Slik beskytter du deg når voldsutøver har fått besøksforbud

Hva er et besøksforbud?, Hvordan søker jeg om besøksforbud?, Hvilke rettigheter har jeg med et besøksforbud?, Hvordan sikrer jeg min trygghet etter et besøksforbud?, Hva gjør jeg hvis besøksforbudet blir brutt?, Når bør jeg kontakte politiet ved brudd på besøksforbud?, Hvordan dokumenterer jeg brudd på besøksforbudet?, Hvilke juridiske tiltak følger med besøksforbud?, Hvordan endrer jeg mine daglige rutiner for økt sikkerhet?, Hvilke endringer kan jeg gjøre i mine arbeidsruter?, Hvordan tilpasser jeg mine reiseruter for å være trygg?, Hva bør jeg gjøre for å beskytte mine personlige opplysninger?, Hvordan kan jeg sikre mine digitale kontoer etter besøksforbud?, Hvorfor er det viktig å ha en kopi av besøksforbudet med meg?, Hvordan informerer jeg venner og naboer om besøksforbudet?, Hvordan kan naboer hjelpe til med å overvåke sikkerheten min?, Hva bør jeg gjøre hvis voldsutøveren forsøker å kontakte meg?, Hvordan oppretter jeg et hemmelig telefonnummer?, Hvilke tiltak kan jeg ta for å beskytte mine sosiale medier kontoer?, Hvordan sletter eller deaktiverer jeg sosiale medier for økt sikkerhet?, Hva er viktige sikkerhetstiltak ved et besøksforbud?, Hvordan endrer jeg mine handlemønstre for å unngå oppsporing?, Hvilke sikkerhetskopieringer bør jeg ha i tilfelle nødsituasjoner?, Hvordan kan arbeidsgiveren min støtte meg etter et besøksforbud?, Hvilke praktiske tilpasninger kan gjøres på arbeidsplassen?, Hvordan opprettholder jeg kontroll over min hverdag etter besøksforbud?, Hva skal jeg gjøre hvis voldsutøveren truer meg online?, Hvordan beskytter jeg mitt digitale privatliv etter besøksforbud?, Hva er konsekvensene av å bryte besøksforbudet?, Hvordan håndterer jeg stress og angst etter å ha fått et besøksforbud?, Hvor finner jeg støtte og ressurser etter et besøksforbud?, Hvordan kan jeg variere mine daglige mønstre for økt sikkerhet?, Hvilke alternative påloggingsmetoder kan jeg bruke for økt sikkerhet?, Hvordan bytter jeg kontonummer trygt etter et besøksforbud?, Når bør jeg si opp telefonabonnementer for å øke sikkerheten?, Hvordan kan jeg bruke Buypass eller Tippekort for bedre beskyttelse?, Hva er de beste praksisene for å opprettholde sikkerheten etter et besøksforbud?, Hvordan kan jeg sikre barna mine etter et besøksforbud?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg føler meg usikker hjemme etter et besøksforbud?, Hvordan kan jeg få hjelp fra lokale myndigheter etter et besøksforbud?, Hvilke teknologiske verktøy kan hjelpe meg med å sikre min trygghet?, Hvordan kan jeg lage en nødplan etter et besøksforbud?, Hva er de viktigste trinnene for å sikre min bolig etter et besøksforbud?, Hvordan kan jeg redusere risikoen for oppsporing av mine rutiner?, Hvor kan jeg få juridisk rådgivning om besøksforbud?, Hvordan påvirker et besøksforbud min daglige livskvalitet?, Hvilke tiltak kan jeg ta for å føle meg mer kontrollert etter et besøksforbud?, Hvordan kan jeg bruke sikkerhetskopiering til å beskytte viktige dokumenter?, Hva er tegnene på at besøksforbudet blir brutt?, Hvordan kan jeg sikre mine barn og deres skole etter et besøksforbud?, Hvordan kan jeg kommunisere trygt med familie og venner etter et besøksforbud?

Når en voldsutøver har fått et besøksforbud, er det viktig å ta forholdsregler for å sikre egen trygghet. Besøksforbud er et juridisk tiltak ment å beskytte deg mot nærgående og potensielt farlig atferd, men for å oppnå full beskyttelse kan det være nødvendig å gjøre endringer i hverdagen. Hvis du merker at besøksforbudet blir brutt, bør du kontakte politiet umiddelbart. Politiet er klar over situasjonens alvor, og brudd på besøksforbud kan føre til ytterligere tiltak for å ivareta sikkerheten din.

For å redusere risikoen ytterligere kan du vurdere å endre rutiner og tidsskjemaer, som for eksempel arbeids- og reiseruter. Dette kan gjøre deg mindre utsatt dersom voldsutøveren forsøker å spore opp eller kontakte deg. Ved å variere dine daglige mønstre, inkludert når og hvor du handler eller tar barna til skolen, kan du oppnå en følelse av kontroll og trygghet. En annen praktisk tiltak kan være å ha med deg en kopi av besøksforbudet til enhver tid. Dette gir deg muligheten til å dokumentere for politiet eller andre autoriteter at tiltaket eksisterer, noe som kan hjelpe deg i pressede situasjoner.

