Fornærmedes rettigheter i rettssaker: Beskyttelse og ivaretakelse

retten, siktede, vitneavhør, fornærmede, anonym vitneførsel, etterlatte, beskyttelse av vitner, fravær fra rettssalen, partsrettigheter, anonymitet for vitner, sårbarhet, vitnets integritet, beskyttelsestiltak, rettssikkerhet, rettsmøter, etterforskingens øyemed, trygghet for vitner, rettigheter for fornærmede, vitneidentitet, anonymitet i rettssaker, siktedes rettigheter, taushetsplikt, rettens beslutning, rettferdig rettergang, vitnebeskyttelse, hemmelighold av opplysninger, personers utelukkelse, konfidensialitet, taushet om opplysninger, rett til informasjon, tiltak for vitnebeskyttelse

I henhold til straffeprosessloven § 245 har retten mulighet til å beslutte at siktede skal forlate rettssalen under visse omstendigheter. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre vitners uforbeholdne forklaringer og beskytte deres integritet. Følgende situasjoner kan utløse beslutningen om å fjerne siktede eller andre personer fra rettssalen:

  1. Siktedes fravær under vitneavhør: Dersom det er en særlig grunn til å frykte at vitnet ikke vil gi en uforbeholden forklaring, kan retten beslutte at siktede skal forlate rettssalen. Dette sikrer vitnet en trygg atmosfære for å avgi sin forklaring uten påvirkning eller press.
  2. Anonym vitneførsel: Under behandlingen av en begjæring om anonym vitneførsel eller under avhør av et anonymt vitne i henhold til § 130 a og § 234 a, kan retten pålegge siktede å forlate rettssalen. Dette bidrar til å opprettholde vitnets anonymitet og beskytte deres identitet.
  3. Beskyttelse av sårbare vitner: Ved avhør av fornærmede, etterlatte eller vitner under 18 år, kan retten, av særlige grunner, beslutte at siktede eller andre tilstedeværende skal forlate rettssalen. Dette gjøres for å ivareta hensynet til fornærmede, etterlatte eller vitnets velferd og trygghet. I stedet for å pålegge siktede eller andre å forlate rettssalen, kan retten også iverksette tiltak for å sikre at de ikke kan iaktta vitnet.

Når siktede, fornærmede, etterlatte eller andre med partsrettigheter har forlatt rettssalen i henhold til ovennevnte bestemmelser og deretter vender tilbake, skal de informeres om det som har blitt forhandlet i deres fravær. Likevel vil opplysninger som kan avsløre vitnets identitet i saker som nevnt i annet punktum i første ledd, ikke bli delt med dem.

I spesielle tilfeller kan retten, ved en kjennelse, ekskludere siktede, hans private forsvarer, fornærmede eller etterlatte fullstendig fra rettssalen. Dette kan skje hvis det er reell fare for at etterforskningen vil bli utsatt for skade, eller hvis hensynet til rikets sikkerhet eller forholdet til en fremmed stat krever det. Før en slik beslutning blir tatt, skal berørte parter få anledning til å uttale seg. Hvis siktede utelukkes, har han rett til å ha en forsvarer til stede under rettsmøtene for å ivareta sine interesser.

Tilrettelagte avhør: Viktigheten av å respektere fristene i straffeprosessloven § 239 e

tilrettelagt avhør, avhør av fornærmede, vitneavhør, straffeprosessloven, § 239 e, frister for avhør, akutte saker, barns rettigheter, vitnebeskyttelse, politiets ansvar, rettferdig behandling, etterforskningsprosedyrer, beretning om forholdet, beskyttelse av vitner, nødvendig utredning, barnehus, etterforskingsskritt, forberedelser, avhørsleder, fristforlengelse, sakkyndige, kontradiksjon, rettssikkerhet, barns beste, vitnets helse, tolk, anmeldelse, straffbart forhold, supplerende avhør, etterforskning, rettens rolle, kvalitetssikring, informasjonstilgang, politiets plikter, rettigheter for fornærmede, etterforskningskvalitet, tidsrammer for avhør

Tilrettelagte avhør er en viktig del av straffeprosessen, spesielt når det gjelder saker som involverer fornærmede eller vitner som er utsatt for alvorlige forbrytelser. For å sikre at avhøret gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte, er det fastsatt bestemmelser i straffeprosessloven § 239 e som angir frister for gjennomføringen av disse avhørene.

