bekreftelsesbias – Bistandsadvokaten

Bekreftelsesbias er en kognitiv skjevhet som vi alle er utsatt for, uavhengig av vår intelligens eller utdanningsnivå. Denne skjevheten påvirker hvordan vi søker, tolker, favoriserer og husker informasjon på en måte som bekrefter eller støtter våre tidligere overbevisninger eller verdier.

Bekreftelsesbias er sterkest når det gjelder ønskede resultater, emosjonelt ladede saker, og dypt rotfestede overbevisninger. Selv om denne biasen ikke kan elimineres helt, kan den håndteres, for eksempel gjennom utdanning og opplæring i kritisk tenkning.

Bekreftelsesbias kan manifestere seg på flere måter, inkludert holdningspolarisering (når en uenighet blir mer ekstrem selv om de forskjellige partiene er eksponert for den samme bevisførselen), troens utholdenhet (når troen vedvarer etter at bevisene for dem er vist å være falske), den irrasjonelle primæreffekten (en større avhengighet av informasjon møtt tidlig i en serie), og illusorisk korrelasjon (når folk feilaktig oppfatter en sammenheng mellom to hendelser eller situasjoner).

Bekreftelsesbias kan også påvirke våre beslutninger på en rekke områder, inkludert politikk, organisasjon, finans, og vitenskap. Disse skjevhetene bidrar til overbevisning i personlige overbevisninger og kan opprettholde eller styrke troen i møte med motstridende bevis.

Hva er konsekvensene av bekreftelsesbias?

Bekreftelsesbias kan føre til systematiske feil i vitenskapelig forskning basert på induktiv resonnement (den gradvise akkumuleringen av støttende bevis). For eksempel kan en politietterforsker identifisere en mistenkt tidlig i en etterforskning, men deretter kan de bare søke bekreftende i stedet for motstridende bevis. En medisinsk utøver kan for tidlig fokusere på en bestemt lidelse tidlig i en diagnostisk økt, og deretter søke bare bekreftende bevis.

Hvordan kan vi håndtere bekreftelsesbias?

Selv om bekreftelsesbias er en naturlig del av menneskelig kognisjon, er det viktig å være klar over det og ta skritt for å motvirke det. Utdanning og opplæring i kritisk tenkning kan hjelpe oss med å bli mer bevisste på våre egne skjevheter og lære oss å utfordre våre egne overbevisninger. Ved å aktivt søke etter og vurdere motstridende informasjon, kan vi ta mer balanserte og informerte beslutninger.

Hva kan vi lære av bekreftelsesbias?

Å forstå bekreftelsesbias kan hjelpe oss med å forstå hvorfor folk ofte holder fast ved overbevisninger selv i møte med motstridende bevis. Det kan også hjelpe oss med å være mer tolerante og forstående overfor andres synspunkter, ved å innse at vi alle er utsatt for de samme kognitive skjevhetene. Til slutt, ved å være klar over bekreftelsesbias, kan vi ta skritt for å motvirke det og dermed ta mer balanserte og informerte beslutninger.

Holdningspolarisering, også kjent som trospolarisering og polariseringseffekt, er et fenomen der en uenighet blir mer ekstrem ettersom de forskjellige partene vurderer bevis for saken. Dette er en av effektene av bekreftelsesbias: menneskers tendens til å søke etter og tolke bevis selektivt for å styrke deres nåværende tro eller holdninger. Når folk støter på tvetydig bevis, kan denne biasen potensielt føre til at hver av dem tolker det som støtte for deres eksisterende holdninger, noe som utvider snarere enn innsnevrer uenigheten mellom dem.

Effekten observeres med saker som aktiverer følelser, som politiske «hot-button» saker. For de fleste saker, produserer ikke nytt bevis en polariseringseffekt. For de sakene der polarisering er funnet, produserer bare det å tenke på saken, uten å vurdere nytt bevis, effekten. Sosiale sammenligningsprosesser har også blitt påkalt som en forklaring på effekten, som økes av innstillinger der folk gjentar og bekrefter hverandres uttalelser. Denne tilsynelatende tendensen er av interesse ikke bare for psykologer, men også for sosiologer og filosofer.

Siden slutten av 1960-tallet har psykologer utført en rekke studier på forskjellige aspekter av holdningspolarisering. I 1979 utførte Charles Lord, Lee Ross og Mark Lepper en studie der de valgte to grupper av mennesker, en gruppe sterkt for dødsstraff, den andre sterkt imot. Forskerne målte først styrken som folk holdt sin posisjon. Senere ble både pro- og anti-dødsstraff folk satt i små grupper og vist ett av to kort, hver med en uttalelse om resultatene av et forskningsprosjekt skrevet på det.

Forskerne spurte igjen folk om styrken av deres tro på avskrekkende effekt av dødsstraffen, og denne gangen spurte de dem også om effekten forskningen hadde hatt på deres holdninger. I neste fase av forskningen ble deltakerne gitt mer informasjon om studien beskrevet på kortet de mottok, inkludert detaljer om forskningen, kritikk av forskningen, og forskernes svar på disse kritikkene.

Forskerne fant at folk hadde en tendens til å tro at forskning som støttet deres opprinnelige synspunkter hadde blitt bedre utført og var mer overbevisende enn forskning som ikke gjorde det. Uansett hvilken posisjon de opprinnelig hadde, hadde folk en tendens til å holde den posisjonen sterkere etter å ha lest forskning som støttet den. Lord et al. påpeker at det er rimelig for folk å være mindre kritiske til forskning som støtter deres nåværende posisjon, men det virker mindre rasjonelt for folk å øke styrken av deres holdninger betydelig når de leser støttende bevis. Når folk hadde lest både forskningen som støttet deres synspunkter og forskningen som ikke gjorde det, hadde de en tendens til å holde deres opprinnelige holdninger sterkere enn før de mottok den informasjonen.

Kilde: Group polarization – Wikipedia