Barns psykologiske dilemmaer i voldelige familier

ambivalente følelser, voldelige hjem, lojalitetskonflikter, emosjonell dissonans, psykologiske dilemmaer, barn og vold, frykt og lengsel, sammensatte reaksjoner, vold i familien, barns psykiske helse, indre konflikt, emosjonell belastning, beskyttelse av offer, anklager mot offer, forakt for offer, gjenopprettelse av relasjon, barns ønsker, psykologisk kontekst, flerdimensjonale erfaringer, nyansert tilnærming, ubeskyttet og alene, internaliserte synspunkter, barns behov, beste interesser, forståelse av dynamikk, psykologiske mekanismer, barns opplevelse, familiedynamikk, skritt for å forlate, barn og trygghet

I familier preget av vold er barnas følelsesliv ofte et lappeteppe av motstridende følelser og lojalitetsbånd. Dette komplekse følelseslandskapet er ikke bare et resultat av volden i seg selv, men også av de sammensatte relasjonene de har til utøveren av volden, som ofte er en forelder.

Barnas forhold til utøveren kan være ambivalent. På den ene siden kan utøveren fremstå som en kilde til frykt og usikkerhet, mens på den andre siden kan samme person også være en kilde til kjærlighet og trygghet. Dette skaper en indre konflikt hos barnet, som kan være vanskelig å navigere. Etter akutte voldsepisoder kan barnas holdning til utøveren endre seg, spesielt når utøveren tar skritt for å gjenopprette relasjonen gjennom telefoner, gaver og lovnader. Dette kan føre til at barnet opplever en form for emosjonell dissonans, der de både frykter og lengter etter samvær med utøveren.

Lojalitetskonflikter mellom foreldrene blir også en utfordring. Barn kan føle seg splittet mellom sin kjærlighet og frykt for utøveren, og deres ønske om å beskytte offeret. Noen barn kan til og med internalisere utøverens synspunkter og rette skylden mot offeret, noe som kan manifestere seg i form av anklager og forakt. Dette kan være spesielt problematisk når offeret tar skritt for å forlate det voldelige miljøet, da barnet kan føle seg forlatt og ubeskyttet.

Det er viktig å forstå at barnets reaksjoner og ønsker ikke alltid er uttrykk for deres egentlige behov eller beste interesser. For eksempel, hvis et barn uttrykker et ønske om å bo hos en voldelig forelder, må dette sees i lys av den psykiske belastningen barnet er under. Det er derfor avgjørende at de som arbeider med slike familier ikke bare lytter til barnets ord, men også forstår den emosjonelle og psykologiske konteksten disse ordene kommer fra.

Kilde: info_barnefordsaker_paastand_om_vold.pdf (regjeringen.no)

Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger

Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Krisesenteret er en livreddende ressurs for mange kvinner og barn som opplever vold og overgrep i hjemmet. På krisesenteret kan de få beskyttelse, rådgivning, støtte og omsorg i en vanskelig situasjon. Men hva skjer når barn må bo på krisesenter over lengre tid? Hvilke problemstillinger reiser det, og hva kan gjøres for å hjelpe disse barna?

Det å bo på krisesenter over lengre tid kan ha alvorlige konsekvenser for barnas utvikling og trivsel. Barn som opplever å være på flukt fra vold og overgrep kan ha økt risiko for psykiske problemer, som angst og depresjon. De kan også ha vansker med å etablere stabile relasjoner og oppleve følelsesmessig ustabilitet. Å bo på krisesenter kan også innebære å være på et sted som er preget av konstant forandring og usikkerhet, noe som kan føre til at barna opplever en høy grad av stress.

Krisesenteret vil gjøre sitt beste for å gi barna en trygg og stabil hverdag, men det kan være utfordrende å gi barna den nødvendige omsorgen og oppfølgingen over lengre tid. Krisesenteret har ofte begrenset plass og ressurser, og det kan være vanskelig å gi barna nok tid og oppmerksomhet når det er mange andre som også trenger hjelp.

En mulig løsning kan være å tilby familier som bor på krisesenter over lengre tid, en bolig utenfor krisesenteret. Dette kan gi familien en mulighet til å etablere en mer stabil hverdag og gi barna en mulighet til å bli mer trygge og stabile. En annen løsning kan være å gi barna tilgang til spesialisthjelp, som psykologisk støtte og terapi.

Det er også viktig å huske på at barn som bor på krisesenter har rettigheter. De har rett til å bli hørt, og deres meninger og ønsker må tas på alvor. Barnekonvensjonen pålegger staten å sikre at alle barn har tilgang til nødvendig omsorg og beskyttelse, og at deres beste interesser blir ivaretatt.

For å hjelpe barn som bor på krisesenter over lengre tid, må det tas en helhetlig tilnærming. Dette innebærer å tilby familien en trygg bolig og tilgang til spesialisthjelp, samtidig som barnas rettigheter og beste interesser blir ivaretatt. Det er viktig at samfunnet jobber for å forebygge vold og overgrep, slik at færre familier må oppleve å måtte bo på krisesenter. Men så lenge det er behov for krisesenter, må vi også jobbe for å sikre at barna får den hjelpen og støtten de trenger for å kunne leve et trygt og godt liv.