Det kan være svært vanskelig for en fornærmet å forholde seg til det faktum at tiltalte/overgriperen ble frikjent i en straffesak. Det kan føles som om rettferdigheten ikke har blitt gjort, og at ens lidelse og opplevelser ikke har blitt tatt på alvor. Her er fem gode råd/tips til hvordan man kan forholde seg til en slik situasjon:
Stikkord: beste bistandsadvokat
Seksuelle overgrep er en alvorlig og traumatisk opplevelse som kan ha ødeleggende konsekvenser for offeret. Mange ofre velger å ikke anmelde overgrepene av ulike grunner, men det finnes flere gode grunner til hvorfor man bør vurdere å anmelde saken. Her er fem gode grunner til hvorfor en person som har opplevd seksuelle overgrep bør anmelde saken: Anmeldelse av seksuelle overgrep er en vanskelig og personlig beslutning som ikke bør tas lett på. Det er viktig å være klar over at man har rettigheter som offer og at man kan få hjelp og støtte gjennom hele prosessen. Det kan være en lang og smertefull vei, men det kan også være en vei til å få tilbake kontrollen og å kunne gå videre i livet.
Fristen for å søke om voldsoffererstatning kan være en viktig faktor å huske på for de som har blitt utsatt for en forbrytelse. Ifølge voldsoffererstatningsloven er det en frist på ett år for å søke om erstatning fra datoen straffesaken ble henlagt. Dette betyr at dersom straffesaken ble henlagt før 2023, må du fremme kravet innen 1. januar 2024. Det kan være lett å tenke at ett år er en lang tid og at det er god tid til å søke om erstatning. Men det er viktig å huske på at tiden kan gå fort, og at det kan være mange faktorer som påvirker hvor lang tid det tar å forberede og sende inn en søknad. Derfor er det viktig å være bevisst på fristen og ikke utsette søknadsprosessen unødvendig. En annen faktor som kan påvirke fristen, er hvor lenge det har gått siden forbrytelsen fant sted. Noen ganger kan det ta lang tid før en forbrytelse blir oppdaget eller anmeldt, og dette kan påvirke når fristen starter å løpe. I slike tilfeller vil fristen begynne å løpe fra den dagen anmeldelsen ble sendt eller forbrytelsen ble oppdaget. Det er også viktig å merke seg at fristen kan være forskjellig avhengig av hvilket land eller stat man befinner seg i. Derfor er det alltid lurt å sjekke hva som gjelder for det spesifikke tilfellet ditt og sørge for å holde seg innenfor den fastsatte fristen. Hvis du er usikker på hva som gjelder for din situasjon eller har spørsmål om søknadsprosessen, kan det være lurt å kontakte en advokat eller en voldsofferorganisasjon for hjelp. De kan gi deg råd og veiledning om hvordan du bør gå frem og hjelpe deg med å forberede en søknad innen fristen. I sum er det viktig å være klar over fristen for å søke om voldsoffererstatning og å ikke utsette søknadsprosessen unødvendig. Å være oppmerksom på fristen kan være avgjørende for å sikre at du får den erstatningen du har rett til etter å ha blitt utsatt for en forbrytelse.
