskel helse, medisinsk oppfølging, psykososial støtte, henvisning til hjelpeapparat, regionale helseforetak, kommunale overgrepsmottak, vaktberedskap, helsehjelp, gratis tilbud, koordinert oppfølging, fagpersonell, rettsapparat, helsetjeneste, nødvendig dokumentasjon, bistandsadvokat, tverrfaglig bistand, standardiserte oppfølgingsrutiner, akutt kriserådgivning, behandling, erfaringsdeling, rettsmedisinsk kompetanse, spesialisthelsetjenesten, voldtektsofre, beredskapsvakt, helsetjeneste, støtte og hjelp.

Overgrepsmottakene står som en lavterskel helseinstans med et omfattende ansvar. Dette inkluderer ikke bare fysisk og psykisk helsehjelp, men også rettsmedisinske prosedyrer og nødvendig dokumentasjon i tilfelle anmeldeelse. Med fokus på tverrfaglig bistand gir disse mottakene en helhetlig tilnærming til utsatte, før en eventuell henvisning til annet hjelpeapparat.

Fra 1. januar 2016 ble ansvaret for voksne og barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep overlatt til de regionale helseforetakene. Dette har ført til etableringen av kommunale overgrepsmottak som gir kontinuerlig bistand. Med tilgjengelig vaktberedskap hele døgnet, sikrer disse mottakene nødvendig hjelp til alle som søker, uten behov for henvisning og uten kostnad.

Overgrepsmottakene er utstyrt for å tilby en rekke tjenester, inkludert samtaler, medisinsk undersøkelse, og assistanse ved kontakt med politi og bistandsadvokat. Deres rolle strekker seg også til å koordinere oppfølgingsarbeidet i kommunene og spesialisthelsetjenesten på en helhetlig måte.

Ved å tilby oppfølging på ett sted over en kortere periode, hjelper overgrepsmottakene med å stabilisere og klargjøre situasjonen. Dette bidrar til å avgjøre behovet for eventuell langvarig oppfølging. De nødvendige fagpersonell med kompetanse innen medisinsk og psykososial oppfølging er tilgjengelige ved mottakene.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin anbefaler en grundig medisinsk og psykososial oppfølging som tilfredsstiller mange pasienters behov. For å sikre en mer omfattende oppfølging av voldtektsofre, er standardiserte oppfølgingsrutiner viktige fra medisinsk undersøkelse og akutt kriserådgivning til rettshjelp, behandling, og faglig oppfølging.

Ved å arbeide innenfor spesialisthelsetjenesten siden 2016, har de regionale helseforetakene arbeidet for å styrke den rettsmedisinske kompetansen gjennom kurs og erfaringsdeling. Meldinger fra disse foretakene viser at beredskapsvakt er tilgjengelig ved alle overgrepsmottak, med ulik organisering og tilgang til fagpersonell døgnet rundt.

Indikasjoner på mulige seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner når overgrepsmottak gjennomfører undersøkelser

seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, overgrepsmottak, indikasjoner på overgrep, mistanke om vold, voldsskader, seksuelle skader, helsepersonells rolle, identifisere overgrep, helsetjenesten, pasientundersøkelser, mistenkelige skader, barns sikkerhet, voldsutsatte, voldsofre, pårørendes bekymring, helsetjeneste, symptomer på overgrep, helhetlig tilnærming, profesjonell vurdering, retningslinjer, helsehjelp, pasientsikkerhet, oppfølging, behandling, nasjonale retningslinjer, voldshistorie, seksuelle voldsofre, overgrepssignaler, mistanke om overgrep

I møtet med personer som har vært utsatt for overgrep, er det ikke alltid åpenbart fra starten av hva de har gjennomgått. Mange tar kontakt med helsetjenesten alene eller med pårørende, uten å avsløre at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Identifisering av mulige indikasjoner på overgrep krever derfor en nøye og profesjonell tilnærming.