Det er også viktig å holde omgivelsene informert om besøksforbudet, spesielt personer som står deg nær, som venner, naboer, og arbeidskolleger. Ved å gjøre disse oppmerksomme på situasjonen, kan de lettere bistå deg dersom noe skulle skje. For eksempel kan naboer avtale å følge med på uvanlige aktiviteter rundt boligen din og gi beskjed til politiet om de merker noe mistenkelig. På samme måte kan en arbeidsgiver eller kolleger være en støtte dersom situasjonen krever at du må forlate arbeidsplassen raskt eller få andre praktiske tilpasninger i arbeidshverdagen.

Når det gjelder kommunikasjon og personlige opplysninger, kan det også være nødvendig å gjøre en del endringer. Å bytte kontonummer, si opp telefonabonnementer, og opprette hemmelig telefonnummer er tiltak som kan gjøre det vanskeligere for voldsutøveren å kontakte deg eller spore deg. Dette kan føles inngripende, men er verdifulle steg i en tid hvor din sikkerhet står i sentrum. For de som bruker digitale tjenester som MinID, er det en god idé å endre passord og vurdere alternative påloggingsmetoder som Buypass eller tippekort, da det kan bidra til å beskytte sensitive opplysninger.

Sosiale medier kan være et annet sårbart område. Dersom voldsutøveren har tilgang til din aktivitet på nettet, kan det være nødvendig å slette eller deaktivere kontoer for å hindre innsyn. Selv om dette kan føles som en stor begrensning, spesielt i dagens samfunn hvor mye av kommunikasjonen skjer digitalt, er det en effektiv måte å skjerme privatlivet på i en krevende periode. Ved å sette sikkerhet foran komfort og tilpasse din hverdag etter situasjonen, kan du bidra til en tryggere hverdag og sikre deg støtte fra de som er rundt deg.

Kilde: Er du utsatt for vold? – Politiet.no

Du kan også ta kontakt med meg, så kan jeg veiled deg og hjelpe deg i møte med politiet og andre som kan tilby hjelp: Kontakt advokat Christian Wulff Hansen

Vold i nære relasjoner: Et skjult samfunnsproblem som angår oss alle

Hva er vold i nære relasjoner?, Hvordan gjenkjenne tegn på partnervold?, Hvordan varsle politiet om familievold?, Hva er beskyttelsestiltak ved trusler?, Hvordan få hjelp ved vold i hjemmet?, Hva er omvendt voldsalarm?, Hvordan fungerer besøksforbud?, Kan menn også være ofre for vold i nære relasjoner?, Hvilken rolle har politiet ved trusler og vold?, Hvordan kan jeg hjelpe noen som blir utsatt for vold?, Hva gjør jeg hvis jeg frykter for livet mitt?, Kan voksne barn utøve vold mot foreldre?, Hvordan forebygge vold i nære relasjoner?, Hva er kontaktforbud med elektronisk merking?, Når kan domstolen ilegge omvendt voldsalarm?, Hvor kan jeg søke råd ved mistanke om vold?, Hvordan melde fra om trusler?, Hva er konsekvensene av partnervold?, Er det viktig å varsle om vold?, Hvordan kan politiet beskytte meg mot vold?, Hva er rettighetene mine hvis jeg er voldsoffer?, Kan jeg være anonym når jeg varsler om vold?, Hva skjer etter at jeg kontakter politiet om vold?, Hvordan takle frykt for vold i hjemmet?, Kan jeg få hjelp uten å anmelde volden?, Hva er tegnene på at noen er utsatt for vold?, Hvordan støtte en venn som opplever vold?, Er besøksforbud effektivt?, Hvordan virker elektronisk merking ved kontaktforbud?, Hvilke tiltak kan settes inn mot en voldsutøver?, Hva gjør jeg hvis politiet ikke tar meg på alvor?, Hvordan dokumentere vold i nære relasjoner?, Kan jeg få økonomisk støtte som voldsoffer?, Hva er gjentakende vold?, Hvordan påvirker vold i hjemmet barna?, Er det forskjell på fysisk og psykisk vold?, Hvordan kan samfunnet bekjempe vold i nære relasjoner?, Hva er rollen til hjelpeapparatet ved vold?, Kan kvinner også være voldsutøvere?, Hvorfor er det viktig å bryte tausheten om vold?, Hvordan søker jeg om besøksforbud?, Hva er straffen for å bryte et besøksforbud?, Kan jeg flytte til et krisesenter?, Hvordan beskytter jeg meg mot en voldelig partner?, Hva er de juridiske prosessene ved voldsanmeldelse?, Kan vold i nære relasjoner forebygges?, Hvor finner jeg informasjon om vold og overgrep?, Hvordan påvirker vold i hjemmet mental helse?, Hva er politiets ansvar ved vold i nære relasjoner?, Hvordan kan jeg bidra til å stoppe vold i samfunnet?

Vold i nære relasjoner, enten det er partnervold eller familievold, er et alvorlig samfunnsproblem som rammer både kvinner og menn. Utøveren av volden kan være din samlivspartner, dine voksne barn eller dine foreldre. Begge kjønn kan være utøvere av slike handlinger, men kvinner er i noen tilfeller oftere utsatt enn menn. Dette gjelder spesielt gjentakende, alvorlig vold og seksuelle overgrep fra partneren sin.

Viktigheten av å varsle

Flere bør varsle om vold, trusler eller personer de er bekymret for. Ditt varsel kan være den ene brikken som mangler for at politiet og hjelpeapparatet skal kunne kjenne igjen mønsteret til en som utøver vold. Ved å melde fra, bidrar du til å beskytte ikke bare offeret, men også potensielle fremtidige ofre.

