Omfang og mønstre Når vold i samfunnet diskuteres, er fokus ofte rettet mot kvinners utsatthet og barns sårbarhet. Det er viktige perspektiver, men de har samtidig bidratt til at vold mellom menn fremstår som et underbelyst fenomen. Norske og internasjonale undersøkelser viser at menn i større grad enn kvinner utsettes for voldshandlinger, særlig i det … Les mer
Rettens rammer og begrepsbruk Henleggelse er et prosessuelt uttrykk som markerer at en straffesak ikke føres videre. I straffeprosessloven § 1 fremgår det at loven gjelder «saker om straff», og henleggelsesreglene får dermed anvendelse i hele feltet som omfattes av dette. Det betyr at beslutningen kan treffes i innledende faser, der spørsmålet er om det … Les mer
Begrepsendringens funksjon Bruken av begrepet «kvinnemishandling» hadde lenge en sentral posisjon i norsk offentlighet. Det var nært knyttet til et bilde av grov fysisk vold, ofte ledsaget av synlige skader. For mange kvinner som levde i relasjoner preget av psykiske krenkelser, økonomisk kontroll eller sosial isolasjon, ble det vanskelig å plassere seg selv i en … Les mer
Strafferettslig ramme og avgrensning Bildebasert misbruk omfatter at noen uten samtykke gjør tilgjengelig intime bilder, film eller lydopptak, eller truer med å gjøre det, for å presse, skade eller ydmyke. I norsk rett ble dette tydelig kriminalisert ved innføringen av straffeloven § 267 a om deling av krenkende bilder mv., med en skjerpet variant i … Les mer
Hva som dekkes – og på hvilket rettsgrunnlag Utgangspunktet er klart: Når du har fått oppnevnt bistandsadvokat, bæres kostnadene av det offentlige. Ordningen er forankret i straffeprosessloven, ikke i den behovsprøvde fri rettshjelp-ordningen. Den gjelder i de sakstypene loven peker ut, og den gjelder uavhengig av din økonomi. Salær og utlegg reguleres av salærforskriften og … Les mer
Dette innlegget bygger utelukkende på en fagfellevurdert artikkel i Nordic Journal of Criminology, publisert i 2023 av Anja Emilie Kruse, Hannah Helseth og Sibel Korkmaz. Studien analyserer 27 dybdeintervjuer med unge i alderen 17–24 år fra Norge og Sverige om erfaringer med seksuelle krenkelser i nære relasjoner. Forfatterne utvikler to idealtyper – «Callous Lover» og … Les mer
Rettslig ramme for informasjon til fornærmede Utgangspunktet er at politiet leder etterforskningen og vurderer når den anmeldte – typisk mistenkte – skal informeres og hvordan dette skal skje. Det finnes ingen generell lovregel som gir fornærmede krav på å få opplyst nøyaktig når mistenkte blir kjent med anmeldelsen. Hensynet til etterforskningen, bevissikring og fare for … Les mer
Hvem tar initiativet – og hva som faktisk må gjøres Et skifte av bistandsadvokat er i utgangspunktet ukomplisert når begrunnelsen er saklig og fremdriften i saken ivaretas. Ny advokat kan utarbeide og sende en kortfattet begjæring til retten med forslag om å bli oppnevnt i stedet for dagens bistandsadvokat. I begjæringen redegjør advokaten for hvorfor … Les mer
Rett til bistandsadvokat og når oppnevning skjer Rett til bistandsadvokat er lovfestet for fornærmede og etterlatte i bestemte sakstyper. Ordningen gjelder uavhengig av økonomi og omfatter blant annet alvorlige integritetskrenkelser (for eksempel seksuallovbrudd, vold i nære relasjoner, menneskehandel), enkelte alvorlige voldshandlinger og drapssaker der etterlatte har særskilt stilling. For mindreårige og andre særlig sårbare beror … Les mer
Strafferettslig plassering og sivile følger Deepfakes og manipulert lyd/bilde er ikke en egen straffekategori i norsk rett, men anvendelsen kan rammes av flere bestemmelser. Der innholdet brukes til å true, vil straffeloven § 263 komme i spill. Ved vinnings hensikt, for eksempel når manipulasjon brukes til identitetsbedrageri eller økonomisk svik, er bedrageribestemmelsen utgangspunktet (§ 371, … Les mer
Rettens avgrensning av «ute av stand»-vilkåret Lagmannsretten domfelte for voldtekt til samleie under henvisning til at fornærmede fikk en frysreaksjon. Høyesterett gjør to ting samtidig. For det første bekreftes at frys kan oppfylle vilkåret i straffeloven § 291 bokstav b når tilstanden faktisk gjør fornærmede ute av stand til å motsette seg. For det andre … Les mer
Hva forvarsler innebærer Partnerdrap fremstår sjelden som hendelser uten forhistorie. Forskning viser at de fleste saker har innebygde forvarsler, ofte i form av tidligere vold, trusler eller kontrollhandlinger. Slike mønstre kan være synlige både for pårørende og offentlige myndigheter. Likevel er det mange tilfeller der informasjonen ikke omsettes i forebyggende tiltak som faktisk hindrer drap. … Les mer
Vold i nære relasjoner er ikke én type hendelse, men et mønster av handlinger som binder den utsatte til utøveren gjennom frykt, kontroll og lojalitet. Volden kan være fysisk, psykisk, seksuell eller materiell. Den kan foregå i det stille, gjennom isolasjon, økonomisk styring, overvåkning og trusler. Den kan også være akutt og synlig. Fellesnevneren er … Les mer