I en straffesak i Norge sitter deltakerne vanligvis på følgende måte i retten:
Politiets årlige innbyggerundersøkelse er en viktig kartlegging av innbyggernes oppfatninger av politiet i Norge. Resultatene fra undersøkelsen kan brukes til å evaluere politiets arbeid og vurdere områder hvor forbedringer er nødvendige. I 2022 ble undersøkelsen gjennomført på nettet, i stedet for over telefon som tidligere år. Dette har gjort det enklere og mer effektivt å samle inn data, men det betyr også at resultatene fra 2022 ikke kan sammenlignes direkte med tidligere års undersøkelser. Datainnsamlingen for Politiets innbyggerundersøkelse 2022 ble gjennomført i perioden 23. november 2022 til 2. januar 2023, og totalt 27 619 personer svarte på undersøkelsen. Selv om dette antallet kanskje kan virke lavt i forhold til de 139 400 personene som ble invitert, så er resultatene likevel representative for den norske befolkningens fordeling på kjønn, alder, utdannelse og politidistrikt. Resultatene fra undersøkelsen viser at over halvparten av innbyggerne i Norge har tillit til politiet. 58 prosent av respondentene svarte at de har «ganske høy» eller «svært høy» tillit til politiet. Dette er en økning fra fjorårets undersøkelse, hvor 55 prosent av respondentene svarte det samme. Undersøkelsen viser også at innbyggerne i Norge har en positiv oppfatning av politiets arbeid og tjenester. 86 prosent av respondentene svarer at de er «svært fornøyd» eller «ganske fornøyd» med politiets arbeid for å forebygge kriminalitet, og 83 prosent er fornøyd med politiets håndtering av nødsituasjoner. Samtidig viser undersøkelsen også områder hvor politiet kan forbedre seg. Kun 47 prosent av respondentene er fornøyd med politiets arbeid for å forebygge trafikkulykker, og bare 38 prosent av respondentene mener at politiet er flinke til å følge opp saker de har vært involvert i. Politiets innbyggerundersøkelse 2022 gir et nyttig innblikk i hvordan innbyggerne i Norge oppfatter politiet og deres arbeid. Selv om det er gledelig å se at tilliten til politiet øker, er det også tydelig at det er rom for forbedringer. Ved å bruke resultatene fra undersøkelsen til å evaluere og forbedre politiets arbeid, kan vi skape et tryggere og mer rettferdig samfunn for alle.
Det er flere psykiske diagnoser som kan være vanlige i etterkant av å ha opplevd overgrep. Noen av de vanligste inkluderer: Det er viktig å merke seg at ikke alle personer som har opplevd overgrep, vil utvikle en psykisk lidelse. Det kan imidlertid være nyttig å søke hjelp fra en kvalifisert psykolog eller psykiater hvis man opplever symptomer som påvirker livskvaliteten.
Posttraumatic stress disorder (PTSD), eller posttraumatisk stresslidelse på norsk, er en angstlidelse som kan oppstå etter særlig skremmende og redselsfulle opplevelser. PTSD kan oppstå etter erfaring med grov vold, mishandling, krig, konsentrasjonsleir, katastrofer, tortur, voldtekt, alvorlige ulykker eller alvorlige forbrytelser som væpnet ran. PTSD har samtidig forekomst av intrusive symptomer knyttet til den traumatiske hendelsen, symptomer på tanke- og atferdsmessig unnvikelse av alt som minner om hendelsen, og forekomst av symptomer på økt fysiologisk beredskap (psykofysiologisk aktivering). Intrusive symptomer inkluderer gjenopplevelse av den traumatiske hendelsen i våken tilstand og i søvne (mareritt). Situasjoner som minner om hendelsen kan også utløse angstanfall. Unnvikelse kan vises som motvilje mot å snakke om eller involvere seg i aktiviteter som kan minne om hendelsen, eventuelt sosial tilbaketrekning. Økt fysiologisk beredskap kan vises som skvettenhet ved plutselige lyder eller lysblink, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer og økt irritabilitet. Langvarig overhengende fare mot eget liv, spesielt hvis det er forbundet med hjelpeløshet, øker risikoen for utvikling av PTSD ved traumatiske hendelser. Personlige forhold (for eksempel dårlig fysisk form eller psykiske lidelser) og sosiale forhold (svakt lederskap, liten sosial støtte, kritikk fra massemediene) øker også risikoen for å utvikle PTSD. Det samme gjør hodeskader og andre kroppsskader. Psykologisk behandling er viktigst i den akutte fasen, for å forebygge utvikling av PTSD. Vekten legges på å dempe sterkt belastende tanker, følelser eller bilder ved gjennomarbeiding av hendelsen skritt for skritt. Hvis flere er rammet, brukes gruppebehandling (se debriefing) ofte i løpet av de første to døgn for å hindre utvikling av PTSD. Ved utvikling av PTSD finnes det flere effektive psykologiske behandlingsmetoder. Ved relativt kortvarige traumatiske opplevelser er kognitiv atferdsterapi (CBT) en effektiv behandling. Ved lengre og mer komplekse traumer har behandling med Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) vist gode resultater. Anslagsvis én prosent av befolkningen lider til enhver tid av PTSD. Blant overlevende etter alvorlige trafikkulykker vil omkring fem prosent utvikle PTSD. Omkring ti prosent av personer som er vitne til alvorlige krigs- eller terrorhandlinger, utvikler PTSD. Ved alvorlige katastrofer øker antallet til 15–20 prosent.
Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) er en norsk organisasjon som har gjort en betydelig innsats for å beskytte rettighetene til overgrepsutsatte og styrke bevisstheten rundt dette alvorlige problemet. Organisasjonen ble grunnlagt i 2004 under navnet Blålys, Landsforeningen for seksuelt misbrukte, med en ambisiøs målsetting om å støtte overgrepsutsatte og bidra til etablering av behandlingstilbud for traumatiserte mennesker. I løpet av årene har LMSO vokst og utviklet seg, og i 2013 byttet organisasjonen navn til Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) for å reflektere organisasjonens økende engasjement og betydning som en interesseorganisasjon. Som interesseorganisasjon arbeider LMSO for å påvirke beslutningstakere og lovgivere for å fremme politikk som beskytter overgrepsutsatte, og for å øke bevisstheten rundt problemet med seksuelle overgrep i samfunnet. LMSO tilbyr også en rekke tjenester og støtte til overgrepsutsatte, inkludert rådgivning, juridisk hjelp og støttegrupper. Organisasjonen har en sterk tilstedeværelse på nettet og i sosiale medier, og har etablert seg som en viktig ressurs for alle som er rammet av seksuelle overgrep eller som ønsker å lære mer om problemet. LMSO har gjort en betydelig innsats for å skape bevissthet rundt seksuelle overgrep og styrke rettighetene til overgrepsutsatte i Norge. Organisasjonen fortjener anerkjennelse for sitt arbeid og støtte fra samfunnet for å fortsette å utvikle og utvide tjenestene og ressursene den tilbyr. Hvis du eller noen du kjenner er berørt av seksuelle overgrep, kan du ta kontakt med LMSO for hjelp og støtte.
Når en person blir utsatt for en straffbar handling, kan det føre til en rekke forskjellige skadevirkninger. Disse skadevirkningene varierer i grad og type, avhengig av alvorlighetsgraden av forbrytelsen og individuelle faktorer. Men uavhengig av graden av alvorlighetsgrad, er det viktig å erkjenne at det kan være langvarige og alvorlige konsekvenser. Først og fremst kan en person som har blitt utsatt for en integritetskrenkelse, oppleve sjokk og uvirkelighetsfølelse umiddelbart etter hendelsen. Dette kan føre til angst, søvnforstyrrelser og spiseproblemer, samt følelser av sinne, sorg og forvirring. Ofre kan også føle behovet for å forstå hvorfor de ble utsatt for forbrytelsen, og hvordan de kan få tilbake kontrollen over livet sitt. Ofre som ikke får bearbeidet hendelsen godt, kan utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD). PTSD er en psykisk lidelse som kan føre til intense og vedvarende symptomer som gjenopplevelse av traumet, unngåelse av stimuli som minner om traumet og hyperaktivering. Noen typer forbrytelser fører generelt sett til mer alvorlige og langvarige skadevirkninger enn andre. Seksuelle overgrep har for eksempel ofte mer alvorlige psykologiske reaksjoner enn voldslovbrudd eller formuesforbrytelser. Personer som har blitt utsatt for overgrep fra noen de kjenner fra før, kan oppleve mer alvorlige og kompliserte psykologiske skadevirkninger enn personer som har blitt overfalt av en fremmed. Individuelle faktorer som kjønn, tidligere erfaringer med straffbare handlinger, og selvoppfatning kan også spille en rolle i skadevirkningene av forbrytelser. Forskning har også vist at støtte fra omgivelsene etter forbrytelsen kan ha stor betydning for ofrenes velvære, samt hvordan de blir møtt og behandlet av politi og rettsapparatet. I sum kan vi se at skadevirkningene av å bli utsatt for en straffbar handling kan variere mye, men det er viktig å være oppmerksom på at dette kan være en langvarig og alvorlig opplevelse for ofrene. Det er derfor viktig å ha støtte og hjelpetilbud tilgjengelig for å hjelpe ofrene gjennom denne vanskelige tiden.