Søk hjelp og råd

Blir du skadet eller truet? Er du redd for å bli utsatt for vold, eller frykter du for livet ditt? Mistenker du at noen blir utsatt for vold og trusler? Da må du kontakte politiet. Du kan få råd og hjelp ved å ringe til politiet, som er tilgjengelige for å bistå deg i en slik situasjon.

Politiets rolle i beskyttelse

Politiet vurderer beskyttelsestiltak for den som blir utsatt for trusler og vold. Det er viktig å oppsøke ditt lokale politi og be om å få snakke med noen som arbeider med trusselutsatte personer. Politiet kan sette i gang nødvendige tiltak etter en konkret vurdering av situasjonen. De kan også gi råd og veiledning som er tilpasset den enkeltes situasjon.

Besøksforbud, kontaktforbud og omvendt voldsalarm

Blir du utsatt for trusler eller vold og lever med frykt, kan du få beskyttelse ved at politiet ilegger besøksforbud. Domstolen kan pålegge såkalt omvendt voldsalarm – kontaktforbud med elektronisk merking. Omvendt voldsalarm kan bare gis etter en dom, men det er et effektivt tiltak for å sikre at den voldelige parten holder avstand.

Sammen kan vi gjøre en forskjell

Ingen skal måtte leve i frykt i sitt eget hjem. Ved å være oppmerksomme og tørre å varsle, kan vi alle bidra til å bekjempe vold i nære relasjoner. La oss stå sammen for å skape et tryggere samfunn for alle.

Husk: Din handling kan redde liv. Ikke nøl med å søke hjelp eller varsle om du er bekymret for noen.

Bistandsadvokatens rolle i straffesaker

Hva er bistandsadvokatens rolle under etterforskningen? Hvordan kan jeg få juridisk bistand i en straffesak? Hva innebærer politiavhør? Hvilke rettigheter har jeg som fornærmet i en straffesak? Hvordan fungerer innsynsrett i politidokumenter? Hva er forskjellen mellom forsvarer og bistandsadvokat? Hvordan kan jeg få besøksforbud eller voldsalarm? Hva er politiets ansvar under etterforskningen? Hvordan ivaretar bistandsadvokaten klientens interesser? Hvilke rettigheter har jeg som etterlatt i en straffesak? Hvordan kan jeg kontakte påtalemyndigheten? Hvordan fungerer vitneavhør i en straffesak? Hva er straffeprosessen? Hvilke skritt kan bistandsadvokaten ta under etterforskningen? Hvordan kan jeg sikre meg rettshjelp i en straffesak? Hvordan ivaretar politiet rettssikkerheten til de involverte? Hva er straffbare handlinger? Hvordan velger jeg riktig advokat for min sak? Hvordan bidrar bistandsadvokaten til rettferdighet i straffesaker? Hva er klientens rolle under politiavhør? Hvordan kan jeg få juridisk veiledning under etterforskningen? Hvordan bidrar bistandsadvokaten til å opplyse saken? Hva er mine rettigheter hvis jeg blir anklaget for en kriminell handling? Hvordan kan jeg sikre meg at politiet tar riktige juridiske vurderinger? Hvilke konsekvenser kan feil etterforskning ha for sakens utfall? Hvordan påvirker politiarbeidet rettssikkerheten til alle involverte parter? Hvordan kan jeg bidra til politiets etterforskning som vitne? Hvordan kan jeg sikre meg rettslig representasjon i en straffesak? Hvordan kan jeg få innsyn i politiets dokumenter? Hvordan kan jeg vite om jeg har krav på bistandsadvokat i en straffesak?

Bistandsadvokaten spiller en avgjørende rolle i straffesaker, spesielt under etterforskningsstadiet, hvor politiets arbeid med å bringe klarhet i saken er pågående. Når en anmeldelse mottas av politiet, tar de en vurdering av sakens alvor og om det er nødvendig med etterforskning. Dersom det besluttes å etterforske saken, påtar politiet seg oppgaven med å undersøke hendelsesforløpet, avhøre vitner og samle bevis.

For den fornærmede eller etterlatte i saken er det avgjørende å ha en bistandsadvokat til stede. Bistandsadvokaten er der for å ivareta klientens interesser og gi nødvendig støtte gjennom hele prosessen. Under politiavhøret har bistandsadvokaten rett til å være til stede, og kan hjelpe klienten med å be om nødvendige sikkerhetstiltak, for eksempel besøksforbud eller voldsalarm.

En viktig del av bistandsadvokatens rolle under etterforskningen er å holde klienten oppdatert om utviklingen i saken og vurdere om klientens interesser blir tilstrekkelig ivaretatt av politiet. Bistandsadvokaten har også rett til innsyn i politidokumentene og kan be om ytterligere etterforskningsskritt hvis det anses nødvendig for klientens sak.

Under etterforskningen kan bistandsadvokaten også ta kontakt med personer som kan bidra til å opplyse saken, selv om de ikke tidligere har blitt avhørt av politiet. Dersom det er behov for å kontakte tiltalte eller vitner knyttet til tiltalte, må dette skje på en hensynsfull måte og gjerne gjennom tiltaltes forsvarer.

Bistandsadvokaten har også en plikt til å bidra til at påtalemyndigheten tar riktige juridiske vurderinger i henhold til loven. Dette innebærer at advokaten kan påpeke feil i den strafferettslige vurderingen og bidra til at klientens interesser blir godt ivaretatt gjennom hele etterforskningen og rettssaken.