Ved undersøkelser på overgrepsmottak kan en rekke faktorer gi mistanke om at pasienten har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Dette kan inkludere uoverensstemmelser mellom skademekanismen som angis og omfanget eller typen av skade. Spesielt bør oppmerksomheten rettes mot skader på ansikt, nakke, hals, bryst, mage og anus/genitalia, samt hodeskader hos mindre barn som kan indikere samtidige retinablødninger.

Videre kan symmetriske bilaterale skader, skader med ulik alder eller tilhelingsgrad, samt atypisk lokalisasjon av skader, gi grunn til bekymring. En pasienthistorie som innebærer hyppig bruk av legevakt eller gjentatte legebesøk for enkle skader, spesielt hos barn, kan også utløse mistanke. Dette gjelder også for alvorlige forgiftninger som kommer sent til behandling, eller uventede laboratoriefunn som kan tyde på påført skade.

Det er også viktig å være oppmerksom på kroniske smerter uten påvist årsak, gjentatte psykosomatiske og emosjonelle plager, samt suicidalforsøk eller suicidaltanker. Spesielt når det gjelder barn, kan generelle tegn på utilpasshet, avvikende vekst og forsinket psykomotorisk utvikling være tegn på overgrep.

Til tross for forskjellige indikasjoner, er det en fellesnevner: oppmerksomhet og en grundig, helhetlig tilnærming er avgjørende for å identifisere og handle på mistanke om seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Gjennom å følge nasjonale retningslinjer og ha kunnskap om aktuelle retningslinjer kan helsepersonell bidra til å sikre at pasienter som har vært utsatt for overgrep, får den hjelpen og støtten de trenger.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)

Unge og seksualovergrep: Medisinske vurderinger og utfordringer

seksualovergrep, unge, medisinske vurderinger, overgrepsmottak, gynekologiske undersøkelser, normalvariasjoner, jomfruhinne, kulturbakgrunn, anatomiske endringer, konfidensielle opplysninger, traume, barneavdelinger, samarbeid, behandling, oppfølging, sensitivitet, personvern, åpenhet, nasjonal retningslinje, kvalitet, kompetanse, individuelle behov, omsorg, støtte, helsepersonell, holistisk tilnærming, problemstilling, forebygging, helsevesenet, ungdoms helse.

Når vi betrakter unge som har opplevd seksualovergrep, er det viktig å anerkjenne deres unike fysiologiske og følelsesmessige behov. Anatomi og fysiologi i kjønnsorganene gjennomgår betydelige endringer og variasjoner med alderen. Dette betyr at det kan være krevende å tolke funn hos unge i forbindelse med overgrep, spesielt knyttet til anatomiske aspekter som jomfruhinnen. En grundig forståelse av normalvariasjoner i kroppens struktur, sammen med kunnskap om supplerende undersøkelsesteknikker, er avgjørende for å utføre nøyaktige vurderinger.

Det oppstår spesielle utfordringer når man vurderer unge jenter eller kvinner med ulike kulturbakgrunner. Noen ganger blir man bedt om å bekrefte jomfrustatus, en oppgave som kan være komplisert. Historiske og konfidensielle opplysninger om tidligere samleier kan påvirke denne vurderingen, og små anatomiske endringer kan tolkes som tegn på samleie. Det er viktig å unngå uttalelser om jomfrudom, da dette kan ha uforutsette og dramatiske konsekvenser for både pasienten og de antatte overgriperne.

Undersøkelsene ved overgrepsmottak må skreddersys for å møte de unges behov. Unge kan oppleve sin første gynekologiske undersøkelse etter et overgrep som traumatisk, og omtanke fra helsepersonell kan bidra til at de føler seg trygge. Overgrepsmottakene har unike utfordringer i forhold til barneavdelingene når det gjelder behandling og oppfølging.

Samhandling mellom overgrepsmottak, barneavdeling og gynekologisk avdeling er nødvendig for vurdering og behandling av funn og skader knyttet til kjønnsorganene hos unge i ulike aldre. Mens primærhelsetjenesten kan bidra med medisinsk behandling og sikring av spor, spiller barneavdelingene en viktig rolle i kommunikasjon med barn og foreldre. Vurderinger av barnets behov bør alltid veie tungt, og samarbeidet mellom ulike medisinske enheter sikrer best mulig omsorg.

