beslutning – Bistandsadvokaten

Avbrytelse av foreldelsesfristen

22. mai 2024 av advokatwulff

Hva er § 88 i straffeloven? Hvordan avbrytes foreldelsesfristen? Hvilke kriterier må oppfylles for å avbryte fristen? Hvem betraktes som mistenkt i strafferetten? Hva er prosessen for å bli siktet? Hvilke lover regulerer strafferetten? Hvordan påvirker straffeprosessloven avbrytelsen av fristen? Hvilken rolle spiller domstolloven i denne sammenhengen? Hva er formålet med foreldelsesfristen? Hvordan sikrer rettssystemet rettferdighet? Hvordan kan effektivitet oppnås i strafferetten? Hvordan fastsettes forfølgningens innstilling? Hvem er overordnet påtalemyndighet? Hva er konsekvensene av å stanse forfølgning på ubestemt tid? Hva betyr foreldelse i rettssystemet? Hvordan påvirker rettssikkerhet avbruddet av fristen? Hva skjer ved utferdigelse av en utenrettslig erklæring? Hvordan påvirker meddelelse av siktelsen fristen? Hvilke rettigheter har den siktede? Hvilke prosedyrer følges ved forelegg? Hva er forskjellen mellom beslutning og omgjøring? Hvordan kan forfølgelse unngås? Hvorfor er forfølgningstid viktig i rettssystemet? Hvordan fungerer rettssystemets prosess? Hva er formålet med rettssystemet? Hvordan påvirker rettssakprosessen avbrytelsen av fristen? Hvordan tolkes lovgivningen i strafferetten? Hva er hensikten med fristavbrudd? Hvilke konsekvenser har utferdigelse av en utenrettslig erklæring? Hvordan påvirker forelegg fristen? Hvordan sikres rettssystemets funksjon? Hvordan håndteres stansing av forfølgning? Hvordan kan unndragelse påvirke foreldelsesfristen? Hvordan beregnes forfølgningstid? Hvordan sikres rettssakprosessen i strafferetten? Hva er straffeprosesslovens betydning for avbrytelse av fristen? Hvordan påvirker meddelelse av siktelsen fristavbruddet? Hvordan håndteres stansing av forfølgning på ubestemt tid? Hvordan håndteres rettssystemets funksjon i praksis? Hvordan oppnås rettferdighet i strafferetten? Hvordan påvirker effektivitet avbruddet av fristen? Hvordan kan overordnet påtalemyndighet påvirke forfølgningens innstilling?

I straffeloven § 88 finner vi bestemmelser om avbrytelse av foreldelsesfristen. Denne paragrafen er av stor betydning for hvordan foreldelsesfristen håndteres i strafferetten.

Ifølge § 88 avbrytes fristen etter § 86 når den mistenkte blir formelt siktet. Dette skjer i tråd med reglene i straffeprosessloven § 82. Dersom siktelsen skjer ved utferdigelse av utenrettslig erklæring eller av forelegg, avbrytes fristen når den siktede får meddelelse om siktelsen. Prosessen rundt slik meddelelse følger retningslinjene i domstolloven § 146 annet ledd.

Det er imidlertid viktig å være klar over at fristavbrytelsen mister sin virkning dersom forfølgningen innstilles uten at beslutningen omgjøres av overordnet påtalemyndighet innen fristen fastsatt i straffeprosessloven § 75 annet ledd. Det samme gjelder hvis forfølgningen blir stanset på ubestemt tid. Ved beregning av om foreldelse har inntrådt, skal forfølgningstiden tas med. Dette gjelder unntatt tilfeller der forfølgningen er stanset på grunn av at den siktede har unndratt seg forfølgningen.

Disse bestemmelsene bidrar til å sikre en rettferdig og effektiv håndtering av foreldelsesspørsmål i strafferetten. De gir klare retningslinjer for når og hvordan foreldelsesfristen avbrytes, og sikrer dermed at rettssystemet fungerer på en rettferdig og forutsigbar måte.

Henleggelse av en straffesak

1. april 2024 av advokatwulff

Henleggelse av en straffesak er en juridisk prosess hvor påtalemyndigheten beslutter å ikke fremme saken videre gjennom tiltale eller utferdige forelegg. Årsakene til en henleggelse kan variere, inkludert mangel på tilstrekkelige bevis, at handlingen ikke anses som straffbar, ukjent gjerningsmann, ressursmessige hensyn, eller mangel på påtalebegjæring fra fornærmede.

I tilfeller av legemsfornærmelse kan saker henlegges på grunn av provokasjon fra fornærmede eller etterfølgende gjengjeldelse. Manglende kapasitet hos påtalemyndigheten kan også være en grunn til henleggelse, i samsvar med påtaleinstruksen.

Når en sak henlegges, stanses den videre etterforskningen, men den kan gjenopptas hvis det oppstår nye bevis. En skriftlig beslutning om henleggelse skal angis, og fornærmede skal underrettes om årsaken til henleggelsen. Dette er regulert av påtaleinstruksen.