Brudd på besøksforbud

Hva er et besøksforbud, Hvordan fungerer besøksforbud i tilfeller av straffbare handlinger, Hvilke tiltak tas mot familievold, Hvordan anmelder man vold i nære relasjoner, Hvilke rettigheter har ofre for familievold, Hvordan får man juridisk bistand ved voldsanmeldelser, Hva er prosessen ved politianmeldelse av vold, Hvordan beskytter man seg mot voldelige handlinger, Hva sier strafferetten om besøksforbud, Hvordan behandles voldssaker i rettssystemet, Hvordan forebygger man krenkelser i nære relasjoner, Hvordan kan man sikre sine rettigheter i en rettssak om vold, Hvordan fungerer rettsprosessen ved voldsanmeldelser, Hvilken rolle har juridisk rådgivning i voldsaker, Hvordan søker man om advokatbistand ved vold, Hva gjør man som voldsoffer, Hvordan håndterer man rettssikkerhet ved voldsanmeldelser, Hva skjer i domstolen under behandling av voldssaker, Hvordan fastsettes straffutmålingen ved vold, Hvilke konsekvenser har gjerningspersonen ved brudd på besøksforbud, Hvordan ivaretas voldsofferets rettigheter, Hvordan fungerer rettshjelp ved voldsanmeldelser, Hvordan håndheves besøksforbud i praksis, Hvordan bekjemper man vold og krenkelser, Hva er de juridiske tiltakene mot familievold, Hvilke rettigheter har ofrene for vold, Hvordan kan man sikre seg mot gjentatte brudd på besøksforbud, Hvordan kan man søke om rettshjelp ved voldsanmeldelser, Hvordan kan man få hjelp ved håndhevelse av besøksforbud, Hva gjør man hvis man er utsatt for vold i nære relasjoner, Hvordan forebygger man voldshandlinger, Hvordan kan man få juridisk veiledning ved voldsanmeldelser, Hvordan påvirker vold i nære relasjoner ofre, Hva er de juridiske konsekvensene av familievold, Hvordan reagerer rettssystemet på voldshandlinger, Hvordan kan man unngå brudd på besøksforbud, Hvilken straff risikerer gjerningspersonen ved brudd på besøksforbud, Hvordan kan man beskytte seg mot vold og trusler.

Tematikken rundt brudd på besøksforbud er av essensiell betydning i rettssystemet, særlig når det dreier seg om håndtering av trusler og vold i nære relasjoner.

Når en person har vært offer for en straffbar handling, kan det være nødvendig å innføre et besøksforbud for å sikre vedkommendes sikkerhet. Slike tiltak er vanlige, spesielt i tilfeller av familievold, men kan også bli aktuelt i andre situasjoner. Det er ikke alltid nødvendig å anmelde hendelsen for å få et besøksforbud; det er tilstrekkelig å henvende seg til politiet dersom det er en reell frykt for fremtidige straffbare handlinger eller alvorlige krenkelser.

Besøksforbudet kan være utformet på ulike måter, men hovedformålet er å hindre den andre parten i å ta kontakt på noen måte, inkludert indirekte gjennom tredjepersoner. Politiet står for den formelle overleveringen av besøksforbudet, og det vil alltid være en fastsatt periode hvor forbudet gjelder.

I tilfelle brudd på besøksforbudet, for eksempel gjennom uønsket kontakt via tekstmeldinger eller telefonoppringninger, er det viktig å kontakte politiet og melde fra om hendelsen. I slike situasjoner har man rett til å få bistand fra en advokat. Denne advokaten kan bistå med å kontakte politiet og samle inn nødvendig dokumentasjon og bevis. Det er også viktig å huske at gjentatte brudd på besøksforbudet kan føre til alvorlige konsekvenser, inkludert ubetinget fengselsstraff for den som bryter forbudet.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Beskyttelsestiltak i saker som involverer vold og mishandling

Beskyttelsestiltak, norsk strafferettspleie, volds- og mishandlingssaker, straffeprosessloven, besøksforbud, risikohåndtering, påtalemyndighet, politiets etterforskning, rettssikkerhet, kontaktforbud, elektronisk kontroll, forebyggende arbeid, våpentillatelse, inndragning av våpen, rettslig beskyttelse, strafferettslige prosedyrer, ofre for vold, juridisk ansvarlighet,

I norsk rettssystem spiller implementeringen av beskyttelsestiltak en kritisk rolle, spesielt i saker som involverer vold og mishandling. Disse tiltakene er nødvendige for å sikre sikkerheten til fornærmede, barn og andre nærstående gjennom hele straffeprosessen. Slike tiltak omfatter en rekke strategier og prosedyrer som er designet for å minimere risikoen for gjentakelse av krenkelser og for å tilby adekvat beskyttelse til de berørte.

Politiet og påtalemyndigheten har en forpliktelse til kontinuerlig å vurdere behovet for beskyttelsestiltak, uavhengig av om etterforskning er iverksatt. Dette innebærer en vurdering av behovet for besøksforbud i henhold til straffeprosessloven § 222 a, og potensielt varetektsfengsling av mistenkte på grunn av gjentagelsesfare. En integrert del av denne prosessen er å sikre at alle vurderinger og beslutninger er grundig dokumentert for å opprettholde notoritet og ansvarlighet.

Et kritisk aspekt ved håndteringen av beskyttelsestiltak er samarbeidet mellom påtalemyndigheten og politidistriktets spesialiserte personell for risikohåndtering. Dette samarbeidet sikrer en koordinert og effektiv implementering av beskyttelsestiltak.