Når unge oppsøker helsepersonell, må det legges vekt på respekt og sensitivitet. Å tilby muligheten til å snakke alene er avgjørende, ettersom noen unge kan oppleve lojalitetskonflikter eller behov for personvern. For å oppnå åpenhet og tillit er det viktig å tilpasse språk og tilnærming til den unges alder og erfaringer. Generelle samtaler om seksualitet, vold og overgrep gir en mulighet til å adressere unges usikkerheter og bekymringer.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)

Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen

Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen - advokat Christian Wulff HAnsen

Seksuelle overgrep er en av de mest ødeleggende og skadelige formene for vold som en person kan oppleve. Ofte kan overgrepene føre til en rekke langvarige fysiske og psykologiske effekter som kan ha en betydelig innvirkning på en persons livskvalitet. Blant disse kan nevnes depresjon, angst, PTSD, søvnproblemer, lav selvfølelse, selvskading og selvmordstanker. Men hva skjer når ofrene for disse overgrepene selv blir overgripere? Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og selv bli en overgriper?

Selv om temaet kan virke tabu og vanskelig å snakke om, er det viktig å huske på at det finnes en stor mengde forskning som ser på denne problemstillingen. Mens noen studier tyder på at det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, viser andre studier at denne sammenhengen ikke er like tydelig.

En studie publisert i Journal of Interpersonal Violence i 2017 undersøkte sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere seksuell vold mot andre. Studien fant at selv om det var en sammenheng mellom å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og å begå seksuelle overgrep mot andre senere i livet, var denne sammenhengen langt fra universell. Forskerne fant at bare en mindre andel av de som hadde opplevd seksuelle overgrep i barndommen, faktisk ble overgripere senere i livet.

En annen studie publisert i tidsskriftet Child Abuse & Neglect i 2019 undersøkte også sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere risiko for å begå seksuelle overgrep. Forskerne fant at selv om det var en økt risiko for å begå seksuelle overgrep blant de som hadde opplevd overgrep som barn, var denne sammenhengen sterkest for de som også hadde opplevd andre former for mishandling eller omsorgssvikt i barndommen.

Disse studiene indikerer at selv om det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, er denne sammenhengen langt fra universell eller enkel. Forskningen tyder på at det er en rekke faktorer som kan påvirke denne sammenhengen, inkludert tidligere traumer, eksponering for vold og andre former for omsorgssvikt.

Selv om forskningen kan gi noen svar på spørsmålet om sammenhengen mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper, er det viktig å huske på at alle individer er forskjellige. Det er derfor viktig at alle som har opplevd overgrep, blir møtt med støtte og omsorg, uavhengig av hva forskningen sier.

Referanser:

Loh, C., & Gidycz, C. A. (2017). Child sexual abuse, psychological distress, and perpetration of contact sexual violence among college men. Journal of Interpersonal Violence, 32(5), 645-665.

Sigurvinsdottir, R., & Ullman, S. E. (2019). Childhood sexual abuse and subsequent sexual violence perpetration: A review of the empirical research literature. Child Abuse & Neglect, 96, 104099.

Jennings, A. M., & O’keefe, M. (2019). The relationship between childhood sexual abuse and adult sexual victimization and assault: A meta-analytic review. Aggression and Violent Behavior, 45, 37-50.

Jozkowski, K. N., & Peterson, Z. D. (2013). College men’s sexual aggression: The role of self-esteem, pornography consumption, and attitudes toward women. Journal of Interpersonal Violence, 28(4), 825-843.

Risikoene ved kokainbruk blant ungdom: Hjerte- og karsykdommer, avhengighet, og mer

Risikoene ved kokainbruk blant ungdom - Bistandsadvokater i vefsn kommune

Kokain har lenge vært en av de mest populære rusmidlene blant ungdom som fester, og dessverre ser det ut til at misbruket av dette stoffet øker. Kokain kan virke tiltrekkende på grunn av den kortsiktige følelsen av eufori og økt energi, men det er viktig å være klar over risikoene som er forbundet med bruk av dette stoffet.