Kompetansen til å henlegge følger påtalekompetansen, med unntak av spesifikke tilfeller nevnt i lovgivningen. Overordnet myndighet kan omgjøre en beslutning om henleggelse innen en viss tidsramme, dersom politiet ikke tar ut tiltale.

Henleggelse på grunn av bevisets stilling skjer når det er mistanke mot en person, men bevisene ikke er sterke nok til domfellelse. I slike tilfeller kan saken tas opp på nytt hvis det oppdages nye bevis av vekt.

Alle henleggelser kan påklages til nærmeste overordnede påtalemyndighet, med visse begrensninger og frister som er fastsatt i loven. Formelle krav må oppfylles, og grunnen til henleggelsen må angis i beslutningen.

Samlet sett er henleggelse av en straffesak en kompleks juridisk prosess som må følge nøye fastsatte regler og prosedyrer, med sikte på rettferdig behandling av saken og beskyttelse av rettighetene til alle involverte parter.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Besøksforbudets utvidede anvendelse: høyesteretts kjennelse

6. februar 2024 av advokatwulff

besøksforbud, straffeprosessloven, fotballsupportere, vakter, rettspraksis, beskyttelse, Høyesterett, presedens, forholdsmessighet, straffesak, kjennelse, lovfortolkning, sportsarrangementer, sikkerhet, rettigheter, frihet, rettsvesen, beslutning, lovgivning, lovlig, rettslig, serveringssteder, alkoholbevilling, supportermiljø, vold, orden

Høyesteretts ankeutvalg kom med en viktig kjennelse den 20. juni 2014, som setter en betydningsfull presedens når det gjelder anvendelsen av besøksforbud i henhold til straffeprosessloven § 222a. Denne kjennelsen utvider bruken av besøksforbud til å inkludere beskyttelse av fotballsupportere og vakter på fotballkamper, både på selve arenaene og i de tilknyttede spise- og skjenkestedene.

Besøksforbudets varighet og omfang

I denne saken hadde politiet pålagt en fotballsupporter et besøksforbud med virkning fra kl. 08.00 på kampdagen til kl. 08.00 dagen etter, og det skulle vare frem til 29. oktober 2014. Besøksforbudet forbød denne personen å oppholde seg på sportsklubben Åråsen stadion og dens umiddelbare nærhet på kampdager, samt på andre lag sin arena og dens umiddelbare nærhet på deres kampdager. I tillegg ble han forbudt å oppholde seg på en rekke serveringssteder i Skedsmo kommune med alkoholbevilling og deres umiddelbare nærhet.

Beskyttelse av supportere og vakter

Bakgrunnen for besøksforbudet var å beskytte fotballsupportere fra andre lag og vakter som var til stede på Lillestrøm Sportsklubbs kamper, både på arenaene og på spise- og skjenkestedene i tilknytning til kampene. Besøksforbudet ble begrunnet med den reelle faren for at denne personen ville begå straffbare handlinger overfor andre supportere i forbindelse med kampene. Dette inkluderte alvorlige hendelser som angrep på motstanderlagets supportere ved bruk av våpen som hammer, balltre og steinkasting. Denne personen hadde også tidligere vært involvert i vold og ordensforstyrrelser knyttet til supportermiljøet.

Presedens og forholdsmessighet

Høyesteretts ankeutvalg kom til at besøksforbudet i denne saken var rettet mot en tilstrekkelig avgrenset krets av personer og ikke var for omfattende i sitt omfang. De vurderte at besøksforbudet, som gjaldt for et begrenset tidsrom, hadde som formål å hindre handlinger med alvorlige konsekvenser for de berørte partene. Selv om det innebar at denne personen ikke kunne følge kampene eller delta i det sosiale livet rundt dem på de angitte stedene, ble besøksforbudet ansett som rimelig og forholdsmessig.

Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid

24. mai 2023 av advokatwulff

I enkelte straffesaker med et høyt antall pårørende/etterlatte kan det være praktisk å oppnevne en eller flere koordinerende bistandsadvokater. Dette har blitt aktuelt i saker som den såkalte «Lommemann-saken» og terrorangrepene 22. juli 2011. Som en konsekvens av denne typen saker ble straffeprosessloven § 107h tilføyd ved lov i 2012.

En koordinerende bistandsadvokat har ansvar for å organisere og samordne bistandsadvokatenes arbeid. I henhold til straffeprosessloven § 107h annet ledd første punktum skal koordinerende bistandsadvokater samordne bistandsadvokatenes syn på spørsmål som oppstår under etterforskningen og forberedelsen av hovedforhandlingen, samt bidra til en hensiktsmessig gjennomføring av saken i samarbeid med øvrige aktører.