Uaktsom forvoldelse av en annens død er en alvorlig handling som kan føre til fengselsstraff i opptil 6 år i henhold til Straffeloven § 281. Her er en oversikt over hva denne bestemmelsen innebærer: Skyldkravet: For å bli dømt for uaktsom forvoldelse av død, må lovbryteren ha utvist vanlig uaktsomhet. Det krever en konkret vurdering av om atferden var forsvarlig og om lovbryteren handlet uaktsomt. Aktsomhetskravet vil variere innenfor de ulike livsområdene, men det er viktig å merke seg at i trafikksaker, må det skilles mellom situasjoner som krever særlig aktpågivenhet og de som ikke gjør det. Øvre strafferamme: Fengsel inntil 6 år er den øvre strafferammen for uaktsom forvoldelse av død. Imidlertid kan det være situasjoner hvor det kan ramme ekstra hardt å bli dømt for overtredelse av denne bestemmelsen, for eksempel når foreldre ikke utviser tilstrekkelig grad av aktsomhet og kjører på sine barn. Påtaleunnlatelse: I situasjoner hvor hensynet til straffens preventive virkninger er mindre fremtredende, kan det være grunn for påtalemyndigheten å vurdere om forholdet skal avgjøres ved påtaleunnlatelse. Hvis påtaleunnlatelse ikke er gitt, kan det være aktuelt for domstolene å ta i bruk adgangen til straffutmålingsfrafall i ekstraordinære situasjoner. Betegnelsen «uaktsomt drap»: For å reservere de aller groveste overtredelsene av denne bestemmelsen, er det mest hensiktsmessig å reservere betegnelsen «uaktsomt drap» for domsgrunner mv. Dette har ingen lovmessig forankring, men kan benyttes i ekstraordinære situasjoner.
Politiets hovedoppgave er å sørge for at lovene i samfunnet blir fulgt og at innbyggerne er trygge. Når du opplever en kriminell handling, er det viktig å varsle politiet så snart som mulig. Politiet vil deretter ta tak i saken og etterforske den for å finne ut hva som har skjedd. En anmeldelse betyr at du melder fra til politiet om at en kriminell handling har skjedd. Anmeldelsen er grunnlaget for at politiet kan starte etterforskningen. Når du anmelder en kriminell handling, vil politiet be deg om å forklare hva som har skjedd så detaljert som mulig. Det er viktig å være ærlig og gi så nøyaktig informasjon som mulig, slik at politiet kan finne bevis og følge opp saken. Hvis du er under 16 år eller av andre grunner ikke kan møte i retten, vil du kunne bli avhørt gjennom tilrettelagte avhør på barnehuset. Dette er en måte å gi forklaringen din på som kan brukes som bevis i retten uten at du trenger å vitne direkte. Dette kan gjøre det lettere for deg å håndtere saken, spesielt hvis du føler deg utrygg eller nervøs med å vitne. Det er viktig å huske at politiet ønsker at alle voldtekter og seksuelle overgrep skal anmeldes, selv om de har skjedd tilbake i tid. Dette skyldes at bevisene kan bli ødelagt hvis de ikke blir samlet inn raskt. Det kan også hjelpe politiet med å identifisere gjerningspersonen og hindre at de gjør det igjen. Hvis du føler deg truet eller redd for gjerningspersonen, kan politiet eller retten gi deg et besøksforbud. Dette betyr at gjerningspersonen ikke kan oppsøke eller kontakte deg, og du kan føle deg tryggere. Hvis gjerningspersonen bryter besøksforbudet, kan de bli straffet med fengselstid eller andre tiltak. Det er viktig å huske at det å anmelde en kriminell handling kan være en vanskelig og skremmende opplevelse. Men det er også viktig å ta ansvar for din egen sikkerhet og å bidra til å stoppe kriminalitet i samfunnet. Politiet er der for å hjelpe deg, og du kan være trygg på at de vil gjøre alt de kan for å hjelpe deg og andre som opplever kriminalitet.