Her er fem risikoer forbundet med bruk av kokain:

  1. Hjerte- og karsykdommer: Kokain kan øke blodtrykket og hjertefrekvensen, noe som kan føre til hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt.
  2. Avhengighet: Kokain kan føre til alvorlig avhengighet, og det kan være vanskelig å slutte å bruke stoffet når man først har begynt.
  3. Psykiske lidelser: Langvarig bruk av kokain kan føre til psykiske problemer som angst, depresjon og paranoide vrangforestillinger.
  4. Overdose: Bruk av kokain kan føre til overdose, noe som kan være dødelig.
  5. Kriminalitet og sosiale problemer: Bruk av kokain kan føre til kriminalitet og sosiale problemer som tap av jobb, økonomisk ruin og familieproblemer.

Det er viktig å være klar over risikoene forbundet med kokainbruk, og det er også viktig å huske på at det å bruke kokain kan ha alvorlige konsekvenser ikke bare for deg, men også for de rundt deg. Hvis du eller noen du kjenner sliter med kokainmisbruk, er det viktig å søke hjelp så snart som mulig.

Referanser:

  1. National Institute on Drug Abuse. (2021). Cocaine DrugFacts. https://www.drugabuse.gov/publications/drugfacts/cocaine
  2. Substance Abuse and Mental Health Services Administration. (2021). Key Substance Use and Mental Health Indicators in the United States: Results from the 2020 National Survey on Drug Use and Health. https://www.samhsa.gov/data/sites/default/files/reports/rpt47425/2020NSDUHFFRPDFWHTML/2020NSDUHFFR1PDFW090820.pdf
  3. Mayo Clinic. (2021). Cocaine Use Disorder. https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/cocaine-use-disorder/symptoms-causes/syc-20371024

Undersøkelse av mistenktes smittestatus: Fornærmedes rettigheter og betydning

fornærmedes rettigheter, mistenktes smittestatus, kroppslig undersøkelse, seksuallovbrudd, straffeprosessloven § 157 a, rettssikkerhet, undersøkelse av mistenkte, smittefare, behandling, bistandsadvokat, informasjon, veiledning, etterfølgende oppfølging, prøveresultater, smittevernloven § 6-1, rettferdig prosess, rettigheter, påtalemyndigheten, konkrete smittefarer, ubetenkelig inngrep, blodprøve, smittevern, helsepersonell, overgrepsmottak, posteksposisjonsprofylakse, fornærmedes behov, rask avklaring, privat forsvarer, påtalemessig oppgave, siktedes samtykke, offentlig forsvarer fornærmedes rettigheter, mistenktes smittestatus, kroppslig undersøkelse, seksuallovbrudd, straffeprosessloven § 157 a, rettssikkerhet, undersøkelse av mistenkte, smittefare, behandling, bistandsadvokat, informasjon, veiledning, etterfølgende oppfølging, prøveresultater, smittevernloven § 6-1, rettferdig prosess, rettigheter, påtalemyndigheten, konkrete smittefarer, ubetenkelig inngrep, blodprøve, smittevern, helsepersonell, overgrepsmottak, posteksposisjonsprofylakse, fornærmedes behov, rask avklaring, privat forsvarer, påtalemessig oppgave, siktedes samtykke, offentlig forsvarer

Når det foreligger en skjellig grunn til mistanke om seksuallovbrudd som omfatter visse alvorlige straffbare handlinger, kan det være nødvendig å klarlegge om mistenkte er smittet med en seksuelt overførbar infeksjon. I henhold til straffeprosessloven § 157 a reguleres adgangen til kroppslig undersøkelse av mistenkte for å avdekke deres smittestatus. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 157 a, med fokus på fornærmedes rettigheter og betydningen av slik undersøkelse.

§ 157 a – Undersøkelse av mistenktes smittestatus: Når det ikke anses som et uforholdsmessig inngrep, kan mistenkte for visse alvorlige seksuallovbrudd underkastes kroppslig undersøkelse for å avklare om de er smittet med en seksuelt overførbar infeksjon. Regelverket i § 157 første ledd annet punktum og annet ledd gjelder tilsvarende for denne undersøkelsen.