Vilkårene for oppnevning av koordinerende bistandsadvokater er kumulative. Strpl. § 107h første ledd begrenser bestemmelsen til saker hvor antall fornærmede og andre med bistandsadvokat, samt sakens omfang og kompleksitet gjør det hensiktsmessig å oppnevne koordinerende bistandsadvokat. Justis- og beredskapsdepartementet nevner i forarbeidene til loven eksempler som terrorangrepene 22. juli 2011 og «Lommemann-saken».

Det kan oppnevnes en eller flere koordinerende bistandsadvokater, og det er ikke noe rettslig i veien for at en koordinerende bistandsadvokat også har egne klienter i samme sak. Likevel har det blitt tatt til orde for at det bør være slik at den koordinerende advokaten ikke har egne klienter i samme sak. Dette skyldes at det kan oppstå misforståelser og sammenblanding av hvilken hatt advokaten opptrer under hvis vedkommende innehar begge rollene, både overfor klientene, media og omverden for øvrig.

Avgjørelsen om oppnevning av koordinerende bistandsadvokat treffes av retten ved beslutning, og det forutsettes videre at avgjørelsen treffes under saksforberedelsen. Beslutningen bør kunne ankes av enhver som beslutningen rammer, jf. straffeprosessloven § 377 første ledd. Valget av en bestemt koordinerende bistandsadvokat bør derimot være uangripelig, og avgjørelsen treffes ut fra en skjønnsmessig vurdering av hva som er mest hensiktsmessig og praktisk i hver enkelt sak. Dette ble lovfestet i straffeprosessloven § 107h tredje ledd.

Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

24. mars 20233. februar 2023 av advokatwulff

Straffeprosessloven § 276 omhandler hvordan retten skal settes under hovedforhandling i straffesaker. Bestemmelsen gir en oversikt over reglene for meddommere og fagdommere, og gir også informasjon om når det kan være aktuelt å bruke varamedlemmer.

Vanligvis vil retten bestå av en fagdommer og to meddommere. Dette gjelder imidlertid ikke for saker som omhandler mindre alvorlige forbrytelser, som kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. I slike saker kan retten settes uten meddommere, med mindre retten finner at dette er betenkelig. Dette betyr at retten kan velge å sette inn meddommere likevel, hvis de mener at det er nødvendig.

I noen saker kan det også være behov for flere enn to meddommere. Dette kan være tilfelle i særlig omfattende saker eller i saker hvor det foreligger andre særlige grunner. Domstolens leder kan da bestemme at retten skal settes med tre meddommere i tillegg til to fagdommere.

Dersom noen av rettens medlemmer får forfall etter at hovedforhandlingen er begynt, vil det bli innkalt varamedlemmer i henhold til reglene i domstolloven § 15 første ledd. Dette er for å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede.

Det er også verdt å merke seg at retten ikke kan settes med dommerfullmektig i saker som omhandler alvorlige lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år. Dette er for å sikre at retten består av erfarne dommere som er kvalifiserte til å håndtere slike saker på en god måte.

I vidløftige saker kan det være behov for varamedlemmer for meddommerne. Dette vil si at en eller to varamedlemmer vil følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall. Dette er en viktig måte å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede og at saken kan behandles på en god måte.

Samrådsmøte før tilrettelagt avhør

19. mars 202314. september 2020 av advokatwulff

I Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) fremgår det av § 7 hvordan et samrådsmøte fungerer i forbindelse med et tilrettelagt avhør:

§ 7.Samrådsmøte

Avhørslederen har ansvar for at det før hvert avhør gjennomføres et samrådsmøte.

En ansatt fra barnehuset skal delta på samrådsmøter. Vitnets verge, vitnets bistandsadvokat og barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal gis anledning til å delta på samrådsmøte med mindre sterke grunner taler mot det.

Samrådsmøtet kan gjennomføres som telefon- eller videokonferanse.

Et tilrettelagt avhør kan gjennomføres uten at det har vært et samrådsmøte, dersom avhørslederen, etter å ha konferert med barnehuset, mener samrådsmøte ikke vil gi et bedre grunnlag for å avgjøre hvordan avhøret bør gjennomføres og hvordan vitnet skal tas vare på før, under og etter avhøret eller at det av hensyn til vitnet vil være bedre at avhøret blir tatt umiddelbart.

Samrådsmøtet er en viktig del av tilrettelagte avhør, spesielt når det gjelder barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner. Hensikten med samrådsmøtet er å sikre at avhøret blir tilrettelagt på en best mulig måte for å ta hensyn til vitnets behov og for å oppnå et best mulig resultat av avhøret. Under samrådsmøtet vil avhørslederen og de involverte partene diskutere hva som vil være den beste tilnærmingen for å sikre at vitnet blir tatt godt vare på før, under og etter avhøret.

Det er viktig at samrådsmøtet gjennomføres på en forsvarlig måte og at de involverte partene har mulighet til å gi innspill og komme med forslag til hvordan avhøret bør gjennomføres. Dersom det av hensyn til vitnet vil være bedre at avhøret blir tatt umiddelbart, kan avhørslederen ta beslutningen om å gjennomføre avhøret uten å vente på samrådsmøtet.