Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge et besøksforbud er en juridisk handling som krever nøye dokumentasjon. Denne beslutningen skal være skriftlig og inneholde viktig informasjon. Først og fremst skal beslutningen angi hvem besøksforbudet er rettet mot, tydelig identifisere den eller de personene som er berørt av forbudet.
Videre skal beslutningen også klart definere hvem eller hva besøksforbudet har til hensikt å beskytte. Dette er avgjørende for å sikre at retten til personlig sikkerhet blir opprettholdt.
En viktig del av beslutningen er å grunngi hvorfor besøksforbudet blir pålagt. Dette grunnlaget bør inneholde en forklaring på hvorfor påtalemyndigheten mener at besøksforbudet er nødvendig. Det kan referere til konkrete hendelser, trusler eller annen informasjon som rettferdiggjør bruken av besøksforbud.
Etter at beslutningen er utstedt, er det nødvendig å varsle både den som besøksforbudet er rettet mot og den som skal beskyttes. Dette gjøres ved å gi en kopi av beslutningen til begge parter. Dette gir dem muligheten til å være klar over og forstå rettigheter og plikter som følger med besøksforbudet.
I tilfeller der besøksforbudet er rettet mot en bestemt person, krever loven at beslutningen blir formelt forkynt for den berørte parten. Dette er en viktig del av rettssikkerheten, og det sikrer at personen er klar over innholdet i besøksforbudet og konsekvensene av å bryte det.
I situasjoner der det er fare ved opphold og umiddelbar beslutning er nødvendig, kan påtalemyndigheten gi beslutningen muntlig. Imidlertid skal beslutningen snarest mulig nedtegnes skriftlig for å opprettholde en fullstendig og dokumentert beslutningsprosess.
Dersom påtalemyndigheten avslår en begjæring om besøksforbud, er de pliktige til å informere den berørte parten om retten til å bringe avslaget inn for retten. Dette gir den berørte parten muligheten til å søke juridisk overprøving av beslutningen.
