Saken omhandler ansvaret for sakskostnadene i en besøksforbudssak mellom naboer. Konflikten mellom B og A på den ene siden og C på den andre hadde pågått i lang tid. C hadde søkt om besøksforbud mot B og A, anklaget dem for trusler og andre forstyrrende atferder. Påtalemyndigheten avviste først begjæringen, men C ba om rettslig prøving av avgjørelsen. Tingretten innvilget besøksforbudet, til tross for at B og A ikke var til stede i retten.
B og A anket beslutningen til lagmannsretten og krevde også dekning av sakskostnadene for rettsmøtene i både tingretten og lagmannsretten fra staten. Lagmannsretten opprettholdt avgjørelsen om besøksforbud og avslo kravet om sakskostnader. Anken ble deretter brakt videre til Høyesterett, der spørsmålet om sakskostnadene ble avgjørende.
Høyesterett måtte vurdere om staten, representert ved Justis- og beredskapsdepartementet, skulle dekke sakskostnadene til B og A. Til tross for at straffeprosessloven ikke inneholdt direkte bestemmelser om dette, hadde tidligere rettspraksis etablert prinsippet om at staten kunne pålegges kostnadsansvar analogt med tvisteloven kapittel 20. Da både tingretten og lagmannsretten hadde konkludert med at besøksforbudet ikke skulle innvilges, fikk B og A medhold i saken og hadde dermed rett til full erstatning for sakskostnadene fra staten. Høyesterett avsa derfor en kjennelse som påla staten å dekke B og As sakskostnader, og bekreftet prinsippet om kostnadsansvar i besøksforbudssaker.
Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post