Videre er det viktig at det gis tydelig informasjon om besøksforbud til de involverte partene, inkludert klar kommunikasjon om betydningen og konsekvensene av brudd på slike forbud. Bruk av tolk ved behov er essensielt for å sikre at denne informasjonen forstås korrekt. Gode rutiner for håndtering av besøksforbud er avgjørende, og påtalemyndigheten må varsles umiddelbart ved eventuelle brudd.

Når det gjelder brudd på besøksforbud, må påtalemyndigheten raskt og adekvat reagere, inkludert vurdering av separat pådømmelse av slike brudd. Dette sikrer at handlingene får umiddelbare konsekvenser og styrker beskyttelsen for ofrene.

Retten har også muligheten til å ilegge alminnelige kontaktforbud, og i visse tilfeller, kontaktforbud med elektronisk kontroll. Dette gjøres spesielt i saker hvor det tidligere er ilagt besøksforbud som er brutt. Politiet må derfor sikre at etterforskningen gir retten tilstrekkelig informasjon til å vurdere behovet for slike forbud.

Effektiv etterforskning og tilpassede straffereaksjoner er avgjørende for å motvirke lovbrudd. Kunnskapen som påtalemyndigheten opparbeider gjennom straffesaksbehandlingen kan også være verdifull for forebyggende arbeid. Dette inkluderer å undersøke om mistenkte har tilgang til skytevåpen og vurdere tilbakekall av våpentillatelse og inndragning av våpen i relevante saker.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

HR-2023-2113-A: Staten og ansvar for sakskostnader ved besøksforbud

konfliktløsning, nabolagsproblemer, besøksforbudssaker, rettssaker, juridiske kostnader, tvister, nabostridigheter, rettsavgjørelser, rettssystemet, lov og orden, sivilrett, rettigheter og plikter, juridiske spørsmål, rettsprosessen, juridiske rettigheter, konflikt mellom naboer, juridisk rådgivning, rettssakskostnader, tvisteløsning, juridisk ansvar, besøksforbud, nabolov, lovkonflikter, juridisk bistand, nabolovgivning.


Saken omhandler ansvaret for sakskostnadene i en besøksforbudssak mellom naboer. Konflikten mellom B og A på den ene siden og C på den andre hadde pågått i lang tid. C hadde søkt om besøksforbud mot B og A, anklaget dem for trusler og andre forstyrrende atferder. Påtalemyndigheten avviste først begjæringen, men C ba om rettslig prøving av avgjørelsen. Tingretten innvilget besøksforbudet, til tross for at B og A ikke var til stede i retten.

B og A anket beslutningen til lagmannsretten og krevde også dekning av sakskostnadene for rettsmøtene i både tingretten og lagmannsretten fra staten. Lagmannsretten opprettholdt avgjørelsen om besøksforbud og avslo kravet om sakskostnader. Anken ble deretter brakt videre til Høyesterett, der spørsmålet om sakskostnadene ble avgjørende.

Høyesterett måtte vurdere om staten, representert ved Justis- og beredskapsdepartementet, skulle dekke sakskostnadene til B og A. Til tross for at straffeprosessloven ikke inneholdt direkte bestemmelser om dette, hadde tidligere rettspraksis etablert prinsippet om at staten kunne pålegges kostnadsansvar analogt med tvisteloven kapittel 20. Da både tingretten og lagmannsretten hadde konkludert med at besøksforbudet ikke skulle innvilges, fikk B og A medhold i saken og hadde dermed rett til full erstatning for sakskostnadene fra staten. Høyesterett avsa derfor en kjennelse som påla staten å dekke B og As sakskostnader, og bekreftet prinsippet om kostnadsansvar i besøksforbudssaker.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Besøksforbudets utvidede anvendelse: høyesteretts kjennelse

besøksforbud, straffeprosessloven, fotballsupportere, vakter, rettspraksis, beskyttelse, Høyesterett, presedens, forholdsmessighet, straffesak, kjennelse, lovfortolkning, sportsarrangementer, sikkerhet, rettigheter, frihet, rettsvesen, beslutning, lovgivning, lovlig, rettslig, serveringssteder, alkoholbevilling, supportermiljø, vold, orden

Høyesteretts ankeutvalg kom med en viktig kjennelse den 20. juni 2014, som setter en betydningsfull presedens når det gjelder anvendelsen av besøksforbud i henhold til straffeprosessloven § 222a. Denne kjennelsen utvider bruken av besøksforbud til å inkludere beskyttelse av fotballsupportere og vakter på fotballkamper, både på selve arenaene og i de tilknyttede spise- og skjenkestedene.

Besøksforbudets varighet og omfang

I denne saken hadde politiet pålagt en fotballsupporter et besøksforbud med virkning fra kl. 08.00 på kampdagen til kl. 08.00 dagen etter, og det skulle vare frem til 29. oktober 2014. Besøksforbudet forbød denne personen å oppholde seg på sportsklubben Åråsen stadion og dens umiddelbare nærhet på kampdager, samt på andre lag sin arena og dens umiddelbare nærhet på deres kampdager. I tillegg ble han forbudt å oppholde seg på en rekke serveringssteder i Skedsmo kommune med alkoholbevilling og deres umiddelbare nærhet.