Straffeprosessloven § 435 regulerer særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesaker. Særskilt anke betyr at man anker bare deler av en dom, som her gjelder kun det sivile kravet. Ifølge loven skal slike saker behandles etter tvistelovens regler. Kostnadsavgjørelse i lagmannsretten – hva skjer ved særskilt anke over det sivile kravet? Ved særskilt anke over det sivile kravet, for eksempel oppreisningserstatning, vil det ikke være aktuelt med noen kostnadsavgjørelse i lagmannsretten. Prosessfullmektigene vil normalt være oppnevnt som henholdsvis forsvarer og bistandsadvokat for tingretten. Disse oppnevningene gjelder også behandlingen av den særskilte anken over det sivile kravet, jf. straffeprosessloven § 100 tredje ledd og § 107e. Lagmannsretten avsier ingen kostnadsavgjørelse, men forsvarer og bistandsadvokat må likevel sende inn salæroppgave. Hva sier Høyesteretts dom fra 2012 om saksomkostninger til det offentlige? Høyesterett avsa en prinsipiell dom den 9. februar 2012 (Rt. 2012 side 201) angående saksomkostninger til det offentlige i saker som gjelder særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesak. Dommen ble avsagt under dissens (4-1), og flertallet kom til at verken tiltalte eller fornærmede kunne kreve at den annen part skulle pålegges å refundere det offentliges utgifter. Dommer Skoghøy som representant for flertallet uttalte blant annet at det ikke finnes noen hjemmel for at tiltalte i tilfeller hvor et sivilt krav blir behandlet som del av straffesaken, kan kreve at fornærmede skal pålegges å refundere det offentliges utgifter til forsvarer. På tilsvarende måte finnes det ingen hjemmel for at fornærmede kan kreve at tiltalte skal pålegges å betale det offentliges utgifter til bistandsadvokat. Hva er viktig å merke seg om avgjørelsen? Det er viktig å merke seg at avgjørelsen står i motstrid til avgjørelsen i Rt. 2011 side 531.
I straffesaker kan både siktede og fornærmede kreve ny behandling av sivile krav dersom vilkårene i §§ 427 til 433 er oppfylt og anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, eller andre ankegrunner, og ankedomstolen samtykker i samlet behandling. Bestemmelsen gjelder også i sak for Høyesterett, jf. § 323. Siktede må begjære ny behandling av krav som nevnt i § 3 samtidig med anke eller motanke i straffesaken, jf. endringsforslagene til § 310 første ledd annet punktum og § 311 første ledd annet punktum. Fristen er preklusiv. Begjæringen må oppfylle formkravene som følger av forslag til nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 314. Påtalemyndigheten skal underrette bistandsadvokaten og ellers alle med krav etter § 3 om anke i straffesaken og ankens innhold, jf. fjerde ledd. Dermed ivaretas fornærmedes og etterlattes behov for informasjon i de alvorligste sakene, og det gir mulighet for bedre forberedelse av sivile krav. Hvis siktede har begjært ny behandling av krav som nevnt i § 3, har fornærmede mulighet til å forberede tilsvar, selv om det fremdeles vil være uklart om anken i straffesaken blir fremmet. Hvis anken ikke blir fremmet, vil siktede (som har begjært ny behandling av krav) og fornærmede få informasjon om dette og bli orientert om adgangen til å kreve fortsatt behandling etter tvistelovens regler og om fristen på én måned for å kreve fortsatt behandling av det sivile kravet. Hvis slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves. Bestemmelsene i § 434 er delvis nye, og forslaget medfører en omlegging av reglene om ny behandling av krav som nevnt i § 3 i forbindelse med anke i straffesaken. Forslaget viderefører utvalgets utkast. Enkelte av disse reglene er tatt inn også andre steder i straffeprosessloven, av pedagogiske hensyn. Det er viktig at begjæring om ny behandling av sivile krav fremsettes i rett tid og oppfyller formkravene, slik at partene sikrer seg retten til ny behandling av kravene sine.