En bistandsadvokat er ikke først og fremst en prosedyreadvokat. Rollen begynner før en sak er en sak. Da handler det om å gi et nøkternt beslutningsgrunnlag: hva innebærer en anmeldelse, hvilke rettigheter utløses, hvilke ulemper og belastninger følger, og hva finnes av andre spor dersom en anmeldelse ikke er ønskelig. Politiet tilbyr i utgangspunktet én … Les mer
Voldserstatning er en statlig rettighetsordning som skal sikre at voldsutsatte faktisk får utbetalt den erstatningen skadevolder etter alminnelige erstatningsregler er ansvarlig for. Staten utbetaler, og kan deretter rette regresskrav mot skadevolder. Ordningen følger alminnelig erstatningsrett: utmålingen skal i utgangspunktet tilsvare det domstolene ville utmålt overfor skadevolder. Loven trådte i kraft 1. januar 2023 og avløste … Les mer
Utsattes erfaringer og begrepsbruk Forskning viser at mennesker som lever med vold, ofte utvikler en språkbruk og forståelse som avviker fra samfunnets etablerte kategorier. Mens rettssystemet og fagfeltet opererer med begreper som fysisk vold, psykisk vold og økonomisk kontroll, kan de berørte selv beskrive situasjonen med ord som viser til dagligliv, plikter og samspill. Denne … Les mer
Barn og unge som kommer til Statens barnehus i Bodø, møter straffesakens rammer på en annen måte enn voksne. Prosessen er tilrettelagt for at forklaringen skal sikres tidlig og korrekt, og at belastningen for den som forklarer seg, blir så liten som mulig. I dette løpet har bistandsadvokaten et tydelig mandat: å sørge for at … Les mer
Kort forklaring av begrepene adressesperre, «fortrolig adresse» (tidl. kode 7) og «strengt fortrolig adresse» (tidl. kode 6), hva de betyr i Folkeregisteret og hvordan de skiller seg fra hverandre. Adressesperre i Folkeregisteret er en registrering som begrenser visning og utlevering av en persons adresseopplysninger. Ordningen brukes når en person har behov for vern mot innsyn … Les mer
Å bli utsatt for alvorlige trusler, vold eller overgrep er en situasjon ingen skal måtte håndtere alene. Politiet har flere beskyttelsestiltak for å ivareta din sikkerhet, og ett av disse er vakthold. Vakthold innebærer at politiet aktivt overvåker og beskytter deg mot potensielle trusler. Dette kan variere fra økt patruljering rundt hjemmet ditt, arbeidsplassen eller … Les mer
I dagens samfunn er det viktig å ha tiltak som beskytter mennesker som lever med alvorlige trusler mot deres liv, helse eller frihet. Et av de mest kritiske sikkerhetstiltakene som finnes for disse personene i Norge er adressesperre. Dette tiltaket kan være avgjørende for å hindre at sensitiv informasjon om trusselutsatte blir kjent for personer … Les mer
For å få innsyn i dommer fra straffesaker er det visse juridiske krav som må oppfylles. Det er ikke tilstrekkelig å bare kjenne navnet på en part i saken; man må kunne spesifisere saken med konkrete detaljer. For å kunne få en utskrift av en dom må følgende betingelser være oppfylt: Dersom man ikke har … Les mer
Rettferdsvederlag representerer en anerkjennelse av urett som er begått, uten at det nødvendigvis innebærer en full økonomisk kompensasjon. Det er et symbolsk plaster på såret, en måte å uttrykke samfunnets beklagelse på. Søknader om rettferdsvederlag vurderes ut fra datidens faglige og politiske aksepterte normer. For å kunne søke om rettferdsvederlag, må visse kriterier være oppfylt. … Les mer
I rettens øyne finnes det tre hovedkategorier av seksuelle overgrep: «seksuell omgang», «seksuell handling» og «seksuelt krenkende adferd». Forskjellen mellom disse definisjonene er vesentlig når det gjelder hvilke straffebestemmelser som kommer til anvendelse. Begrepet «seksuell omgang» dekker mer enn bare samleie; det inkluderer også enhver form for penetrasjon i kroppens hulrom av objekter eller kroppsdeler. … Les mer
Når spørsmålet om bistandsadvokatens kostnader reises, åpnes en viktig juridisk diskusjon. Under visse omstendigheter, i tråd med straffeprosessloven, dekkes advokatutgiftene av staten. Det er et prinsipp som understreker rettferdighetens bærekraft, og som gir fornærmede eller etterlatte en nødvendig støtte gjennom den rettslige prosessen. Fra det øyeblikket behovet oppstår, før en anmeldelse er inngitt, har enkeltpersoner … Les mer
Bistandsadvokatens rolle under hovedforhandlingen er avgjørende for å ivareta klientens interesser i en rettssak. Hovedforhandlingen utgjør den sentrale delen av rettssaken, hvor bevisene presenteres og dommerne tar en avgjørelse basert på det fremlagte faktum. Før hovedforhandlingen er det viktig at bistandsadvokaten i samråd med fornærmede eller etterlatte avklarer klientens interesser i saken. Advokaten må også … Les mer