Beskyttelse av supportere og vakter

Bakgrunnen for besøksforbudet var å beskytte fotballsupportere fra andre lag og vakter som var til stede på Lillestrøm Sportsklubbs kamper, både på arenaene og på spise- og skjenkestedene i tilknytning til kampene. Besøksforbudet ble begrunnet med den reelle faren for at denne personen ville begå straffbare handlinger overfor andre supportere i forbindelse med kampene. Dette inkluderte alvorlige hendelser som angrep på motstanderlagets supportere ved bruk av våpen som hammer, balltre og steinkasting. Denne personen hadde også tidligere vært involvert i vold og ordensforstyrrelser knyttet til supportermiljøet.

Presedens og forholdsmessighet

Høyesteretts ankeutvalg kom til at besøksforbudet i denne saken var rettet mot en tilstrekkelig avgrenset krets av personer og ikke var for omfattende i sitt omfang. De vurderte at besøksforbudet, som gjaldt for et begrenset tidsrom, hadde som formål å hindre handlinger med alvorlige konsekvenser for de berørte partene. Selv om det innebar at denne personen ikke kunne følge kampene eller delta i det sosiale livet rundt dem på de angitte stedene, ble besøksforbudet ansett som rimelig og forholdsmessig.

Besøksforbud: Varighet, betingelser og oppfølging

Besøksforbud, Varighet av besøksforbud, Norsk besøksforbudlov, Beskyttelse av enkeltpersoner, Opprettholdelse av besøksforbud, Tidsbegrenset besøksforbud, Rettslig vurdering av besøksforbud, Forholdsvurdering av besøksforbud, Oppdatering av besøksforbud, Juridisk beslutning om besøksforbud, Besøksforbud i eget hjem, Rettslig betingelse for besøksforbud, Kontinuerlig oppfølging av besøksforbud, Forlengelse av besøksforbud, Besøksforbud og trusselvurdering, Besøksforbud i Norge, Tidsramme for besøksforbud, Nødvendighet av besøksforbud, Vilkår for besøksforbud, Endring i atferd og besøksforbud, Samarbeid med myndigheter, Besøksforbudets effektivitet, Rettslig verktøy for beskyttelse, Besøksforbud og rettigheter, Besøksforbud og samfunnssikkerhet.

Besøksforbud er en viktig rettslig mekanisme som har som formål å beskytte enkeltpersoner mot trusler og forstyrrelser. I denne bloggposten vil vi utforske varigheten av besøksforbud i Norge, de tilknyttede betingelsene og nødvendigheten av kontinuerlig oppfølging for å sikre at vilkårene blir oppfylt.

Besøksforbudets tidsramme

I henhold til norsk lovgivning kan besøksforbud kun være gyldig for en bestemt tidsperiode. Loven fastslår at besøksforbud skal gjelde høyst ett år av gangen. Dette innebærer at etter at ett års periode er utløpt, må besøksforbudet bli reevaluert og eventuelt fornyet hvis det fortsatt er nødvendig for å beskytte den berørte parten.

Det er også viktig å merke seg at dersom besøksforbud blir nedlagt med hensyn til å forhindre en handling som nevnt i første ledd bokstav a (for eksempel en straffbar handling), kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem. I slike tilfeller kan besøksforbudet i eget hjem vare i høyst tre måneder av gangen. Denne kortere varigheten er en refleksjon av alvoret i situasjonen og behovet for rask beskyttelse.

Betingelser og oppfyllelse

For å opprettholde et besøksforbud, er det viktig at vilkårene som førte til utstedelsen av forbudet fortsatt er oppfylt. Dette innebærer at domstolen må vurdere om den tidligere risikoen eller trusselen fortsatt eksisterer og rettferdiggjør fortsatt besøksforbud.

Dersom den siktede viser en endring i atferd, samarbeider med myndighetene og tar skritt for å unngå å begå straffbare handlinger, kan dette ha innvirkning på beslutningen om å opprettholde besøksforbudet. Domstolen vil vurdere om det er fortsatt nødvendig for å beskytte den berørte parten og samfunnets sikkerhet.

Besøksforbud: Lovens makt til beskyttelse og frihetens begrensning

Besøksforbud, Besøksforbud i Norge, Lov om besøksforbud, Påtalemyndighetens myndighet, Besøksforbud lov, Besøksforbud og proporsjonalitet, Besøksforbud og individuell frihet, Rettslig beskyttelse, Besøksforbud og risikovurdering, Norske lover om besøksforbud, Lovlig besøksforbud, Besøksforbud og endring i atferd, Beskyttelse i henhold til loven, Juridiske tiltak i Norge, Personlig sikkerhet, Rettigheter og besøksforbud, Lovgivning og besøksforbud, Norske rettigheter, Rettssystem i Norge, Juridisk beskyttelse, Rettslige tiltak i Norge, Besøksforbud og rettssystemet, Rettslige avgjørelser, Proporsjonalitet i besøksforbud, Lovens grenser for besøksforbud, Besøksforbud og samarbeid.

Besøksforbud er en alvorlig juridisk foranstaltning som kan få betydelige konsekvenser for de involverte parter. Dette tiltaket blir ofte iverksatt for å beskytte en person mot ulike former for trusler, forfølgelse eller vold. I denne bloggposten vil vi dykke ned i besøksforbudsloven i Norge, og utforske de ulike aspektene ved denne rettslige ordningen.

Påtalemyndighetens myndighet til å nedlegge besøksforbud

I henhold til straffeprosessloven § 222a har påtalemyndigheten myndighet til å nedlegge besøksforbud hvis det er grunn til å tro at en person ellers vil:

a. Begå en straffbar handling overfor en annen person,

b. Forfølge en annen person,

c. På annet vis krenke en annens fred, eller

d. Begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person.