Anke er en viktig rettighet for enhver som har blitt dømt i en straffesak. Det gir muligheten til å få saken prøvd på nytt i en høyere rettsinstans og kan føre til at dommen blir omgjort eller redusert. Men det er viktig å være klar over at det er strenge frister som må overholdes for å kunne anke en dom. Fristen for anke er to uker fra den dagen dommen ble avsagt. Dette gjelder både for den dømte og for påtalemyndigheten. For den dømte starter fristen fra det tidspunktet dommen blir forkynt for ham eller henne. Hvis den dømte ikke møter til forkynnelse, starter fristen fra det varslede tidspunktet for forkynnelsen. Det er viktig å merke seg at det også er en frist på to uker for å be om ny behandling av krav som nevnt i § 3. Dette betyr at dersom den dømte ønsker å få en bestemt del av dommen behandlet på nytt, må dette angis innen fristen for anke. Hvis en tjenestemann i påtalemyndigheten ikke var til stede under domsavsigelsen, starter fristen for påtalemyndigheten fra den dagen dommen er mottatt på kontoret. Fristen skal likevel senest utløpe fire uker etter at dommen er mottatt av den påtalemyndigheten som utførte aktoratet. En viktig ting å huske på er at fristen for å levere støtteskriv til anken er to uker etter at anken er fremsatt. Dette gjelder både for den dømte og påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten eller retten kan forlenge fristen, men det er viktig å ikke vente for lenge med å levere støtteskriv. Det er viktig å være klar over at det kan være vanskelig å få anket en dom etter at fristen har utløpt. Derfor er det viktig å kjenne til fristene og å handle raskt hvis man ønsker å anke en dom. Anke er en rettighet som skal sikre en rettferdig behandling av saken, og det er viktig å benytte seg av denne muligheten hvis man føler at det er nødvendig.
Straffeloven § 282 omhandler mishandling i nære relasjoner, og den tar sikte på å beskytte personer som utsettes for mishandling av sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, deres slektninger, personer i ens husstand eller personer i ens omsorg. Lovbestemmelsen fastslår at mishandling kan skje gjennom ulike former for krenkelser som trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre handlinger som fører til alvorlige eller gjentatte skader. Straffeloven § 282 er en oppdatert versjon av straffeloven § 219 fra 1902, og den gir en betydelig høyere strafferamme på inntil 15 års fengsel, sammenlignet med de opprinnelige seks årene. Straffen kan imidlertid være høyere hvis overtredelsen er grov, noe som avhenger av en skjønnsmessig vurdering av retten. Mishandling i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem som ofte foregår i det skjulte. Det er derfor viktig å øke bevisstheten rundt dette problemet og sørge for at ofrene får den hjelpen og støtten de trenger. En av de største utfordringene er at ofte utsettes de for mishandling av en person de har et nært forhold til, noe som gjør det vanskelig å bryte ut av forholdet og melde fra om det. Derfor er det viktig at samfunnet skaper et miljø hvor ofrene kan føle seg trygge og ikke blir møtt med stigma eller skam. Det er også viktig å styrke tiltak for å forebygge mishandling i nære relasjoner. Det kan være gjennom utdanning og bevisstgjøring, samt ved å styrke lovverket og gi større ressurser til politi og rettsvesen for å bekjempe dette problemet. Det er også behov for å sørge for bedre tilgang til hjelp og støtte for ofrene, både gjennom helsetjenester og andre støtteorganisasjoner. Mishandling i nære relasjoner kan ha alvorlige konsekvenser, både fysisk og psykisk. Det er derfor viktig å ta denne formen for kriminalitet på alvor og sørge for at ofrene får den hjelpen de trenger. Samtidig må vi også jobbe for å forebygge at slike situasjoner oppstår i første omgang, gjennom økt bevissthet og styrking av lovverket og tiltak for å hindre at denne type mishandling kan fortsette å skje.