Ordre fra påtalemyndigheten: Uten mistenktes samtykke kan undersøkelsen bare utføres etter påtalemyndighetens ordre. Regelverket i § 157 fjerde ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for slik ordre.

Resultatet av undersøkelsen og fornærmedes rettigheter: Resultatet av de innhentede prøvene skal meddeles fornærmede. Prøvene skal kun brukes i strafferettspleien. Det er viktig å merke seg at fornærmede har spesifikke rettigheter i forbindelse med undersøkelsen og resultatene.

Betydningen av rask undersøkelse og informasjon: Undersøkelsen bør gjennomføres så snart som mulig for å få rask avklaring av om fornærmede har vært utsatt for en konkret smittefare og hvilke sykdommer det eventuelt dreier seg om. Tidlig undersøkelse og rask formidling av resultatet kan være avgjørende for å vurdere behovet for etterfølgende behandling eller profylakse.

Informasjon og veiledning for fornærmede: Resultatet av undersøkelsen bør som hovedregel formidles til fornærmede gjennom bistandsadvokat eller helsepersonell, for eksempel et overgrepsmottak hvor fornærmede har mottatt hjelp. Ved positive prøveresultater bør bistandsadvokaten også sikre at spørsmålet om behandling blir vurdert av helsepersonell, i tillegg til å gi informasjon og veiledning om smittefaren i samsvar med smittevernloven § 6-1.

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være “nummen” eller “fjern”. PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

  • American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual

Patologisk sjalusi kan være farlig og ødeleggende for et forhold

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Patologisk sjalusi

Patologisk sjalusi kan være farlig og ødeleggende for et forhold. Det er viktig å forstå forskjellen mellom sunn og usunn sjalusi. Sunn sjalusi kan bidra til å styrke et forhold, mens patologisk sjalusi kan føre til vold og ødeleggelse.

En person som lider av patologisk sjalusi tror at de er partnerens mester, og de er besatt av å følge med, forfølge og forsøke å “avsløre” sin partner i handlingen. Dette kan føre til at de anklager sin partner for utroskap uten bevis og fokuserer på ubetydelige hendelser for å støtte disse anklagene.

Patologisk sjalusi kan ha ulike årsaker, inkludert medisinering, schizofreni, nevrose, bipolar lidelse, hjerne skader, alkoholisme og seksuell dysfunksjon. Behandling av patologisk sjalusi vil avhenge av årsakene og kan inkludere terapi og medisiner.

For å bekjempe patologisk sjalusi, må man først erkjenne problemet og søke hjelp. Å kontakte en psykolog, en psykiater eller en sexolog kan hjelpe deg med å finne den beste behandlingen for å bekjempe patologisk sjalusi. I noen tilfeller kan en terapi som inkluderer begge parets medlemmer gi gode fordeler.

I sum kan patologisk sjalusi være farlig og ødeleggende for et forhold. Å søke hjelp fra en profesjonell er viktig for å få riktig behandling og lære å kontrollere sjalusien på en sunn måte. Sunn sjalusi kan bidra til å styrke et forhold, men patologisk sjalusi kan føre til ødeleggelse.

Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?
Hvordan  settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

Straffeprosessloven § 276 omhandler hvordan retten skal settes under hovedforhandling i straffesaker. Bestemmelsen gir en oversikt over reglene for meddommere og fagdommere, og gir også informasjon om når det kan være aktuelt å bruke varamedlemmer.

Vanligvis vil retten bestå av en fagdommer og to meddommere. Dette gjelder imidlertid ikke for saker som omhandler mindre alvorlige forbrytelser, som kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. I slike saker kan retten settes uten meddommere, med mindre retten finner at dette er betenkelig. Dette betyr at retten kan velge å sette inn meddommere likevel, hvis de mener at det er nødvendig.

I noen saker kan det også være behov for flere enn to meddommere. Dette kan være tilfelle i særlig omfattende saker eller i saker hvor det foreligger andre særlige grunner. Domstolens leder kan da bestemme at retten skal settes med tre meddommere i tillegg til to fagdommere.