Denne myndigheten gir påtalemyndigheten verktøy til å beskytte enkeltpersoner mot potensielle farer eller forstyrrelser som kan oppstå fra en annen part. Lovens formål er å opprettholde samfunnets orden og beskytte enkeltpersoners rettigheter og sikkerhet.

Utvidet beskyttelse og nærmere avgrenset krets

Det er også verdt å merke seg at besøksforbud ikke nødvendigvis er begrenset til beskyttelse av enkeltpersoner. Loven gir mulighet for å nedlegge besøksforbud til beskyttelse for en nærmere avgrenset krets av personer. Dette kan være relevant i tilfeller hvor flere mennesker kan være i faresonen.

Begrensninger og vilkår for besøksforbud

Besøksforbud kan variere i omfang og kan gå ut på at den som forbudet retter seg mot, forbys:

a. Å oppholde seg på et bestemt sted, eller

b. Å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.

Dersom det er nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem. Disse begrensningene er nøye vurdert og tilpasset hver situasjon for å sikre adekvat beskyttelse uten unødvendig inngrep i den siktedes liv.

Overveielse av proporsjonalitet og endring i atferd

En viktig faktor som domstolen må vurdere når den tar stilling til besøksforbud, er proporsjonalitet. Besøksforbud er en inngripende rettslig foranstaltning som kan ha alvorlige konsekvenser for den siktede. Domstolen må nøye vurdere om forbudet er i forhold til den faktiske risikoen og trusselen som den siktede utgjør.

Dersom den siktede viser vilje til samarbeid og endring av sin atferd, bør dette tas i betraktning. Endringer i atferd og forhold kan være avgjørende faktorer for å vurdere om besøksforbudet fortsatt er nødvendig.

Besøksforbud: En beskyttelse mot potensiell fare

besøksforbud, rettsvern, juridiske tiltak, strafferett, beskyttelse, forebyggende tiltak, påtalemyndighet, forholdsmessighet, nærliggende fare, straffbare handlinger, utilregnelighet, sanksjoner, lovens bredde, potensiell fare, fredskrenkelser, straffeprosessloven, juridiske aspekter, historisk kontekst, tvangsmiddel, individuelle rettigheter, rettssystemet, lovverket, krenkelse, rettssaker, juridisk praksis, rettslige rammer, rettssikkerhet, beskyttelsesordre, rettslig beskyttelse, lovlig inngripen.

Besøksforbud, et juridisk virkemiddel som har fått økende oppmerksomhet i vår moderne tid, utgjør en kraftfull beskyttelse mot ulike former for trusler og uønsket atferd. Dette spørsmålet har til hensikt å belyse betydningen av besøksforbud som et forebyggende tiltak, samt de juridiske aspektene som omgir det.

Lovens bredde

Straffeprosessloven § 222 a gir påtalemyndigheten myndighet til å nedlegge besøksforbud i ulike situasjoner. Det kan være når det er rimelig grunn til å tro at en person planlegger å begå en straffbar handling mot en annen person, forfølge noen, krenke en annens fred eller forstyrre orden på en måte som er spesielt belastende for en annen person. Loven definerer dermed et bredt spekter av situasjoner hvor besøksforbud kan anvendes som et forebyggende virkemiddel.

Forholdsmessighetsprinsippet

Selv om loven gir myndighetene rom til å nedlegge besøksforbud i ulike situasjoner, er ikke dette ubegrenset. Forholdsmessighetsprinsippet, som er fastsatt i første ledd fjerde punktum av § 222 a, er en viktig begrensning. Dette prinsippet krever at beslutningen om besøksforbud må være forholdsmessig til den påståtte trusselen eller forstyrrelsen. Dette sikrer at tiltaket ikke brukes vilkårlig og beskytter individuelle rettigheter.

Historisk betraktning

Besøksforbudet har sin opprinnelse som et «forebyggende tiltak,» og ikke som et tvangsmiddel. Denne historiske konteksten kaster lys over hensikten bak besøksforbudet, som primært er å forebygge straffbare handlinger og beskytte potensielle ofre. Dets plassering i straffeprosessloven, skilt fra etterforskning og forfølgning av straffbare handlinger, underbygger denne forebyggende tilnærmingen.

Nærliggende fare

Kravet om «nærliggende fare» for å nedlegge besøksforbud, som innebærer en sannsynlighetsovervekt, understreker alvoret i situasjonene hvor dette tiltaket kan brukes. Det er ikke tilstrekkelig at det bare er en fjern mulighet for trussel eller fare; det må være en reell og påviselig fare for at en straffbar handling kan begås.

Begrensninger og sanksjoner

Besøksforbud kan pålegges med visse begrensninger i henhold til § 222 a tredje ledd, som gir myndighetene muligheten til å tilpasse tiltaket til de spesifikke omstendighetene i hver sak. Det er også viktig å merke seg at besøksforbud kan nedlegges selv overfor personer som ikke er strafferettslig ansvarlige på grunn av utilregnelighet.

Krenkelse av besøksforbud er ikke uten konsekvenser, og straffeloven § 168 bokstav b fastsetter bot eller fengsel inntil ett år som sanksjon for brudd på besøksforbudet.