I henhold til bestemmelsen skal tilrettelagte avhør gjennomføres så snart som mulig og senest innen én uke i akutte saker, samt i andre tilfeller der følgende kriterier er oppfylt:

a. Fornærmede skal avhøres om en handling som har skjedd innenfor de siste to ukene.
b. Fornærmede som skal avhøres, har allerede gitt en umiddelbar og fullstendig beretning om hendelsen.
c. Det er grunn til å tro at forklaringen er nødvendig for å beskytte fornærmede eller vitnet.

Ved avhør der vitnet er under seks år eller vitnet selv er fornærmet i saken, skal tilrettelagte avhør gjennomføres innen to uker. I alle andre tilfeller skal avhørene gjennomføres innen tre uker.

Det kan imidlertid oppstå situasjoner der politiet må utføre tidkrevende etterforskningsaktiviteter eller forberedelser for å sikre vitnets eller avhørets kvalitet. I slike tilfeller kan fristene forlenges med én uke etter avtale mellom avhørslederen og barnehuset, eller dersom politiet har utført slike nødvendige etterforsknings- eller forberedelsesaktiviteter før den opprinnelige fristen utløper.

Fristene beregnes fra tidspunktet for anmeldelsen eller når politiet har rimelig grunn til å undersøke om en straffbar handling har funnet sted. Dersom politiet først senere i etterforskningsprosessen oppdager at det aktuelle vitnet bør avhøres, skal fristen beregnes fra det tidspunktet politiet hadde rimelig grunn til å anta at vitnet burde avhøres.

Ved supplerende avhør skal disse gjennomføres så snart som mulig og senest innen én uke etter det forrige avhøret, med mindre det er nødvendig av hensyn til etterforskningen eller siktede, og dersom det ikke vil utgjøre en urimelig belastning for vitnet. Det kan imidlertid være tilfeller der avhøret må utsettes etter avtale mellom avhørslederen og barnehuset, og dette vil ikke svekke siktedes rett til kontradiksjon. Ved vurderingen av om avhøret kan utsettes, må avhørslederen ta hensyn til siktedes

rettigheter. Det kan være nødvendig å sikre at siktede får muligheten til å stille spørsmål til vitnet, og dermed kan det være hensiktsmessig å gjennomføre supplerende avhør raskt. Dersom avhørslederen og barnehuset er enige om at det er til vitnets beste å utsette det supplerende avhøret, kan fristen også forlenges. Det er viktig å merke seg at grunnene til utsettelsen må dokumenteres i protokollen.

Det overordnede målet med disse fristene er å sikre at avhør gjennomføres på en effektiv og forsvarlig måte. Det er viktig å prioritere barnets og den sårbare voksne personens beste ved å gjennomføre avhør raskt. Imidlertid kan det være tilfeller der det er nødvendig å utsette avhøret av hensyn til vitnet, for eksempel hvis vitnet ikke er i stand til å bli avhørt på grunn av helseproblemer, eller hvis det er bedre å vente på tilgjengeligheten av en spesifikk tolk eller bistandsadvokat. I slike tilfeller kan fristen forlenges med én uke, etter enighet mellom avhørslederen og barnehuset.

Det er viktig å merke seg at disse fristene er minimumskrav, og politiet oppfordres til å gjennomføre avhør raskere enn fristene tilsier. Dette sikrer at fornærmede og vitner blir ivaretatt på en rettferdig og omsorgsfull måte gjennom hele etterforskningsprosessen.

Straffeprosessloven § 239 e er en viktig bestemmelse som sikrer at tilrettelagte avhør gjennomføres innen rimelig tid og med hensyn til fornærmede og vitners behov. Gjennom disse fristbestemmelsene blir rettssikkerheten til de berørte partene ivaretatt, samtidig som man sikrer at etterforskningen kan utføres på en grundig og effektiv måte.