Dersom noen av rettens medlemmer får forfall etter at hovedforhandlingen er begynt, vil det bli innkalt varamedlemmer i henhold til reglene i domstolloven § 15 første ledd. Dette er for å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede.

Det er også verdt å merke seg at retten ikke kan settes med dommerfullmektig i saker som omhandler alvorlige lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år. Dette er for å sikre at retten består av erfarne dommere som er kvalifiserte til å håndtere slike saker på en god måte.

I vidløftige saker kan det være behov for varamedlemmer for meddommerne. Dette vil si at en eller to varamedlemmer vil følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall. Dette er en viktig måte å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede og at saken kan behandles på en god måte.

Hva er SSA?

SSA

Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) – SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Les mer om Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos Betanien Sykehus

En annen ressurs på området er brosjyren “Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd”

fra Helse Sør-Øst. Brosjyren gir en oversikt over behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom som viser problematisk eller skadelig seksuell atferd. Det er viktig å være oppmerksom på denne typen atferd, da det kan ha alvorlige konsekvenser for både offer og gjerningsperson.

SSA kan omfatte alt fra å eksponere seg selv til å ha seksuell kontakt med en annen person uten samtykke. Dette kan skje mellom jevnaldrende eller mellom barn og voksne. Det er viktig å huske på at barn og ungdom som utøver SSA også kan være ofre for seksuelle overgrep eller ha opplevd andre former for traumer.

Behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom med problematisk eller skadelig seksuell atferd kan variere fra terapi og samtaler til ulike former for gruppeterapi og døgnbehandling. Mange av behandlingstilbudene har fokus på å lære barn og ungdom om grenser, respekt og samtykke, samt å utvikle deres sosiale ferdigheter og evne til å håndtere utfordrende situasjoner på en trygg og konstruktiv måte.

Som voksen er det viktig å ta ansvar for å beskytte barn og ungdom mot seksuell utnyttelse, samtidig som man er oppmerksom på tegnene på problematisk og skadelig seksuell atferd. Det er også viktig å være støttende og hjelpsom for de som trenger behandling og støtte for å endre sin atferd. Jo tidligere man kan intervenere og tilby riktig hjelp, desto bedre er sjansen for å forebygge alvorlige konsekvenser og sikre at alle barn og ungdom har en trygg oppvekst.

Dixi ressurssenter

dixi ressurssenter

Dixi ressurssenter er en organisasjon som har som hovedmål å hjelpe personer som har opplevd seksuelle overgrep. Det er en tøff og smertefull opplevelse å oppleve slike hendelser, og det er derfor viktig å ha noen å snakke med om dette. Dixi ressurssenter tilbyr et lavterskeltilbud til alle som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller kjenner noen som har opplevd dette.

Det kan være vanskelig å ta det første steget og søke hjelp, men Dixi ressurssenter har erfarne fagpersoner som kan hjelpe deg. Det er viktig å merke seg at Dixi ikke driver med behandling, men tilbyr hjelp til selvhjelp. Det betyr at de kan gi deg verktøyene du trenger for å komme deg videre, men at du selv må være aktiv i prosessen.

Dixi ressurssenter består av erfarne fagpersoner som har bred erfaring innenfor dette feltet. De har kompetanse til å hjelpe deg med å takle de utfordringene som følger med seksuelle overgrep, og de vil være tilgjengelige for å gi deg støtte og råd når du trenger det.

Dixi ressurssenter har også et nettverk av samarbeidspartnere som de kan henvise deg videre til hvis du har behov for det. De kan også gi deg informasjon om andre hjelpetilbud som finnes i ditt nærområde.

Hvis du ønsker å komme i kontakt med Dixi ressurssenter, kan du gå til deres hjemmeside www.dixi.no. Der vil du finne mer informasjon om hva de kan tilby og hvordan du kan komme i kontakt med dem. Det kan være vanskelig å ta det første steget, men husk at du ikke er alene. Dixi ressurssenter er der for å hjelpe deg.