Krav om rettslig prøving av besøksforbud: Rettigheter og prosedyrer

besøksforbud, rettslig prøving, beslutning om besøksforbud, tidsfrister, prosedyrer, rettigheter, rettssikkerhet, juridisk rådgivning, rettslig prosess, rettslig rettferdighet, opphevelse av besøksforbud, rettslige rettigheter, påtalemyndigheten, advokatbistand, beskyttelse, besøksforbud i eget hjem, rettsbok, rettslig vurdering, rettssystem, rettferdig behandling, rettighetsvern, juridiske spørsmål, rettslig bistand, rettsprosessen, rettslig rådgiver

Besøksforbud er et alvorlig tiltak som påtalemyndigheten kan nedlegge for å beskytte enkeltpersoner mot potensiell fare eller trakassering fra andre. I tilfeller der besøksforbud blir pålagt, har den som er rammet av besøksforbudet visse rettigheter og muligheter for å få beslutningen rettslig prøvd. Dette innlegget vil utforske de ulike aspektene av krav om rettslig prøving av besøksforbud og de prosedyrer som gjelder.

Dersom du er den som besøksforbudet er rettet mot, har du rett til å kreve at beslutningen om besøksforbud blir brakt inn for retten. Dette gir deg muligheten til å utfordre beslutningen dersom du mener den er urettferdig eller uberettiget. Det er viktig å være klar over at du har denne rettigheten, selv om besøksforbudet kan virke endelig når det først blir pålagt.

Påtalemyndigheten har plikt til å sørge for at du blir gjort kjent med beslutningen om besøksforbud og de grunnene som ligger til grunn for den. Dette gir deg innsikt i hvorfor besøksforbudet ble pålagt og hva som er formålet med det. Å ha denne informasjonen er avgjørende når du vurderer om du ønsker å bringe beslutningen inn for retten.

Når du krever rettslig prøving av besøksforbudet, er det viktig å følge de fastsatte tidsfristene og prosedyrene nøye. Dersom beslutningen ikke blir brakt inn for retten innenfor den fastsatte fristen, skal grunnen til dette opplyses i rettsboken. Det er derfor viktig å være oppmerksom på fristene og sørge for å handle i tide.

Dersom besøksforbudet innebærer at du ikke kan oppholde deg i ditt eget hjem, er det spesielle regler som gjelder. Påtalemyndigheten må bringe beslutningen inn for retten innen 5 dager etter at beslutningen er forkynt. Dette er for å sikre at saken blir raskt vurdert og at du får muligheten til å forsvare dine rettigheter.

Kontaktforbud med elektronisk kontroll

elektronisk kontroll, kontaktforbud, nødvendighetskriterium, forholdsmessighetsvurdering, rettspraksis, domfeltes rettigheter, fornærmedes vern, juridisk vurdering, beskyttelsesbehov, rettssystemet, lov og orden, strafferett, rettssaker, personlig frihet, kriminalomsorg, juridisk skjønn, rettsavgjørelser, besøksforbud, straffereaksjoner, elektronisk overvåkning, rettssikkerhet, bevegelsesfrihet, kriminalomsorgstiltak, rettssystemets rolle, juridiske vilkår, samfunnssikkerhet, dommer, lovbrudd, juridiske implikasjoner.

I dagens blogginnlegg skal vi utforske de viktige vilkårene som må oppfylles for å idømme elektronisk kontroll som et tillegg til kontaktforbud. Dette er et tema som ikke bare har juridiske implikasjoner, men som også berører enkeltpersoners liv og frihet. La oss dykke dypere inn i nødvendigheten og forholdsmessigheten av denne praksisen.

Nødvendighetsvilkåret:

For at noen skal kunne pålegges elektronisk kontroll, må det være nødvendig og forholdsmessig. Dette betyr at domstolene må ha en gyldig begrunnelse for å implementere denne formen for kontroll. Nødvendighetsvilkåret innebærer at retten må basere beslutningen på ulike faktorer, inkludert partenes forhistorie, uttalelser fra den domfelte, eller tidligere brudd på besøks- eller kontaktforbud.

I tillegg til dette har domstolene en viss grad av skjønn når de vurderer om elektronisk kontroll er nødvendig. Det betyr at selv om det er frihet til å vurdere saken individuelt, skal tidligere brudd på besøks- eller kontaktforbud normalt føre til at elektronisk kontroll blir pålagt som et supplement til kontaktforbudet. Dette viser at nødvendighetskravet ikke nødvendigvis praktiseres spesielt strengt, men det er avhengig av sakens omstendigheter.

Forholdsmessighetsvurderingen:

Forholdsmessighetsvurderingen er like viktig som nødvendighetsvilkåret og fokuserer på å balansere behovet for beskyttelse av fornærmede mot ulempen den elektroniske kontrollen medfører for den domfelte. Ulempen for den domfelte er nært knyttet til hans eller hennes tilknytning til forbudssonen, som inkluderer familie, sosiale omstendigheter, jobb og andre faktorer som binder den domfelte til området.

Det er viktig å merke seg at ikke bare tilknytningen til forbudssonen er relevant; også ulempen i hverdagslivet til den domfelte spiller en rolle. Dette inkluderer krav som opphold på steder med mobildekning og daglig ladning av den omvendte voldsalarmen.

Vern av fornærmedes behov:

I avgjørelsene om elektronisk kontroll har fornærmedes behov for beskyttelse stor vekt. Dette prinsippet er understreket av en dom fra Høyesterett som viser at domfelte må akseptere betydelige begrensninger i sin bevegelsesfrihet for å oppfylle behovet for vern av fornærmede.