beskyttelsestiltak

Fornærmedes rettigheter i rettssaker: Beskyttelse og ivaretakelse

av
retten, siktede, vitneavhør, fornærmede, anonym vitneførsel, etterlatte, beskyttelse av vitner, fravær fra rettssalen, partsrettigheter, anonymitet for vitner, sårbarhet, vitnets integritet, beskyttelsestiltak, rettssikkerhet, rettsmøter, etterforskingens øyemed, trygghet for vitner, rettigheter for fornærmede, vitneidentitet, anonymitet i rettssaker, siktedes rettigheter, taushetsplikt, rettens beslutning, rettferdig rettergang, vitnebeskyttelse, hemmelighold av opplysninger, personers utelukkelse, konfidensialitet, taushet om opplysninger, rett til informasjon, tiltak for vitnebeskyttelse

I henhold til straffeprosessloven § 245 har retten mulighet til å beslutte at siktede skal forlate rettssalen under visse omstendigheter. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre vitners uforbeholdne forklaringer og beskytte deres integritet. Følgende situasjoner kan utløse beslutningen om å fjerne siktede eller andre personer fra rettssalen:

  1. Siktedes fravær under vitneavhør: Dersom det er en særlig grunn til å frykte at vitnet ikke vil gi en uforbeholden forklaring, kan retten beslutte at siktede skal forlate rettssalen. Dette sikrer vitnet en trygg atmosfære for å avgi sin forklaring uten påvirkning eller press.
  2. Anonym vitneførsel: Under behandlingen av en begjæring om anonym vitneførsel eller under avhør av et anonymt vitne i henhold til § 130 a og § 234 a, kan retten pålegge siktede å forlate rettssalen. Dette bidrar til å opprettholde vitnets anonymitet og beskytte deres identitet.
  3. Beskyttelse av sårbare vitner: Ved avhør av fornærmede, etterlatte eller vitner under 18 år, kan retten, av særlige grunner, beslutte at siktede eller andre tilstedeværende skal forlate rettssalen. Dette gjøres for å ivareta hensynet til fornærmede, etterlatte eller vitnets velferd og trygghet. I stedet for å pålegge siktede eller andre å forlate rettssalen, kan retten også iverksette tiltak for å sikre at de ikke kan iaktta vitnet.

Når siktede, fornærmede, etterlatte eller andre med partsrettigheter har forlatt rettssalen i henhold til ovennevnte bestemmelser og deretter vender tilbake, skal de informeres om det som har blitt forhandlet i deres fravær. Likevel vil opplysninger som kan avsløre vitnets identitet i saker som nevnt i annet punktum i første ledd, ikke bli delt med dem.

I spesielle tilfeller kan retten, ved en kjennelse, ekskludere siktede, hans private forsvarer, fornærmede eller etterlatte fullstendig fra rettssalen. Dette kan skje hvis det er reell fare for at etterforskningen vil bli utsatt for skade, eller hvis hensynet til rikets sikkerhet eller forholdet til en fremmed stat krever det. Før en slik beslutning blir tatt, skal berørte parter få anledning til å uttale seg. Hvis siktede utelukkes, har han rett til å ha en forsvarer til stede under rettsmøtene for å ivareta sine interesser.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner

av
vold i nære relasjoner, opplysningsplikt, avvergingsplikt, helhetlig hjelpetilbud, samarbeid mellom offentlige tjenester, krisesenterloven, partnervold, æresrelatert vold, politi, beskyttelsestiltak, kriminalitetsutsatte, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, samordning, barnehageansatte, fastleger, risikostyringsverktøy, saksbehandlingstid

Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, og konklusjonene er nedslående. Viktige aktører som lærere, barnehageansatte og fastleger har for lite kunnskap om opplysningsplikten og avvergingsplikten når det gjelder vold i nære relasjoner. Dette kan føre til at vold ikke blir avdekket og rapportert til riktig instans. Svakheter i det helhetlige hjelpetilbudet kan også bety at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger.

Samhandlingen mellom politi og barnevern har blitt bedre, men det er fortsatt utfordringer i samarbeidet. Uklarheter rundt forståelse av taushetsplikt og opplysningsplikt gir utfordringer for samarbeidet mellom involverte offentlige tjenester. Det er også varierende oppfølging av krisesenterloven i kommunene.

Politiet prioriterer saker om vold i nære relasjoner, men det er utfordringer med etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak. Risikostyringsverktøy i saker som gjelder partnervold og æresrelatert vold brukes, men det er mangler ved kompetanse og kapasitet i distriktene for bruk av verktøyene. Andelen oppklarte saker har gått ned, og lang saksbehandlingstid fører ofte til strafferabatt.

Voldsutsatte har stort behov for beskyttelse, men det er svakheter ved politiets oversikt, bruk og oppfølging av beskyttelsestiltak. Intensjonen ved opprettelsen av støttesentrene for kriminalitetsutsatte i politidistriktene er ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad. Det er også mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som kan føre til at saker ikke avdekkes og at voldsutsatte ikke får tilstrekkelig og egnet hjelp.

Til slutt konkluderer undersøkelsen med at det er vedvarende svakheter i myndighetenes samordning av innsatsen mot vold i nære relasjoner. Dette er en alvorlig situasjon som krever handling fra myndighetenes side. Vold i nære relasjoner er en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene og kan ha alvorlige konsekvenser for offerets liv og helse. Det er derfor viktig at myndighetene tar dette på alvor og tar nødvendige tiltak for å beskytte de som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Riksrevisjonens undersøkelse finner du her:

Dokument 3:8 (2021−2022) (riksrevisjonen.no)