I henhold til straffeprosessloven § 214, skal ting som er fravendt noen ved en straffbar handling, utleveres til fornærmede når beslaget er falt bort. Dette prinsippet sikrer at fornærmede får tilbake sine eiendeler som har blitt tatt fra dem som følge av en kriminell handling. Imidlertid kan det oppstå tvist om hvem som har rett til tingen, og i slike tilfeller er det rettens oppgave å avgjøre saken ved kjennelse.
Retten kan beslutte å holde tingen tilbake inntil spørsmålet om eierskap er avgjort ved domstolsbehandling. Alternativt kan retten også bestemme at utlevering skal skje umiddelbart, enten med eller uten sikkerhetsstillelse, avhengig av omstendighetene i saken. Dette sikrer en rettferdig og balansert vurdering av hvem som har rett til å få tingen utlevert, og ivaretar både fornærmedes interesser og de som hevder krav på eiendelen.
Når det gjelder andre ting som er beslaglagt, skal de leveres tilbake til den som hadde dem under beslaget når beslaget er opphevet. Dersom noen andre fremmer krav om å få utlevert tingen, gjelder de samme bestemmelsene som nevnt tidligere. Dette sikrer en grundig vurdering av kravene og sikrer at eiendeler blir returnert til rettmessige eiere.
Formålet med disse bestemmelsene er å sikre en rettferdig fordeling av eiendeler som er fravendt ved en straffbar handling. Det legges vekt på å beskytte fornærmedes interesser og sikre at de får tilbake det som tilhører dem. Retten spiller en viktig rolle i å avgjøre tvister om eierskap og sikrer en rettferdig og balansert løsning i slike saker.